Hadde min først dag på sykehjem, som pleiemedhjelper idag.

[AnonymBruker]

Heihei

Jeg hadde min første dag i jobb i dag, og også min første dag i jobb ved et sykehjem for jeg er ansatt som pleiemedhjelper. Jeg skal begynne på sykepleien neste år og gleder meg veldig, vil bli anestesisykepleier, men føler likevel at å jobbe på sykehjem er en god vei å gå frem til jeg starter på studiet neste høst, og evnt mens jeg studerer.

Jeg er en reflektert jente, oppegående og snill, omtenksom og selvstendig, bare så det er sagt. Og jeg vet første dag for noen (spes i et slikt arbeid) kan være tøff. Tror jeg trenger litt råd fra noen av dere som har vært der jeg er nå.

Jeg hadde som sagt min første dag idag, gikk greit men var MYE å sette seg inn i... og vi er bare to pleiere på ca 5-8 stk, og det er så utrolig mye å huske på både mtp på stell,hygiene,skift,mat, evnt allergier osv osv... jeg er så redd for å glemme noe, eller å gjøre noe feil.... Jeg får opplæring i tre dager, så er litt redd for at jeg gjør noe feil fjerde dagen, MEN jeg er selvstendig og vet det er en vane og tilvenningssak, men likevel... håper noen kan fortelle meg litt om hvordan det var for dere, og evnt hvor lang tid dere brukte på å "komme inn i det"..

er også litt redd for å bruke "heis" som endel av beboerene bruker for å hjelpes opp fra seng, til do, etc.. også er det endel å sette seg inn i mtp hvor alt er, vaktlister, osv osv... MYE mer enn jeg trodde! Er likevel positiv for å jobbe der, men likevel kjenner jeg mye stress innvendig.

Føler også alt rundt meg(etter jeg kom hjem) lukter avføring... og når jeg spiser klarer jeg ikke stoppe å tenke på div ikke fult så kjekke ting vi måtte igjennom. Der og da gjør det meg ingenting, og det er jo en naturlig ting å vaske pasientene både foran og bak, men likevel... spesiell opplevelse...

Klem fra meg..

Anonym poster: 4ce842c725394532048cb2a6c4272590

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor lang tid du vil bruke for å bli noenlunde rutinert i jobben din, men du må iallefall gi det 3-4 måneder.

Det jeg ville si var at jeg arbeidet tidligere i hjemmebaserte tjenester, og dette med vask/dusj av klienter, kaste tissevått sengetøy i vaskemaskinen, bytte bleier, osv,osv, blir en vanesak, som du ikke vil tenker over i det hele tatt etter hvert. Det var en av de beste jobbene jeg har hatt, så trivelige mennesker å jobbe sammen med, både klienter og kollegaer. Spesielt klientene, så takknemmelige. en gikk jo hjem med et smil hver dag

Anonym poster: 2146430912c41ecdf036c3e8e5102ec7

[Sumaya]

Jeg er akkurat ferdig med første året på sykepleien og husker godt den første dagen i praksis på sykehjemmet. Var veldig nervøs for hvordan jeg kom til å takle det. Slet mest med å komme inn i rutiner og gjøre stellet i riktig rekkefølge. Var også redd for at pasientene skulle merke at jeg var usikker eller gjorde ting på feil måte.

Fant ut hvor viktig kommunikasjon med pasienten er, spørre hvordan de vil ha vaskevannet f.eks. eller hva de vil ha på seg. Det krever øvelse å skulle småprate med pasienten samtidig som du arbeider, fordi du i starten tenker så mye på det du skal gjøre og hva du skal gjøre etterpå.Jeg fant også raskt ut at jeg ikke måtte love en pasient mer enn hva jeg kunne holde, f.eks må jeg ikke si at jeg kommer tilbake om en halvtime, med mindre jeg er 100% sikker på at jeg faktisk gjør det for hele tidne dukker det opp noe og så glemmer du kanskje å gå inn til denne pasienten som sitter å venter på deg..

Alt i alt syntes jeg det gikk over all forventning og det var utrolig hvor mye jeg lærte hver dag! Som sykepleierstudent får man være med på mye spennende og man starter i det små så man ikke blir kastet ut i situasjoner man ikke føler seg komfortabel i. Tok bare et par uker før jeg følte meg mer selvsikker i forhold til stellesituasjon o.l. men selvfølgelig er dette veldig inividuelt og skjer gradvis. Når man takler en vanskelig situasjon får man selvtillitt som gjør at man tør å kaste seg ut i en lignende situasjon senere.

Lykke til som sykepleierstudent! Virker som du passer til det og tror du kommer til å stortrives

[bobbi]

Hadde det akkurat sånn som du har det nå, da jeg hadde jobbet min første vakt som assistent på sykehjem. Det er ikke moro, jeg synes ALT luktet urin, hadde masse mareritt om at jeg hadde glemt folk på toalettet og var i det hele tatt ikke så veldig gira på å fortsette. Men etter en uke eller to hadde jeg kommet godt inn i det, og da høsten kom begynte jeg på utdannelsen min innenfor faget som planlagt. Har jobbet i helsevesenet i over ti år nå, og har alltid trivdes veldig godt. Man må bare fokusere på det som er fint med jobben, alt det gir en å hjelpe andre, takknemligheten man får tilbake og ikke minst den gode følelsen av å vite at man kanskje har hjulpet noen til å få en litt lettere og mer verdig hverdag

Du høres ut som en omsorgsfull person, det er det aller viktigste. Resten kommer etterhvert, hvis du føler at det er verdt å gi jobben litt tid Det er ikke rart man trenger litt tid på seg for å bli vant til å stelle voksne mennesker, det er uvant å være så tett innpå fremmede. Setter man seg i deres situasjon vet man hvordan man ville ønsket å bli behandlet av pleiepersonalet og det gjør det mye lettere syns jeg.

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg følte det veldig likt som deg da jeg begynte som pleieassistent på sykehjem.

Fikk tre opplæringsvakter og følte meg langt fra klar til å ha ansvar for pasienter alene den fjerde vakta.

Men det gikk jo bare fint det, ikke vær redd for å spørre dem du er på jobb sammen med.

Vi er 3 eller 4 ansatte (alt etter om det er helg eller ukedag) på dagtid på 14 beboere på min avdeling.

På ettermiddagene er vi 2.

Stress er en del av arbeidsdagen, men du lærer deg etterhvert å få tid til det du må og gjerne litt til uten å stresse deg helt ut.

Som nevnt over her er kommunikasjon med beboerne kjempeviktig!

Spør dem om det er noe du lurer på om det er mulig, hvordan de vanligvis blir stelt og hvilken bleie de bruker om du glemmer det. De gjør jo dette hver dag.

I begynnelsen var en liten notatbok min livredder!

Der fikk hver beboer sin side og jeg skrev ting som type bleie, vasker de seg selv eller ikke/delvis, spesielle ønsker, har de dostol på rommet om natta, allergier osv osv.

Den var kjempe-kjekk å ha i lomma, så slapp jeg å spørre de andre på jobb hele tiden.

Tok ikke mange ukene før jeg ikke hadde bruk for notatboka og alt kom "i fingrene".

Allerede etter bare et par uker følte jeg ting litt mye lettere, men jeg var veldig stressa i begynnelsen

Alt blir mye enklere når du blir kjent med beboerne.

Jeg syns også heisbrukerene var litt "skumle" i begynnelsen.

Føler du deg usikker på hvilket seil du skal bruke/om det er festet riktig er det mye bedre å spørre en gang for mye enn for lite.

Dette kommer du også raskt inn i, men skjønner redselen din.

Også dette med rutiner på skyllerom, kjøkken, vaktlister og alt det andre kommer mye raskere enn hva du tror nå. I begynnelsen tenkte jeg at jeg aldri kom til å få oversikt, men plutselig var det der

Jeg følte meg også litt "ekkel" i begynnelsen.

Alt man gjør iløpet av en arbeidsdag..

Nå går jeg lett fra å fullt sengeskift med diarè til lunsj uten at jeg tenker særlig over det.

Så lenge du er nøye på håndvask og bruker stellefrakk der det trengs er det jo greit.

Jeg har også med meg et rent par med sokker jeg tar på meg når jeg skifter før jeg går hjem.

Det kan jo komme litt av hvert på sokkene i åpne sandaler iløpet av en dag.

Jeg tørker også over telefonen min med sprit hvis jeg har brukt den på jobb.

Det siste jeg gjør før jeg går ut av garderoben er å vaske hendene nøye og sprite dem.

Mulig jeg er litt i overkant nøye, hehe

Den følelsen av at du lukter urin og avføring når du kommer hjem går nok over, man blir vant til det

Oi, ble langt dette...

Masse lykke til videre

Anonym poster: ea69f6fa74f7fdaa668f787fb971bc5e