Jobbhverdag vs studiehverdag

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det bare er meg som har vanskeligheter med jobbhverdagen etter å ha vært student?

Da jeg studerte hadde jeg korte undervisningsdager og kunne lese når jeg ville og disponerte tiden min i stor grad selv. Jeg var på skolen fra kl.9 til kl.12/kl.15 og leste pensum på kveldstid. Tok altså en "siesta" midt på dagen, fordi jeg følte dette passet meg best. Det var jo en del fridager innimellom der man kunne lese helt etter eget ønske. Leste da på kveldtid.

Det eneste jeg mislikte var krevende innleveringer og eksamenstiden, for da ble det ekstremt mye press og prestasjonsangst...

Så... jeg merker at det er vanskelig å jobbe fra 8 til 16 uten å kunne disponere tiden selv og kunne ta pauser. Jeg får jo den obligatoriske pausen, men av sosiale årsaker gjør denne pausen meg bare stressa og ukonfortabel, så den bidrar ikke til at jeg får slappet av. Jeg sliter også med å finne motivasjon og er ofte trøtt og sliten.

Da jeg var student følte jeg at dagene gikk fortere og at jeg hadde mer overskudd selv om jeg hadde fått lite søvn, var sliten o.l.

Er jeg i feil jobb, eller er det en tilvenningsprosess?

Anonym poster: d2ce048a262b58e33832de51149795c9

[@Maja]

Det kan vell vere begge deler. Vist du sliter med tidsbruken, altså at du må stille opp frå 8 til 16 så er det nok mest ein vanesak. I dei aller fleste jobber er det forventa at ein stiller opp i 7,5-8 timer kvar dag, det er bare å finne seg i. Men trur det kan ha mykje å sei kva du gjer ut av ettermiddagen. At pausen er meir stress enn avslapping kan kanskje vere at du ikkje kjenenr kollegaene dine så godt enno? Er meir hyggelig med pause sammen med folk ein har noko hyggelig å snakke om med.

Men, vist det er motivasjonen for arbeidet som er problemet kan det vell vere du er i feil jobb. Det er viktig nok at arbeidet er motiverande. Så klart er det sjelden alt er like artig i ein jobb, men det skal vere ok å vere på jobb!

Ta tida litt til hjelp og kjenn etter kva som motiverer og kva som er størst utfordring. Det kan fort vere du bare trenger litt tid for å komme inn i vanen med å jobbe.

[Sota]

Tilvenning. Tar et par år. Lykke til, plutselig er det ikke noe problem å stå opp kl seks eller jobbe 10 timer i strekk:-)

[AnonymBruker]

For meg var det motsatt, jeg syntes det var befriende å endelig være kvitt presset med å måtte lese og jobbe med pensum til alle tider. Dessuten var jeg ikke den mest selvdisiplinerte studenten. Et ork. Hatet den konstante følelsen av "burde, burde".

Foretrekker jobbhverdagen, det å kunne legge fra meg jobben etter endt arbeidstid, og ha fritiden og helgene 100% fri.

Hvis jeg hadde vantrivdes på jobb så ville jeg funnet noe annet å drive med. Har byttet beite flere ganger så det er ikke en ukjent følelse nei. Man må gjerne prøve seg litt frem - det blir sjelden full klaff på første forsøk. Vet ikke hvor lenge du har vært der, men det er lurt å gi det litt tid, bli varm i skjorta. Funker det ikke så er det alltids mulig å prøve noe annet.

Kanskje du etter hvert finner ut at det passer bedre for deg å være din egen sjef?

Det krever som regel mye mer engasjement og innsats 24/7, men om man brenner for det man gjør så kan det være desto mer givende. For noen passer det ens personlighet mye bedre at alt er helt opp til dem selv.

Har selv vært inne på tanken i perioder da jeg har vært lei av jobben, men foreløpig har jeg innsett at jeg nok er for glad i fritiden min (evt så har jeg bare ennå ikke oppdaget mitt drømmeprosjekt )..

Anonym poster: 4dd355e5d2c211a5341fc843f94123e4

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du vært ute i jobb? For meg, og de fleste jeg kjenner har dette vært en tilvenningssak som går over etter noen måneder. =)

Anonym poster: 92cf170109976b53534d0c5da337b548

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar!

Det er godt å høre at det sikkert går seg til!

Hittil har jeg ikke merket så mye til mindre press, fordi det jo hadde vært skoleferie osv uansett, men kanskje jeg merker at det er mindre stress i tiden før jul om noen måneder.

En annen ting jeg også lurer på er overgangen fra å ha 15 uker ferie i året til 5. I studietiden jobbet jeg alltid i feriene, men likevel føltes det ikke sånn ut. Jeg syntes det var fint og avslappende. Hvorfor føler jeg det ikke slik nå? Jeg vil virkelig ikke på jobb i morgen, har t.o.m. sett på EM-fotballkampen for å ha en unnskyldning for å ikke legge meg og våkne opp til en ny arbeidsdag.

Jeg hadde aldri trodd dette skulle bli et problem. De fleste på mitt studie har jobbet endel før de begynner å studere og de sier de lengter etter faste rutiner, lønn og mindre stress. Dette nevner jo også et par av dere som har svart. Dette er kanskje ting man først merker etter en stund? At man kan legge fra seg jobben når man kommer hjem, og ikke ha noe hengende over seg som man -burde- gjøre...

Anonym poster: d2ce048a262b58e33832de51149795c9

[AnonymBruker]

Har ikke vært ute i jobb så lenge, begynte i slutten av mai.

En annen ting jeg også har merket er at helgene virker så utrolig mye kortere. Får ikke hentet meg inn igjen før det er på'n igjen.

Det skal nevnes at jeg har slitt med angst og depresjoner tidligere, i hele mitt unge liv. Vet ikke om dette har noe å si, men føler meg like "slapp" i kroppen som da jeg var deprmert, men ikke nødvendigvis like nedstemt. Mer sliten i hodet på en måte, så er vel ikke deprimert heller...

Anonym poster: d2ce048a262b58e33832de51149795c9

[AnonymBruker]

Kanskje det kan hjelpe å gjøre noen endringer mtp fritiden din?

Hva gjør du for å få overskudd?

Trener du? Gjør du noe hyggelig sammen med venner/familie? Har du hobbyer du liker?

Kort sagt; Trives du på fritiden?

Det har mye å si for hvordan man har det på jobb. Det er lett å havne i en vond sirkel med å være mentalt sliten (også fysisk etterhvert) hvis man er misfornøyd på flere områder. Hvis det var jobben alene som var problemet så ville du nok visst det helt klart?

PS ikke at det er noen trøst, men de fleste synes nok helgene kunne vært litt lengre

Anonym poster: 4dd355e5d2c211a5341fc843f94123e4