Hvorfor savne noe så ondt!!??

[Gjest Moonshadow]

Da jeg bodde i Hellas i sommer ble jeg sammen med en helt utrolig kjekk greker. Han var kjempe søt og snill, behandlet meg som en prinsesse!! Helt til den dagen vi flytta sammen. Da begynte manipuleringen. Veldig forsiktig så jeg selv ikke skjønte hva som var i ferd med å skje. Han begynte å klage på alle vennene mine, saat jeg som var så god jente, ikke måtte være sammen med slike folk, at det var mye jeg ikke viste om dem og at andre innfødte reagerte på at jeg ville ha noe med de å gjøre. Forelsket som jeg var så kutta jeg ettrhvert kontakten med de fleste jeg kjente der. Var bare sammen med han og hans venner. Så etter en liten stund kom han med en tale om at han ikke syntes jeg burde jobbe, grekere ville forsørge sine kvinner. Jeg sluttet i jobben og alt var egentlig helt fin. Jeg viste at han hadde hatt problemer med heroinbruk før men han overbeviste meg om at det var han ferdig med. Han røyka en del pot men det gjorde meg ikke noe, jeg gjorde det selv også. Han brukte noen piller vær dag som han hadde fått av legen(så resepten) så jeg sa ikke noe på det heller.Han var alltid veldig hissig og jeg måtte ikke engang se litt surt på han for da ble hele rommet rassert og jeg gul og blå. Jeg gikk på nåler med nærvene utenpå huden hele tiden. Det var helt for jævlig. Men da hadde det gått så langt at jeg ikke hadde noen andre han der nede og han fikk meg til å føle at uten han var jeg ingenting. Han sa alltid at jeg skulle være gla for at jeg hadde truffet han som gjorde meg til mer enn ei simpel hore fra Norge, for det var jeg uten han sa han. En dag kom han hjem med kokain som vi delte. Jeg hadde ett rusproblem før jeg dro dit så jeg syntes det var bare kult. Vi røyka pot og brukte kola hver dag. Det gjorde meg ingenting, det eneste jeg ikke tolererte var heroin, det hadde jeg aldri prøvd før. En dag ringte mamma meg å sa at en god venn av meg hadde dødd av noe piller han hadde tatt, jeg var helt fra meg den dagen og vi var tomm for pot og kola så jeg sleit veldig. Da han kom hjem fra jobb fortalte jeg han hva som hadde skjedd. Han tok lommeboka mi og dro ut for å kjøpe pot. En liten time etter var han tilbake med en liten pose med noe pulver i. De hadde ikke hatt noe pot igjen, eneste de hadde var heroin. Jeg ville ikke ha noe å ble veldig forbanna for han viste hva jeg mente om det, men da jeg så han sette ett skudd, tenkte jeg bare, Faan heller.. Jeg skal også ha. Jeg sniffa det de første gangene men syntes ikke jeg merka noe av det så han satte tilslutt ei sprøyte på meg, det ble mange dagene etter. Det var ett rent helvete å leve sammen med han. Jeg spiste nesten ingenting på to mnd fordi jeg gikk og var redd og kvalm, nervør og fortvilet hele tiden. Han behandla meg som dritt og slo rett som det var. Jeg var skikkerlig hjærnevaska og kunne ikke tenke meg å leve uten han selv om det var så jævlig der. Jeg kom meg hjem til slutt, skulle egentlig bare på ferie i Norge også dra til Amsterdam for å møte han der. Vi skulle bo hos faren hans. Men jeg var hjemme i en mnd og fikk ting litt på avstand. Jeg innså jo da hvor farlig han var for meg og kutta kontakten helt. Har ikke tenkt noe på han før i dag. Jeg satte på noe gresk musikk som vi brukte å høre på nedi Hellas, så kjente jeg savnet kom krypende... Skikkerlig lengsel i hjertet mitt. Hvordan kan jeg savne noe som gjorde meg så ondt, som nesten tok livet av meg??

Ble kanskje mye å lese her nå pog jeg vet ikke hva jeg ville med dette innlegget... Var bare så godt å få skrevet det ned. Kanskje få høre deres tanker om saken..

[Quinden]

Du gjorde det eneste rette i rett tid. Tenk om det hadde blitt barn av det, da ble du "bundet" til ham for resten av livet... Vær stolt av deg selv, du vil nok finne lykken med en du ikke blir manipulert av. Uansett, så har nok dette vært en lærepenge. Se framover!!

[Gjest gjesta]

Kroppen og sinnet vårt er så viselig laget, at vi glemmer hvor vondt det vonde egentlig har vært. Vi husker vonde minner, men de blir blekere når vi ikke lenger kjenner smerten på kroppen. Sikker bra for oss - vi kommer oss videre i livet, men skummelt også, fordi vi lett kan gå i samme fellen igjen.

Det tror jeg er grunnen til at man kan savne mennesker som har gjort oss fryktelig vondt.

Mie

[Gjest Moonshadow]

Kroppen og sinnet vårt er så viselig laget, at vi glemmer hvor vondt det vonde egentlig har vært.  Vi husker vonde minner, men de blir blekere når vi ikke lenger kjenner smerten på kroppen. Sikker bra for oss - vi kommer oss videre i livet, men skummelt også, fordi vi lett kan gå i samme fellen igjen.  

Det tror jeg er grunnen til at man kan savne mennesker som har gjort oss fryktelig vondt.

Mie

Du har vel ganske rett. Jeg vet jo også at jeg var heldig som kom meg unna og jeg hadde aldri kunne tenkt meg å gå tilbake til han, men alikavel så kom det i dag, savnet, lengselen. Savner de godte stundene selv om de var i undertall. Lurer veldig på om han lever i dag om han husker meg i det hele tatt for han var jo så på trynet hele tia... Hmm......

:klem2:

[Gjest gjesta]

At du faller i tanker noen ganger, og at du undrer deg over hvordan det går med ham, er vel helt naturlig. Ikke fall for fristelsen å prøve og finne ut av det. Slike tanker kommer vel i perioder, forhåpentligvis kommer de sjeldnere og sjeldnere.

Flott at du har snudd livet ditt i riktig retning, TinaK! Det viser at du er en sterk og modig person.

[Gjest Moonshadow]

Flott at du har snudd livet ditt i riktig retning, TinaK! Det viser at du er en sterk og modig person.

Tusen takk

[Saeria]

Jeg slenger meg på Mies innlegg. Du savner sikkert den GODE tiden du hadde med han. Alikevel så vil jeg si at du gjorde det rette ved å gå fra han, for først når dere flyttet sammen så du han som han egentlig var. Dessuten fortjener du mye bedre. Ingen fortjener å være i et forhold som preges av vold. Vær stolt av at du har klart å komme deg bort fra han.

[Irka]

Musikken minnet deg vel kansje om de gode stundene dere hadde sammen. Solen,de varme greske sommernettene osv.

Tror det er en slags ovelevelsesevne vi mennesker har, det at vi kan ta vare på de gode minnene, ikke bare ødelegges av de negative og destruktive.

At minnene av og til strømmer på, har man ikke styring over.

Du vet jo at dette er et tilbakelagt stadium i livet og at det tross alt utartet seg til det beste.

:klem2:

[Gjest Moonshadow]

Takk alle sammen. Tenker jo det samme selv men det er godt å høre det fra andre.

En go :klem2: til dere alla

[Gjest Abelone]

Slutter meg til det de andre har sagt, men vil føye til noe som kanskje gir en annen forklaring også. Det er sånn at MUSIKK følger andre "baner" i hjernen vår enn det talte ord. Og disse "banene" fører inn til følelsessentret i hjernen, og setter følelser i sving på en helt annen måte enn det talte ord kan gjøre. Derfor er det lettere å bli sentimental av en sang enn av noe annet.... Dette er forsket på, og bevist vitenskapelig, uten at jeg kan belegge det akkurat nå.

Så mitt råd til deg må vel bli å holde deg unna gresk musikk :blunke: LYkke til!

[Gjest Moonshadow]

Så mitt råd til deg må vel bli å holde deg unna gresk musikk  :blunke:  LYkke til!

Tusen takk

[Gjest Anonymous]

Kjenner meg så utrolig godt igjen, ( gikk ikke selv på dop) vi har en veldig lik fortid,. Har ikke så lyst til å legge ut så mye her, du må gjerne sende meg en PM :D ,

En av de tingene som fikk meg til å dra var at jeg hørte meg selv si en del ganger når jeg forsvarte han ovenfor de få vennene jeg hadde igjen var at

90% av tiden er det skikkelig ille, men de 10% som er bra er så utrolig bra

Det har faktisk hvert ganger i ettertid hvor jeg har savnet de 10 % igjen, men da er det bare og sette seg ned , la minnene komme ( og det er tungt det) se meg rundt og se hvor trygt og godt jeg har det, og klappe meg selv på skulderen for at jeg klarte og snu livet mitt rundt :D

[Gjest Anonymous]

Slutter meg til det de andre har sagt, men vil føye til noe som kanskje gir en annen forklaring også. Det er sånn at MUSIKK følger andre "baner" i hjernen vår enn det talte ord. Og disse "banene" fører inn til følelsessentret i hjernen, og setter følelser i sving på en helt annen måte enn det talte ord kan gjøre. Derfor er det lettere å bli sentimental av en sang enn av noe annet.... Dette er forsket på, og bevist vitenskapelig, uten at jeg kan belegge det akkurat nå.

Så mitt råd til deg må vel bli å holde deg unna gresk musikk  :blunke:  LYkke til!

Meget godt svart. Kvitt deg med denne musikken, og hver gang du ellers savner han så leser du igjennom det du har skrevet her. Er savnet der fortsatt da har du et problem.

[Gjest Moonshadow]

Meget godt svart. Kvitt deg med denne musikken, og hver gang du ellers savner han så leser du igjennom det du har skrevet her. Er savnet der fortsatt da har du et problem.

Det er ikke han jeg savner , det heller de gode stundene og alt rundt.Kommer aldri til å tenke på at jeg vil ha han igjen

[Gjest Anonymous]

:D Hei.

Bortsett fra heroinen hørtes dette ut som ham jeg var sammen med.

Han var spansk og vi bodde sammen på Gran Canaria først og så i Norge.

Han misbrukte cola.

Vi skulle egentlig gifte oss og jeg takker min skaper for at det ikke ble noe av.

Sakte men sikkert barbeidet han meg bort fra mine venner og min familie.

Alle venninnene mine var horer og mine gode kamerater var horebukker som snakket stygt om meg bak min rygg i følge ham.

Jeg trodde ham og tilslutt hadde jeg kun spanske venner.

Her i Norge bodde vi i ca. 6 mnd. før han plutselig skulle dra hjem.

Han hadde blitt mer og paranoid i forhold til nordmenn og påsto at alle hatet ham her.

Han fikk sinnekuler der han kunne knuse alt jeg var glad i.

Det siste han fikk ødelagt var et maleri jeg fikk av min mor til 27års dagen min.

En nydelig søndag helt ute av det blå fortalte han at nå var det slutt og han skulle reise fra meg.

Etter noen uker med uutholdelig kjærlighetssorg ringte han og ville at jeg skulle "komme hjem" til Spania som han sa.

Jeg hadde kommet inn på skole her i Norge og begynte å tenke langsiktig.

Så vondt det enn var takket jeg nei.

I dag er jeg gift med min beste kamerat gjennom mange år.

Vi venter vårt første barn i mai.

Jeg savner aldri min spanske samboer.Det jeg kan savne er kulturen jeg ble en del av, solen og det livet som var så anderledes enn det norske.

Det tok laaaang tid å komme over spanjolen, men GUD så gled jeg er for at han dro.

Hadde han ikke gjort det hadde jeg kanskje ikke fått sjangsen til å gifte meg med den fantastiske mannen jeg deler livet med i dag.

For et lykketreff.

:D

[Mossa]

Det er ikke han jeg savner , det heller de gode stundene og alt rundt.Kommer aldri til å tenke på at jeg vil ha han igjen

De gode stundene vil man alltid savne. Det viktigste er at du ikke faller for fristelsen, dersom du hadde sjansen, til å prøve på nytt....men det høres det ikke ut som du kommer til å gjøre. Og det er bra