Barnløs (enn så lenge)

[AnonymBruker]

Dette er ikke et klage-innlegg, men skrevet for å få ut oppsamlet frustrasjon. Kanskje noen er i samme båt, og kan gi litt gode tips og råd for å få tankene på rett kjøl.

Jeg og mannen har vært prøvere i flere år. Det begynte i 2008 da jeg ble gravid på første forsøk (trodde seriøst ikke det var mulig...), men det endte i en SA i uke 9. Jeg var helt knust, og tok det forferdelig tungt. For meg ble det et ekstremt personlig nederlag, selv om jeg innerst inne VET det er naturens gang, og ikke min feil. Jeg tok det mye verre enn det andre kanskje trodde. Tiden gikk, og jeg fikk helt sperre med å prøve igjen. Mannen respekterte dette selvsagt, og vi la det på is en stund. Siden oktober i fjor har vi prøvd å bli gravide på nytt. Det har enda ikke skjedd noe (JA jeg vet jeg er utålmodig, men regnet med det skulle gå raskt igjen siden det gikk så kjapt sist. Rundt oss blir "alle"gravide. Det popper fram unger her og der, og jeg opplever ofte i sosiale settinger osv at vi er de eneste som ikke har barn nå. Selvsagt kommer spørsmålene, blikkene og de kleine kommentarene. Mannen svarer høflig, mens jeg har mest lyst å blåse hue av de som er så frekke og spørre På den andre sida tenker jeg at det å stresse er det verste en kan gjøre. Det kommer når det kommer. Det som er ekkelt, er å være blant de eneste som ikke har fått enda. Folk lurer og blander seg, for det er klart det sikkert for andre er rart at vi har vært sammen i 6 år uten at noe har skjedd. Er det noen i liknende situasjon, eller har vært i likende situasjon??? FRUSTRERT OG OPPGITT!!! Føler nesten ikke for å delta på sosiale ting mer, for det blir så synlig at ikke vi har barn enda

Anonym poster: 628adaa2807f7220848ca7f5266fce92

[Gjest Pippi1979]

Jeg kjenner meg veldig veldig godt igjen. Vi har vært sammen i mange år og gift i to år. Jeg føler og at alle rundt oss får, og får også lyst til å blåse hue av alle som maser.... Rart at alle mener de skal ha noe å si her..

For vår del har akkurat første icsi forsøk gått feil og, forsøk avbrutt grunnet overstimulering. Skulle fått satt inn egg i dag, istedenfor ligger jeg med skikkelig vondt i både mage og sjel;(

Dere har jo ikke prøvd så lenge (selv om jeg vet det kjennes sånn), og dere vet jo i det minste at dere kan bli gravide.

Håper det klaffer for dere snart, klem

Endret 27. juni 2012 av Pippi1979

[AnonymBruker]

TS her! Jeg har egentlig mest lyst å si rolig og bestemt:" Vi skulle egentlig hatt et barn på 3 år nå om alt hadde gått etter planen. Det gjorde det dessverre ikke. Etterpå har vi hatt en del utfordringer i forhold til å bli gravide på nytt. Er det noe mer du lurer på?" Jeg ønsker å sette disse neka som spør på plass, men det er ikke i alle settinger det passer seg å klikke heller. Det er jo dobbel ydmykelse for meg selv syns jeg. Men jeg registrerer spørsmålene kommer når ikke JEG er til stede. Sist var i et bryllup. Jeg var ute en tur, og brudgommen satt med ungen sin på fanget og sa høyt til min mann: "DERE MÅ FÅ DERE EN SÅNN EN". Tør ikke tenke på hva jeg hadde gjort om jeg hørte det!!!!!

Anonym poster: 628adaa2807f7220848ca7f5266fce92

[Athene]

Det kan bli en ond spiral dersom du lar disse tankene få for mye plass. Andre vet ikke bedre, de er lykkelige på egne vegne og ønsker det samme for dere. Før man selv er ufrivillig barnløs er det nesten utenkelig at man skal slite med å få barn.

Jeg har vært sammen med mannen i 11 år, vi har vært prøvere i 4. Helt fra vi begynte å prøve har det vært utfordringer. Vi har vært gjennom tunge behandlinger, blant annet fire prøverørsforsøk. Og samtidig har gravide og barn dukket opp på alle kanter rundt oss, selv i nærmeste familie og vennegjeng. Vi har passert 30, så forventningene er jo der hele tiden. I begynnelsen hadde jeg nok de følelsene du har nå, og fortsatt kjenner jeg et stikk når jeg blir spurt om når jeg skal ha barn eller får høre om en ny graviditet.

Man må jobbe litt med seg selv, innse at det ikke er andres skyld at du sliter, og at de bare vil ditt beste. Jeg har sluttet å la denne typen kommentarer gå inn på meg. Kommer det spørsmål av typen "når skal dere ha barn?" eller "en slik må dere også få dere" (tullete spørsmål i mine øyne) har jeg nok en egen forsvarsmekanisme. Jeg svarer alltid med utgangspunkt i hva som er bra i vårt liv. I retning av "vi har bare lyst å være kjærester en stund fortsatt, vi ønsker å nyte nattesøvnen noen år til" eller "vi har det så bra med å prioritere karrieren, og reise til utlandet en gang i måneden. Barn skal man jo ha resten av livet, så det haster ikke".

Mannen drar det enda lengre om kompiser spør, han kan finne på å svare "jeg foretrekker å ha et sexliv", han har erfart at motparten holder kjeft ganske fort da... det er tydeligvis et sårt tema blant nybakte pappaer, så plutselig er han den parten som misunnes.

Dere er fortsatt ferske prøvere, kun 50-60% blir gravide på 6 måneder, ca 85% på ett år. Sannsynligvis klaffer det snart. Dere har jo til og med klart det en gang. Og du, ikke gå rundt og tenk at du skulle hatt en 3 åring, det fører deg ingen vei. Du skriver det selv, det som skjedde den gang var at barnet ikke var levedyktig, naturen ryddet opp. Så det hadde aldri blitt en 3 åring ut av det.

[AnonymBruker]

jeg skjønner deg godt. er ikke lett å itillegg kommer det mange spm å folk som føler de har rettigheter til å spørre om slikt.som egentlig er ganske privat.

Anonym poster: 01033ffe428fd5c94a36ea739a9e3702

[Gjest "gjest"]

Enkelte mennesker har rett og slett ikke folkeskikk og tenker ikke før de snakker, men man kan jo komme med noen sukkersøte motargumenter da.

[Karabista]

Det skjønner jeg så godt, hadde akkurat mistet selv for en tid tilbake og var nedfor. Da kom det mange ubetenksomme kommentarer som at jeg var heldig som ikke hadde barn, "du vet det er jobb med unger?" begynte å lure på om folk mener at jeg ikke vil takle å ha en unge.. rare ting man kan høre, men toppen av kransekaka var flotte kommentaren: du vet mannen din ønsker seg barn altså?!- Som om jeg har ansvaret alene for å lage barn.

Noen mener det godt og er rett og slett ubetenksomme, andre tror jeg bare ikke er riktig gode i hodet..

men nå krysser jeg fingrene for at det er egg som kan settes inn på fredag og at den blir der..

[Gjest "gjest"]

Noen mener det godt og er rett og slett ubetenksomme, andre tror jeg bare ikke er riktig gode i hodet..

Du, jeg har faktisk begynt å lure på om enkelte godter seg over andre menneskers ulykke i livet.

[Karabista]

Du, jeg har faktisk begynt å lure på om enkelte godter seg over andre menneskers ulykke i livet.

Ja det har jeg også begynt å lure på innimellom. Utrolig hva folk lirer av seg,selv de som vet jeg prøver å få barn. En klarte å prestere med å si at "det virker som det er en ny trend å ta prøverør, nesten som om det er status, for det koster jo penger og da gjør folk det fo rå vise hvor rike de er"

Jeg klikka i vinkel! tror virkelig enkelte mennesker at vi utsetter oss for dette fordi det liksom er status?! WTF.. jeg ville heller sluppet og det vet jeg dere også ville...

[AnonymBruker]

TS igjen her. Takk for støtten! Det hjelper MYE å lese at en ikke er alene, selv om det føles slik mange ganger:( Det som er sårt, er at jeg opplever jeg og vi blir litt glemt bort. Når "alle" har unger osv, er det bare det som har fokus. Ikke for å være ekkel, men mange av dem er jo ikke ferdig med utdannelsen enda, har stram økonomi og bor trangt. Vi har kjempegod plass, bor på drømmestedet, har faste, godt betalte jobber, masse fritid, er sunne og friske og har det veldig bra. Jeg synes dette barnegnålet blir bare verre nå som jeg har runda 30. På meg så virker det også som om noen folk får barn for en hver pris. Flere jeg kjenner til som såvidt har vært kjærester noen mnd, så er det både barn og ekteskap på vei. Med fare for å virke barnslig- Jeg vil OGSÅ ha positiv feedback og bekreftelser selv om ikke jeg er en fødemaskin!!! Det virker som om det å få barn definerer deg som kvinne. ARG! Håper jeg kan flire av dette om noen år, men akkurat nå er jeg bare oppgitt og fortvila:(

Anonym poster: 628adaa2807f7220848ca7f5266fce92

[AnonymBruker]

TS igjen her, har visst mye på hjertet i dag Fatter ikke at når nære familiemedlemmer VEIT vi mista, på død og liv må ralle om barn her og der, gni inn andres babylykke, vise babyvideoer fra andre familiemedlemmer, bilder osv i hytt og gevær. Forstår de virkelig ikke at det oppleves utrolig sårt? MYE masing om " når dere får barn" som om det er en selvfølge? En god ting med dette er at en blir ydmyk for hvordan andre har det i det minste. En ting - jeg er av natur veldig privat av meg, og ønsker ikke dele med folk i det hele tatt at vi prøver men ikke får det til...det blir sikkert spekulasjoner ut av det, men åååå......Kjenner jeg klikker snart!

Anonym poster: 628adaa2807f7220848ca7f5266fce92

[Gjest Pippi1979]

Må nesten dele en jeg fikk høre her om dagen..

"nå er det vel på tide at dere får barn snart, er ikke du 33?

Å, dere har dyr, ja haha hund er jo fattigmanns barn"

Hadde mest lyst til å klappe til vedkommende, men var på jobb... Så klarte styre meg.

(vi er igang med ivf, akkurat fått avbrutt første forsøk og jeg var full av hormoner når idioten sa det)

Endret 27. juni 2012 av Pippi1979

[AnonymBruker]

Må nesten dele en jeg fikk høre her om dagen..

"nå er det vel på tide at dere får barn snart, er ikke du 33?

Å, dere har dyr, ja haha hund er jo fattigmanns barn"

Hadde mest lyst til å klappe til vedkommende, men var på jobb... Så klarte styre meg.

(vi er igang med ivf, akkurat fått avbrutt første forsøk og jeg var full av hormoner når idioten sa det)

Herregud den er DRØY ass! Jeg har hund selv og HUND ER IKKE ET SUBSTITUTT FOR BARN! En hund er ET DYR for faen!

Anonym poster: 628adaa2807f7220848ca7f5266fce92

[AnonymBruker]

TS her. Var jeg som skrev kommentaren om at hund ikke var substitutt for barn over her:) Vi godt oppdratte mennesker veit det er enkelte ting en bare aldri kommenterer:

-Nedsettende kommentarer om andres yrke eller arbeidsplass

-Reproduksjonsevne

-Alle utseendekommentarer så lenge de ikke er hyggelig ment

Han som kommenterte om ikke vi skulle ha barn snart har ikke jobb. Skulle jeg bare sagt stygt til han: " Er det ikke på tide å få jobb snart? Har ikke du barn å forsørge?" Nei DET blir lissom ansett for frekt og upassende. Men å spørre direkte så og si om hvordan det står til med sexlivet, DET er lissom greit?! Forstå det den som kan?!

:kjefte:

Anonym poster: 628adaa2807f7220848ca7f5266fce92

[Karabista]

Jeg vet det ikke er så lett for andre å forstå hvordan det er å ikke få barn og streve med det. Det kom så "lett" for dem. Så de kommer av og til med kommentarer. Noen ganger for å trøste, men det blir feil allikevel. Det jeg synes er trist er at vi ikke blir invitert til selskapeligheter med venner som vi omgikk før. Fordi de har barn nå og de mener det blir for kjedelig for oss som ikke har barn...

Det sårer veldig, selv om tanken er god. Jeg vil heller bli invitert for å så selv vurdere om jeg orker å dra. Enn å ikke bli invitert fordi man ønsker å "skåne" meg.

Når jeg mistet fikk jeg høre: Jammen da kan du jo bli gravid, stå på... Det trengte jeg ikke akkurat der og da.

Noen ganger tenker jeg at jeg er hårsår, men det er grenser for hvor mye man kan hinte,antyde og mase om at vi skal få barn. Nesten som om de har rett til å se journalen min..jiiz...

Endret 27. juni 2012 av Karabista

[Gjest Pippi1979]

TS her. Var jeg som skrev kommentaren om at hund ikke var substitutt for barn over her:) Vi godt oppdratte mennesker veit det er enkelte ting en bare aldri kommenterer:

-Nedsettende kommentarer om andres yrke eller arbeidsplass

-Reproduksjonsevne

-Alle utseendekommentarer så lenge de ikke er hyggelig ment

Han som kommenterte om ikke vi skulle ha barn snart har ikke jobb. Skulle jeg bare sagt stygt til han: " Er det ikke på tide å få jobb snart? Har ikke du barn å forsørge?" Nei DET blir lissom ansett for frekt og upassende. Men å spørre direkte så og si om hvordan det står til med sexlivet, DET er lissom greit?! Forstå det den som kan?!

:kjefte:

Anonym poster: 628adaa2807f7220848ca7f5266fce92

Hihi, det skulle du sagt til han:))) neida, kan jo ikke det. Men utrolig hva folk får seg til å si!!!

Jeg og blir såret og merker jeg isolerer meg litt. Alle venner får jo barn, og broren min fikk akkurat nummer fire. Faren min skjønner ikke at det er sårt og sier bare at jeg må slutte være så utålmodig. Idiot!!

(skulle lagt ved litt sinna emotions, men skriver fra iPhone)

Endret 27. juni 2012 av Pippi1979

[AnonymBruker]

Jeg vet det ikke er så lett for andre å forstå hvordan det er å ikke få barn og streve med det. Det kom så "lett" for dem. Så de kommer av og til med kommentarer. Noen ganger for å trøste, men det blir feil allikevel. Det jeg synes er trist er at vi ikke blir invitert til selskapeligheter med venner som vi omgikk før. Fordi de har barn nå og de mener det blir for kjedelig for oss som ikke har barn...

Det sårer veldig, selv om tanken er god. Jeg vil heller bli invitert for å så selv vurdere om jeg orker å dra. Enn å ikke bli invitert fordi man ønsker å "skåne" meg.

Når jeg mistet fikk jeg høre: Jammen da kan du jo bli gravid, stå på... Det trengte jeg ikke akkurat der og da.

Noen ganger tenker jeg at jeg er hårsår, men det er grenser for hvor mye man kan hinte,antyde og mase om at vi skal få barn. Nesten som om de har rett til å se journalen min..jiiz...

TS her. Ja vel, så kanskje man ER hårsår på det da. Og det må vel være greit? Alle har jo sine ting de er hårsåre på...Jeg er hvertfall ganske hårsår på dette etter hvert. Noen ganger lurer jeg på om jeg tenker så mye på det, at det fører til stress som i hvertfall kan føre til at ting går tregt. Jeg har hvertfall bestemt meg for at om jeg blir gravid så skal jeg holde det for meg selv så lenge det er mulig! Så mye som andre skal blande seg, får de faen ikke vite noe heller

Anonym poster: 628adaa2807f7220848ca7f5266fce92

[Karabista]

Ts: jeg er enig, det er vanskelig prosess og man blir forbanna innimellom og da er det godt med et forum hvor man kan få plassert ordene sine der. jeg har begynt å skrive for meg selv hvordan jeg opplever ting. På den måten får jeg litt avstand og stresser mindre..

Men tro meg jeg kan klikke innimellom hehe