Ustabile følelser

[AnonymBruker]

Den første uka etter bruddet hadde jeg det generelt bra. Var lettet og glad bare. Følte at det var riktig.

Men nå, er vi inne i uke 2 og jeg er så fryktelig lei meg. Bor fortsatt med eksen og det er veldig vanskelig. Jeg orker bare ikke tanken på at han flørter med andre osv. Jeg vil så gjerne ha han tilbake! Men jeg vil fortsatt flytte ut, det vil jeg uansett og jeg skulle ønske jeg bare kunne flytte ut med en gang, men det er ikke så lett å finne en leil. Har ingen andre steder å bo så lenge, så ikke kom med det forslaget...

Jeg er så lei meg og mister motivasjonen til å trene (som jeg elsker btw) og føler bare at alt går i mot meg hele tiden. Jeg sliter også å få meg jobb, så har veldig lav inntekt hver mnd. Det gjør det ekstra vanskelig å finne en bra leilighet.

Hvorfor var jeg så glad først og nå trist?? Vil bare forsvinne.

Anonym poster: cfebdb2386806b517491fc9262cf07a9

[AnonymBruker]

Om det virkelig er slutt, så kommer du til å trenge en sorgperiode. La det stå til og gjør det beste ut av det. Det gjør dessverre vondt, men når sorgen slipper taket så kommer alt til å gå så mye lettere skal du se :-).

Ønsker deg lykke til.

Anonym poster: c37674d2a32d029aa9fe711707740fbd

[Gjest Anna.S]

Det vil alltid være en periode hvor det går opp og ned. Spesiellt når du bor sammen med han og du ser at han har det bra når du har det vondt. Det er stoltheten din som er såret og jeg tviler egentlig sterkt på om du virkelig vil ha han tilbake. Er du sikker på at du ikke bare vil at andre skal ha han? Det er jo en grunn til at dere ikke har det bra sammen, og at du følte en lettelse den første uken ikke sant?

Har du ingen veninner eller noe du kan være hos en periode? Familie du kan dra til f.eks? Og for all del, kom deg ut av huset og kom deg på trening. Trening gjør at du produserer stoffer i kroppen som gjør deg lykkeligere

[AnonymBruker]

Da eksen og jeg gjorde det slutt i vinter, følte jeg mest lettelse, men hadde også en periode hvor jeg gråt mye og hadde lite energi. Det er en sorgprosess, det å løsrive seg fra den andre kan være tungt selv om en er sikker på at det er riktig. Prøv å ikke bruk for mye tid på tanker eller på å prøve å forstå hvorfor du føler sånn eller slik, bare tillat deg å ha følelser. Og press deg på trening! Det var noe av det første jeg gjorde etter bruddet - begynne å trene... fikk mer ro i hodet etterpå, og fikk utløp for noen følelser under treningen. Jeg er ferdig med bruddet, men har fortsatt å trene

Når jeg ser tilbake på prosessen, tror jeg jeg tenkte underveis at NÅ er jeg ferdig med det, NÅ er alt bra, selv om det på en måte bare var trinnvis. Helt fra starten kunne jeg kjenne at det var riktig, og at det dukket opp en slags frihet eller glede jeg ikke hadde følt på lenge. At energien fløt mer i hele kroppen... Samtidig som jeg kanskje måtte dra hjem tidlig fra universitetet for å ikke begynne å grine på lesesalen. Men den grininga gikk over etter en måned eller to. Og nå stortrives jeg med å være singel og bo alene - og flørte og få meg kjæreste er det vel alltids mulighet for. Blant annet har jeg møtt noen gjennom nettdating.

Anonym poster: 07baa1f1185e1b8f93cf614ac3b7750a

[AnonymBruker]

TS

Jeg vet det vil gå over etter hvert, men så lenge jeg bor sammen med eksen, så vil jeg ikke klare å gå videre... Jeg vil bare ikke at han skal flørte med andre!! Jeg går rundt og tenker så mye på det. Han er den første jeg har hatt sex med (og den eneste) og han er min første kjærlighet. Det samme gjelder han, jeg er hans første sexpartner og ordentlige kjæreste. Han sier selv at han blir lei seg etter hvert, når jeg har flyttet ut osv. Da vil han nok savne meg og virkelig merke at det er over.. men jeg vet ikke.. skulle ønske han kunne vise det foran meg, for jeg føler meg faktisk litt verdiløs pga det.

Føltes som jeg ikke har betydd så mye for han i disse fire årene som jeg trodde jeg gjorde...

Min tankegang er at jeg vil flytte uansett hva som skjer mellom oss, for da finner vi virkelig ut hva vi vil i livet. Og jeg håper det at vi finner veien tilbake til hverandre igjen... Men jeg har også håp og tanker om at jeg også vil møte en annen mann som viser seg å være helt fantastisk. Drømmemann?

Jeg elsker å være i et forhold. Ha en kjæreste osv. Syns egentlig ikke det er noe morsomt å playe rundt, feste hver helg osv osv. Savner bare en gutt/mann som sitter sammen med meg i sofaen på kveldene. En som sier at han elsker meg og vil være sammen med meg. En som får meg til å føle meg trygg.

Eksen fikk meg til å føle meg trygg, men i det siste har han ikke fått meg til å føle meg elsket. Pga at han har løyet litt om småting og sluttet å trene osv. Og nå har han begynt igjen, to uker etter bruddet. Det får meg også til å føle meg dårlig. Dårlig selvtillit. Tenker at det er noe feil med meg.

I tillegg er det en del andre ting i livet som også går imot meg, så totalt sett føler jeg meg for tiden ikke lykkelig og at jeg mislykkes i alt.

Men jeg trener, det gjør jeg og det har jeg alltid gjort. Trening og hunden min er det som holder meg oppe forsåvidt... og selvfølgelig mamma litt noen ganger og så hjelper det litt å være med venner også. Men etter noen timer med vennene mine så vil jeg bare hjem. Da er jeg trist og vil bare til eksen min osv. Lurer på hva han gjør og blabla.

Føler for å grine hele tiden, men vil ikke. Syns det er så fælt å føle på denne smerten... Ikke lett er det å gråte når kjæresten er hjemme også. Ehm, mente eksen.. Han ber meg ikke gråte osv og at jeg ikke må tenke så mye. Men kanke bare skru av disse følelsene, kan jeg vel? Hadde det bare vært så lett.

Anonym poster: cfebdb2386806b517491fc9262cf07a9

[Steinar40]

Er dere enige om å avslutte, eller er det bare noe du vil?

Fordi han har løyet litt om småting og sluttet å trene osv?