Til dere som ikke ønsker å få barn

[Dragonfly84]

Det er en ting til jeg har tenkt på. Nå får jeg sikkert kjeft, men da får jeg øve meg på å ikke bli såret av det.

Noen ganger anklages vi som ikke vil ha barn for å være egoistiske av de som vil ha barn, fordi vi ikke driver menneskeheten framover, skaffer framtidas omsorgsarbeidere eller noe sånt (for det er jo garantert at barna vokser opp med et glødende engasjement for eldrebølgen).

Men hvorfor er det vi som er egoistiske? Det er jo veldig lett for dem å si, all den tid de gjør noe de har lyst til, som er meningsfylt for dem og som gir dem glede? Mange har sagt fra de var 14 at de nesten ikke klarer å vente til den dagen de selv kan få barn. Når det er et ønske om å få noe, som de senere skaffer seg, hvorfor er det mindre egoistisk, enn når frivillig barnløse lar være å sette uønskede barn til verden, en verden som er ganske overbefolket fra før?

Et barneønske er jo ofte et ønske om å lage en liten person av seg selv og partneren, et kjærlighetsbarn, så man får et barn som ligner på seg selv og partneren. Man skaffer seg selv udødelighet ved å få noen til å leve videre når man selv er borte. I tillegg håper man å sikre sin egen alderdom ved å skaffe seg barn som kan fungere som hjelpepleiere, samtalepartnere og barnebarn-givere. Og det er altså mye mindre egoistisk enn å la være å få barn når man vet man ikke hadde blitt noen bra mor.

Det som hadde vært mindre egoistisk ville etter den tankegangen vært å gi barn som allerede fins en god og trygg oppvekst. Men det er viktigere for folk å videreføre sine egne gener, så de får barn med deres gener i stedet for å adoptere eller bli fosterforeldre.

Endret 8. juli 2012 av Dragonfly84

[Gjest Clavel]

At det er egoistisk å ikke ønske seg barn er iallefall ikke noe argument.. like egoistisk å ønske seg barn da.. jorden trenger jo ikke akkurat flere mennesker..

Har aldri falt meg inn at jeg skulle ønske meg barn. Klarer ikke å forstå at noen ønsker seg den hverdagen, rett og slett..hehe. Har andre prioriteringer.

Men er glad i mine venners barn da, er ikke sånn at jeg absolutt ikke "liker" barn. Men ja, jeg er like glad i dyr

Endret 8. juli 2012 av Clavel

[pinar]

Dragonfly, jeg har lyst å gi deg en klem bra skrevet!

[Gjest Carolinka]

Jeg har full forståelse for dem som ikke ønsker barn. Jeg har vært usikker selv på om jeg vil ha barn. Bl.a. fordi det er nok barn i verden. Mange uten foreldre også. Vi burde kanskje lære oss å ta vare på de vi har først?

For det moderne mennesket er det like naturlig å IKKE velge avkom, som å velge det. Pga vårt tankeliv og forstand er mye mer komplisert enn de andre dyras primitive instinkter.

[Dragonfly84]

Dragonfly, jeg har lyst å gi deg en klem bra skrevet!

Aaww! Jeg trodde jeg skulle få kjeft, og så fikk jeg en klem i stedet!

[Gjest Odd Molly]

Jeg går vel ikke under kategorien "de som ikke ønsker å få barn" - men jeg har lyst til å kommentere denne tråden: jeg var ikke opptatt av barn som ung, var sammen med mannen min lenge før vi i det hele tatt begynte å tenke på barn. Hadde det helt greit egentlig- uten. Masse farting og frihet og morro.

Da jeg nærmet meg 30 - fant vi ut at vi måtte ta et standpunkt. Og det kom barn.

Jeg er ganske så enig i andre innlegg over her - om at man ikke har noen garanti for at man får besøk av sine barn når de blir voksne, at man blir sittende alene alikevel etc. etc.

MEN: jeg tror at ved å få barn opplever man det ultimate/betingelsesløse med tanke på følelser.

Å få barn er både himmel og helvete. Jeg tror ikke noe i denne verden kan måle seg med dette følelsemessig. På godt og vondt.

Ingen kjærlighet til noen mann -kan måle seg med det man føler for sine barn.

Utover det tror jeg man kan ha det aldeles utmerket i livet også uten barn.

Men jeg tror man går glipp av noe helt spesielt. Og akkurat det er jeg glad for at jeg har fått med meg. Samt at man har godt av å ikke konstant å tenke på seg selv og sette seg selv i forsetet til enhver tid. Det tror jeg er meget sunt.

[Ryvre]

Man tenker jo ikke på seg selv konstant selv om man velger å ikke få barn da

Noen går jo til og med så langt at de vier hele livet sitt til frivillighetsarbeid for å hjelpe andre. Og vi andre "vanlige" gir jo mye av oss selv til tantebarn, stiller opp som barnevakt osv (ikke alle selvfölgelig)

Og det er flere her som sier at de ikke önsker barn selv om de nå er godt over 30 år, så å komme med en uttalelse i gaten "jeg tenkte også slik når jeg var ung...." blir jo feil.

[Gjest Odd Molly]

Man tenker jo ikke på seg selv konstant selv om man velger å ikke få barn da

Noen går jo til og med så langt at de vier hele livet sitt til frivillighetsarbeid for å hjelpe andre. Og vi andre "vanlige" gir jo mye av oss selv til tantebarn, stiller opp som barnevakt osv (ikke alle selvfölgelig)

Og det er flere her som sier at de ikke önsker barn selv om de nå er godt over 30 år, så å komme med en uttalelse i gaten "jeg tenkte også slik når jeg var ung...." blir jo feil.

Jada - fint det - men det kommer ikke opp mot det å få sine egne/ enten ved fødsel ..eller adopsjon.

For meg er en kvinne på 30+ ung. Jeg er 50.

Og jeg står fast ved- at det er det ultimate å oppleve følelsesmessig. Og jeg poengterer: på godt og vondt.

Endret 8. juli 2012 av Odd Molly

[Ryvre]

Finnes alt for mange som bare tenker på seg selv...selv om de har barn også.

Å få barn er ikke alt her i livet for alle mennesker.

At det var så ultimat for deg betyr ikke at det er slik for alle.

(og når jeg nevnte kvinner på 30+ så mente jeg faktisk kvinner fra 30 år og oppover. 40 og 50 år regner jeg som over 30 )

[Gjest Odd Molly]

Finnes alt for mange som bare tenker på seg selv...selv om de har barn også.

Å få barn er ikke alt her i livet for alle mennesker.

At det var så ultimat for deg betyr ikke at det er slik for alle.

(og når jeg nevnte kvinner på 30+ så mente jeg faktisk kvinner fra 30 år og oppover. 40 og 50 år regner jeg som over 30 )

Man kan vel strengt tatt ikke vite hvordan det er - hvis man ikke har fått barn.

Og jeg poengterer igjen -det kan være den høyeste topp og det dypeste helvete.

Det ultimate- og er ikke det samme som en kjærlighet til en mann.

Meen dette kan jo diskuteres ut i det evinnelige, og man blir aldri enig.

[Dragonfly84]

Man kan vel strengt tatt ikke vite hvordan det er - hvis man ikke har fått barn.

Og du kan vel strengt tatt ikke vite hvordan frivillig barnløse føler det - og hvordan vi ville følt det hvis vi hadde fått barn.

[Gjest Odd Molly]

Og du kan vel strengt tatt ikke vite hvordan frivillig barnløse føler det - og hvordan vi ville følt det hvis vi hadde fått barn.

Dette er følsomt tema -

Jeg var såkalt frivillig barnløs i nesten 10 år. Samtidig måtte jeg gjennom en tøff prosess etter at vi hadde bestemt oss for å få barn. For det gikk nemlig ikke. Så jeg har vært igjennom det meste sånn sett. Men vi fikk det da til - til slutt. Så du kan si jeg har "tuchet" litt av alle varianter.

Man kan ha et aldeles strålende liv uten barn.

Men jeg tror absolutt at det er det mest ultimate følelsesmessig.

[AnonymBruker]

Dette er følsomt tema -

Jeg var såkalt frivillig barnløs i nesten 10 år. Samtidig måtte jeg gjennom en tøff prosess etter at vi hadde bestemt oss for å få barn. For det gikk nemlig ikke. Så jeg har vært igjennom det meste sånn sett. Men vi fikk det da til - til slutt. Så du kan si jeg har "tuchet" litt av alle varianter.

Man kan ha et aldeles strålende liv uten barn.

Men jeg tror absolutt at det er det mest ultimate følelsesmessig.

Og for endel er den følelsen anger....

Anonym poster: 48bff0f499345c232629f103c06c5cac

[Gjest Odd Molly]

Og for endel er den følelsen anger....

Anonym poster: 48bff0f499345c232629f103c06c5cac

Ja, som jeg sa....det kan være himmel ......og helvete.

[Dragonfly84]

Dette er følsomt tema -

Jeg var såkalt frivillig barnløs i nesten 10 år. Samtidig måtte jeg gjennom en tøff prosess etter at vi hadde bestemt oss for å få barn. For det gikk nemlig ikke. Så jeg har vært igjennom det meste sånn sett. Men vi fikk det da til - til slutt. Så du kan si jeg har "tuchet" litt av alle varianter.

Man kan ha et aldeles strålende liv uten barn.

Men jeg tror absolutt at det er det mest ultimate følelsesmessig.

Det gjør fortsatt ikke at du vet hvordan alle frivillig barnløse har det, og om det hadde vært det mest ultimate følelsesmessig for oss. For meg hadde det vært skyld, skam, sorg, sinne... Jeg hadde sikkert blitt glad i barnet, men det hadde vært mer negative enn positive følelser.

Det at du mener det er det mest ultimate følelsesmessig betyr ikke en gang at alle som er mødre føler det sånn. Noen får barn som nesten ikke sover, noen føler mer depresjon enn glede, noen ender opp med å føle at de ofra for mye for barnet, noen får dårlig forhold til sine barn, som flytter hjemmefra når de er 16. Så nei, det er ikke det mest ultimate følelsesmessig for alle mennesker i hele verden, selv om det er det for akkurat deg.

[Gjest Starlit]

Synes dagens "voksne" virker utrolig late ut :gjeiper:

Her har min mor greid å oppdra 8 unger, mens andre ikke takler èn eneste unge engang!

Så orker ikke voksne lengre å bruke tid på å bysse ungene sine i søvn, men doper dem ned på sovepiller i stedet..

Endret 8. juli 2012 av Starlit

[Ryvre]

Nå er alle mennesker forskjellige da, med forskjellige problemer også

[Gjest Starlit]

Nå er alle mennesker forskjellige da, med forskjellige problemer også

Selvsagt har syke en personlig og gyldig grunn til ikke å få barn.

De har jo nok med seg selv.

[Ryvre]

Selvsagt har syke en personlig og gyldig grunn til ikke å få barn.

De har jo nok med seg selv.

Ikke alltid at man må väre syk for å ha en såkalt "gyldig" grunn

[Gjest Starlit]

Ikke alltid at man må väre syk for å ha en såkalt "gyldig" grunn

Ok Nei, barneoppdragelse er jo ikke for alle, da man skal lære barna sine om riktige holdninger og verdier.