Eldre mann - nå kommer ulempene...

[Gjest Gjest]

Jeg forelsket meg i sin tid i en eldre mann. Han hadde barn fra før, og var en strålende far. Derfor hadde jeg ingen betenkninger med å stifte familie med han, og vi fikk en liten skjønn flokk som går i barnehage. Vi har begge fulle jobber.

Nå kommer det som irriterer meg; mannen min er jo litt eldre (han er straks 50). Han prioriterer jobben foran mye annet. Han er ingen dårlig far, men han setter egne behov i bakerste rekke. Prioriteringslisten hans er 1: jobb, 2: tekniske duppedingser, 3: barn og familie,4: seg selv.

Det betyr at han spiser ganske usunt, pælmer innpå pils når han skal slappe av, kjappe burgere eller pølser til lunsj. Han trener aldri og har opparbeidet seg en ukledelig kulemage. Han kan godt se film eller spille kort med barna, men han orker ikke ta de med å spille fotball, han orker ikke hoppe trampoline, eller gå på ski, eller bare springe og herje rundt. Det er den slappfiskheten som irriterer meg. Jeg har sagt til han at vi klarer oss fint med mindre inntekt, jeg vil heller at han begynner å investere tid i egen helse, f.eks dra på sykkelturer, skogsturer,dvs. familieting og egenting som innebærer å bruke kroppen sin...

[Eudyptula]

Det at mannen din har usunne vaner, behøver ikke å ha en sammenheng med verken jobben eller alderen hans. Mange mennesker er bare slik.

Hvordan er livsstilen og matvanene i familien ellers? Hva sier han når du tar opp temaet?

[Gjest Uanonymbruker]

Det har jo ikke noe med alderen å gjøre, men med ham som person. Man blir ikke automatisk sulten på burger når man tipper 50.

[Tina_O]

Dette har ikke noe med alderen hans å gjøre!

Du bør ta det opp med han og oppmuntre han til å endre livsstil, aldri for sent! Min far endret totalt livsstil i en alder av 47 og ble en "ny mann" både helsemessig og familiært, med et resultat at jeg har et veldig nært forhold til min far i dag. Et vennepar av oss endret livsstiletter fylte 50 og er sunne, spreke og har overskudd til å være sosiale med både familie og venner.

Min mann er 50 og er både sunn, veldig sprek (type 20-åring;-)) og prioriterer familien høyt selv om han har en jobb som krever mye.

[AnonymBruker]

Han må tenke på blodtrykket sitt. Etter 50 år så kan det stige, og med usunt kosthold og lite mosjon så kan det være farlig. Skal han følge opp barna lenge må han bli sunnere. Du får si til han at du er redd for hjerte og karsykdommer samt høyt blodtrykk. Er mange 50 åringer som dør av dette.

Anonym poster: 08f734821733122fc5eb86b79bab4cfc

[eva-80]

Du som kone kan jo hjelpe han mye på veien ved å lage sunn middag, og sunn matpakke i ny å ne. Kan be han til å gå en tur med deg på en fin sommerkveld for å prate litt, uten å nevne noe om trening. Som regel er det enklere når man er 2 om det

[AnonymBruker]

Hehe unskyld at jeg ler, men bortsett fra det med å jobbe mye, var dette som å lese om min mann, og han er bare 30...

Jeg har prøvd å få han på bedre spor, og serverer sunn mat, men det blir bare juncfood på han og ungene når jeg jobber kveld.

Han nekter å dra ut på tur, og orker ikke en gang å gå på lekeplassen med barna...

Så her er det ikke bare alderen som teller.

Men håper du får han på bedre tanker, jeg har gitt opp min!

Anonym poster: eb6c904ac349958c6ed790cdf85b410a

[Gjest tarandus]

Du sier ikke noe om hvordan DU lever. Spiser du sunt? Lager sunn middag? Trener?

Hva med å sette av f.eks. søndagene til tur i skogen med ungene, der dere spiser medbrakt sunn mat? Lager middag sammen? Har du snakket med han om at du ønsker at dere alle skal være mer aktive sammen? For en aktiv hverdag vil ikke bare komme han til gode, men også barna!

[Gjest fr21_5ffdsa]

Har du nevnt for ham at han bør ta seg en tur til legen for å sjekke om han har diabetes? Jeg tror det kan være en mulighet for at han kan ha det. Det er ikke så lenge siden det var i media at mange tusen nordmenn har det uten at de vet det. Om det er slik så kan kanskje legen snakke med ham for å motivere ham til å ta en ekstra dag fri fra jobb for å trene, samt å trene oftere generelt. Min mann virker veldig lik din bare at min er 20 år yngre enn din..

[AnonymBruker]

Hehe unskyld at jeg ler, men bortsett fra det med å jobbe mye, var dette som å lese om min mann, og han er bare 30...

Jeg har prøvd å få han på bedre spor, og serverer sunn mat, men det blir bare juncfood på han og ungene når jeg jobber kveld.

Han nekter å dra ut på tur, og orker ikke en gang å gå på lekeplassen med barna...

Så her er det ikke bare alderen som teller.

Men håper du får han på bedre tanker, jeg har gitt opp min!

Anonym poster: eb6c904ac349958c6ed790cdf85b410a

Hvordan orker du å være sammen med han?

Anonym poster: 3b526cf5a7587d2bc2d00a03147b2c9f

[AnonymBruker]

Hvordan orker du å være sammen med han?

Anonym poster: 3b526cf5a7587d2bc2d00a03147b2c9f

Tja si det... Men vi er nå gift og da har man ikke noe valg!

Alle vinner ikke på øverte hylle bestandig.

Så da fokuserer man på det positive, og klarer seg selv:)

Anonym poster: eb6c904ac349958c6ed790cdf85b410a

[Gjest tarandus]

Tja si det... Men vi er nå gift og da har man ikke noe valg!

Alle vinner ikke på øverte hylle bestandig.

Så da fokuserer man på det positive, og klarer seg selv:)

Anonym poster: eb6c904ac349958c6ed790cdf85b410a

Har man ikke noe valg? Stakkars han, som er gift med ei som er sammen med han bare fordi dere er gift. Stakkars deg, som lider deg gjennom ekteskapet bare fordi dere er gift. Stakkars eventuelle barn som har foreldre som er sammen bare fordi de er gift........

[Mafalda]

Sier som andre her- det er ikke først og fremst et spørsmål om alder. Kjenner meg faktisk litt igjen i beskrivelsen selv- i en travel hverdag går alt og alle foran tid til å trene og ta vare på seg selv, sånn er det nok for mange. Men det er klart at når du er i 20- og 30-årene kan du "komme unna" med en usunn livsstil på en annen måte enn når alderen begynner å merkes.

Det er jo også et klassisk manneproblem at de ikke tar helsa på alvor. Hvis mannen din nærmer seg 50 og har godt med magefett, så tør jeg ikke tenke på hvordan det ser ut i arteriene hans... I tillegg til at det er trist å mangle energi til å være aktiv med ungene.

Hva med å vektlegge helse-perspektivet enda sterkere når du snakker med ham? For det kan faktisk gå på livet løs. Hva skjer hvis han får et skikkelig hjerteinfarkt og enten dør eller blir svekket for resten av livet? Vil han ta den sjansen?

[AnonymBruker]

Det har ingenting sammenheng med alderen hans. Det er sånn han er som person og den personen valgte du å leve sammen med og få et barn med.

Anonym poster: c8459c1437e37697c536032c6928f1c6

[Gjest sjoko]

Herregud for noen svar enkelte skriver... Regner med at de fleste som svarer her på KG har perfekte ektemenn, ingen problemer i forholdet, masse kvalitetstid med familien OG tid til seg selv. Har man ikke det, kan man søren meg takke seg selv for å ha valgt et sånt dårlig eksemplar av en mann!

[Gjest "gjest"]

Herregud for noen svar enkelte skriver... Regner med at de fleste som svarer her på KG har perfekte ektemenn, ingen problemer i forholdet, masse kvalitetstid med familien OG tid til seg selv. Har man ikke det, kan man søren meg takke seg selv for å ha valgt et sånt dårlig eksemplar av en mann!

Hjelp...

[Gjest gjest]

Hjelp...

Hørt om ironi...?

[Gjest Gjest]

Tror ikke alderen er så sentralt her, selv om selvfølgelig energinivået avtar med årene, spesielt om man ikke holder seg aktiv. Antagelig må barna dine leve med en far som ikke er så fysisk aktiv med dem som du skulle ønske, men litt bedre bør det kunne bli.

Ang. å leve litt sunnere, ville jeg dreid argumentasjonen litt vekk fra hans egen helse, når det ikke virker.

Alle har rett til individuell frihet, forsåvidt også til å bli feit og lat, men i et parforhold og overfor sine egne barn, synes jeg man plikter å gjøre en rimelig innsats for å opprettholde en viss kondisjon, ikke la seg forfalle unødig, og av og til gjøre ting som ikke står øverst på ens egen lystliste, for å glede familien. Kan du si, på en ikke sur måte, at han er et forbilde for barna? Og for hvordan de kommer til å ta vare på egen helse og være i aktivitet når de blir voksne? Hvor godt de har av å bli utfordret fysisk og få gode opplevelser i aktiviteter med faren sin?

Jeg har selv en kjæreste som har få år igjen til 50 (jeg er i midten av 30-årene), og jeg ville vært direkte på at jeg ikke synes det er riktig av ham som far og ektemann å prioritere å spise mye junk og være inaktiv, når prisen kan bli diabetes, tidlig hjertesykdom eller hjerneslag, som også rammer deg og barna, at han ikke bruker muligheten til å heller være et positivt forbilde for barna, og at han lar seg forfalle slik at han blir mindre fysisk attraktiv for deg.

Men ta det opp på en rolig og grei måte, og ikke slik at det blir en konfrontasjon hvor han går i skyttergraven og blir værende der. Det er jo hans valg, men det må være lov som partner å si at man har forventninger til at han er villig til å gjøre noen endringer i livsstilen til det beste for familien.

[Gjest meg]

Jeg har dette problemet jeg også... han blir fornærmet og sur når jeg ymter frempå om at det er på tide at han gjør noe for å holde seg i form. Han er ikke fysisk atraktiv for meg lenger, han er slapp og sur. Og alle forsøk på å ta det opp ender med at han blir rasende eller begynner å grine... Har virkelig prøvd å ta det opp på en positiv måte. Sitter bare igjen med dårlig samvittighet for at jeg legger ekstra belastninger på ham.

[Gjest "gjest"]

"tviholder på min unge elsker".