Stefar sender meg blikk - er det normalt?

[AnonymBruker]

Jeg er en 17 år gammel jente som har vokst opp med samme stefar siden jeg var 3 år.

Igår fortalte moren min at hun har fersket han flere ganger i å sende meg lange blikk,

"mønstre" kroppen min og sjekke ut rompen min når jeg går opp trappen.

(Hvis dere har tenkt å kritsere moren min for å fortelle meg dette kan dere spare dere.

Vi har et helt spesielt forhold og er nærmere enn de fleste).

Mamma konfronterte stefaren min som er over 50 år, med dette, som er en ganske grov påstand,

og han nektet ikke for det, men lovet å slutte med det.

De to har ikke et spesielt godt forhold - han har ikke vært en særlig god ektemann de siste

årene og hun holder ut fordi hun ikke vil at lillebroren min også skal bli et skillsmissebarn.

Så de er egentlig bare venner.

Etter å fått vite dette føler jeg at ting har blitt litt ødelagt mellom meg og stefar, selv om han

ikke vet at jeg vet om blikkene. Jeg er fullt klar over at han ikke er forelsket i meg, og at han

ikke har tenkt å prøve seg på noe, men jeg synes det er ekkelt å vite noe sånt om en person

som har sett meg vokse opp og er så og si familie.

Før kunne jeg gå rundt i huset i bikini om sommeren, fordi jeg tross alt bare var med familien,

men nå kommer jeg nok ikke til å føle meg komfortabel med dette.

Og ikke minst så synes jeg utrolig synd i snille mammaen min som bare prøver å gjøre alle

fornøyd.

Er fullt klar over at menn gjerne ser på yngre damer, men er det normalt å ha stefedre som gjør det?

Overreagerer jeg, og er det en bagatell jeg ikke burde bry meg om?

Jeg synes nemlig det er ganske ekkelt.

Anonym poster: 2bc2557ad6cf6a4a297340c3167e34b4

Anonym poster: 2bc2557ad6cf6a4a297340c3167e34b4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du synes dette er kjempeekkelt, det ville jeg også syntes. Og jeg ville nok holdt meg mest mulig unna ham.

Men selv om du ber meg la være så må jeg bare kommentere det at moren din har fortalt deg dette: Uansett hvor nært dere står hverandre så gjør hun deg IKKE en tjeneste ved å fortelle deg dette. Hun behandler deg som en venninne istedet for som en mindreårig datter. Hun skulle beskyttet deg fra denne informasjonen. Jeg skjønner ikke hennes motivasjon for å fortelle deg dette. Det eneste hun har oppnådd er å gjøre deg ukomfortabel i ditt eget hjem. Veldig unødvendig av henne.

Anonym poster: 710d2cbd275a062f208748bdb061f7e0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du synes dette er kjempeekkelt, det ville jeg også syntes. Og jeg ville nok holdt meg mest mulig unna ham.

Men selv om du ber meg la være så må jeg bare kommentere det at moren din har fortalt deg dette: Uansett hvor nært dere står hverandre så gjør hun deg IKKE en tjeneste ved å fortelle deg dette. Hun behandler deg som en venninne istedet for som en mindreårig datter. Hun skulle beskyttet deg fra denne informasjonen. Jeg skjønner ikke hennes motivasjon for å fortelle deg dette. Det eneste hun har oppnådd er å gjøre deg ukomfortabel i ditt eget hjem. Veldig unødvendig av henne.

Anonym poster: 710d2cbd275a062f208748bdb061f7e0

Jeg er helt enig i det du sier, og hun har sagt selv at hun har dårlig samvittighet fordi hun lemper alle sine ting over på meg.

Hun sier at jeg skal la være å tenke på det, men det er vanskelig, selv i en hverdagslig samtale med mannen.

Anonym poster: 2bc2557ad6cf6a4a297340c3167e34b4

[Sweet77]

Om han skulle få en flyktig tanke så er det noe som kan skje.

Men legg merke til ordet "flyktig". For at han ikke har moral nok til å nedkjempe den, og til å forlange av seg selv at han skal la være å se på deg, det gjør ham til en regelrett gris jeg ikke ville hatt i nærheten av barna mine.

At hun ikke flytter fra ham, både dette og slik du beskriver forholdet, virker mer som en avhengighet fra hennes side enn at hun ikke vil at sønnen skal vokse opp i et skilsmissehjem.

Men hva vet jeg. Hun er kanskje snill som du sier, det kan jeg ikke uttale meg om, men jeg syns hun er ganske slapp, når hun forteller deg dette istedenfor å ta et tak.

[QueenOfTheSidewalk]

Kanskje moren din er litt sjalu på kroppen din og at det var det som utløste det? Jeg kan også se på folk, slenge de et blikk som ikke er passende, men jeg tenker på en helt annen person. Romper og bryst er blikkfanger selv om jeg helst ikke vil se der.

Helt ærlig så hadde du vel merket det selv om det var veldig upassende?

Endret 24. juni 2012 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Syns din mor burde bli voksen og ta ett ansvar for eget liv. Den unnskyldningen om å spare din lillebror for å bli skilsmissebarn er helt på viddene. Det er bedre at din mor skiller seg, enn at hennes barn skal utsettes for all den elendighet det er når foreldre ikke er glad i hverandre. Det er nemlig like slitsomt det som alt annet.

Anonym poster: 3cd6ac2716c6b85cfb3fea0e5b3b72bd

[AnonymBruker]

Han er ikke biologisk knyttet til deg. Selv om han er stefaren din kan han ikke noe for at hans biologiske instinkter da. Snakk om å gi han skyldfølelse. Han virker jo kjmpegrei og forståelsesfull og tar hensyn.

Anonym poster: e2c780ed10cb5268d839e3c8ed24f677

[Gjest BettyBoop]

Jeg skjønner at du synes dette er kjempeekkelt, det ville jeg også syntes. Og jeg ville nok holdt meg mest mulig unna ham.

Men selv om du ber meg la være så må jeg bare kommentere det at moren din har fortalt deg dette: Uansett hvor nært dere står hverandre så gjør hun deg IKKE en tjeneste ved å fortelle deg dette. Hun behandler deg som en venninne istedet for som en mindreårig datter. Hun skulle beskyttet deg fra denne informasjonen. Jeg skjønner ikke hennes motivasjon for å fortelle deg dette. Det eneste hun har oppnådd er å gjøre deg ukomfortabel i ditt eget hjem. Veldig unødvendig av henne.

Anonym poster: 710d2cbd275a062f208748bdb061f7e0

Jeg reagerer mer på at mora vet om at han gjør dette men likevel ikke går fra han. Er hennes jobb å beskytte datteren fra en mann som gir henne lystne blikk og tenk om han faktisk vil gjøre noe med det en dag? Bør hun ta sjansen på det liksom

[Djungelvrål]

Synes det er utrolig merkelig at moren din fortalte deg det! Hu kunne jo bare tatt det opp med stefaren din uten å blande inn deg.

[Gjest BettyBoop]

Han er ikke biologisk knyttet til deg. Selv om han er stefaren din kan han ikke noe for at hans biologiske instinkter da. Snakk om å gi han skyldfølelse. Han virker jo kjmpegrei og forståelsesfull og tar hensyn.

Anonym poster: e2c780ed10cb5268d839e3c8ed24f677

Han har jo i praksis vært faren henne siden hun var bitteliten jo...

Det du sier nå er jo det samme som å si at det er greit at en adoptivfar ser på dattera si på den måten fordi de ikke har biologisk tilknytning..

[AnonymBruker]

Kanskje moren din er litt sjalu på kroppen din og at det var det som utløste det? Jeg kan også se på folk, slenge de et blikk som ikke er passende, men jeg tenker på en helt annen person. Romper og bryst er blikkfanger selv om jeg helst ikke vil se der.

Helt ærlig så hadde du vel merket det selv om det var veldig upassende?

Må faktisk ta mamma sin side her.

Jeg er en veldig distré person som ikke tror noen gutter sjekker meg ut, men får høre det mange ganger etterpå.

Og når hun sier at hun tok det opp med han og at han innrømte det - er jeg overbevist om at hun ikke

er så utspekulert og lyver om det.

Anonym poster: 2bc2557ad6cf6a4a297340c3167e34b4

[Gjest "gjest"]

Kjerringa bør flytte ut og ta deg med.

Og ja det er vanlig, de jentene som er mest utsatt for seksuelle overgrep hjemme, er de med en stefar.

Endret 24. juni 2012 av "gjest"

[AnonymBruker]

For noen år siden da jeg var rundt 23 år så var jeg hjemme alene og solte meg toppløs. Hørte på musikk så hørte ikke at det kom noen, men pappa skulle være morsom å skremme meg. Så han sniker seg bort til meg å dytter borti puppen min med en finger. Jeg tenker jo så klart at han ikke er helt som andre fedre, men jeg bryr meg ikke med det noe ut over det. Om han har noen sære tanker så gidder jeg ikke spekulere i det.

Anonym poster: a8e7ebf2cf8cf8a8c321a6fe877526b7

[Gjest BettyBoop]

For noen år siden da jeg var rundt 23 år så var jeg hjemme alene og solte meg toppløs. Hørte på musikk så hørte ikke at det kom noen, men pappa skulle være morsom å skremme meg. Så han sniker seg bort til meg å dytter borti puppen min med en finger. Jeg tenker jo så klart at han ikke er helt som andre fedre, men jeg bryr meg ikke med det noe ut over det. Om han har noen sære tanker så gidder jeg ikke spekulere i det.

Anonym poster: a8e7ebf2cf8cf8a8c321a6fe877526b7

Det der hadde jeg kommet til å hatt store problemer med om det var meg..

[Gjest "gjest"]

Hadde faren min rørt puppene mine hadde jeg blitt livredd....

[org]

Jeg skjønner at du synes dette er kjempeekkelt, det ville jeg også syntes. Og jeg ville nok holdt meg mest mulig unna ham.

Men selv om du ber meg la være så må jeg bare kommentere det at moren din har fortalt deg dette: Uansett hvor nært dere står hverandre så gjør hun deg IKKE en tjeneste ved å fortelle deg dette. Hun behandler deg som en venninne istedet for som en mindreårig datter. Hun skulle beskyttet deg fra denne informasjonen. Jeg skjønner ikke hennes motivasjon for å fortelle deg dette. Det eneste hun har oppnådd er å gjøre deg ukomfortabel i ditt eget hjem. Veldig unødvendig av henne.

Anonym poster: 710d2cbd275a062f208748bdb061f7e0

Jeg er helt enig. Sånt forteller man ikke en mindreårig datter, men stiller ektemannen kraftig til veggs.

[Gjest BettyBoop]

Jeg er helt enig. Sånt forteller man ikke en mindreårig datter, men stiller ektemannen kraftig til veggs.

ikke for å kverulere men hun er ikke mindreårig. Men er ellers enig med deg.