Når mener dere man er klar for å få barn?

[AnonymBruker]

Ja, hva mener dere?

Anonym poster: bc0c5b1aa651a9f11b958c2399435574

[Gjest finurlig]

Det tror jeg er veldig individuellt, og jeg synes at de aller færreste i Norge i dag er uegnet som foreldre, selv om de ikke oppfylte de viktigste "kriteriene" mange setter som standard for å være klare til å få barn.

Jeg håper at når jeg får barn, så har jeg:

- stabil økonomi

- fullført utdanning

- et fast forhold

Disse tre punktene er de viktigste for meg, men det er ingenting som tilsier at man er dårlig foreldre dersom enkelte av dem mangler

Noen spesiell grunn til at du spør?

[AnonymBruker]

Man er klar når man er klar. Vi føler oss klare nå, men vil kjøpe leilighet før vi setter i gang.

Anonym poster: 07b4cb5c3b1e31c6088f392e5d572c44

[AnonymBruker]

Når man har funnet den man vil ha som pappa til sine barn og han også vil bli pappa.

Anonym poster: f0e9c9d3fcb3289eaa27b434eee4bf37

[Gjest Gjest]

Legger man sammen alle råd om dette her på KG skal man være 26 år gammel, verken mer eller mindre, og ferdig med mastergrad, doktorgrad, ha jobbet i minst 4 år, reist jorda rundt og opplevd alt man kan ønske seg, vært gift i et par år, ha svært god inntekt, egen stor enebolig, dyr bil og være gjeldfri

I den virkelige verden ser det selvsagt litt annerledes ut, men jeg ville ikke akkurat hoppet opp og ned og klappet i hendene over en gravid tenåring uten noen som helst fullført utdannelse, uten inntekt i det hele tatt og i et til-fra-forhold med en totalt ustabil psykopat.

[Bollocks]

For det første bør begge partnerne være enige om oppdragelsen og se for seg et forhold som varer livet ut. Mange peiser på veldig unge, og mange får barn bare for å få barn, uten å tenke over konsekvensene det kan få for forholdet, som igjen kan få konsekvenser for barnet. Babyer er veldig nusselige, men de skal jo vokse opp og ha et helt liv. De er ikke babyer hele livet, og det vil være mange søvnløse netter, bæsjebleier, trassalder og tenårene. Det må man tenke på!

For det andre bør økonomien være stabil. Barnet trenger mange ting, og særlig etterhvert som barnet vokser vil behovet øke. Man må ha råd til å ha et barn. Samtidig vil jeg si at det er mange karrièremennesker som får barn, og som ofte prioriterer karrièren fremfor barnet. Da ender det ofte opp med at de gir ungen det den peker på for at den skal holde kjeft og ofte dropper å tilbringe til og OPPDRA barnet. Det kan få konsekvenser senere.

Det at folk føler seg klare til å få barn betyr ikke nødvendigvis at de er det. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er et stort ansvar.

edit: leif

Endret 25. juni 2012 av Bollocks

[AnonymBruker]

man er klar når man ikke får barn fordi man kjeder seg, fordi forholdet går dårlig, fordi man ikke gidder å jobbe, fordi "alle" andre får det, eller forventer at et barn skal gi livet ditt mening, den meningen skylder du barnet ditt å finne før du får barn

Anonym poster: 7bf1f7781c0b49a231a10a738b0bc377

[AnonymBruker]

Spør mest fordi jeg er nysgjerrig egentlig

Men LITT fordi jeg har lyst på barn om et par års tid. Hadde vært fint om jeg fikk høre andres synspunkter til ting som bør være i orden først. Kanskje det er noe der jeg ikke har tenkt på som man burde tenkt på

Anonym poster: bc0c5b1aa651a9f11b958c2399435574

[Strikkemamma]

Når man har bolig, en fast jobb og en sikker inntekt. Også må man være mentalt klar da, og være klar over at det kommer til å bli tøft i perioder.

[AnonymBruker]

Når man er sammen med en fyr som man kan samarbeide med etter bruddet.

Anonym poster: acc55b71efc6252b7325e439a753848c

[Bachata]

Det er som de over sier veldig individuellt.

For meg var jeg ikke klar før jeg var 37 år, jeg trengte å få leve så mye av livet mitt for min egen del, finne meninger med livet og gleder i livet som passet meg, finne ut hvem jeg var, for så å være klar for å finne en partner som jeg ønsket skulle være langvarig.

Før 37 var jeg ikke klar for fast partner, var ikke klar i meg selv og traff dermed heller ikke rette menn.

Nå er jeg gravid og 38, skal ha kjærlighetsbarnet.

Livet mitt har fått en ro jeg ikke hadde tidligere, og når jeg hører andre snakke om "det blir aldri tid til meg selv noe mer".... så tenker jeg "vel, nå har jeg levd 38 år KUN for meg selv, det har jeg jammen meg hatt masse av tid til, OG jeg har utnyttet den slik jeg ville!"

Nå er jeg klar, og har all energi, tid og lidenskap til å fokusere på barnet og sambo.

[Gjest najki]

For min egen del så var det viktig ha et godt og stabilt forhold med en mann jeg visste ville ta sin del av ansvaret, fast jobb, bil og en bolig egnet for barn. Det viktigste var imidlertid et ønske fra oss begge, og en tro på at dette ville gå bra.

Ellers synes jeg AB #10 sin kommentar var litt god! Man bør tenke på de mindre gode dagene når man har det bra Man bør iallefall ikke få et barn for å redde et forhold som skranter, det er dømt til å gå ad undas!