Levering i barnehage

[Gaupa]

Snuppa her har snart gått 1 år i b.hage. I begynnelsen var hun usikker, men det gikk over etter noen uker, og hun har siden da bare vinket og smilt når jeg har levert henne.

Men nå plutselig for halvannen uke siden er det blitt vanskelig å levere. Hun skriker(høyt), og holder seg fast i meg. Samme når pappan har levert. Noen dager er det litt bedre, bare litt sutring. Men da er det ei spesiell som er på jobb og tar henne, så hun har nok et ekstra nært forhold til henne.

Ender med at jeg/pappan til slutt bare må gå mens noen tar ei hylende jente på armen.

Sånn ellers sier de hun trives i barnehagen, og hun er bestandig blid og opptatt av lek når jeg henter. Hun gir seg med hylingen ei lita stund etter at jeg er dratt (har ringt for å høre).

Er det vanlig at dette kan skje sånn plutselig ved 2 års-alder?

Noen som har opplevd det samme, og har noen råd?

Utrolig vanskelig for mammahjertet å levere, og det blir noen tårer på meg når jeg er kommet meg til bilen.

[Orchideae]

Helt vanlig at dette skjer. Jobber selv i bhg. Du gjør det rette ved å bare gå. De roer seg fort når foreldrene er dratt.

[Gaupa]

Ja de ansatte sier at hun roer seg fort, men likevell er det så sårt og vanskelig for meg. Og så virker det som om at det bare er min unge som er slik. Alle(helt sikkert ikke alle) de andre bare løper inn, og har vært slik fra dag 1 omtrent.

Vi var de som hadde vanskelig oppstart, og flere ganger måtte jeg rett og slett komme tilbake når de skulle spise for hun nektet å spise om ikke jeg var der.

[Gjest Marmot]

Det der går i perioder, tror jeg. Vi hadde en veldig enkel oppstart, men etter noen uker ble det hyling og gråting ved levering. Så gikk det over igjen, før det plutselig ble sånn igjen. Det er vondt, men jeg har skjønt at det beste er å bare komme meg ut døra så fort som mulig, jeg vet jo at han får trøst og kos av de som jobber der, og jeg ser jo at han er veldig glad i dem også.

[cogito]

Me hadde også nokre slike periodar.

Det er viktig at du er heilt tydeleg på at nå skal du dra, og seier skikkeleg ha det ein gong. Sjølv om det er vanskeleg for deg, må du gå når du har sagt at du skal gå.

[cilja]

Ja, slik har vi også det periodevis, og jenta gråter mest når det er jeg som leverer. Hun klamrer seg til meg og hyler "mamma, jeg vil ikke at du skal gåååååå". Hjerteskjærende.

Hver gang forsikrer jeg henne om at jeg kommer for å hente henne senere, jeg er glad i henne o.l., "skreller" henne av meg og gir henne til en ansatt. Dette er min måte å vise henne med ord og handligner at dette ikke er en krisesituasjon. Hun liker å være i barnehagen, hun har gode venner der, hun liker de voksne, og gråtingen tar raskt slutt når jeg er ute av syne.

[AnonymBruker]

Vi har hatt akkurat samme opplevelse med minsten i det siste.

Jeg tar det bare som starten på toårstrassen... De har litt mer separasjonsangst rundt 2-års alder.

Anonym poster: c9e3c85290f17e62db9b6993d3f8c3c6

[Gjest Gjest_noon]

Jepp, som de fleste andre her skriver så er det best å bare si farvel en gang og gå. Jeg har mange års erfaring i småbarnsavdeling og vil si at det er veldig vanlig. Ikke bare ditt barn som gråter ved levering, alle barn gjør det fra tid til annen. Det kan være etter at de har vært borte fra barnehagen en stund på grunn av ferie/sykdom , eller det kan være så enkelt som at det er ting de "tenker på". Når mamma/pappa har gått er vi som jobber i barnehagen flinke til å gi barnet ditt ekstra oppmerksomhet og passe på at barnet føler seg trygg.

Jeg forstår at det ikke er lett for foreldrene å gå når barnet ser ut som det ikke har det bra. Men for alle involverte så er det best å bare være litt "brutal".

Noen foreldre bruker veldig lang tid på å dille med barnet, trøste det og viser sin "bekymring" over situasjonen til barnet. For eksempel går døren og blir stående å vinke til barnet gjennom vinduet. Da varer gråtingen gjerne litt lenger... :/

[AnonymBruker]

det varer kun 2-5 min etter du eller pappan har dratt. ingenting å bekymre seg over.

Anonym poster: ff12be9c05061d02a8671458fedcf237

[Tweak]

Vet ikke om du har tenkt på det, men det er jo ferietid og kanskje ting er litt annerledes nå disse ukene enn til vanlig?

Jeg sliter litt med jenta mi for tiden, siste uka før hennes ferie. Favorittvenninnen har ferie allerede, avdelingene blir slått mer sammen, det er eldre barn der som bråker mer under frokosten for eksempel og det er skummelt bare det å skulle gå inn. Noen ansatte har jo også ferie og det er nok rart at det ikke er "som vanlig".

De som jobber i bhg er dyktige til å avlede og til å engasjere barna i ting og tang slik at de kjapt glemmer hvorfor det var "kjipt" å komme i bhg for noen minutter siden. Jo lenger mamma eller pappa står der jo verre blir det, for da er det jo en sjanse til å kunne bli med mamma og pappa hjem igjen liksom.

[Gjest pysepusen]

Helt vanlig! Man må bare gjøre prosessen kort og ikke dra det ut noe særlig. Helt grusomt å gå fra en skrikende unge, men det blir bare verre om man blir igjen for å trøste. Jeg har mange ganger gått gråtende ut av barnehagen og ringt - fremdeles gråtende - til barnehagen på jobb. Da er han rolig. Jeg hadde en stund en avtale med bhg om at de skulle sende sms når han var rolig. Det hjalp meg veldig For han hadde det også fint resten av dagen, det var jeg som hadde en drittdag siden jeg ble så lei meg

[AnonymBruker]

Huff jeg vet hvordan det der er. Min sønn har også hatt et par perioder der han har vært lei seg når han blir levert. Tror det stikker ekstra hardt når man er vandt til at det går bra, for da lurer man så veldig på hva som gjør at det plutselig er sånn. Men jeg spurte alltid når jeg hentet om hvordan det hadde gårr, og det var greit før jeg var ute av døra

Anonym poster: c297906575f27d085d0dba9822c43a64