Kvinner - Hvordan blir dere tiltrekt og forelsket i en mann? Hva fantaserer dere om?

[Gjest Janus]

Kjære kvinner,

Jeg ønsker at dere i denne tråden kan dele deres opplevelser med menn som virkelig har tiltrekt dere og rørt noe ved dere, enten det var en ulykkelig forelskelse, en kortvarig romanse eller det faktisk endte med et lengre forhold.

Hva skjedde? Hvordan tok han kontakt? Hvor? Tok du kontakt? Når forstod at du var tiltrekt? Gikk det gradvis eller var det kjærlighet og tiltrekning ved første blikk?

Hvordan oppførte han seg? Var han direkte? Indirekte? Gav han deg kompliment? Ignorerte han deg?

Hva var det som gjorde at du ble helt besatt og tenkte på han døgnet rundt?

Var utseendet en viktig del?

Hva fantaserer dere om når dere sitter hjemme på prinsesserommet deres og drømmer dere vekk om Prince Charming?

Med kjærlighet og bunnløs nysgjerrighet.

J.

[Papirbit]

Skal prøve å svare så godt jeg kan:)Ble vist veldig rotete,menmen!

Hva skjedde?

Helt ærlig så møtte jeg de to guttene jeg har likt ordentlig over nettet. Startet som vennskap og vanlig diskusjon og samtaler, utviklet seg til lengre samtaler ut over kvelden, cam, tlf, sms til slutt møttes vi:)

Begge likte meg lenge før jeg likte dem og lenge før jeg skjønte at de likte meg, det skulle en eller annen hendelse til før jeg forstod at de virkelig ville ha meg.

Så nei,jeg ble ikke tiltrukket med engang, skjedde gradvis.

Begge guttene var også veldig snille, indirekte og lette å snakke med.

Hva var det som gjorde at du ble helt besatt og tenkte på han døgnet rundt?

Det aner jeg ikke,ble plutselig slått ned av Amor tror jeg

Vet hva som gjorde at jeg likte han da, at han var kjempe snill, virket som om den snilleste gutten jeg hadde møtt, var søt og tullete og ellers veldig lik meg.

Var utseendet en viktig del?

nei! siden det var på nettet,så fokuserte jeg minimalt på utseende

Hva fantaserer dere om når dere sitter hjemme på prinsesserommet deres og drømmer dere vekk om Prince Charming?

hva som er i fremtiden, hva som kan være gøy og sex.

[dilletante]

Forteller bare om den ene pang-forelskelsen jeg har hatt, og så reflekterer jeg litt over hva jeg ser etter nå:

Hva skjedde? Hvordan tok han kontakt? Hvor? Tok du kontakt? Når forstod at du var tiltrekt? Gikk det gradvis eller var det kjærlighet og tiltrekning ved første blikk?

Vi møttes på en fest der han bodde i kollektiv, og han slo av en kort prat med meg. Jeg ble nysgjerrig da. Så møttes vi på et loppemarked hvor han kom bort og pratet, virket veldig oppmerksom Da var jeg betatt. Det var nok tiltrekning med en gang, og det utviklet seg fort.

Hvordan oppførte han seg? Var han direkte? Indirekte? Gav han deg kompliment? Ignorerte han deg?

Han var hyggelig, oppmerksom og direkte. Usjenert! Jeg er for forsiktig selv... Han ignorerte meg absolutt ikke. Ga kanskje ikke så mye komplimenter, bare inkluderte meg, liksom.

Hva var det som gjorde at du ble helt besatt og tenkte på han døgnet rundt?

Bare at jeg syntes han var så fin, og at han i begynnelsen gjengjeldte dette.

Var utseendet en viktig del?

Ja, og at han var "naturlig kul".

Hva fantaserer dere om når dere sitter hjemme på prinsesserommet deres og drømmer dere vekk om Prince Charming?

Da: Tror jeg bare fantaserte om at vi burde være sammen. Så for meg framtid og greier Men vi passet ikke sammen, noe jeg ville sett nå, selv om jeg sikkert kunne blitt betatt av ham igjen.

[Gjest Uanonymbruker]

Hva skjedde? Hvordan tok han kontakt? Hvor? Tok du kontakt? Når forstod at du var tiltrekt? Gikk det gradvis eller var det kjærlighet og tiltrekning ved første blikk?

Den ene møtte jeg i frukthylla, han smilte, jeg smilte, så kom vi i prat og tok resten av handleturen sammen. Så fikk jeg nummeret hans og sendte ham en sms. Så spiste vi jordbær i parken og lo mye. Og så var vi sammen i to år.

Den andre var et ONS som ble hos meg i fire år. Vet ikke helt hvordan det gikk til, men vi spiste frokost sammen dagen derpå mens vi lo mye, og fant vel ut av at vi skulle være sammen resten av dagen, og sånn fortsatte det vel egentlig hver dag til vi flyttet sammen

Hvordan oppførte han seg? Var han direkte? Indirekte? Gav han deg kompliment? Ignorerte han deg?

Begge var oppmerksomme, genuint interessert i hva jeg hadde å si, fikk meg til å le og var ikke sånn klengete og tafsete.

Hva var det som gjorde at du ble helt besatt og tenkte på han døgnet rundt?

Jeg tenkte ikke på dem døgnet rundt, det har jeg ikke konsentrasjon til. Men det var vel at de sendte meg hyggelige tekstmeldinger, og viste at de tenkte på meg, og var tydelige på at de var interesserte, uten å være perverse.

Var utseendet en viktig del?

Ingen av dem var sånne supervakre guder liksom, helt standard ordinære menn, men de hadde sjarm og fin personlighet og fikk meg til å føle meg viktig.

Hva fantaserer dere om når dere sitter hjemme på prinsesserommet deres og drømmer dere vekk om Prince Charming?

Varme, gode, omtenksomme menn som er villige til å ikke gi opp når ting blir vanskelig. Og ikke brøler når vi er uenige eller gir meg dårlig samvittighet med vilje for å straffe meg. Ikke kaller meg stygge ting, og som innimellom er romantisk.

Og så må han synes at hunden min er fin

Med kjærlighet og bunnløs nysgjerrighet.

J.

[Gjest Janus]

Interessant.

*tar notat*

Spent på flere bidrag. Dere trenger ikke om å svare spesifikt på alle mine spørsmål, det var mer for å hjelpe dere i gang.

[Cata]

Hjelpes, det var spørmålene sine det .

Nr. 1: Møttes gjennom jobb og jeg ble tiltrukket ved annet blikk. Det ble aldri noe forhold, men jeg falt nok for at han var direkte, humoristisk og sjarmerende selv om sjarmen ikke var rettet mot meg direkte. Vi endte som venner, for tilfeldighetene ville at vi ble naboer etter noen år. Utseendet var ikke viktig - han var helt ordinær.

Nr. 2: Møttes også gjennom jobb og jobbet sånn delvis sammen i flere år. Gikk fryktelig gradvis før det ble noe. Han skilte seg, sluttet i jobben og på et års tid hadde vi ingenting med hverandre å gjøre. Så tok han kontakt og jeg tenkte "Jeg kan alltids svare, for han var da en hyggelig fyr". Så tok det et års tid til med kontakt bare pr. telefon før vi faktisk møttes. Tror jeg falt for at han var så "skikkelig" og i tillegg intelligent og med humoristisk sans. Utseendet var ikke en del av det. Første gang vi møttes så syntes jeg rett og slett ikke han var spesielt pen i det hele tatt.

"Prinsesserommet" da gitt . Det har jeg nok ikke, men i stille stunder i stua så kunne jeg gjerne tenkt meg å møte en som er akkurat passe lik meg. Dvs. en som har matchende humoristisk sans, er normalt intelligent og dessuten er hensynsfull uten å bli en "dott" av den grunn. Han må ha såpass bein i nesa at han kan ta en diskusjon, men helst uten å gå helt fra konseptene og bli sur og furten. Dessuten må han ha såpass selvtillit at han ikke forlanger vi skal være siamesiske tvillinger. Det er greit om vi har noen felles interesser, men vi trenger absolutt ikke gjøre alt sammen alltid. Han må gjerne dra på gutteturer, så lenge det er OK at jeg tar meg en venninnehelg, for å si det på den måten.

[solch]

Hva fantaserer dere om når dere sitter hjemme på prinsesserommet deres og drømmer dere vekk om Prince Charming?

Med kjærlighet og bunnløs nysgjerrighet.

J.

Men okei, skal svare seriøst også. Mulig jeg ikke har levd lenge nok til å finne det ut, men jeg har faktisk ikke aning på hva som gjør at jeg blir forelsket i noen. Det er bare et eller annet ved vedkommende, som ikke er til å sette fingeren på.

[Gjest Janus]

Jeg leser hver en linje med stor interesse og nysgjerrighet og er takknemlig for alle bidrag.

Dette kan bli en tråd for historiebøkene!

[Gjest Janus]

Det er bare et eller annet ved vedkommende, som ikke er til å sette fingeren på.

Slik har jeg det også, men det er en fellesnevner hos alle kvinner jeg har "forelsket" meg i, men dette er en tråd dedikert til kvinnen og ikke meg.

[AnonymBruker]

Kjære kvinner,

Jeg ønsker at dere i denne tråden kan dele deres opplevelser med menn som virkelig har tiltrekt dere og rørt noe ved dere, enten det var en ulykkelig forelskelse, en kortvarig romanse eller det faktisk endte med et lengre forhold.

Hva skjedde? Hvordan tok han kontakt? Hvor? Tok du kontakt? Når forstod at du var tiltrekt? Gikk det gradvis eller var det kjærlighet og tiltrekning ved første blikk?

Hvordan oppførte han seg? Var han direkte? Indirekte? Gav han deg kompliment? Ignorerte han deg?

Hva var det som gjorde at du ble helt besatt og tenkte på han døgnet rundt?

Var utseendet en viktig del?

Hva fantaserer dere om når dere sitter hjemme på prinsesserommet deres og drømmer dere vekk om Prince Charming?

Med kjærlighet og bunnløs nysgjerrighet.

J.

Føler meg som oftest betatt ved første blikk ! og sterkt tiltrukket ved første møte, dersom kjemien er der.

Føler meg som oftest " besatt " av han etter at vi har hoppet til køys første gang. Da merker jeg at jeg kan føle meg " besatt av han ". Tenke på han dag og natt...savne han etc

Eneste medisin mot det. Er å knulle med han masse - helt til jeg blir lei av han...Det kan ta sin tid ...om han er GOD ...

Anonym poster: 5b9862b6162c445af92f0ec9790c10ab

[Suzy]

Hva skjedde? Hvordan tok han kontakt? Hvor? Tok du kontakt? Når forstod at du var tiltrekt? Gikk det gradvis eller var det kjærlighet og tiltrekning ved første blikk?

Jeg begynte å jobbe der han alt jobbet. Faktisk fikk jeg vite i etterkant at vi hadde hilst på hverandre i jobbsammenheng (da arbeidet jeg et annet sted) omtrent en ¨måned før jeg begynte der - jeg la ikke merke til ham, men han fortalte at han forelsket seg der og da.

Han var veldig hyggelig mot meg.

Morsom og tilstedeværende og var liksom alltid der og småsnakket med meg og ga meg hyggelig oppmerksomhet. Han flørtet egentlig ikke spesielt, men var bare veldig hyggelig, klok og morsom.

For ham var det altså kjærlighet ved første blikk, for meg kom det senere.

Hvordan oppførte han seg? Var han direkte? Indirekte? Gav han deg kompliment? Ignorerte han deg?

Han var tilstede. Hyggelig og ikke særlig flørtende, men nær. Etter ganske mange måneder ringte han meg hjemme da jeg ikke møtte opp på en jobbfest jeg var påmeldt (jeg hadde trukket visdomstenner og orket ikke), og vi snakket sammen hele kvelden.

Han ringte meg igjen neste dag og da først begynte jeg å mistenke/fatte at han var mer interessert enn bare en kollega. Jeg hadde alt en kjæreste og ble litt provosert og avviste ham temmelig klart.

Han var også gift.

Hva var det som gjorde at du ble helt besatt og tenkte på han døgnet rundt?

Var utseendet en viktig del?

Vanskelig å si, men han ga seg liksom ikke og fortsatte å være oppmerksom, nærværende og vennlig. Da jeg ba ham trekke seg unna, så gjorde han det, men så seg han liksom langsomt tilbake inn i min nærhet. Vi snakket veldig mye sammen - også på telefon - før vi i det hele tatt var fysiske med hverandre og det bygget spenning og intimitet på en helt spesiell måte.

Han sa i tillegg ting som gjorde meg betatt, som at han hadde blitt forelsket ved første blikk og ville giftet seg med meg i morgen om han kunne - og jeg tror oppriktig han mente det.

Utseendet var viktig på den måten at han var veldig min type. Slank, muskuløs og trent, og litt tett i kroppen med veldig markert ansikt. Men jeg hadde kanskje falt uansett hvordan han hadde sett ut. Det er vanskelig å si.

Hva fantaserer dere om når dere sitter hjemme på prinsesserommet deres og drømmer dere vekk om Prince Charming?

Jeg drømmer ikke om ham mer, men han er det nærmeste jeg kan komme mitt livs kjærlighet - selv om jeg har valgt et helt annet liv og en helt annen mann nå.

Faktisk drømemr jeg vel aller mest om at mitt nåværende forhold skal vare livet ut.

Endret 1. juli 2012 av Suzy

[Gjest Janus]

Eneste medisin mot det. Er å knulle med han masse - helt til jeg blir lei av han...Det kan ta sin tid ...om han er GOD ...

Made my day.

[Gjest Janus]

Interessant historie, Suzy.

Ble dere sammen eller hva skjedde? Han var gift og du hadde kjæreste?

[Suzy]

Interessant historie, Suzy.

Ble dere sammen eller hva skjedde? Han var gift og du hadde kjæreste?

Jeg forelsket meg - gjorde det slutt med kjæresten og vi innledet et intenst forhold som varte i omtrent ett år. Da ble vi oppdaget av kona hans og det ble temmelig ugreit... Jeg måtte tilslutt slutte i jobben og bryte all kontakt med ham for å klare å samle sammen hjertet mitt og meg selv igjen. Jeg var i ferd med å gå helt til grunne av kjærlighetssorg.

Han er fortsatt gift, men vi har holdt kontakten siden den gang (med unntak av et par-tre år like etter forholdet). I dag er det på et vennskapelig plan, selv om kjærligheten ligger i bunnen - men i perioder har vi fortsatt forholdet fra den gang. Nå er det fem år siden sist vi hadde noen fysisk kontakt, før jeg traff min nåværende.

Endret 1. juli 2012 av Suzy

[Gjest Janus]

Takk for at du delte din historie, Suzy. Veldig interessant.

Og til dere andre, så håper jeg at diskusjonen om utroskap kan finne plass i en annen tråd og ikke denne.

[AnonymBruker]

Hva skjedde? Hvordan tok han kontakt? Hvor? Tok du kontakt? Når forstod at du var tiltrekt? Gikk det gradvis eller var det kjærlighet og tiltrekning ved første blikk?

Jeg stod på dansegulvet og han stod noen meter foran meg. Jeg klarte ikke å slutte å se på han, han var så fin. Men så gikk han og jeg gikk og satte meg sammen med venninnene mine. Plutselig kommer han bort til meg og begynner å snakke med meg. Han hadde tydeligvis sett meg også. Det var kjærlighet ved første blikk!! Han fikk nr mitt og sendte meg meldinger dagen etterpå, så møttes vi jevnlig.

Hvordan oppførte han seg? Var han direkte? Indirekte? Gav han deg kompliment? Ignorerte han deg?

Han var veldig direkte når han kom og snakket med meg. Det første han gjorde var å gi meg et kompliment. Jeg husker ikke hva han sa, men han kommenterte utseendet mitt, at jeg var vakker/fin eller noe sånt.

Hva var det som gjorde at du ble helt besatt og tenkte på han døgnet rundt?

Kombinasjonen av sjarmen hans og utseendet. Han var bare perfekt og han var spennende, jeg vil bli mer kjent med han..

Var utseendet en viktig del?

Ja. Jeg var veldig overfladisk tidligere, og utseendet var det første jeg så etter. Han hadde det utseendet til drømmemannen jeg hadde forestilt meg, så det var nok en god grunn til hvorfor jeg var interessert i han også.

Hva fantaserer dere om når dere sitter hjemme på prinsesserommet deres og drømmer dere vekk om Prince Charming?

Nå har jeg jo prince charming, men jeg fantaserte tidligere om denne mannen som kom og tok meg med storm. Som var høy, fin og se på, ikke veldig muskuløs, men sterk. En fyr som kunne få meg til å le, som var sjarmerende og kul, men samtidig snill og kjærlig. Omtenksom. Og det fikk jeg!! Heldige meg!!

Anonym poster: ea7094d4b9f2e3b74e245dfccb7ea7ef

[AnonymBruker]

Hva skjedde? Hvordan tok han kontakt? Hvor? Tok du kontakt? Når forstod at du var tiltrekt? Gikk det gradvis eller var det kjærlighet og tiltrekning ved første blikk?

Vi møttes gjennom felles bekjente, og ble sittende og prate en kveld etter en vennemiddag. Han hadde et tiltalende vesen, en varme, humor og en åpenhet som umiddelbart appellerte til meg. Om det ikke var forelskelse med en gang, så vet jeg at jeg ble betatt den kvelden. Vi møttes ofte etterpå, og det tok ikke lang tid før jeg var forelska. Jeg har bare vært forelska to ganger i hele mitt liv.

Hvordan oppførte han seg? Var han direkte? Indirekte? Gav han deg kompliment? Ignorerte han deg?

Han var veldig direkte og åpen om at han likte meg, og gav meg komplimenter og fikk meg til å føle meg spesiell. Komplimentene var dessuten veldig ekte, det var ikke sånne vage komplimenter som egentlig passer på alle damer man finner tiltrekkende. Dessuten viste han med ord og kropp at han satte pris på at jeg var forelska og betatt. Det var ikke noe tull, ikke noen spill, ikke den dirrende, ekle usikkerheten man ofte har når man er forelska og så gjerne vil at det skal bli gjengjeldt- men at man er usikker og veksler mellom den varme følelsen og det kalde gufset av usikkerhet. Det var bare fint, han var åpen og det var jeg også. Det skal mye til før jeg "hengir meg" til og åpner meg for en mann, men med han kom det naturlig.

Hva var det som gjorde at du ble helt besatt og tenkte på han døgnet rundt?

Vi hadde en helt utrolig kjemi, en sånn som jeg innbiller meg at man nesten aldri opplever. Han kunne bare se på meg, og jeg ble helt mo i knærne. Selv om det var veldig fysisk i starten (som det ofte er) så prata vi masse. Det er ikke ofte jeg opplever en sånn kombinasjon av fysisk, mental og intellektuell kjemi, og jeg ble offisielt besatt etter en helg med sex og mange spennende, dype og åpne samtaler. Det hele var veldig intenst og følelsesladd.

Var utseendet en viktig del?

Nei. Han var langt fra noen supermodell, men hadde likevel et utseende som tiltalte meg. Han hadde de dypeste og varmeste øynene jeg noensinne har sett. Etterhvert syntes jeg selvfølgelig i forelskelsesrus at han var den vakreste på jorda :gjeiper:

Hva fantaserer dere om når dere sitter hjemme på prinsesserommet deres og drømmer dere vekk om Prince Charming?

Jeg vil bare oppleve den intense følelsen av forelskelse igjen. Det er det eneste jeg drømmer om.

Anonym poster: fb7e78fa8250245ec16eaa590208815f

[Gjest Leopard]

*pjoff*

Endret 27. oktober 2012 av Leopard

[Gjest white tiger]

Jeg kan fortelle litt om to av gangene jeg har opplevd å bli forelska.

Den første gangen møtte jeg gutten på fest i fadderuka. Jeg la merke til utseende hans, og at han virket veldig omgjengelig og morsom. Vi snakket litt sammen, men han snakket med alle så det var ikke noen connection der og da. Det viste seg at vi skulle gå på samme studie, og på en eller annen måte havnet vi i samme vennegjeng. Han og jeg kom veldig godt overens, snakket mye sammen og begynte etter hvert å flørte. Det var små kommentarer mellom oss, blikk, og uskyldig kroppskontakt. I forelesningene brukte vi ofte å sitte unaturlig tett sammen, og han brukte å finne på unnskyldninger for å ta litt på meg.

Det viste seg dessverre at han hadde dame, noe som han tydeligvis hadde gruet seg for å si til meg. Han bagatelliserte henne litt ved å si at de bodde langt fra hverandre og var litt av og på. Det var sikkert pga henne at han ikke hadde tatt initiativ til noe mer mellom oss, og jeg gjorde det i alle fall ikke når jeg visste at han hadde dame. Så hele greia dabbet av fordi jeg trakk meg tilbake, men vi var mye sammen på skolen i flere år.

Den andre møtte jeg på byen. Vi kom i prat, dansa og koste oss. Han var kjempelett å snakke med, og vi hadde mange felles interesser. Jeg synes ikke han var så innmari vakker første gang jeg så ham, men personligheten hans gjorde ham veldig tiltrekkende. Vi utvekslet nummer, og vi møttes en del ganger etterpå. Han var veldig klar på at han likte meg, og tok mye initiativ. Jeg falt helt pladask for ham. Han var snill og god, intelligent, vi hadde fantastisk kjemi, vi passet sammen seksuelt, og hadde felles interesser. Men det rakk aldri å bli noe forhold fordi jeg har barn, noe jeg var tidlig ute med å fortelle. Men han fikk kalde føtter etter hvert, så jeg måtte bare respektere den beslutningen selv om det var tungt.

Når jeg er forelska og sitter i mitt rosa prinsessehus ( :gjeiper: ) så tenker jeg vanligvis på hvordan ting blir fremover, og hva som kommer til å skje. Det blir også en del seksuelle fantasier der jeg tenker på hva jeg har lyst til å gjøre med ham

[Gjest "gjest"]

Brlir trukket til et godt smil, pene hender og armer, god duft og høyde.