En litt ekkel opplevelse.

[Gjest Trulselinemor]

Jeg vil fortelle en opplevelse som jeg ikke har fortalt noen. Vet ikke om den passer her, men jeg prøver.

Det var tidlig på nittitallet. Ei venninne fikk oppleve skilsmisse på kroppen. Hun var veldig glad i begge foreldrene og hadde god kontakt. Moren var utro og ble kastet ut hjemmenfra. Min venninne var knust. Hun hadde ikke trodd at det skulle skje henne. Hun måtte velge hvem hun ville bo hos og valgte faren.

Jeg hadde opplevd skilsmisse noen mnd tidligere, men takle det bedre en henne. For meg var det en befrielse. Endelig slutt på krangling.

Jeg prøvde å ta godt vare på henne og støtte henne i den tungste tiden. Det var ikke lett, men jeg prøvde.

Vi tok alltid følge til og fra skolen.

Jeg stakk innom henne de ettermiddagene som jeg viste hun ikke skulle trene. Vi avtalte etter skoletid når jeg skulle komme.

Den første tiden var hun alltid hjemme som avtalt og vi kunne sitte å prate i timer. Som oftes gadd vi ikke å gå ut.

Etter et par mnd så sluttet hun å være hjemme. Det var kun faren som var hjemme. Han viste aldri hvor hun var eller når hun kommer hjem. Det gjentok seg ofte. Hun lovte å være hjemme, men var det ikke. Jeg følte meg skuffet.

Jeg fortsette å stikke innom henne og hun var ikke hjemme. En dag når jeg ringte på døren så stod faren naken med hele stelle sitt i hånden. Dette var tidlig ettermiddag. Det skjedde et par ganger på under en mnd. Så oppdaget jeg at faren stod i vinduet å så etter om jeg kom. Flere ganger så jeg han stod naken og da gikk jeg ikke å ringte på.

Jeg ble i et par anledninger invitert inn men takket alltid nei.

Jeg sluttet å stikke innom henne.

I ettertid har jeg hørt rykter om at hun flyttet tidlig til sin mor pga faren og hans trang for sex. Jeg har ikke sett han på mange år, men jeg fikk vite at han har sittet inne pga blotting og sex med familiemedlemmer og deres omgangskrets.

Jeg har ikke kontakt med noen i den familien lengere.

[Gjest Tex]

Kanskje du skulle tatt opp igjen kontakten med venninden din? Kunne hende hun trengte deg...

[Gjest Trulselinemor]

Jeg har prøvd. Men har blitt avvist. Jeg vet ikke hvorfor, for jeg har ikke gjort noe galt. Jeg har bare prøvd å støtte henne.

[Lille Rosin]

Synes ikke du skal gi deg om hun aviser deg noen ganger. Det kan rett og slett være vondt for henne at mennesker fra fortiden tar kontakt. I hvert fall hvis det virkelig er slik at hun er blitt utsatt for noe.

[Fakse]

Hva med å skrive et brev til henne? Da kan hun ta den tida hun trenger på å svare deg.

[Gjest Trulselinemor]

Nå er kontakten tilbake. Hun har hatt det tøft. Går fortiden til psykolog. Hun opplevde incest i barndommen. Fikk vite det av moren hennes.

[Gjest Gjesta]

Uff, dette var vondt å lese. Var nok tøft for henne å høre fra deg igjen, og hun var sikkert ikke helt klar til å ha kontakt med deg.

Godt hun har venner (som deg).

[Gjest Gjesta]

Så godt å lese at dere har tatt opp kontakten igjen - det er sikkert bra for både henne og deg vil jeg tro.

[pinnestol]

Uff.. Sitter her med tårer jeg... Stakkars jente, så flott at dere klarte å ta opp kontakten igjen da. Det viser seg gang på gang at man SKAL våge å bry seg..