Ustabilt humør

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har problemer med humøret mitt og jeg er redd for at det skal ødelegge forholdet til samboeren min og datteren hans. Det har seg sånn at humøret mitt svinger fra dag til dag, så en dag kan jeg være helt oppe på toppen andre dager er alt helt forferdelig. I perioder er det så ille at jeg nesten ikke klarer å møte hverdagen og begynner å gråte for den minste ting. Jeg er for tiden arbeidsløs og det tærer enda mer på humøret å få negative svar fra søknader hver dag.

Det jeg egentlig lurer på om det er noen som har erfaringer med slikt skiftende humør og som har tips for å prøve å holde det mer stabilt. Jeg begynner å bli redd for at jeg ødelegger forholdet til samboeren og andre rundt meg ved å være så skiftende. I tillegg er det fryktelig slitsomt.

Min mor sier at det antageligvis er hormonelt for hun var helt lik som meg da hun var ung, men hun sier det ble bedre etter at hun fikk barn. Noen råd? Jeg har ikke så veldig lyst til å gå til fastlege med dette, for da føler jeg at jeg blåser opp problemet så veldig. Men kanskje det er det jeg blir nødt til å gjøre?

Anonym poster: 8747ac3787a3a64cef77ae8552656ce5

[Gjest NozMonster]

kanskje du burde få en henvisning til psykolog? så kanskje dere sammen klarer å analysere tankene dine og sette dem i perspektiv? å være arbeidsledig og føle seg så nyttesløs tærer sterkt på, men jeg tenker at det er noe mer som gnager i underbevistheten din, eller ihvertfall noe som du ikke helt klarer å sette fingern på..

[AnonymBruker]

Jepp. Jeg har slitt veldig med humøret i åresvis. Mye takket være drepresjoner og angst. Det du beskriver kan høres ut som depresjon. Du sliter med arbeidsløshet, det kan være nok til å få depresjon av. Jeg synes du burde gå til fastlegen. Hva er verst: gå til fastlegen eller at forholdet går til helvete?

Jeg merker at kosthold og trening hjelper. For lite karbohydrater får humøret mitt til å gå rett i kjelleren. Lavkarbo er vist å kunne forårsake depresjoner, og å være svært lite gunstig for folk som er i risikogruppen for å utvikle depresjoner. Jeg trener mye, og spiser sunn ikke-lavkarbomat.

Anonym poster: 9838b45f6049e3c5261b80da34c7f15e

[AnonymBruker]

har det helt som deg, det svinger helt enormt. jeg tror at jeg kanskje er bipolar

Anonym poster: 0b05c470fece96f2fbf5c41a58329748

[Gjest Maruwan]

Tror jeg kjenner meg igjen i ditt problem, men på en annen side så mener jo omtrent alle at de har et "varierende humør". Det er "in" å være bi-polar, ha ADHD og den type ting.

Mitt tips er å være ærlig mot den som evt. skal få slite med humøret ditt. Det er mye lettere å godta ting fra mennesker som er ærlige angående sine svakheter. Du har sikkert opplevd det selv også; F.eks. personen som bare snakker om seg selv, og så, i et selvinnsiktens øyeblikk, sier han/hun: "Jeg vet at jeg har en tendens til å snakke mye om meg selv" og plutselig liker du den personen mye bedre enn det du trodde du gjorde. Sånn funker det ihvertfall for meg. Svakheter blir mye lettere å akseptere når du vet at personen er klar over det selv.

For det andre kan det kanskje være greit å ha et sted å trekke seg tilbake til når du vet at du er i et rævva humør, et rom om ingenting annet. Så kan du få psyke fra deg der uten at du trenger å ha dårlig samvittighet etterpå (over å ha kjipet til noen andres tilværelse).

Psykolog og den type ting får du nesten vurdere selv. Jeg gikk til ei over en periode på nesten ett år. Gav meg ingenting, egentlig. Følte bare at jeg satt der og sutret over ikke-problemer og fikk bare sånne svar som er tatt ut fra læreboka. Hun var hyggelig og sånn, for all del, men jeg kunne like greit bare ha snakket med en kompis. For meg funker det bedre å bare si til meg selv at jeg skal se til helvete å ta meg sammen, de gangene jeg faktisk har overskudd til å gjøre det. Men folk er forskjellige (og det er psykologer også forresten, regn med at det vil bli en del prøving og feiling før du finner en som passer for deg, noen som fatter dine problemer på et mer personlig plan enn bare "jeg har lest et sted at...").

Endret 28. juni 2012 av Maruwan

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja, jeg tror vel det er ganske vanlig med skiftende humør blant kvinner (?) Og jeg er veldig åpen mot mine nærmeste. Men når et par dårlige dager i måneden har blitt til et par hver uke kjenner jeg at selv jeg selv blir sliten av at jeg sutrer over små-ting. Det kan være alt fra at jeg synes det er kjipt at jeg ikke jobber, til at jeg begynner å gråte fordi jeg har glemt å kjøpe melk.

Humøret mitt har så lenge jeg kan huske vært ustabilt, men har ikke tenkt over at det kan være noe "galt" før. Jeg har liksom bare tenkt at det er vanlig. Det skal sies at det har blitt værre enn det har vært før de siste tre månedene. som forøvrig er de samme som jeg har vært aktivt jobb-søkende. Tror dere det blir bedre om jeg bare får meg en jobb?

Anonym poster: 8747ac3787a3a64cef77ae8552656ce5

[Gjest Maruwan]

Tror dere det blir bedre om jeg bare får meg en jobb?

Kjenner ikke din situasjon, men på generelt grunnlag vil jeg si: "ja".

Har inntrykk av at depresjoner er litt undervurderte og ansett som sykelig uansett. Men jeg tror at depresjoner oftest er en naturlig følelsesmessig reaksjon på at det er noe i livet sitt en ikke gjør riktig. En kan se på det som med fysisk smerte: Dersom du legger hånda di på ei varm steikeplate, vil smerten slå inn for å fortelle deg at du må flytte hånda.

Litt sånn tror jeg det er med depresjon også, selv om jeg skjønner at det er litt tabu å si akkurat det. En besøker ikke bestemora si ofte nok, en gjør ikke de tingene en skal og en jobber ikke hardt nok for å oppnå det en ønsker seg i livet. Følgelig blir en da deprimert.

Tenker at det er egentlig er ganske naturlig at du blir ekstra deprimert av å ikke ha en jobb dersom du ønsker deg det.

Nå mener ikke jeg å si at "depresjoner er ens egen skyld", for det er ikke så svart-hvitt, men jeg har allikevel lyst å spørre deg om du har mye dårlig samvittighet i livet ditt, og i så fall: Over hva da? Kanskje det er i det spørsmålet at du vil finne en del svar.

[Gjest villrev]

Det kan komme av hormoner ja, eller f.eks. kosthold, hvis du f.eks. spiser sjeldent så kan blodsukkeret synke og da blir man lett irritabel. Jeg ville gått til legen og fortalt han om problemet ditt, kan jo være det er noen tester som kan gjøres eller evt psykolog-hjelp..? Jeg sliter forresten med det samme selv, har veldig ustabilt humør til tider. Jeg vet jeg har hormonproblemer da, men vet ikke om det kommer av det. Andre ting som jeg har lest kan gjøre noe med humøret er gluten og kasein (i melk), ikke alle tåler det så bra. Forresten tror jeg trening er veldig lurt og, man får en mestringsfølelse og det frigjør endorfiner, mange får mer energi og bedre humør av å trene regelmessig.

Endret 28. juni 2012 av villrev

[AnonymBruker]

Går du på p-piller? Har hørt mange si at de får veldig ustabilt humør av det.

Jeg har selv emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og en av plagene jeg har da er hyppige svingninger i humøret. Det er veldig travelt, men jeg har dessverre ikke funnet noen metode som gjør dette bedre.

Anonym poster: 58708276bac17703385f35c449c91fe3

[AnonymBruker]

TS.

Takk, for tilbakemeldinger og råd! Ja, det er en del ting jeg er misfornøyd med i livet mitt for tiden. Selvom jeg er arbeidsledig får jeg ikke til å prioriere trening, og jeg tror det hjelper hvis jeg begynner å trene igjen.

Anonym poster: 8747ac3787a3a64cef77ae8552656ce5