Far kommer "hjem".

[AnonymBruker]

Lang historie, men min far valgte å flytte til et annet land for noen måneder siden. Nå til uka kommer han "hjem" for å tilbringe en uke sammen med oss 3 barna. Alder på oss er 4, 8 og 17. Jeg kjenner jeg gruer meg, fordi jeg vet ikke hvordan dette vil bli.. han bor i et annet land med ei ny dame han giftet seg med for noen uker siden.. Jeg har gått i terapi og fått snakket mye om dette med terapauten, men alikevel kjenner jeg at dette er utrolig vanskelig for meg og jeg gruer meg til han kommer... selv om jeg såklart savner han og vil se han. blir tøft.. noen med erfaringer?

Anonym poster: ff07f7df79c04a087cb733b1cf4cb285

[alexaa]

Lang historie, men min far valgte å flytte til et annet land for noen måneder siden. Nå til uka kommer han "hjem" for å tilbringe en uke sammen med oss 3 barna. Alder på oss er 4, 8 og 17. Jeg kjenner jeg gruer meg, fordi jeg vet ikke hvordan dette vil bli.. han bor i et annet land med ei ny dame han giftet seg med for noen uker siden.. Jeg har gått i terapi og fått snakket mye om dette med terapauten, men alikevel kjenner jeg at dette er utrolig vanskelig for meg og jeg gruer meg til han kommer... selv om jeg såklart savner han og vil se han. blir tøft.. noen med erfaringer?

Anonym poster: ff07f7df79c04a087cb733b1cf4cb285

Jeg kan ikke si at jeg har opplevd det samme som deg, men jeg har hatt en svært fraværende far som forventet kontakt når han ville. Det er vanskelig når man er i den situasjonen så forstår deg veldig godt. Siden du har yngre søsken som er så små syns jeg ikke du burde vise de følelsene foran de. De ser vel kanskje fortsatt opp til faren deres og jeg tror de ville blitt veldig lei seg hvis de oppdager at han har såret deg på en måte. Enten så syns jeg du skal finne på noe annet. være med venninner osv mens faren din kan være med søsknene dine eller så kan du bite i det sure eplet og gi familien din en koselig uke med et smil. Du har vel savnet han? Da burde du la han vite det hvertfall

[AnonymBruker]

Kanskje du skal benytte sjansen til å snakke med han om hvordan du har hatt det? Rett og slett fortelle om hvordan du har opplevd det at han dro, og hvordan du har det rundt dette med han nå kommer hjem for å være med dere.

Og så synes jeg det er viktig at du prøver å se det positive også, prøve å se hans synspunkt og spørre hva det var som gjorde at han følte at han måtte dra. Prøv å gjøre det beste ut av det, selv om det er vanskelig. Lykke til.

Anonym poster: 56b8f02f168074a9d7b9788b04bf5190

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to Han dro fordi han fant seg ny dame. Han og mamma har vært skilt i noen år. Jeg ser såklart to sider av saken, både positive og negative. Jeg er mye mer stille og avslappet når han ikke er her lenger, det er stygt å si, men jeg føler at alle har det bra da. for vi har det jo bra. det er bare en ufattelig trist situasjon om at han ikke bor her mer, når jeg har småsøsken også. Det er utrolig fælt. Jeg ville ALDRI ha forlatt mine barn. aldri. Men hvis han har det bedre der han er nå, så er vel det det beste, enn å gjøre "smitte" humøret sitt over på alle andre her hjemme.. vanskelig situasjon..

Anonym poster: d9626d024a13a5536c174636d0dddacd

[AnonymBruker]

Laget ikke du en tråd om dette for en stund siden?

Der synes jeg å huske at du ble anbefalt å ikke se på dette som fælt/katastrofalt/forferdelig og heller prøve å akseptere situasjonen som den er og gjøre det beste ut av det. Synd du ikke har klart det, men du jobber kanskje med saken?

Husk at faren din tross alt ikke har gjort verken deg eller søsknene noe vondt med vilje, det har bare blitt en litt vanskelig situasjon fordi han har valgt å flytte langt bort. Ellers er han vel den samme snille pappaen som er glad i barna sine? Eller er det andre ting som egentlig er problemet her?

Anonym poster: e770b5dfd1b7fce9e7c2e909f8cbb4e5