Forklare foreldrene at man er sosialt tilbakestående.

[AnonymBruker]

23 år gammel mann her, og som sikkert mange andre som ikke fungerer sosialt så har jeg løyet litt til foreldrene mine slik at de ikke skal føles synd på meg. Sier jeg har vært på ferier med venner og slikt. Men fakta er jo at jeg er dønn alene. Men jeg har jo ikke løyet om alt, jeg blir omtrent ferdig med utdanningen min i tide og jeg får trolig gode nok karakterer til en god jobb.

Men siden jeg er venneløs så er ikke mine prioriteringer penger, jeg ønsker å få venner og er villig til å jobbe mange år for det. Men da er ikke nødvendigvis det lureste for meg å gjøre meg ferdig med utdannelsen eller å ta en godt betalt jobb. Jeg vil heller drive med teater, politikk, alpeturer, sosiale utdanninger,jobbe på bar osv. Bo i kollektiv i stedet for å kjøpe meg leilighet uansett hvor mye boligprisene vil stige. Men hvordan forteller man foreldrene sine at man er venneløs, og alltid har vært det? Eventuelt hvordan kan man slippe og samtidig si at man skal drive med alt mulig annet.

Anonym poster: 6984f04a0a280b75d25ab80a826a4db8

[AnonymBruker]

Aller først ville jeg fullført utdannelsen.

Hva utdanner du deg til?

Anonym poster: 23f9f40744e7f562f31bfeafc8a7f7de

[AnonymBruker]

Er innen finans.

Sikkert lurt å fullføre utdannelsen, men føler at den kan jeg jo ta nårsomhelst. Når det gjelder venner så taper man vel tid for hver dag, har jo tapt utrolig mye tid allerede. I tillegg til at jeg ser for meg å få en god jobb er jeg vel blant de heldigere studentene som har en grei formue(rundt 2 mill) så da blir som sagt ikke penger så høyt prioritert.

Anonym poster: 6984f04a0a280b75d25ab80a826a4db8

[eva-80]

Og hvorfor synes du det er vanskelig å fortelle dem det ?

Enkleste er den beste som Reitan sier og som jeg er enig til.

Begynn heller kanksje med et forelder eller søsken som du føler står litt nærmere deg.

Forbli saklig og understrek at du kom ikke for medlidenhet men heller vennlige råd og synspunkter.

De er eldre, de kanskje har erfaring du ikke vet om.

Litt rart at du fikk ingen venner under studiene men slik kan det gå.

Må nok skaffe deg et hobby som gir deg sosial omgang.

Jeg beundrer motivasjonen din

Hvilken by bor du i ? ( nærheten av )? ( om det er ikke hemmelig).

Kan det være nerdete utseende , evt bedreviter inntrykk kunne " skremmt bort " noen før ?

Eller er du veldig sjenert?

Uansett så håper du får dette til altså

Endret 28. juni 2012 av eva-80

[AnonymBruker]

Bra innlegg fra eva-80.

Ta mot til deg å snakk med foreldrene dine. Så trenger du kanskje en ferie hvor du opplever ting, treffer nye mennesker og får tid til å tenke litt.

Søk på singelferie på nettet. Det finnes etterhvert mange tilbud for single når det gjelder turer av forskjellige kategorier.

Anonym poster: 23f9f40744e7f562f31bfeafc8a7f7de

[AnonymBruker]

Bor i oslo.

Selvsagt ikke gøy å si noe slikt til foreldrene. Og det kan vel ikke bli noe annet enn medlidenhet jeg får.

Jeg er nok ganske innadvendt(trenger mye tid for meg selv), liker få mennesker, de menneskene jeg liker liker ikke meg, i tillegg til at jeg har møtt for får mennesker.

Men det er jo alle ting jeg har tenkt til å endre på. Hobby og slikt skal jeg selvsagt drive med, men målet er som sagt venner ikke bare sosial omgang og siden jeg har gått såpass lenge uten å klare å få venner så tror jeg jeg må bruke litt mer energi. Som sagt jeg er villig til å legge ned både flere år og ganske mye annet til å få det til å fungere.

Anonym poster: 6984f04a0a280b75d25ab80a826a4db8

[Gjest nn utlogget]

Jeg må si, jeg syns du har en underlig instilling til det å ha venner.

Det virker som du tenker at det er noe man skal etablere og så er de en statisk faktor du har laget deg for resten av ditt liv. Vel sånn er det ikke. Folk kommer og går i hverandres liv.

De blir kjent gjennom utdanning og jobbsituasjon og har en relasjon som må vedlikeholdes. Og denne endres over tid, kan opphøre, for så å bli gjenopptatt seinere, eller forsvinne helt fordi man treffer andre man omgås mere med.

Utdannelsen din må du ta nå, så du har ditt eget selvstendige liv med en plattform under deg. Først da kan du leve uanhengig av andre og ikke basere deg på å leve gjennom dem.

Utdannelse er det viktigste du gjør for deg selv, for å ha råd til å ha et sosialt liv, gå ut med venner og spise, omgås, dra på turer osv. Uten utdanning, ingen jobb, ingen inntekt og ingen penger til å være sosial, delta på ting, gi gaver, invitere venner hjem osv. Jobb må du ha først.

Nye mennesker som kan bli din venn vil du treffe hver dag resten av ditt liv. Men å ta en utdanning å skaffe deg en CV du kan bruke til noe, det kan kun gjøres før du er blitt 30.Er du over 30 uten jobberfaring har du havarert livet ditt.

Nå virker det nesten som du tror det å få venner skal gi deg et liv. Det er omvendt. Livet gir deg kontakt med de som kan bli dine venner gjennom at du treffer folk i hverdagen, du får en relasjon til som må vedlikeholdes av deg. Hver dag.

Du kan ikke ta deg "fri fra livet" for å "etablere venner i noen år" og så begynne å lage deg en plattform å leve ut fra og tjene til ditt daglige brød, hus og løpende utgifter.

Skaff deg venner MENS du tar utdanning og plei kontakten med dem.Gjør dette nå. Start i morgen.

Og aksepter det om noen mennesker kommer og noen går i ditt liv. For venner er ikke en etablert størrelse du skaffer deg én gang i livet, som du "må ha skaffe deg før du blir 40".. Men en utdannelse bør du ha tatt før den tid, hvis du vil ha noe å leve av så du kan ha råd til å omgås med venner.

Du er 25. Da kan du ikke begynne å leke at du går på vgs nå og leve som du er 16 mens du "skaffer venner".

Du kan heller ikke leve gjennom andre. Du må leve gjennom deg selv. Så gjør deg ferdig på utdanningen, lev livet ditt og skap kontakt med folk du omgås daglig. Det er sånn man får og har venner.

[AnonymBruker]

Nå er han 23 og ikke 25, men er ellers enig i det meste av det du skriver.

Anonym poster: 23f9f40744e7f562f31bfeafc8a7f7de

[Gjest nn utlogget]

Jeg må si, jeg syns du har en underlig instilling til det å ha venner.

Det virker som du tenker at det er noe man skal etablere og så er de en statisk faktor du har laget deg for resten av ditt liv. Vel sånn er det ikke. Folk kommer og går i hverandres liv.

De blir kjent gjennom utdanning og jobbsituasjon og har en relasjon som må vedlikeholdes. Og denne endres over tid, kan opphøre, for så å bli gjenopptatt seinere, eller forsvinne helt fordi man treffer andre man omgås mere med.

Utdannelsen din må du ta nå, så du har ditt eget selvstendige liv med en plattform under deg. Først da kan du leve uanhengig av andre og ikke basere deg på å leve gjennom dem.

Utdannelse er det viktigste du gjør for deg selv, for å ha råd til å ha et sosialt liv, gå ut med venner og spise, omgås, dra på turer osv. Uten utdanning, ingen jobb, ingen inntekt og ingen penger til å være sosial, delta på ting, gi gaver, invitere venner hjem osv. Jobb må du ha først.

Nye mennesker som kan bli din venn vil du treffe hver dag resten av ditt liv. Men å ta en utdanning å skaffe deg en CV du kan bruke til noe, det kan kun gjøres før du er blitt 30.Er du over 30 uten jobberfaring har du havarert livet ditt.

Nå virker det nesten som du tror det å få venner skal gi deg et liv. Det er omvendt. Livet gir deg kontakt med de som kan bli dine venner gjennom at du treffer folk i hverdagen, du får en relasjon til som må vedlikeholdes av deg. Hver dag.

Du kan ikke ta deg "fri fra livet" for å "etablere venner i noen år" og så begynne å lage deg en plattform å leve ut fra og tjene til ditt daglige brød, hus og løpende utgifter.

Skaff deg venner MENS du tar utdanning og plei kontakten med dem.Gjør dette nå. Start i morgen.

Og aksepter det om noen mennesker kommer og noen går i ditt liv. For venner er ikke en etablert størrelse du skaffer deg én gang i livet, som du "må ha skaffe deg før du blir 40".. Men en utdannelse bør du ha tatt før den tid, hvis du vil ha noe å leve av så du kan ha råd til å omgås med venner.

Du er 25. Da kan du ikke begynne å leke at du går på vgs nå og leve som du er 16 mens du "skaffer venner".

Du kan heller ikke leve gjennom andre. Du må leve gjennom deg selv. Så gjør deg ferdig på utdanningen, lev livet ditt og skap kontakt med folk du omgås daglig. Det er sånn man får og har venner.

Ser nå at jeg skrev feil for du er jo 23 og ikke 25. Men det var bare en typo.

Poenget mitt er det samme: Skaff deg vennene nå, mens du går ferdig skolen. Slik som alle vi andre gjør.

Det er ingen av oss andre som tok oss et par år fri fra livet for å skaffe vennene. Vi traff dem mens vi levde i hverdagen vår, og ringte dem jevnlig for å møtes, mens vi levde som normalt.

Du er 23. Det er da du går ut sammen på kveldene og sosialiserer, mens man er student. Så ikke kast bort sjansene du har til å få venner på vanlig måte, med å lage deg en alternativ plan.

Å få venner gjør du enklest med å leve et normalt liv, studere deg ferdig, ta en jobb og fortsette med hverdagen, men beholde relasjoner du knytter gjennom å snakke sammen, treffes osv.

Begynner du med å skulle få deg et sosialt liv på "alternative måter" ved å droppe studier for å feste olign vil du falle helt ut av alle sammenhenger du står i. Og DA KAN JEG LOVE vil du sitte igjen som Viggo Venneløs, uten dame, jobberfaring, utdanning eller noe, og være akterutseilt av de andre om fem, seks år. Du vli bare se ryggen deres på vei til jobb og ferie med samboer og unger, mens du tar bussen til NAV.

Lev mest mulig normalt, og sats på å få kontakt med folk på studiet ditt og være sosial med dem nå. Det er jo de du studerer med nå som skal bli dine venner, er det ikke? Det er de som har kjennskap til hvem du er fra den konteksten du står i. Det er dem du har ting til felles med, sånn som erfaringer fra studiet, ekstrajobber, studentfester, sexy medstudenter og slike ting som dere kan snakke om. Så da må du tørre å åpne deg og ta kontakt.

Lykke til.

[Gjest nn utlogget]

Nå er han 23 og ikke 25, men er ellers enig i det meste av det du skriver.

Anonym poster: 23f9f40744e7f562f31bfeafc8a7f7de

Les over. Jeg vet om det, men jeg skrev et nytt innlegg, da du postet ditt.

[Gjest nn utlogget]

Eventuelt hvordan kan man slippe og samtidig si at man skal drive med alt mulig annet.

Anonym poster: 6984f04a0a280b75d25ab80a826a4db8

Løsning: Du går ferdig skolen du alt har begynt på, og sier du hjemme at du vil fortsette med studier litt til etter det. Feks teatervitenskap, drama, politisk idéhistorie osv, og at du vil på alpetur osv før du skaffer en seriøs, traust jobb.

Du er 23 for f sake, ikke 33.

Så når du går videre på studier, så sosialiserer du ved stdiestart og oppsøker ølteltet der de søte damene er. Kjør på.

Og du, du er ikke tilbakestående. Det er mange som ikke har fult av venner som tråkker ned dørene, altså.

[AnonymBruker]

Les over. Jeg vet om det, men jeg skrev et nytt innlegg, da du postet ditt.

Ser det.

Du er forfriskende rett på sak.Jeg har kanskje vært litt pusete i mine svar til ham. Men kanskje en blanding er bra?

The good cop and the bad cop.

Håper uansett at du tar til deg de svarene du har fått her, Ts. Og masse lykke til med livet videre, hva du enn måte velge å gjøre.

Anonym poster: 23f9f40744e7f562f31bfeafc8a7f7de

[Gjest nn utlogget]

Jeg vil heller drive med teater, politikk, alpeturer, sosiale utdanninger,jobbe på bar osv. Bo i kollektiv i stedet for å kjøpe meg leilighet uansett hvor mye boligprisene vil stige.

Anonym poster: 6984f04a0a280b75d25ab80a826a4db8

Oki, doki. Skriver litt til jeg.

Her har du jo skissen til å få vennersatt opp av deg selv allerede.

Har du penger til det så kjøp deg leilighet og lei ut er eller flere rom til medstudenter ( de må jo bli intervjuet til kollektivet ditt så du kan se om de passer inn i miljøet du vil ha, sjekke om de kan betale for seg osv.) Ta deg jobb i en bar på kvelden og studer noe kult på dagtid. Også planlegger du tur til Alpene for penga du har til overs. Inviter med deg folka som har råd og lyst.

Alle fluene i en smekk.

Og har du ikke råd til å kjøpe eget, så sett penger i banken og bo i kollektiv.

Kan ikke skjønne at mor og far skulle ha problemer med at du vil leve litt sånn, før du slår deg ned som revisor eller børsmegler?

Og er du ensom , så si det hjemme davel? Kan ikke se hvorfor det ikke går an? Har de fordommer mot ensomme mennesker, dine foreldre? Eller har de en snår virkelighetsoppfattelse om at alle mennesker i Norge er ferdig etablert med utdanning, hus, bil og venner i en alder av 23?

[Gjest nn utlogget]

Ser det.

Du er forfriskende rett på sak.Jeg har kanskje vært litt pusete i mine svar til ham. Men kanskje en blanding er bra?

The good cop and the bad cop.

Håper uansett at du tar til deg de svarene du har fått her, Ts. Og masse lykke til med livet videre, hva du enn måte velge å gjøre.

Anonym poster: 23f9f40744e7f562f31bfeafc8a7f7de

Da kan du si "Maju!" så kan jeg si "Rawr."

"Rawr" means "I love you" in dinoasur.

[Gjest nn utlogget]

Da kan du si "Maju!" så kan jeg si "Rawr."

"Rawr" means "I love you" in dinosaur.

http://www.google.no/imgres?q=i+love+you+in+dinosaur&hl=no&sa=X&biw=1366&bih=601&tbm=isch&prmd=imvns&tbnid=sDc0EQOxF0SR0M:&imgrefurl=http://weheartit.com/entry/4580029&docid=bQCmZGguM6KR6M&imgurl=http://data.whicdn.com/images/4580029/rawr__i_love_you_by_schmidty4112_large.jpg&w=500&h=375&ei=8cnrT-CzK8f_4QTPtLWWBQ&zoom=1&iact=hc&vpx=1060&vpy=287&dur=505&hovh=191&hovw=255&tx=162&ty=90&sig=105803354806164143231&page=2&tbnh=119&tbnw=159&start=21&ndsp=27&ved=1t:429,r:6,s:21,i:157

[AnonymBruker]

Bo i kollektiv i stedet for å kjøpe meg leilighet uansett hvor mye boligprisene vil stige.

Veldig god idé! Fort ensomt å bo alene i leilighet.

hvordan forteller man foreldrene sine at man er venneløs, og alltid har vært det?

De har nok merket det.

Anonym poster: 0b383ec14e66e029b645290966144b0e

[Gjest slappav]

Er innen finans.

Sikkert lurt å fullføre utdannelsen, men føler at den kan jeg jo ta nårsomhelst. Når det gjelder venner så taper man vel tid for hver dag, har jo tapt utrolig mye tid allerede. I tillegg til at jeg ser for meg å få en god jobb er jeg vel blant de heldigere studentene som har en grei formue(rundt 2 mill) så da blir som sagt ikke penger så høyt prioritert.

Anonym poster: 6984f04a0a280b75d25ab80a826a4db8

Slapp av. Jeg peaket rent vennemessig som 12-åring. Da var jeg klassens midtpunkt. Etter det gikk det bare nedover. Var ikke noe flink på skolen heller, og utdannet meg til noe samfunnet ikke trenger. Nå er jeg gift og har INGEN venner, eller det vil si 2 stk som jeg ser en gang i mnd kanskje. Er 31 btw. Dont worry..du får en bra jobb, gode venner der, du har penger, det tiltrekker seg folk og damer. Du kommer aldri til å angre på at du gjør ferdig en bra utdannelse. Kjøp deg kåk. Det er livet. Venner er oppskrytt.

[AnonymBruker]

Venner er billige. ikke mye som skal til for å splitte vennskap.

Anonym poster: adede11225223a5d5a2870b49c39915d

[Gjest Anna]

Jeg vil tro at du får deg venner dersom du går inn for det når du begynner i ny jobb. I Oslo er det helt vanlig med lønningspils, bedriftslag o.l. så dersom du engasjerer deg, bør det ikke være vanskelig å få nye venner på jobb.

I tillegg kan du jo bli med på turistforeningens dagsturer i helgene og melde deg inn i et idrettslag?

Som andre har nevnt, trenger man ikke å slutte å studere eller jobbe for å finne venner. Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor foreldrene dine skal involveres i prosessen dersom du ikke ønsker det.

[hermoine]

Har hørt at det kan være vanskelig for en sjenert person som studerer i oslo å få venner. Hva med å ta et årsstudium på en mindre plass? Der er det alltid et mer sammensveisa studentmiljø; rett og slett fordi folk ikke har noen andre å henge med, så da må de bli kjent med hverandre. Og da kan du også flytte inn i et kollektiv. Bor du i et kollektiv på en liten plass er nok de sosiale sammenkomstene på studentboligene, og de du evt da bor med kommer kanskje til å arrangere noe også. Og da blir det enklere å være med.

Du kan jo ta et årsstudium i noe friluftsliv-greier eller noe annet du syns er gøy, sånn for å ta et lite "friår" og være sosial. Så melder du deg på diverse studentarrangementer som tur-gruppe, fotball-gruppe, bli med å jobb på studentkroa osv. Igjen, på en mindre plass blir sånne grupper mer sammensveisa.

Bodde i storby selv en gang, og fikk lite med nye venner. Heldigvis kjente jeg folk der fra før, så det gikk greit. Men etter å ha flyttet til en ganske liten by og begynt å studere der har jeg aldri måttet være alene, selv om jeg ikke kjente en sjel der da jeg flyttet dit. Det er alltids en venninne jeg kan ringe, en fest å dra på, eller aktiviteter å være med på. Eller bare stikke en tur opp i klasserommet på kvelden og jobbe litt med skolearbeid og småprate litt med de 2-3 andre som også sitter der og arbeider.

(En fordel ved å bo i en veldig liten by er at det er gåavstand til alt! Så det er aldri noe stress med buss eller noe for å dra steder)

Men det er jo selvfølgelig viktig at man tar intiniativ til å prate med folk og er interessert i det dem sier. Og ikke vær for desperat. Gi folk litt tid til å være for seg selv også. (Sier ikke at du er desperat, men har møtt mennesker før som slet med å få venner, og som trodde at det å være venn med noen var å være innpåsliten. For nå hadde de endelig fått seg en venn!)

Men jeg ser ikke poenget med å juge til foreldre om det. De støtter og hjelper deg nok om du forteller det

Endret 28. juni 2012 av hermoine