Har dere noen gang blitt såret av søsken?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen her som har blitt grovt såret av et søsken, en bror eller ei søster, og hvilke konsekvenser det fikk? Da mener jeg litt verre ting enn bare "hun stjal genseren min" eller "han skyldte meg 500 kroner"....

Min søster såret meg forferdelig mye, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Ligger våken om natten fordi jeg er lei meg, såret og klarer ikke å slutte å tenke på det. Har kuttet kontakten, men vet ikke om det er det jeg vil i lengden. Syns det blir forjævlig å skulle leve uten denne personen i livet, samtidig føler jeg at hun ikke har noen rett til å være en del av livet mitt etter at hun gjorde det hun gjorde...

Anonym poster: 8ce3d016cec461084c5657b76e220f34

[Aeternitas]

Har hatt et par store krangler, men kan ikke med hånda på hjertet si at de har såret meg. Og det er jeg glad for.

Hva har søsteren din gjort?

Endret 26. juni 2012 av Aeternitas

[Tulling]

Vi er 3 jevngamle søsken, vi har gjort mye slemt mot hverandre da vi var små. Men har aldri blitt såret på den måten. Fortell gjerne litt mer slik at det kansje blir lettere for andre å forstå hvorfor du reagerer så sterkt ?

[AnonymBruker]

Har en søster som i hele mitt liv har trakket på meg.

Hun klarte i tidlig alder ødlegge selvtiliten min.

Har flere ganger prøvd å kutte kontakten med henne men hver gang tar jeg opp igjen kontakten med henne av den grunn at vår mor lider sånn under det.

Nå må det også sies at min søster er ikke helt frisk,hun har div phsykiske diagnoser.

Vet jeg hadde hatt et bedre liv hvis jeg ikke hadde hatt kontakt med henne,en dag klarer jeg nok å ta hensyn kun til meg selv og kutte all kontakt.

Hilsen godt voksen dame som hadde hatt best av ikke å ha kontakt med fam.

Anonym poster: 50fd8bf0bf3f9faa898a6d3748be3d3f

[AnonymBruker]

Ingen sårer meg så dypt og så ofte som søsknene mine. Og det er ikke unikt i min omgangskrets at søsken er de slemmeste i familien.

Anonym poster: 9668f1ea6d6d5a197a51fbd425fa9e08

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen her som har blitt grovt såret av et søsken, en bror eller ei søster, og hvilke konsekvenser det fikk? Da mener jeg litt verre ting enn bare "hun stjal genseren min" eller "han skyldte meg 500 kroner"....

Min søster såret meg forferdelig mye, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Ligger våken om natten fordi jeg er lei meg, såret og klarer ikke å slutte å tenke på det. Har kuttet kontakten, men vet ikke om det er det jeg vil i lengden. Syns det blir forjævlig å skulle leve uten denne personen i livet, samtidig føler jeg at hun ikke har noen rett til å være en del av livet mitt etter at hun gjorde det hun gjorde...

Anonym poster: 8ce3d016cec461084c5657b76e220f34

Ja, men samholdet i flokken er ganske sterk, så jeg ekskluderte ham ikke av den grunn..

Det tok et par år før vi fant igjen tonen igjen og etter det har alt vært veldig bra :-)

Anonym poster: bcbae9ba2ada8565d5ab69e52a768c28

[Arlea]

Nei.

Jeg og søsteren min var som hund og katt i perioder, men jeg kan med hånden på hjertet si at hun aldri har gjort noe som ikke var tilgivelig etter 15 minutter, og håper og tror at hun føler det samme mot meg.

[Armitage]

Heldigvis så har jeg et godt forhold til mine søsken. Selv om vi kunne krangle så busta føk da vi var mindre.

Men min mor har kuttet kontakten med sin bror fordi han var voldelig mot henne da de var yngre. Husker en episode da jeg var 7-8år og han klaska til muttern i ansiktet foran oss ungene. Han gikk på narkotika og sånn før og har gjort mye rart som f.eks. meldt seg inn i en religiøs sekt. Muttern passa ungene hans mye da han var ustabil. Han slo henne i ansiktet fordi mamma sa hva hun mente om at han ikke kom til tide og hentet ungene sine. Men samtidig skulle han detaljstyre hvordan barnepasset skulle foregå. Ikke mye takk i den gården nei. Husker en gang han slo ungene sine foran oss også.

Han har ikke gjort noe sånt i nyere tid, men han skal hele tiden ha moren min til akseptere medskyld for mye av det han har gjort mot henne igjennom ungdomsårene og senere tid. Dette ville ikke moren min være med på. Og hun følte da at hun ikke hadde behov for å ha et forhold til ham. Så da ble det sånn. Han bor forresten i Sverige. Så de hadde ikke så mye kontakt uansett.

[AnonymBruker]

Ja, har blitt såra av søstera mi mange ganger. Er vanligvis ikke store ting, men det er oftest tanken bak (eller mangel på tanke) som er problemet. Vanskelig å sette fingeren på, men overfor meg er hun en lite hensynsfull person og typisk slik som tar men ikke gir.

Har også en bror, han har aldri gjort noe som har verken såra eller skuffa meg noen gang.

Anonym poster: f8db64bf62869215d95a45ebbeafd603

[Almarea]

Jeg klarer knapt å omgås mine to søsken. De er utrolig selvopptatte, spydige og forsurer hver eneste høytid når vi må være sammen under et tak... Det er nok ikke unormalt å ikke gå overens med søsken. Jeg har observert mange søskenforhold oppetter årene og har sett mye rart. Jeg synes ikke det er verdt å bite i seg masse dritt bare fordi man er søsken...

[AnonymBruker]

Jeg har også en søster som klarte å ødelegge selvtilliten min når jeg var liten, hun skulle alltid være så mye bedre enn meg, og tråkket på meg hele tiden.. Jeg var veldig tynn før jeg kom i puberteten mens hun hadde litt valpefett, og passet alltid på å fortelle meg hvor stygg jeg var som var så tynn. Jeg tok det til meg, tenkte jeg var for tynn og begynte å spise, og da kunne hun si 2 dager senere at nå var jeg tykk med hengerumpe og dobbelthake, og hvor stygt det var (jeg la kanskje på meg 1-2 kg på de 2 dagene).

Hun skulle også alltid være mye smartere enn meg, og belære meg i ting for å føle meg dum, og fortelle meg at hun var den "pene" av oss.. I tillegg til at hun var helt ekstrem på løgner og manipulering.

For meg virker det som hun har noen psykopatiske trekk som hun har arvet fra vår kjære far..

Var ikke alltid like lett å vokse opp i den familien, heldigvis så mamma hvordan det egentlig var mellom også, og var på min side, som har ført til at hun fremdeles har et dårlig forhold til min søster.

Det har heldigvis blitt bedre nå, jeg vet ikke om hun har vokst opp, eller at hun bare ikke viser den siden til meg lenger siden vi ikke har bodd sammen på 4 år, og har hatt lite kontakt. Tror sånne ting blir bedre med tiden

Anonym poster: 5888fad478f8a9ec6a27573b8e53723d

[AnonymBruker]

Jeg (jente) og brødrene mine sloss så blodspruten stod og møbler ble ødelagt. Men det var aldri snakk om såring av følelser.

Når når vi er voksne er vi bestevenner

Anonym poster: 0325cba04ab451531c7a06510ed1ec15

[belle_]

Ja, men bare av småting og der og da. Jeg elsker broren min over alt og ønsker han aldri noe vondt, kun det beste her i verden. Alt jeg gjør for han gjør jeg for det er hans beste, selv om han kanskje ikke ser det akkurat der og da, men i ettertid. Må være noe forferdelig din søster har gjort om det er utilgivelig. Et søskenforhold er fantastisk, min bror er også min beste venn, familie vil alltid være der. Ville vurdert det mange ganger før jeg hadde brutt et søskenforhold. Som sagt, hun må ha gjort noe helt forferdelig.

[Ego]

Har en søster som tydeligvis mangler sperrer når hun snakker til meg og moren min. Det hender litt for ofte at hun slenger rundt seg med kommentarer som hun aldri ville tålt å få høre selv. Jeg overser det så godt jeg kan, men det har likevel hendt ofte nok til at jeg helst vil slippe å tilbringe tid sammen med henne.

[Anciol]

Ja lillesøsteren min som var 10 år yngre mens hun levde såret meg fryktelig med å slenge dritt om gaven jeg gav henne og gav den til en venninne.

Men storebroren min har aldri såret meg, men vi har nå hatt enkle små krangler om bagateller og supernintendoen!

[stortsettglad]

Ja. Min søster sviktet meg, og det tok månedsvis før det gikk opp for meg. Jeg ble skuffet over selve sviket, men aller mest av hun ikke fortalte meg det. Jeg trodde vi var veldig close, men ser ikke hvordan jeg kan stole på henne igjen, når hun er så konfliktsky at hun ikke kan ta opp vanskelige ting med meg, som er viktig for vårt forhold.

Jeg har ikke fryst henne ut, og resten av familien vet ikke om dette, men det er blitt slutt på at jeg tar kontakt med henne utenom anledninger som inkluderer resten av familien eller felles venner.

[Gjest Gjest]

Min søster er 20 år eldre enn meg, og lever et helt A4 liv med barn, jobb, mann og villa. Av og til spekulerer jeg likevel på om hun har stagnert på ca 14-årsstadiet.

Hun er svært trangsynt, og skjønner ikke at jeg prioriterer annerledes enn henne livsstilsmessig. Det kan få henne til å vrenge utav seg vonde, sårende ting.

Hun kan og gi moren vår ondskapsfulle stikk som gjør at jeg får helt vondt inni meg. At det jævla kreket våger å være så respektløs mot det fantastiske mennesket som har gitt oss ALT, og alltid stilt opp..

Min andre søster har også fått gjennomgå, fordi hun har tråkket litt utenfor den boblen det kvinnemennesket anser som akseptabel.

Jeg tror hun sliter med egenverd, og prøver å gjøre opp for det fasademessig. Hun er også den type person som må rakke ned på andre for å føle seg bedre selv. Det forundrer meg ofte at slikt går ut over ens nærmeste, de som skal være viktigst.

Har i filosofiske øyeblikk tenkt at hun er en veldig ung, uerfaren sjel,som gjerne ikke har vert her så lenge..

Hun har derimot klart å produsere noen fantastiske barn, som jeg er veldig glad i og stolt av. Heldigvis har de ikke arvet noe av morens bedritne oppførsel.

[AnonymBruker]

Min halv-storebror (13 år eldre enn meg) kastet en snøball 15 meter for å treffe meg rett i ansiktet en gang, og ropte "WOHOO" når han traff!

Det var så utrolig vondt!

Jeg strever fortsatt med denne hendelsen.

Han har gjort en del dritt, som å gå å hinte ovenfor min mann at han visste vi var gravide fordi min mor hadde sladret til ham. Spurte om han ville ha sigar osv...

Han satt å gned meg på låret en gang når jeg var 12 også. Ekkelt.

Anonym poster: 20de524c7a975aee486596acd58e408d

[Sapphire]

Ja, det har jeg opplevd. Ikke særlig kjekt når man er tvillinger og alle forventer at dere skal ha en helt spesiell kontakt... Men det har nå blitt slik at det er enkelte ting som jeg ikke kan snakke med henne om. Og for å nevne det så var vi veldig close før, men føler at vi av og til driver fra hverandre. Blant annet så har hun lite godt å si om kjæresten min, og har rakket ned på meg det siste året hvor jeg har vert mye syk og gjerne har trengt mye støtte fra familie og kjæreste... Jeg vil ikke kutte kontakten med henne, men trenger en måte å gjøre forholdet mellom oss bedre, siden det sliter mye på foreldrene våre og på meg...