Er gud bare en oppdiktet historie ?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på det i det siste. Jeg selv aldri trodd på noe som helst religion eller gud.

Men vil gjerne høre hvilken syn andre har på gud.

Jeg selv tror at gud er bare en oppdiktet historie, som kan sammenlignes med film i dag. Samme som noen skal basere livet sitt etter supermann filmene siden han var så snill..( Men selvfølgelig er mennesker mer intelligente i dag ) Har ikke de " super kristne " ett veldig kjedelig liv? Kan ikke ha sex før ekteskapet ? Hva om den andre partneren er skikkelig dårlig i sengen eller dårlig utstyrt ? Sex er en veldig viktig del av forholdet. Kan kristne aldri oppleve like mye moro som ikke kristne fordi de må følge reglene. Kommer jeg til helvete da om jeg ikke gjør det liksom ?

Beklager om jeg virker litt slem :/

Anonym poster: 16798a9e01d369f131e94c0e3014df4b

Anonym poster: 16798a9e01d369f131e94c0e3014df4b

[kubrak]

sansynligvis har du rett i at religion er "oppdiktet", men innlegget ditt var ganske teit likevel.

[AnonymBruker]

Ja!

Anonym poster: ccaad7893196b35641d2e7046f59cbd0

[AnonymBruker]

Siden det finnes flere motstridende religioner med mange forskjellige guder, så kan vi med sikkerhet si at veldig mange guder er oppdiktet, ja. Det er kanskje noe med hjernen vår som gjør at det føles intuitivt at det finnes en skaper av ting i naturen som (til dem som ikke har mye greie på vitenskap) ser skreddersydd ut. Ideen om en Gud åpner også for ideen om høyere mening og et liv etter døden, og dette er behagelige ideer som folk (som jo ønsker mening og er redde for å dø) omfavner. Du kan si at ideen om Gud fungerer som et virus på menneskehjernen som er svært sårbar for dette viruset, og videreformerer seg fra menneske til menneske via kommunikasjon.

At den kristne guden eksisterer er jeg ekstremt skeptisk til. Bibelen er en selvmotsigende bok full av historiske og vitenskapelige feil, og full av moralske vederstyggligheter (støtter slaveri, drap av avgudsdyrkere, barnemishandling, er kvinnefiendlig og homofob, osv.). Hvis universet har en allvitende og allmektig skaper, tror jeg dette vesenet ville etterlagt seg noe langt mer fullkomment enn en bok som jo ser ut akkurat slik den ville sett ut dersom den skulle være skrevet av barbariske stammer fra bronsealderens Midtøsten.

Jeg tror kristne kan lede gode og lykkelige liv. Men generelt sett tror jeg religion står i veien for dette. Mange av Bibelens verdier strider mot vår menneskelige natur, og vil derfor skape ulykke. Mange av Bibelens verdier strider også mot de filosofiske og moralske ideene vi har skapt oppigjennom årtusenene, de verdiene som på best mulig måte kan skape gode samfunn. Jeg tror det er vanskelig å være både fornuftig og opplyst, og samtidig prøve å opprettholde en tro på Bibelens (unnskyld uttrykket) tilbakestående doktriner. Men folk må få lov til å tro det dem ønsker, og de trenger ikke å kritiseres dersom troen deres ikke gjør skade på noen. Dessverre finnes det mer enn nok tilfeller hvor dette faktisk er tilfelle...

Anonym poster: d0ff2ed38b94d4b64727c18165434c99

[Gjest Corto Maltese]

Om Gud eller en form for høyere makt eksisterer er i bunn og grunn ikke viktig.

[AnonymBruker]

Gud og religion har blitt brukt som forklaring på alt menneskene ikke skjønner selv, så selvfølgelig er det oppdiktet, selv om det er basert på et veldig menneskelig behov for å forstå. Hva det er igjen å forstå nå skjønner jeg ikke.

Anonym poster: 680f33b673e6c7634f429cd31472a031

[AnonymBruker]

Jeg tror at det opprinnelig har vært livsveiledning fra kloke mennesker.

Gud slik det fremstilles nå av religiøse virker for meg som at de har misforstått budskapet helt: Hvordan man skal leve i harmoni. Det gjør man ikke ved å fordømme, drepe osv. Man gjør heller ikke det ved å verdsette noe høyere enn sitt eget liv.

Jeg pleier å si "vend det andre kinnet til så lenge det første slaget ikke slo deg halvt ihjel" ;-).

(Forskning viser tross alt at vold kun avler mer vold).

Dvs. hvis man ønsker å unngå mer vold da..

Anonym poster: 97d98465a97c2482b09382e6aa57bc82

[yes2yes]

Snakker du om den abrahamske Gud, eller om gud(er) generelt? Jeg tilhører nå den religiøse-grupperingen selv, og alt annet enn vår Gud avfeier jeg som usann, ettersom det nå kun finnes én Herre, og Han er denne. Når det er sagt, så respekterer jeg alles rett til å tro det de ønsker, tross at jeg gjerne skulle sett dem tro på det jeg selv fastslår som eneste sannhet.

Som religiøs vil jeg selvsagt si nei til ditt spørsmål, og jeg har min fulle tillit og tro på det jeg står for den dag i dag. Ikke alt i universet kan vi fortå, og ikke i nærheten av alt kan man vitenskapelig fastlå, og kraften og eksistensen av Gud er nå ein av dem. Å vitenskapelig avfeie Gud er like umulig som å vitenskapelig bevise Han.

Religiøse kan ha et nokså 'fullverdig liv', i mine øyne de eneste som faktisk kan ha et absolutt 'fullverdig liv' per min definisjon, like vel som det en humanist kan ha. Det handler om hva en setter for seg av prinsipper(og grunnlaget en gjer det på), og det man ikke har opplevd kan man aldri savne. Å tjene Guds budskap er jo for mange religiøse i seg selv en enorm glede i livet. Forøvrig er real 'ekstremisme' blant menneskeheten aldri godt i noen forstand, for den vil kun føre en på ville veier og aldri ta hensyn til andre enn seg selv og sine likesinnede. Med mangfold kommer forsøk på å skape akseptanse og harmoni i verden, og det går ikke om ens egentlige hensyn kun begrenses til en selv.

Hvordan en kan bruke religion til å spre kvalme er for meg uforsvarlig, for tekstene jeg forholder meg til(og min tolkning av dem, selvsagt) gir kun godt til meg selv og de uskyldige jeg måtte forholde meg til. Så sant en er fornøyd med seg og sitt, lever ut drømmer og interesser og ikke ødelegger for andre, blir sjeldent livet 'meningsløst og kjedelig' for den det måtte gjelde, uansett livssyn.

[Testosteron]

Beklager om jeg virker litt slem :/

Du virker ikke slem. Du er bare oppriktig undrende, og det er bra.

Jeg skjønner hvordan du tenker selv om jeg tenker annerledes enn deg. Jeg tror på Gud.

[Gjest gnækvåg]

Mye religion og folkediktning har opphav i å videreføre kunnskap.

[cilja]

Svaret er "ja". Bibelen og alle andre religiøse skrifter er eventyr skrevet av menn for et par tusen år siden.

[Gjest Corto Maltese]

Svaret er "ja". Bibelen og alle andre religiøse skrifter er eventyr skrevet av menn for et par tusen år siden.

Nåja noen av de religiøse skriftene ( Hindistiske skrifter ) er skrevet for mer en et par tusen år siden.. Men ellers er jeg enig

[cilja]

Nåja noen av de religiøse skriftene ( Hindistiske skrifter ) er skrevet for mer en et par tusen år siden.. Men ellers er jeg enig

Hva er vel noen hundre/ tusen år mellom venner?

[AnonymBruker]

"Neida,ut i fra 1000 religioner,så er min tilfeldigvis riktig,helt sant altså, flaks at jeg ble født i riktig land"

Ja,gud er oppdiktet.

Anonym poster: 531adceff35774173fdf209a65b7669f

[AnonymBruker]

"Neida,ut i fra 1000 religioner,så er min tilfeldigvis riktig,helt sant altså, flaks at jeg ble født i riktig land"

Alle er enige i at det er en teit måte å tenke på, men ingen vil innrømme at dette faktisk er tilfelle for deres egen tro. Det er fødested, familie, samfunn og tilfeldigheter som avgjør hvilken religion du ender opp med å tro på. At enkelte religioner kan hevde at "kun de som tilhører denne religionen kommer til Himmelen", slik kristendommen og islam gjør, er direkte latterlig. Jeg tror kanskje religiøse har en liten sadistisk glede av å tenke på at "alle andre, onde, ugudelige mennesker", dem som har fått mer ut av livet sitt her på jorden, fri fra religiøse tøyler, skal bli pint i all evighet. Det er nok en vel så deilig tanke som Himmel-gulroten.

Anonym poster: d0ff2ed38b94d4b64727c18165434c99

[yes2yes]

Alle er enige i at det er en teit måte å tenke på, men ingen vil innrømme at dette faktisk er tilfelle for deres egen tro. Det er fødested, familie, samfunn og tilfeldigheter som avgjør hvilken religion du ender opp med å tro på. At enkelte religioner kan hevde at "kun de som tilhører denne religionen kommer til Himmelen", slik kristendommen og islam gjør, er direkte latterlig. Jeg tror kanskje religiøse har en liten sadistisk glede av å tenke på at "alle andre, onde, ugudelige mennesker", dem som har fått mer ut av livet sitt her på jorden, fri fra religiøse tøyler, skal bli pint i all evighet. Det er nok en vel så deilig tanke som Himmel-gulroten.

Anonym poster: d0ff2ed38b94d4b64727c18165434c99

Om onder mot andre er det som fryder en religiøs, så er vedkommende ille ute til å begynne med.

Forøvrig, de misjonerende relgioner som kristendom og islam er, poengterer for sin del at man blir ikke pinet i evigheten for å ikke ufrivillig være kristen eller muslim, men heller at man kan bli det når man først har blitt opplyst om deres religion. Å velge bort deres tro er straffbart, men å tilfeldigvis ikke være del av den er ei. De Abrahamske religioner er stort sett slik.

[AnonymBruker]

Om onder mot andre er det som fryder en religiøs, så er vedkommende ille ute til å begynne med.

Religioner skaper skiller i samfunnet. De skaper forsåvidt også samhold mellom enkelte mennesker, men å skape samhold med én gruppe mennesker betyr samtidig å skape skiller mot andre grupper. Det er naturlig å ha fiendtlige følelser mot andre grupper, særlig dersom gruppene stadig er i konflikt (religiøse mot antiteister, kristne mot muslimer mot ateister, osv.). Dessuten tror jeg det kan være misunnelse fra de religiøse sin side, som ikke får leve livet sitt slik de ønsker, og ikke får følge sine naturlige drifter. Det må være frustrerende å se på de ugudelige (men frie) som er lykkelige og gjør som de vil (jeg vet at de fleste religiøse vil si at de ikke kunne vært lykkeligere, for de har jo fått "Guds gave" og alle de greiene der... men de er nok like flinke til å lure seg selv om de er til å lure andre). Misunnelse skaper hat.

Forøvrig, de misjonerende relgioner som kristendom og islam er, poengterer for sin del at man blir ikke pinet i evigheten for å ikke ufrivillig være kristen eller muslim, men heller at man kan bli det når man først har blitt opplyst om deres religion. Å velge bort deres tro er straffbart, men å tilfeldigvis ikke være del av den er ei. De Abrahamske religioner er stort sett slik.

Det der forandrer ingenting av det jeg skrev. For hvorvidt en velger å omfavne eller avvise en religion er også kun et resultat av samfunn, familie, litt genetikk, osv. En person i Pakistan vil for eksempel bli lært opp, fra barndommen av, til å avvise alt som ikke er Islam. Det vil kanskje ikke finnes noen måte å få denne personen til å vende bort fra Islam på, særlig ikke bare det å "ha hørt om kristendommen". Det å tro på noe er forsåvidt heller ikke et valg, men overveielser hjernen gjør ubevisst med hensyn til bevis og argumenter. Denne doktrinen er altså fortsatt like latterlig.

Anonym poster: d0ff2ed38b94d4b64727c18165434c99