Han fortsetter å såre meg

[AnonymBruker]

Det er under 3 uker siden det ble slutt mellom meg og kjæresten etter ca 4 år som par og jeg merker mer og mer at jeg er glad det er slutt.

Selv om vi ikke er sammen lenger så fortsetter han å dra meg ned, dra humøret mitt ned osv. Han eier seriøst ikke sosiale antenner!

Vi bor fortsatt under samme tak, men jeg flytter snart. Og vi klarer å være venner (bortsett når vi krangler smått) og ingen av oss har noe særlig kjærlighetssorg. Jeg blir så klart litt sjalu hvis han flørter med andre jenter, men jeg blir ikke akkurat lei meg og tenker bare "Blir godt å flytte ut og gå videre!"

Men han klarer stadig å komme med kommentarer som er litt tvilende, sårende eller et eller annet negativt. Blir så sliten av det og innser bare mer og mer hvor godt det er at det er over. Jeg er glad for at jeg snart skal flytte ut.

Jeg er fortsatt glad i han og håper vi holder kontakten, men samtidig vil jeg bare langt bort og begynne på nytt. Kommunikasjonen vår har alltid sugd ræva. Han er så spesiell i snakkemåten og .. huff.

Flere som opplever noe lignende?

Anonym poster: 9312bf5eed3fe4946ac1f9735b1cc5cd

[Gjest Miranda2011]

Å bo sammen etter det er slutt går som regel aldri bra, har du ikke noen du kan bo hos til du får leilighet?

[SemperFi]

Virker som om han er litt bitter etter bruddet og forsøker å få deg til å føle deg nedverdige. Kanskje han vil ha deg tilbake?

Isåfall gjør han det på en helt feil måte.

Det er hardt å gå ifra noen man er glad i, men i det kan gjøre begge godt å komme seg unna. Hvem vet, kanskje dere finner tilbake til hverandre etter noen år?

[Steinar40]

Det er under 3 uker siden det ble slutt mellom meg og kjæresten etter ca 4 år som par og jeg merker mer og mer at jeg er glad det er slutt.

Selv om vi ikke er sammen lenger så fortsetter han å dra meg ned, dra humøret mitt ned osv. Han eier seriøst ikke sosiale antenner!

Vi bor fortsatt under samme tak, men jeg flytter snart. Og vi klarer å være venner (bortsett når vi krangler smått) og ingen av oss har noe særlig kjærlighetssorg. Jeg blir så klart litt sjalu hvis han flørter med andre jenter, men jeg blir ikke akkurat lei meg og tenker bare "Blir godt å flytte ut og gå videre!"

Men han klarer stadig å komme med kommentarer som er litt tvilende, sårende eller et eller annet negativt. Blir så sliten av det og innser bare mer og mer hvor godt det er at det er over. Jeg er glad for at jeg snart skal flytte ut.

Jeg er fortsatt glad i han og håper vi holder kontakten, men samtidig vil jeg bare langt bort og begynne på nytt. Kommunikasjonen vår har alltid sugd ræva. Han er så spesiell i snakkemåten og .. huff.

Flere som opplever noe lignende?

Anonym poster: 9312bf5eed3fe4946ac1f9735b1cc5cd

Er problemet med kommunikasjonen at dere ikke forstår hverandre?

Eller har dere ulikt behov for å kommunisere?

Lurer på hva du egentlig mener. Jeg vil tro at dårlig kommunikasjon er det største problemet i et parforhold. Og derfor er det interessant.

[AnonymBruker]

Tror ikke han vil ha meg tilbake... Men det var et god tankegang, SemperFi. Vi har også snakket om at kanskje vi finner tilbake til hverandre om noen år, men da håper jeg vi begge har vokst og forandret oss litt slik at hvis det skulle blitt oss igjen, så blir det mye bedre neste gang liksom.

Med dårlig kommunikasjon mener jeg at vi har ulikt kommunikasjonsbehov ja. Eller det er litt vanskelig å svare på det egentlig... Men kan si det sånn her da:

Han vil aldri snakke om ting rolig og dele tanker og følelser angående et problem eller bare generelle ting rundt forholdet. Han er veldig konfliktsky av seg. Og så blir han veldig fort sint under krangel og vil ikke snakke, men heller bare holde kjeft og feie problemene under teppet, som man sier?

Jeg hater å krangle og har ofte måtte gå rundt og bære på disse tankene alene og følt at jeg må liste meg rundt og stadig tenke skikkelig over hvordan jeg skal snakke til han uten at det blir krangling av det. Sykt slitsomt i lengden...

Jeg prøvde å finne løsninger slik at vi kunne møtes på veien og lignende, men han ville aldri sette seg ned og se på problemet og prøve å gjøre noe med det.

Så det var ikke alltid så lett serru :gjeiper:

Det går egentlig helt fint å bo sammen en kort tid(flytter jo snart ut uansett) og vi klarer å være venner og gjøre ting sammen selv om vi ikke er kjærester lenger. Vi tar ikke med eventuelle flørt og sånt hjem til leiligheten og sånt. Så det går bra å bo her i noen dager til.

Anonym poster: 9312bf5eed3fe4946ac1f9735b1cc5cd

[Steinar40]

Med dårlig kommunikasjon mener jeg at vi har ulikt kommunikasjonsbehov ja. Eller det er litt vanskelig å svare på det egentlig... Men kan si det sånn her da:

Han vil aldri snakke om ting rolig og dele tanker og følelser angående et problem eller bare generelle ting rundt forholdet. Han er veldig konfliktsky av seg. Og så blir han veldig fort sint under krangel og vil ikke snakke, men heller bare holde kjeft og feie problemene under teppet, som man sier?

Jeg hater å krangle og har ofte måtte gå rundt og bære på disse tankene alene og følt at jeg må liste meg rundt og stadig tenke skikkelig over hvordan jeg skal snakke til han uten at det blir krangling av det. Sykt slitsomt i lengden...

Jeg prøvde å finne løsninger slik at vi kunne møtes på veien og lignende, men han ville aldri sette seg ned og se på problemet og prøve å gjøre noe med det.

Så det var ikke alltid så lett serru :gjeiper:

Anonym poster: 9312bf5eed3fe4946ac1f9735b1cc5cd

Nei, jeg tror det du har opplevd her er ganske vanlig.

Det virker på meg som at mange mannfolk har vanskelig for å prate om problemer. Noe som er veldig korttenkt i et parforhold.

Hva det egentlig kommer av er en annen sak. Ikke helt lett å vite. Og spesielt uforståelig blir det jo når en slik oppførsel bare ødelegger for dem selv i lengden.

[Gjest Mog]

Tror ikke han vil ha meg tilbake... Men det var et god tankegang, SemperFi. Vi har også snakket om at kanskje vi finner tilbake til hverandre om noen år, men da håper jeg vi begge har vokst og forandret oss litt slik at hvis det skulle blitt oss igjen, så blir det mye bedre neste gang liksom.

Med dårlig kommunikasjon mener jeg at vi har ulikt kommunikasjonsbehov ja. Eller det er litt vanskelig å svare på det egentlig... Men kan si det sånn her da:

Han vil aldri snakke om ting rolig og dele tanker og følelser angående et problem eller bare generelle ting rundt forholdet. Han er veldig konfliktsky av seg. Og så blir han veldig fort sint under krangel og vil ikke snakke, men heller bare holde kjeft og feie problemene under teppet, som man sier?

Jeg hater å krangle og har ofte måtte gå rundt og bære på disse tankene alene og følt at jeg må liste meg rundt og stadig tenke skikkelig over hvordan jeg skal snakke til han uten at det blir krangling av det. Sykt slitsomt i lengden...

Jeg prøvde å finne løsninger slik at vi kunne møtes på veien og lignende, men han ville aldri sette seg ned og se på problemet og prøve å gjøre noe med det.

Så det var ikke alltid så lett serru :gjeiper:

Det går egentlig helt fint å bo sammen en kort tid(flytter jo snart ut uansett) og vi klarer å være venner og gjøre ting sammen selv om vi ikke er kjærester lenger. Vi tar ikke med eventuelle flørt og sånt hjem til leiligheten og sånt. Så det går bra å bo her i noen dager til.

Anonym poster: 9312bf5eed3fe4946ac1f9735b1cc5cd

Du får nesten se hvordan det går i løpet av de neste ukene etter at du har flyttet ut.

Et annet spørsmål er jo om du i framtiden kan tenke deg å bli sammen med han igjen? Du vet jo tydligvis ganske godt om hva slags menneske han er. Orker du eventuelt en runde til? Tror du at han seriøst kommer til å forandre seg?

Vil dere også sende meldinger/ringe til hverandre i fremtiden? Tror du det kommer til å bli slibrig/trakkasserende kommunikasjon mellom dere?

Til slutt, hva synes dine venninner om han etter at dere har gjort det slutt? Støtter de deg i denne saken?

Det var ikke ment å stille så mange spørsmål, men jeg tror dette kanskje kan hjelpe deg selv til å få klarhet i situasjonen.

Ha en fin kveld.

[AnonymBruker]

Vet det er mange mannfolk som kan ha litt problemer med å snakke om følelser og lignende, men når man først har et problem man nødvendigvis må ta opp, så syns jeg man skal klare å sette seg ned som en voksen mann og ta tak i saken istedenfor å oppføre seg som en vrien drittunge på 15 år som ikke vil høre etter.

Så jeg vet at det også finnes mange modne menn der ute som faktisk klarer dette. Å løse problemer på en ordentlig og fin måte uten at det må til høylytte stemmer og flere timers dårlig stemning.

Det at jeg fortsatt kan se for meg at vi kanskje finner veien tilbake til hverandre senere, er fordi jeg tror på at folk kan forandre seg. Jeg tror eksen min rett og slett er litt umoden for alderen og dermed ikke helt moden for forhold heller. Men vi får se med tiden. Forandrer han seg ikke og merker jeg at ting fortsatt er litt som før (kommunikasjon etc) så tørr jeg jo selvfølgelig ikke å gi det en sjanse til. Orker ikke å gå gjennom noe sånt igjen.

Men jeg håper så inderlig at vi holder kontakten. Som venner. At vi prates innimellom og klarer å finne på ting sammen som venner. For jeg er så glad i han og vil ikke at han en dag skal bli som en "fremmed" for meg.

Jeg tenker jo at de første ukene etter at jeg har flyttet, så er det jo best å bare holde litt avstand. Men etter hvert som ting roer seg ned og vi begge har kommet oss videre i livet, så kan vi finne på ting som venner og ja, bare holde kontakt rett og slett.

Vennene mine har ikke sagt noe særlig om hva de mener om bruddet. De kjente/kjenner ikke kjæresten min så godt, så de har ikke så mye å si uansett. Men de har støttet meg og egentlig bare feiret at "Nå kan vi gå ut og more oss og flørte!" etc. Jeg er ihvertfall glad jeg har venner som vil ta med meg ut og spør om det går bra med meg.

Setter pris på alle svar!

Anonym poster: 9312bf5eed3fe4946ac1f9735b1cc5cd

[Steinar40]

Jeg tror ikke du skal regne med at han kommer til å forandre seg når det gjelder måten han kommuniserer på.

Det skal veldig mye til at folk endrer seg "frivillig".

Bestefaren min var visstnok av denne typen mannfolk. Og han endret seg aldri.

Og jeg tror heller ikke at det er så veldig smart å opprettholde noe nært vennskap. Da blir det bare vanskeligere å gå videre i livet.

Men du trenger jo ikke å bryte tvert. Som regel dør det ut av seg selv med tiden. Noe som er helt normalt.