Han behandler meg som dritt og får meg til å føle det er min feil..

[Gjest marie]

Jeg har skrevet om dette før, så noen vil kanskje kjenne meg igjen. Og nei, jeg har fortsatt ikke gått fra han..

For å prøve å forklare det først, så har jeg nok alltid vært disponert for dørmattesyndromet. Mine foreldre har ikke tatt seg så veldig godt av meg, og jeg har ikke kontakt med familie. Jeg har alltid strebet etter å glede andre, at de synes godt om meg. Jeg blir veldig nedfor dersom noen viser at de misliker meg eller blir sure/irriterte på meg. Jeg er nok villig til å strekke meg langt for en mann.

For 3 år siden møtte jeg han som er min samboer. Ting gikk veldig fort frem og han flyttet gradvis inn hos meg. Det var aldri bestemt eller diskutert, men han var hos meg hele tiden og flere og flere av hans klær og toalettsaker endte opp hos meg.

Jeg reagerte tidlig på hans behov for å skryte av tidligere erfaringer. Han fortalte hva han hadde av erfaringer, om damer som legger seg etter han. Han kjekka seg meg med å skryte av å ha vært på bordell. Da jeg fortalte han hva jeg syntes om det ble han bare veldig sint. Hvis jeg ga han et kompliment så svarte han med f.eks "det er det flere som har sagt". Da jeg sa han hadde fin rompe fortalte han at ei på jobben hans også har gitt han komplimenter for den, samt at NN (eksen hans) også har fin rompe, hun trener mye og er veldig veltrent. -Hans ord.

Da jeg fortalte han at jeg har komplekser for puppene mine svarte han med at NN hadde perfekte pupper, de stod godt til resten av kroppen hennes, men jeg trengte ikke bekymre meg for han er mer en rompegutt.

I ettertid har samboeren min sagt at han virkelig gremmes over oppførselen, som han sier speiler hans usikkerhet og behov fo å kjekke seg og få bekreftelse.

Da vi ble sammen var han også utro med flere jenter og prøvde seg på enda flere. Det gikk 4 mnd før jeg fant ut om disse jentene, og da svarte han med å bli sint og avvisende. Etter litt om og men fikk jeg et "javel, javel, unnskyld da". Og med det var saken lagt død. Var jeg lei meg og gråt ble han hysterisk og rista meg eller kasta meg i gulvet. Han mente vi var ferdige med det.

Sexen har også vært et mareritt. Hver gang jeg sugde han ble han frustrert og satt demonastrivt og kjedet seg. Etterhvert ble han mer pågående og begynte å holde hodet mitt. Det eskalerte til at han pressa meg dypere og jukka i ansiktet mitt til jeg brakk meg. Jeg hadde allerede mista all selvtillit på grunn av tingne jeg allerede har skrevet om, samt at han hele tiden var så misfornøyd med hva jeg presterte i senga, men jeg sa fra at jeg mislikte å bli presset og jukket på, men han ble furten og kunne fortelle at eksen hans fikk til å deepthroate, så jeg prøvde å gå dypere og la han drive på. Hvis jeg brakk meg og prøvde å komme meg løs så holdt han meg alltid litt før han slapp opp. Jeg følte meg ordentlig brukt, og han visste godt at jeg ikke likte dette. En gang jeg ikke ville suge han tok han tak i hodet mitt og prøvde å fysisk tvinge meg ned til skrittet sitt. Det var som om han våknet fra en transe da jeg skreik, men da han skjønte hva han drev med og følte seg dårlig på grunn av det måtte han ta de dårlige følelsene ut på meg med å prøve å krangle og riste meg.

Etter noen mnd så fant jeg pornoen hans helt tilfeldig på en ekstern harddisk. Det var rundt 100 klipp og videoer med suging, noe så grovt at jeg har slitt med bilder og minner fra klippene i ettertid.

Jeg konfronterte han og sa at han er pornoskadet og lever ut fantasien sin på meg. Han fungerte ikke seksuelt og det eneste han ville var å bli sugd, men på grunn av den grove pornoen og det faktum at det ikke var sånn i det virkelige liv så levde jeg og mine prestasjoner opp til hans forventninger og han var bare frustrert.

Etter at jeg konfronterte han ble han veldig sint og var mye fysisk mot meg. Han nektet å snakke om det og svarte alle mine forsøk med risting og å slenge meg i gulvet og sitte på meg.

Han slettet riktig nok all pornoen og etter 2-3 uker snakket han med meg og innrømmet at han hadde et problem og hadde latt det gå ut over meg. Han beklaget og trøstet. Og med det så skulle liksom alt være ok. Det har alikevel vært episoder etter dette også. Jeg ville ha en sexpause, men han prøvde seg stadig vekk og ble sur, snudde ryggen til meg eller lagde krangler om andre konflikter hvis jeg avviste han.

Og det er der vi har proboemer i dag. 2 år etter. Han har vært mye agressiv, tatt ting ut på meg og vært lite villig til å prate med meg og følge opp ting. Jeg har slitt mye med sorgfølelse, men han ble bare sint hvis han så meg lei meg.

Nå er disse tingene lagt bak oss, jeg har bestemt meg for å la det gå. Men han er fortsatt slik at han ikke er så flink til å trøste hvis det oppstår situasjoner. F.eks så hender det at han er sliten og i dårlig humør når han jobber mye, og da kan han han la det gå ut over meg.

Her om dagen prøvde han å få meg i stemning etter at vi hsdde lsgt oss. Min libido svinger litt etter hvordan vi har det, pga tidligere ting jeg jo har nevt. Denne kvelden hadde jeg ikke lyst fordi jeg var litt nedfor. Da jeg sa jeg bare ville kose, ingen sex, så endret stemningen seg straks. Han vet det er vanskelig for meg å avvise sex fordi jeg er redd for å skuffe, at han blir sur og gir meg en kald skulder igjen, for det får meg til å føle meg som dritt for han. Han vet hva han har gjort og hvorfor jeg sliter av og til, også snur han ryggen til.

Denne kvelden ble det anspent stemning, og han tok opp andre konflikter. Det ender med at han gir meg inn og skjeller meg ut. Ting som går på meg som person. Han kan bli ordentlig slem, og etterpå later han som ingen ting. i går ble det slik igjen når jeg avviste han, og han tar opp andre konflikter og jeg får høre alt han misliker med meg. Mange av tingene er helt ute av proposjoner. Han kan si jeg ikke bryr meg om han og bruke det at jeg ikke ser kampene eller kan mange nok navn på spillerene på fotballaget hsn følger, at en gang gikk det to dager før jeg spurte hvordsn kampen gikk og at jeg bare spør om hans hobbyer eller jobb for å føle meg bedre og fremstå som et prakteksemplar av en kjæreste. Han sier det også er min feil at han ikke trøster, eller at han har trøstet (med et klapp på skulderen) og er fornøyd med sin innsats.

Det ender alltid med at jeg føler meg vanskelig og krevende. At jeg er en dårlig kjæreste og alt er min feil.

Dette ble fryktelig langt, men jeg har ingen å lufte tankene mine til. Jeg trengte bare å få det ut.

[femme_pilot]

KOM DEG VEKK!!!!!!!! du fortjener så utrolig mye bedre enn en drittsekk som han. Sex skal være gøy,godt,frivillig og morsomt. Det skal ikke være slik som du beskriver det. Ta kontakt med en krisesenter eller om du har noen venner og kast han på hodet ut og nekt å ha kontakt med han.

Du fortjener så ufattelig mye bedre,og jeg er ekstremt fristet til å komme til deg og kaste han på hodet ut selv!

:klemmer:

[Avalon]

Du vet nok innerst inne hva du bør gjøre, håper du klarer å komme til det punktet der hvor det blir til handling og ikke bare tanker.

[louise1]

[AnonymBruker]

Håper du finner styrken og selvtilliten til å komme deg vekk fra denne egoistiske, voldelige, utro psykopaten som du kaller kjæreste. Jeg kan ikke fatte og begripe at du orker å leve slik, jeg blir både frustrert og sint. Hadde du vært søstra eller bestevenninna mi. så hadde jeg kommet og hentet deg og alle tingene dine, og aldri latt deg få dra tilbake. For en forferdelig jævel. Pass på at du aldri blir gravid med denne voldsmannen, for han kommer ikke til å løfte en finger for barna sine, for annet enn å slå dem.

Anonym poster: 411decf071732afc246ed1a8ad74f5d7

[AnonymBruker]

Her hadde alarmen min gått så snart han begynte å riste deg og tvinge deg til ting.

Jeg synes det høres ut som han mangler empati, og er narsisistisk..Roper jeg "p" ordnet nå, så får jeg vel kjeft, men den typen din er f meg ikke normal!!!

Anonym poster: 57c0d0c482aec3a36fc1a7159ec9699a

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet om dette før, så noen vil kanskje kjenne meg igjen. Og nei, jeg har fortsatt ikke gått fra han..

For å prøve å forklare det først, så har jeg nok alltid vært disponert for dørmattesyndromet. Mine foreldre har ikke tatt seg så veldig godt av meg, og jeg har ikke kontakt med familie. Jeg har alltid strebet etter å glede andre, at de synes godt om meg. Jeg blir veldig nedfor dersom noen viser at de misliker meg eller blir sure/irriterte på meg. Jeg er nok villig til å strekke meg langt for en mann.

For 3 år siden møtte jeg han som er min samboer. Ting gikk veldig fort frem og han flyttet gradvis inn hos meg. Det var aldri bestemt eller diskutert, men han var hos meg hele tiden og flere og flere av hans klær og toalettsaker endte opp hos meg.

Jeg reagerte tidlig på hans behov for å skryte av tidligere erfaringer. Han fortalte hva han hadde av erfaringer, om damer som legger seg etter han. Han kjekka seg meg med å skryte av å ha vært på bordell. Da jeg fortalte han hva jeg syntes om det ble han bare veldig sint. Hvis jeg ga han et kompliment så svarte han med f.eks "det er det flere som har sagt". Da jeg sa han hadde fin rompe fortalte han at ei på jobben hans også har gitt han komplimenter for den, samt at NN (eksen hans) også har fin rompe, hun trener mye og er veldig veltrent. -Hans ord.

Da jeg fortalte han at jeg har komplekser for puppene mine svarte han med at NN hadde perfekte pupper, de stod godt til resten av kroppen hennes, men jeg trengte ikke bekymre meg for han er mer en rompegutt.

I ettertid har samboeren min sagt at han virkelig gremmes over oppførselen, som han sier speiler hans usikkerhet og behov fo å kjekke seg og få bekreftelse.

Da vi ble sammen var han også utro med flere jenter og prøvde seg på enda flere. Det gikk 4 mnd før jeg fant ut om disse jentene, og da svarte han med å bli sint og avvisende. Etter litt om og men fikk jeg et "javel, javel, unnskyld da". Og med det var saken lagt død. Var jeg lei meg og gråt ble han hysterisk og rista meg eller kasta meg i gulvet. Han mente vi var ferdige med det.

Sexen har også vært et mareritt. Hver gang jeg sugde han ble han frustrert og satt demonastrivt og kjedet seg. Etterhvert ble han mer pågående og begynte å holde hodet mitt. Det eskalerte til at han pressa meg dypere og jukka i ansiktet mitt til jeg brakk meg. Jeg hadde allerede mista all selvtillit på grunn av tingne jeg allerede har skrevet om, samt at han hele tiden var så misfornøyd med hva jeg presterte i senga, men jeg sa fra at jeg mislikte å bli presset og jukket på, men han ble furten og kunne fortelle at eksen hans fikk til å deepthroate, så jeg prøvde å gå dypere og la han drive på. Hvis jeg brakk meg og prøvde å komme meg løs så holdt han meg alltid litt før han slapp opp. Jeg følte meg ordentlig brukt, og han visste godt at jeg ikke likte dette. En gang jeg ikke ville suge han tok han tak i hodet mitt og prøvde å fysisk tvinge meg ned til skrittet sitt. Det var som om han våknet fra en transe da jeg skreik, men da han skjønte hva han drev med og følte seg dårlig på grunn av det måtte han ta de dårlige følelsene ut på meg med å prøve å krangle og riste meg.

Etter noen mnd så fant jeg pornoen hans helt tilfeldig på en ekstern harddisk. Det var rundt 100 klipp og videoer med suging, noe så grovt at jeg har slitt med bilder og minner fra klippene i ettertid.

Jeg konfronterte han og sa at han er pornoskadet og lever ut fantasien sin på meg. Han fungerte ikke seksuelt og det eneste han ville var å bli sugd, men på grunn av den grove pornoen og det faktum at det ikke var sånn i det virkelige liv så levde jeg og mine prestasjoner opp til hans forventninger og han var bare frustrert.

Etter at jeg konfronterte han ble han veldig sint og var mye fysisk mot meg. Han nektet å snakke om det og svarte alle mine forsøk med risting og å slenge meg i gulvet og sitte på meg.

Han slettet riktig nok all pornoen og etter 2-3 uker snakket han med meg og innrømmet at han hadde et problem og hadde latt det gå ut over meg. Han beklaget og trøstet. Og med det så skulle liksom alt være ok. Det har alikevel vært episoder etter dette også. Jeg ville ha en sexpause, men han prøvde seg stadig vekk og ble sur, snudde ryggen til meg eller lagde krangler om andre konflikter hvis jeg avviste han.

Og det er der vi har proboemer i dag. 2 år etter. Han har vært mye agressiv, tatt ting ut på meg og vært lite villig til å prate med meg og følge opp ting. Jeg har slitt mye med sorgfølelse, men han ble bare sint hvis han så meg lei meg.

Nå er disse tingene lagt bak oss, jeg har bestemt meg for å la det gå. Men han er fortsatt slik at han ikke er så flink til å trøste hvis det oppstår situasjoner. F.eks så hender det at han er sliten og i dårlig humør når han jobber mye, og da kan han han la det gå ut over meg.

Her om dagen prøvde han å få meg i stemning etter at vi hsdde lsgt oss. Min libido svinger litt etter hvordan vi har det, pga tidligere ting jeg jo har nevt. Denne kvelden hadde jeg ikke lyst fordi jeg var litt nedfor. Da jeg sa jeg bare ville kose, ingen sex, så endret stemningen seg straks. Han vet det er vanskelig for meg å avvise sex fordi jeg er redd for å skuffe, at han blir sur og gir meg en kald skulder igjen, for det får meg til å føle meg som dritt for han. Han vet hva han har gjort og hvorfor jeg sliter av og til, også snur han ryggen til.

Denne kvelden ble det anspent stemning, og han tok opp andre konflikter. Det ender med at han gir meg inn og skjeller meg ut. Ting som går på meg som person. Han kan bli ordentlig slem, og etterpå later han som ingen ting. i går ble det slik igjen når jeg avviste han, og han tar opp andre konflikter og jeg får høre alt han misliker med meg. Mange av tingene er helt ute av proposjoner. Han kan si jeg ikke bryr meg om han og bruke det at jeg ikke ser kampene eller kan mange nok navn på spillerene på fotballaget hsn følger, at en gang gikk det to dager før jeg spurte hvordsn kampen gikk og at jeg bare spør om hans hobbyer eller jobb for å føle meg bedre og fremstå som et prakteksemplar av en kjæreste. Han sier det også er min feil at han ikke trøster, eller at han har trøstet (med et klapp på skulderen) og er fornøyd med sin innsats.

Det ender alltid med at jeg føler meg vanskelig og krevende. At jeg er en dårlig kjæreste og alt er min feil.

Dette ble fryktelig langt, men jeg har ingen å lufte tankene mine til. Jeg trengte bare å få det ut.

Han har problemer han burde få hjelp til, det samme har du, dere burde flytte fra hverandre mens dere går hos psykolog, så kan dere se etterhvert om dere vil prøve igjen.

Anonym poster: 1b5199b8a87eee8bc6bd9cb126dc1545

[AnonymBruker]

Håper du finner styrken og selvtilliten til å komme deg vekk fra denne egoistiske, voldelige, utro psykopaten som du kaller kjæreste. Jeg kan ikke fatte og begripe at du orker å leve slik, jeg blir både frustrert og sint. Hadde du vært søstra eller bestevenninna mi. så hadde jeg kommet og hentet deg og alle tingene dine, og aldri latt deg få dra tilbake. For en forferdelig jævel. Pass på at du aldri blir gravid med denne voldsmannen, for han kommer ikke til å løfte en finger for barna sine, for annet enn å slå dem.

Anonym poster: 411decf071732afc246ed1a8ad74f5d7

Jeg signerer denne. For guds skyld; IKKE bli gravid med denne mannen. Det at du velger å bli i dette destruktive og dødsdømte forholdet er èn ting, du har hvertfall et valg. Du kan velge å dra på krisesenter, eller du kan velge å la mannen fortsette med å manipulere, banke og voldta deg. Men får du uskyldige, nydelige barn, så kommer han til å mishandle også dem fysisk og psykisk. ALDRI, ALDRI la dette skje!

Anonym poster: 411decf071732afc246ed1a8ad74f5d7

[Gjest marie]

Oppdatering fra ts her..

Jeg prøvde å prate med han da han stod opp i formiddag. Han skulle på kveldsvakt og jeg ville ha ting ut av verden..

Forhistorien er i allefall den at i går kveld da han tok intiativ til å ha sex så sa jeg at jeg at jeg må prate med deg, jeg fikser ikke sex i kveld. Jeg fortsatte med at jeg trenger litt tid siden det ble kjipt for to kvelder siden og at jeg må ha ting litt på avstand og restarte hodet mitt. I det jeg prøver å si dette så avbryter han meg med "ok, ok, ok, ok" i en sånn "jaja, hold nå kjeften på deg"-tone..

Da ble jeg helt stille og han sier i en sarkastisk tone "ja? skulle du ikke prate med meg? Neivel"

Jeg prøvde å si at jeg faktisk prøvde å prate, men at han virker destruktiv og lite interessert når han avbryter meg med "ok, ok ok".. Noe han mener han ikke forstår skulle være et problem for meg. Jeg prøver igjen og sier jeg synes det er ubehagelig å avvise, fordi jeg er redd for å få en kald skulder eller at han skal snu seg vekk fra meg, og at når han da avbryter "forklaringen min" med et "ok ok ok" så gjør det meg bare mer usikker.

Derfra snudde samtalen til at han spurte meg hvorfor jeg ikke hadde svart på en melding han sendte meg mens han var på besøk hos en kamerat, hvorpå jeg måtte beklage for dette, og vi sa god natt..

Da han stod opp i formiddag prøvde jeg å spørre om han syntes det var ok å oppføre seg sånn mot meg da jeg prøvde å snakke med han om hvorfor jeg ikke var i humør til sex så sa han "hva gjorde jeg feil i går da?" som om det bare er sånn at jeg går rundt og pirker og hakker på han..

Jeg sa jeg bare vil vite om han står for det. Ja, var svaret. Jeg sa "Greit" og han sier "ja, det var tydeligvis feil svar. Greit. Da er det slutt, jeg drar til ... etter jobb"(der moren bor) også dro han på jobb.

Det skjer OFTE at han sier det er slutt hvis jeg konfronterer han. Han har også flyttet ut mens jeg var på jobb, uten å si noe til meg, fordi jeg kvelden i forveien hadde sagt ifra om en episode som jeg syntes var urettferdig..

Vet hva dere tenker, han gjorde meg en tjeneste. Men jeg vet ikke om han har planer om å komme hjem etter jobb i kveld og late som ingen ting, eller om han drar til moren og venter på at jeg skal ta kontakt.

Det føles bare så jæævlig urettferdig at han kan skjelle meg ut og kalle meg ting, og late som ingen ting etterpå. Og når jeg da ikke vil ha sex kan han bli kald mot meg, og gå fra meg..

[Gjest marie]

Jeg signerer denne. For guds skyld; IKKE bli gravid med denne mannen. Det at du velger å bli i dette destruktive og dødsdømte forholdet er èn ting, du har hvertfall et valg. Du kan velge å dra på krisesenter, eller du kan velge å la mannen fortsette med å manipulere, banke og voldta deg. Men får du uskyldige, nydelige barn, så kommer han til å mishandle også dem fysisk og psykisk. ALDRI, ALDRI la dette skje!

Anonym poster: 411decf071732afc246ed1a8ad74f5d7

Jeg kommer ikke til å få barn med han..

Og jeg vil bare si at han aldri har slått eller banket meg. Det er bare risting, at han holder meg i overarmene og rister meg. Eller bryter meg i gulvet og sitter på meg hvis jeg prøver å gå fra en krangel..

[Gjest Delphina]

Vær så snill og kom deg unna. Jeg får fysisk vondt av det du skriver, du fortjener ikke dette, absolutt ikke. Hvorfor er du med han i første om gang? Tror du du kan forandre han og gjøre han bedre? Han blir ikke bedre, du får det verre med deg selv jo lengre du er sammen med han. Jeg oppfordrer ikke folk til å komme seg unna, men i denne sammenheng vil jeg bare deg ditt beste. Så, vær så snill... Kom deg ut!

[Gjest marie]

Vær så snill og kom deg unna. Jeg får fysisk vondt av det du skriver, du fortjener ikke dette, absolutt ikke. Hvorfor er du med han i første om gang? Tror du du kan forandre han og gjøre han bedre? Han blir ikke bedre, du får det verre med deg selv jo lengre du er sammen med han. Jeg oppfordrer ikke folk til å komme seg unna, men i denne sammenheng vil jeg bare deg ditt beste. Så, vær så snill... Kom deg ut!

Jeg sliter nok med veldig lav selvfølelse. Jeg er redd for å bli helt alene, og jeg føler jo at alt er min feil. Jeg føler alltid at det er jeg som sutrer og ber om for mye. Jeg er en krevende kjæreste.. Jeg fortjener ikke noe bedre.

[AnonymBruker]

Jeg sliter nok med veldig lav selvfølelse. Jeg er redd for å bli helt alene, og jeg føler jo at alt er min feil. Jeg føler alltid at det er jeg som sutrer og ber om for mye. Jeg er en krevende kjæreste.. Jeg fortjener ikke noe bedre.

Hvis du er sutrete og krevende, skjønner jeg godt han blir lei. Se litt på egen oppførsel, er du en kjæreste du selv hadde ønsket du hadde?

Anonym poster: 1b5199b8a87eee8bc6bd9cb126dc1545

[lillevill]

Du hør her..risting er mishandlig. Om har bryter selvfølelsen din ned slik at du får dårlig selvtilit så er det psykologisk mishandling.

Mannen er ikke normal! Man skal ikke behandle hverandre slik!

Du kommer jo til å få det mye bedre alene, ser du ikke det?

[Aprilcch]

Oppdatering fra ts her..

Jeg prøvde å prate med han da han stod opp i formiddag. Han skulle på kveldsvakt og jeg ville ha ting ut av verden..

Forhistorien er i allefall den at i går kveld da han tok intiativ til å ha sex så sa jeg at jeg at jeg må prate med deg, jeg fikser ikke sex i kveld. Jeg fortsatte med at jeg trenger litt tid siden det ble kjipt for to kvelder siden og at jeg må ha ting litt på avstand og restarte hodet mitt. I det jeg prøver å si dette så avbryter han meg med "ok, ok, ok, ok" i en sånn "jaja, hold nå kjeften på deg"-tone..

Da ble jeg helt stille og han sier i en sarkastisk tone "ja? skulle du ikke prate med meg? Neivel"

Jeg prøvde å si at jeg faktisk prøvde å prate, men at han virker destruktiv og lite interessert når han avbryter meg med "ok, ok ok".. Noe han mener han ikke forstår skulle være et problem for meg. Jeg prøver igjen og sier jeg synes det er ubehagelig å avvise, fordi jeg er redd for å få en kald skulder eller at han skal snu seg vekk fra meg, og at når han da avbryter "forklaringen min" med et "ok ok ok" så gjør det meg bare mer usikker.

Derfra snudde samtalen til at han spurte meg hvorfor jeg ikke hadde svart på en melding han sendte meg mens han var på besøk hos en kamerat, hvorpå jeg måtte beklage for dette, og vi sa god natt..

Da han stod opp i formiddag prøvde jeg å spørre om han syntes det var ok å oppføre seg sånn mot meg da jeg prøvde å snakke med han om hvorfor jeg ikke var i humør til sex så sa han "hva gjorde jeg feil i går da?" som om det bare er sånn at jeg går rundt og pirker og hakker på han..

Jeg sa jeg bare vil vite om han står for det. Ja, var svaret. Jeg sa "Greit" og han sier "ja, det var tydeligvis feil svar. Greit. Da er det slutt, jeg drar til ... etter jobb"(der moren bor) også dro han på jobb.

Det skjer OFTE at han sier det er slutt hvis jeg konfronterer han. Han har også flyttet ut mens jeg var på jobb, uten å si noe til meg, fordi jeg kvelden i forveien hadde sagt ifra om en episode som jeg syntes var urettferdig..

Vet hva dere tenker, han gjorde meg en tjeneste. Men jeg vet ikke om han har planer om å komme hjem etter jobb i kveld og late som ingen ting, eller om han drar til moren og venter på at jeg skal ta kontakt.

Det føles bare så jæævlig urettferdig at han kan skjelle meg ut og kalle meg ting, og late som ingen ting etterpå. Og når jeg da ikke vil ha sex kan han bli kald mot meg, og gå fra meg..

Du skjønner at det å skjelle deg ut med noe annet npr du tar opp et problem, faktisk er at han manipulerer deg?!! Du må da for pokker komme deg vekk fra fyren. Skift lås når han er borte så han ikke kommer seg inn! Få besøksforbud av politiet! Og nei, dette er ikke å overreagere for det du skfriver om er mishandling. Det er mishandling i aller høyeste grad og du får skjelelige arr!

Jeg har en venninne som bor i utlandet med en lignende drittsekk, og vi har ikke kunnet kommet og hentet henne på grunn av avstanden. Men tro du meg om hun hadde bodd i Norden et sted så hadde vi kjørt og hentet venninna vår, dratt henne med hjem selv om hun sier at "nei, nå har han forandret seg"! For vi vet at går det noen uker så er han samme psykotiske møkkafyrem igjen!

Slike menn som dette forandrer seg ikke! Og du vet det! Du sier at du har tenkt på å gå fra ham, du vet at det ikke er slik en kjæreste skal være, og du vet at sex skal være gøy og ikke tvang! Du vet alt det her, så hvorfor er du nå lei deg for at han har gjort deg en tjeneste og gått?!!

For dine egen skyld, og for dine eventuelle barns skyld, kom deg vekk fra ham. Se ham aldri mer! Du tror du ikke vil finne en annen mann, men det vil du helst sikkert. Om du ikke gjør det er det uansett bedre enn å ha det sånn med denne forbanna idioten.

[Gullskje]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, jeg har vært den jenta og i samme type forhold.

Kom deg vekk, livet er så mye mer ....

[Aprilcch]

Jeg kommer ikke til å få barn med han..

Og jeg vil bare si at han aldri har slått eller banket meg. Det er bare risting, at han holder meg i overarmene og rister meg. Eller bryter meg i gulvet og sitter på meg hvis jeg prøver å gå fra en krangel..

Det er "bare risting"! Kjære vakre vene, dette er jo fysisk! Når en kjæreste gjør dette er det faktisk fysisk mkishandling. Jeg trodde inntil du skrev dette at det bare var psykisk. Men når det i tillegg er fysisk er fyren enda mer psykopat enn først antatt.

[AnonymBruker]

Var jeg lei meg og gråt ble han hysterisk og rista meg eller kasta meg i gulvet.

Sexen har også vært et mareritt. Etterhvert ble han mer pågående og begynte å holde hodet mitt. Det eskalerte til at han pressa meg dypere og jukka i ansiktet mitt til jeg brakk meg. Hvis jeg brakk meg og prøvde å komme meg løs så holdt han meg alltid litt før han slapp opp. Jeg følte meg ordentlig brukt, og han visste godt at jeg ikke likte dette. En gang jeg ikke ville suge han tok han tak i hodet mitt og prøvde å fysisk tvinge meg ned til skrittet sitt. Det var som om han våknet fra en transe da jeg skreik, men da han skjønte hva han drev med og følte seg dårlig på grunn av det måtte han ta de dårlige følelsene ut på meg med å prøve å krangle og riste meg.

Etter at jeg konfronterte han ble han veldig sint og var mye fysisk mot meg. Han nektet å snakke om det og svarte alle mine forsøk med risting og å slenge meg i gulvet og sitte på meg.

Han har vært mye agressiv.

Og jeg vil bare si at han aldri har slått eller banket meg. Det er bare risting, at han holder meg i overarmene og rister meg. Eller bryter meg i gulvet og sitter på meg hvis jeg prøver å gå fra en krangel..

Det er VOLDTEKT når han holder deg fast i stillinger du ikke vil under sex, og når han tvinger deg til ting under sexakten som du IKKE VIL! Og det å riste deg og slenge deg i gulvet og holde deg fast med makt er grov vold og straffbart!

Anonym poster: 411decf071732afc246ed1a8ad74f5d7

[Majott]

Jeg sliter nok med veldig lav selvfølelse. Jeg er redd for å bli helt alene, og jeg føler jo at alt er min feil. Jeg føler alltid at det er jeg som sutrer og ber om for mye. Jeg er en krevende kjæreste.. Jeg fortjener ikke noe bedre.

Først må jeg spørre deg et viktig spørsmål: Er det sånn du vil ha det i livet ditt?

Det skal faktisk utrolig LITE til for at du får det bedre.

Det er bare å kvitte seg med han, som oppfører seg som en 16-åring, og som foventer at alt skal være etter hans ønsker. Han er ikke noe kjærestemateriale for noen, og at du holder ut med han, er mer enn han fortjener.

Du er ikke en krevende kjæreste. Og du fortjener langt bedre! Du er snill og god, gjøre ditt beste i forholdet, men blir likevel behandlet dårlig. Det er IKKE pga deg, men fordi han ikke kan behandle andre bedre enn som så. ALLE han kunne blitt sammen med hadde følt det på samme måte. Så her er det ikke deg det er feil på, det er han!

Du sutrer ikke og ber om for mye. Du ber om det som er normalt å få i et samliv! Jeg ville også bedt om det du ber om, og jeg ville stukket om jeg ikke hadde fått det. I og med at du har lav selvfølelse (kanskje pga han), så gjør du ikke det.

Det er ikke skummelt å være alene. Det åpner opp for nye muligheter i livet ditt. Du kan realisere drømmer du har, som du ikke kan realisere nå. Og du kan få deg en bedre kjæreste, en som det er verdt å satse på. En som behandler deg fint, og det fortjener du. Du er god og snill, og fortjener en kjæreste som er det mot deg. Ikke denne dritten her. Så vær sterk, og kom deg ut av dette. Det vil du aldri angre på.

Hvordan ser du for deg livet 10 år fra nå med denne guttungen som behandler deg dårlig? Da vil du være ødelagt. Om 10 år kan livet være veldig godt for deg om du går fra han, og finner deg en som behandler deg bra. For det er det du fortjener, du er et godt og snilt menneske, og fortjener en mann som behandler deg bra.

[Gjest marie]

Det er VOLDTEKT når han holder deg fast i stillinger du ikke vil under sex, og når han tvinger deg til ting under sexakten som du IKKE VIL! Og det å riste deg og slenge deg i gulvet og holde deg fast med makt er grov vold og straffbart!

Anonym poster: 411decf071732afc246ed1a8ad74f5d7

Jeg vet det, egentlig.. Jeg har sagt det til han at det IKKE er greit, og prøvd å forklare han at jeg sliter med dette i ettertid. Han sier jeg bare liker å kalle det voldtekt for å spille offer. Jeg har kalt han voldtektsmann også, og det har jeg måtte unnskylde i ettertid. Når han skjeller meg ut eller kaller meg ting, og jeg ikke godtar det så sier han at jeg har jo kalt han voldtektsmann, hvorfor kan ikke han kalle meg ting da?

Jeg spyr av alt..