Å bli gift for andre gang ...

[AnonymBruker]

Jeg er en jente i midten av tyveårene med et langt forhold bak meg. Forholdet varte i godt over 6 åt, vi var veldig unge da vi ble sammen, og hovedsakelig var det et veldig godt forhold. Jeg ønsker ikke å angre på dette forholdet, ei heller skamme meg over det. Vi forlovet oss, og var kjempelykkelige. Vi var forlovet lenge før vi giftet oss, og vi visste vel begge egentlig at vi ikke burde gjennomføre det - men ingen av oss turte å si noe til den andre. Vi kranglet jo ikke, vi var så gode venner og glade i hverandre, men kjærligheten begynte å forsvinne. Vi ble mer og mer venner og mindre og mindre kjærester. Men vi gjennomførte det. Vi giftet oss. Vi har vel begge innrømmet i ettertid at tvilen gnagde, men det var som å stoppe et tog i bevegelse. Ekteskapet ble kort, etter litt over et år flyttet vi fra hverandre - fremdeles som gode venner. Men vi innså at man ikke kunne bygge et helt liv kun på vennskap, og begge har det mye bedre nå.

Beklager den lange introen! Nå kommer jeg til poenget. Jeg har møtt en ny mann, en aldeles fantastisk mann - en som får meg til å føle ting jeg aldri har følt før. Vi har nå vært sammen i et års tid, og det er selvsagt lenge igjen til det i det hele tatt ville komme på tale å gjøre det mer offisielt. Men jeg kan virkelig se for meg en fremtid sammen med han - det er det jeg ønsker og håper på! Og for meg hører det med å en gang, om mange år, bli gift. Problemet er bare at jeg ikke føler jeg kan drømme om ekteskap og bryllup med han, fordi jeg har vært gift før. At jeg har brukt opp sjansen min på en måte ... Og det er så fryktelig sårt for meg, dette. Jeg sitter sammen med venninner og drikker vin, og vi begynner å snakke om brudekjoler og bryllupsønsker, og det eneste jeg føler er at jeg ikke kan ønske meg disse tingene lenger - toget har gått. Bare for å ha sagt det så ønsker jeg meg ikke noe stort, hvitt bryllup med kirke og ørten gjester, jeg kunne like gjerne tenke meg å reise vekk bare oss og forlovere. Men jeg tror at han, dersom vi en gang i fremtiden skulle gifte oss, ønsker det tradisjonelle bryllupet med påfølgende fest ... Og kan jeg egentlig det?

Anonym poster: dd7114107eac151fddb50e66f5b962dd

[AnonymBruker]

jeg hadde ikke giftet meg med noen som hadde vært gift før. men vis dere selv ikke har problemer med det så kjør på.

Anonym poster: 94f6f28ba2746f956735e2b2df41eb09

[Gjest "gjest"]

Du kan ønske og drømme om ekteskap med den her fyren jo. Lykke til.

[Portvinpiken]

Velkommen til 2012. Det kan du :-)

[Gjest Doh]

Såklart kan du det. Du kan få akkurat det bryllupet du ønsker

[Papilio]

Jeg tror det er kun dine egne tanker og instillinger som stopper deg fra å være åpen om dine drømmer! Som de andre her nevner lever vi i 2012 og det er ikke uvanlig at folk gifter seg flere ganger. Noen kan kanskje synes det er rart hvis man for andre gang gjentar hele sulamitten med kirkebryllup og stort selskap, men som du sier er det ikke det du drømmer om. Jeg regner med at alle dine venninner kjenner til historien rundt til forrige ekteskap, og er de gode venner unner de deg lykke i ditt nye forhold og har ingenting i mot at du drømmer om både bryllup og hvit brudekjole. Dersom noen skulle kritisere deg angående dine tanker og drømmer synes jeg du skal fortelle dem at du, som alle andre både har lov til å begå feil og få nye sjanser!

[Gjest Miranda2011]

Jeg er en jente i midten av tyveårene med et langt forhold bak meg. Forholdet varte i godt over 6 åt, vi var veldig unge da vi ble sammen, og hovedsakelig var det et veldig godt forhold. Jeg ønsker ikke å angre på dette forholdet, ei heller skamme meg over det. Vi forlovet oss, og var kjempelykkelige. Vi var forlovet lenge før vi giftet oss, og vi visste vel begge egentlig at vi ikke burde gjennomføre det - men ingen av oss turte å si noe til den andre. Vi kranglet jo ikke, vi var så gode venner og glade i hverandre, men kjærligheten begynte å forsvinne. Vi ble mer og mer venner og mindre og mindre kjærester. Men vi gjennomførte det. Vi giftet oss. Vi har vel begge innrømmet i ettertid at tvilen gnagde, men det var som å stoppe et tog i bevegelse. Ekteskapet ble kort, etter litt over et år flyttet vi fra hverandre - fremdeles som gode venner. Men vi innså at man ikke kunne bygge et helt liv kun på vennskap, og begge har det mye bedre nå.

Beklager den lange introen! Nå kommer jeg til poenget. Jeg har møtt en ny mann, en aldeles fantastisk mann - en som får meg til å føle ting jeg aldri har følt før. Vi har nå vært sammen i et års tid, og det er selvsagt lenge igjen til det i det hele tatt ville komme på tale å gjøre det mer offisielt. Men jeg kan virkelig se for meg en fremtid sammen med han - det er det jeg ønsker og håper på! Og for meg hører det med å en gang, om mange år, bli gift. Problemet er bare at jeg ikke føler jeg kan drømme om ekteskap og bryllup med han, fordi jeg har vært gift før. At jeg har brukt opp sjansen min på en måte ... Og det er så fryktelig sårt for meg, dette. Jeg sitter sammen med venninner og drikker vin, og vi begynner å snakke om brudekjoler og bryllupsønsker, og det eneste jeg føler er at jeg ikke kan ønske meg disse tingene lenger - toget har gått. Bare for å ha sagt det så ønsker jeg meg ikke noe stort, hvitt bryllup med kirke og ørten gjester, jeg kunne like gjerne tenke meg å reise vekk bare oss og forlovere. Men jeg tror at han, dersom vi en gang i fremtiden skulle gifte oss, ønsker det tradisjonelle bryllupet med påfølgende fest ... Og kan jeg egentlig det?

Anonym poster: dd7114107eac151fddb50e66f5b962dd

Selvfølgelig kan du bli hvit brud igjen hvis du ønsker det. Ingen har noe med hva dere velger, det er deres dag, og da skal det bryllupet bli som dere vil ha det. Nyt kjærligheten:)

[Amens]

Å drømme er så vist lov. Blir jo feil om den nye mannen vil ha ett stort og fint bryllup, men at det ikke går fordi du har vert gift før. Det blir litt dumt.

Dette er 2012. Det er langt fra uvanlig å gifte seg både 1 og 2 ganger. Jeg var i ett bryllup i November hvor brudgommen som såvidt har passert 30, giftet seg for andre gang og det var ett ganske så vanlig bryllup. Litt uformelt kanskje, men det bidro bare til den koselige stemningen^_^

[AnonymBruker]

Takk folkens, trådstarter her. Trengte å høre akkurat disse tilbakemeldingene fra dere tror jeg! Jeg vet jo at vi lever i en moderne verden og alt mulig, og det er sikkert mest i mitt eget hode (og i hodene til noen av venninnene mine ... "ville du virkelig giftet deg igjen??"). Må prøve å snu litt på det - jeg er så UTROLIG heldig som har fått denne sjansen her! Møtt denne mannen! Og om vi har lyst til å feire kjærligheten vår offentlig om noen år - så er det klart vi har lov til det. Tuuusen takk

Anonym poster: dd7114107eac151fddb50e66f5b962dd

[AnonymBruker]

Jeg skal gifte meg for 2. gang og toner bryllupet ned så mye som mulig, da jeg synes det er mest sømmende.

Uansett, det er DITT bryllup og du bestemmer selv.

Anonym poster: 51e90249bba34eb7ea4e04bd4b5508a0

[AnonymBruker]

Jeg skal også gifte meg for andre gang.

Giftet meg i kirke og hadde selskapet på et rå flott hotell første gangen, vi var ca 20 personer.

Fikk ikke det bryllupet jeg ønsket meg i det hele tatt, det ble alt for stivt for meg.

Min kjære ønsker ikke å gifte seg i kirka, så vi skal til sorenskriveren, vi har leid et stort klubb hus, blir ca 50 personer, og vi ordner alt selv

Anonym poster: 0838074b6afbf1ac6959a62208c03a56

[Ms. Peanut]

Kjør på! Det er ditt liv - ditt bryllup - ditt ekteskap.

De som er glad i deg vil unne deg det - de som griner på nesa er ikke verdt å høre på!

[Almarea]

Selvsagt kan du drømme om bryllup med din nye drømmeprins

Ikke la dumme tanker om hva andre måtte mene stå i veien for din lykke, tror de aller færreste ville heve et øyenbryn. Lykke til med kjærligheten!

[QueenOfTheSidewalk]

[AnonymBruker]

Kjør på. Jeg har selv giftet meg for andre gang.

1 gangen var det et slags statsbryllup, hvor foreldrene våre hadde ordnet alt, ja absolutt alt, de hadde til og med leid inn bryllups arrangører. Jeg og mannen min fikk til og med beskjed om antrekk. Alt gikk over hodet på meg. Vi hadde et skikkelig stivt bryllup, 350 gjester, alle i enten kjole og hvitt eller sjakett. Kjolen jeg hadde var spesialsydd. Ja jeg var 18 år den dagen.

Vi valgte ikke forlovere heller, for de to vi ville ha ble ikke sikkerhetsklarert, for å si det sånn, det kom mange folk fra inn og utland. Så jeg hadde søsteren min.

Så da ekteskapet sprakk, så flyttet jeg langt vekk, brøt kontakten med familien min av ulike grunner.

5 år etter at jeg ble skilt traff jeg verdens flotteste mann. Hans foreldre var døde, og siden jeg ikke hadde noe med mamma å gjøre( pappa døde)fikk vi det bryllupet vi ville ha, han hadde ikke vært gift før og han ville ha et flott bryllup. Så vi giftet oss i kirken, jeg hadde en to farget brudekjole, hn hadde en flott sjakett. Og vi valgte det sånn som vi ville ha, med tapas osv.

Så kjør på, kos dere, og ha den dagen dere vil ha.

Anonym poster: 9652dc97bdd193c1ce89bc13d1f05bdb

[Monica1968]

Selvsagt kan du gifte deg igjen! Det er da et betydelig antall mennesker som gifter seg to ganger. I dag er det da vitterlig ingenting som heter at man har brukt opp muligheten sin hva ekteskap vedrører. Og nei, det er heller ikke noe galt i å gifte seg på storslått vis, enten det er for andre eller åttende gang. Jeg har aldri forstått argumentet med at man ikke kan ha en reprise på foregående bryllup: Med mindre man gifter seg med samme person flere ganger, vil da minst halvparten av gjestene, samt ens kommende ektefelle, være byttet ut. Etter all formoding er også både brudekjolen, middagsrettene, blomstene osv. annerledes enn hva det var ved ens forrige bryllup, så noen gjentakelse kan det ikke bli.

For øvrig er jeg selv gift for tredje gang, og har aldri opplevd at noen har hatt frimodighet til å si noe negativt om det som jeg hører. Hva enkelte skulle tenke, får være deres sak: Det viktigste er da tross alt at man er lykkelig.

[AnonymBruker]

Jeg skal gifte meg i august, og det er min andre gang. Samboeren min har aldri vært gift før.

Skal ikke ha det tradisjonelle kirkebryllupet, fordi det absolutt ikke er OSS. Men STORT bryllup blir det.

Har kun fått en negativ kommentar, og det er fra min mor. Men ba henne kommer etter resten av verden, og kuttet henne fra forberedelsene. Alle andre er positive og synes det skal feires skikkelig at vi har funnet kjæreligheten i hverandre.

Anonym poster: 94ce63720aac136065a82fe2d1e17dab

[Wanita]

Jeg skjønner tankegangen din TS.

Men vi er mennesker, og mennesker gjør ting som de kanskje ikke syns var så lurt etterpå. I ditt tilfelle da å gifte deg men din x-mann.

Men skal vi gå rundt å straffe oss selv for det resten av livet?

Det syns jeg ikke.

Om dere velger å gifte dere en dag syns jeg du skal gjøre det med god samvittighet.

Mannen min har og vært gift før, noe han ikke direkte angrer på, men ser tilbake og ser at det kanskje ikke var det han (og hun) egentlig ønsket. Nå er vi gift, og siden han ikke ville ha det store bryllupet en gang til ble det oss og 22 gjester (to var barn). Syns det var kjempeflott bryllup selv om ikke jeg noen gang har fått det store bryllupet som mange snakker om.

Lykke til med kjærligheten