Mine og dine barn

[AnonymBruker]

Hva gjør man når man flytter sammen og har hver sine barn fra før - og har praktisert ganske forskjellige regler i hjemmet fra før?

Barna er 14 og 16.

Det ene barnet er vant til å få lov til å pirke i maten,"slippe unna" alle grønsaker hvis det bare har "smakt" (typ 2 maiskorn el en bit gulerot 1x1 cm) går fra bordet midt i måltidet uten egentlig å si takk for maten, eller rydde etter seg.

Dette er bare et eksempel - vi har også på mange andre områder praktisert helt forskjellig vinkling på barneoppdragelse , som jeg nå ser skaper konflikter når unga er her annen hver helg og ferier.

Men fortsetter man å praktisere hvert sitt sett for å bevare husfreden?

Anonym poster: 3cfdda12cab87390293e027e9a89e980

[nissejenta]

Ja, når barna er såpass gamle så er det ingen vits å prøve å oppdra dem. Det tror jeg bare vil føre til unødvendige konflikter...

[Sophia]

Ja, når barna er såpass gamle så er det ingen vits å prøve å oppdra dem. Det tror jeg bare vil føre til unødvendige konflikter...

Men man må ikke glemme at det kan oppstå konflikter når den som har det strengest opplever at den andre har det lettere.. Det kan føles svært urettferdig for den ene at den andre kan "gjøre som hun vil".

Litt kinkig problemstilling dette her.

[nissejenta]

Men man må ikke glemme at det kan oppstå konflikter når den som har det strengest opplever at den andre har det lettere.. Det kan føles svært urettferdig for den ene at den andre kan "gjøre som hun vil".

Litt kinkig problemstilling dette her.

Jo, det har du nok rett i, men siden barna kun er hos dem annen hver helg og i ferier så stiller det seg litt annerledes enn om de hadde vært der oftere.

Personlig hadde jeg nok kommentert de dårlige manerene ala "Skal du ikke takke for maten" eller "Hvorfor rydder du ikke opp etter deg?". Hadde oppriktig blitt ganske sjokkert..

Ts: Hva synes mannen din om dette da? Synes han det er ok at barna hans er uhøffelige?

[Gjest Gjest]

Med så gamle barn er det ingen vits!! 14 og 16 - snart myndige....

Legg ballen død.

Hadde de vært 10 år yngre; da hadde vi hatt noe å snakke om:)

[Sophia]

Med så gamle barn er det ingen vits!! 14 og 16 - snart myndige....

Legg ballen død.

Hadde de vært 10 år yngre; da hadde vi hatt noe å snakke om:)

Jeg mener at det aldri er for sent å lære barna sine gode vaner og god folkeskikk.

[AnonymBruker]

Jo, det har du nok rett i, men siden barna kun er hos dem annen hver helg og i ferier så stiller det seg litt annerledes enn om de hadde vært der oftere.

Personlig hadde jeg nok kommentert de dårlige manerene ala "Skal du ikke takke for maten" eller "Hvorfor rydder du ikke opp etter deg?". Hadde oppriktig blitt ganske sjokkert..

Ts: Hva synes mannen din om dette da? Synes han det er ok at barna hans er uhøffelige?

TS her.

Mannen er nok litt "blaut" akkurat i denne settingen - vil bare at alt skal være kos når unga er her,siden han bare ser dem annenhver helg.

Jeg kommenterer selvfølgelig,men med det resultat at barnet blir dritsur og trumper i protest. Prøvde en gang å nekte barnet å gå fra bordet ved å si at alle skulle sitte til vi var ferdige for det var hyggelig for dem som fremdeles spiste og vi ville gjerne ha felles måltid. Det ble et ramaskrik uten like med mer kverulering og diskusjon og "jeg er ikke vant til det fra før og det er vanskelig for meg". Da jeg ikke ga meg,startet barnet å grine og løp opp på rommet sitt...Hlælpes.

Skjønner at noe av dette sikkert er i protest mot meg som "stemor" - men jeg blir jo den "onde" uansett - enten for det barnet som får tilsnakk eller for det barnet som føler at det andre slipper unna. Hurra...

Anonym poster: 3cfdda12cab87390293e027e9a89e980

[kaffemor]

Det er en kjip situasjon. Lett å bli "den onde stemoren" oppi dette her. På en side ville jeg rådet deg til å la det ligge, men på en annen strider dette litt i mot hva jeg står for. Etter min mening er det veldig viktig å lære barna sine folkeskikk. Saken er jo den at dette ikke er ditt barn, noe som gjør situasjonen vanskelig. Jeg ville tatt en prat med mannen min om det!

[lillevill]

Jeg tror personlig jeg ikke hadde prøvd som stemor å fått en tenåring til å sitte med bordet. Jeg hadde foreslått på en trivelig måte at det hadde vært hyggelig om hun kunne tenke seg å sitte litt lengre med dere, og spørre feks hvordan det går med hobbyen hennes, eller sysselen hun driver med slik at hun føler seg ønsket - og ikke forsøkt oppdratt..

[nissejenta]

TS her.

Mannen er nok litt "blaut" akkurat i denne settingen - vil bare at alt skal være kos når unga er her,siden han bare ser dem annenhver helg.

Jeg kommenterer selvfølgelig,men med det resultat at barnet blir dritsur og trumper i protest. Prøvde en gang å nekte barnet å gå fra bordet ved å si at alle skulle sitte til vi var ferdige for det var hyggelig for dem som fremdeles spiste og vi ville gjerne ha felles måltid. Det ble et ramaskrik uten like med mer kverulering og diskusjon og "jeg er ikke vant til det fra før og det er vanskelig for meg". Da jeg ikke ga meg,startet barnet å grine og løp opp på rommet sitt...Hlælpes.

Skjønner at noe av dette sikkert er i protest mot meg som "stemor" - men jeg blir jo den "onde" uansett - enten for det barnet som får tilsnakk eller for det barnet som føler at det andre slipper unna. Hurra...

Anonym poster: 3cfdda12cab87390293e027e9a89e980

Så utrolig irriterende det må være!!! Men dette er jo først og fremst en jobb for faren. Han vil at det skal være kos når unga er hos dere? Vel, det blir jo ikke mye kos om du skal gå rundt som en trykkoker... For ikke å snakke om hvilken bjørnetjeneste han gjør barna sine. Særlig med tanke på fremtidige forhold. Da blir det kona eller mannen deres som må ta over oppdragelsen og det funker sjeldent (jf utallige tråder på kg om frustrete brukere som klarer på giddaløse og late samboerene.. )

Vet du om de oppfører seg slik hos moren også? Kan jo være de er helt annerledes hos henne, men gir f når de er hos far fordi han ikke setter grenser?

[Gjest Gjest]

Hva gjør man når man flytter sammen og har hver sine barn fra før - og har praktisert ganske forskjellige regler i hjemmet fra før?

Barna er 14 og 16.

Det ene barnet er vant til å få lov til å pirke i maten,"slippe unna" alle grønsaker hvis det bare har "smakt" (typ 2 maiskorn el en bit gulerot 1x1 cm) går fra bordet midt i måltidet uten egentlig å si takk for maten, eller rydde etter seg.

Dette er bare et eksempel - vi har også på mange andre områder praktisert helt forskjellig vinkling på barneoppdragelse , som jeg nå ser skaper konflikter når unga er her annen hver helg og ferier.

Men fortsetter man å praktisere hvert sitt sett for å bevare husfreden?

Anonym poster: 3cfdda12cab87390293e027e9a89e980

Jeg ville snakket med faren, sagt hvorfor jeg har valgt mine grenser for bordskikk, og hørt om han kan tenke seg å sette lignende grenser for sine barn, og håndheve dem.

Hvis far ikke ønsker at de skal bli mer høflige i spisesituasjonen, ville jeg ikke blandet meg inn i hverdagen. Jeg ville likevel gitt barna råd om hva andre vil forvente av dem ved bordet, f.eks om dere har gjester eller de selv er gjester i andres hjem, og oppfordret dem til å holde god bordskikk i slike situasjoner.

Har du egne barn, ville jeg fortsatt å avkreve bordskikk av dem, og hvis de er store nok til å forstå, ville jeg enkelt sagt til dem i enerom at du og din mann ikke ser helt likt på betydningen av bordmanerer, og at det derfor blir ulikt sett med regler for barna. Jeg ville også sagt at bordreglene ikke bare er der for at måltidene hjemme skal være hyggelige, men at jeg synes det er viktig at de lærer inn gode vaner, slik at de er trygge på hvordan de skal oppføre seg i andre sammenhenger.

Og så ville jeg forventet at far rydder bordet etter sine tenåringsbarn, hvis han ikke ber dem gjøre det selv...

Det er ikke vanskelig for tenåringsbarn å rydde bordet, men det er nok vanskelig når det blir "kommandert" av en stemor. Hadde det vært biologiske foreldre som plutselig ville innføre bordskikk etter mange års unnlatenhet på området, hadde det nok blitt trass og sure miner, da også. Men som stemor, overlat det til far. Du har ikke ansvar for hvordan disse ungene oppfører seg, og bordmanerer er ikke et fornuftig kampområde, hvis far tar den lette utveien.

[Gjest Gorgonzola]

Hva gjør man når man flytter sammen og har hver sine barn fra før - og har praktisert ganske forskjellige regler i hjemmet fra før?

Barna er 14 og 16.

...på mange andre områder praktisert helt forskjellig vinkling på barneoppdragelse , som jeg nå ser skaper konflikter når unga er her annen hver helg og ferier.

Men fortsetter man å praktisere hvert sitt sett for å bevare husfreden?

Anonym poster: 3cfdda12cab87390293e027e9a89e980

Man flytter ikke sammen!

[Gjest Gjest]

Når ungene er såpass gamle, så venter man med å flytte sammen til de har flyttet ut, dersom det blir et høyt konfliktnivå når dere er sammen alle sammen.

[AnonymBruker]

TS her :

Synes det er drøyt å si at man ikke burde flytte sammen bare fordi man har forskjellig oppfatning av hvordan ting bør være - vi er da to voksne som vet å samarbeide og løse evt utfordringer i felleskap, også med barna.

Det var jo derfor jeg etterspurte tips, og ser jeg fått flere forslag, som vi allerede diskuterer og finner ut av, sammen med barna.

Noen ting løste vi på forhånd - noe må vi finne ut av underveis.

Men det viktigste er vel åpen dialog med alle parter og med den holdning om at ting løser seg om man bare er litt rund om skuldrene.

Som "stemor" og "stefar" må vi nok svelge både den ene og den andre kamelen ,tenker jeg.

Anonym poster: 3cfdda12cab87390293e027e9a89e980

[Gjest Gorgonzola]

TS her :

Synes det er drøyt å si at man ikke burde flytte sammen bare fordi man har forskjellig oppfatning av hvordan ting bør være - vi er da to voksne som vet å samarbeide og løse evt utfordringer i felleskap, også med barna.

Dette er bare et eksempel - vi har også på mange andre områder praktisert helt forskjellig vinkling på barneoppdragelse , som jeg nå ser skaper konflikter når unga er her annen hver helg og ferier.

Men fortsetter man å praktisere hvert sitt sett for å bevare husfreden?

Jeg er en av de som tydeligvis er for drøy for deg, derfor gjentar jeg min anbefaling.

Særlig basert på det som er satt med fet skrift i sitater fra dine innlegg.

Hvis du i fullt alvor mener at dere skal praktisere hvert deres oppdragelsesregime og tro at det bevarer husfreden så kan jeg garantere deg at så ikke vil skje.

Ungene er 14 og 16, med andre ord ungdommer. Om 4 år er de begge myndige og situasjonen ganske annerledes. Ikke flytt sammen nå, vent noen år til.

[Gjest Purple Haze]

Bor dere allerede sammen, eller planlegger dere å flytte sammen snart? Jeg er enig med Gorgonzola. Hvis dere ikke allerede bor sammen, ville jeg ventet med det til ungene er voksne og ikke lenger er på samvær. Dette kommer til å bli en stor frustrasjon og en kilde til mange konflikter, uansett hvor voksne man er og hvor mange kameler man svelger.

Dere har tydeligvis veldig ulike verdier og holdninger, og det kommer ekstra tydelig fram gjennom barneoppdragelsen.

Tror du virkelig at dette blir hyggelig å leve med for dere alle fire, om dere skal være under samme tak? Du beskriver kun matsituasjon. Regner med far er like unnfallende og ettergivende med det meste annet også? Lommepenger, innetider, leggetid ovs?

[AnonymBruker]

Jeg har bodd med dine og mine barn, 6 tenåringer. Noen på heltid og noen litt mindre samvær.

Dette gikk faktisk veldig bra. Vi voksne bestemte at dette er ungers plikter. De måtte bl.a. vaske eget bad og gang. De hadde en hel etasje til rådighet som vi voksne ikke var i. Middag så hadde vi det sånn at den som var med å lage middag slapp unna opprydning og vask etter middag. Det var helt fritt for hvem som ville være med på middagslagingen. Vi hadde normale regler som at vi sitter sammen og spiser og ingen går før alle er ferdige. Hva de enkelte spiste hang vi oss ikke opp i.

Anonym poster: 78aa6334583ba457f33cb03a5a5b5274