Redd barnet skal arve fra onkler og tanter

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min snakker litt om barn for tiden. I anledning det, har jeg begynt å tenke mye på det jeg skal skrive om nå. Sambo har en ganske spesiell familie, de ligner ikke på ham på noen måte. Broren hans er veldig spesiell, har alvorlig adhd, alvorlig dysleksi, og er veldig umoden. Han oppfører seg som en tenåring selv om han snart er tretti. Får nye nett-kjærester på 16 hver uke, synes det er kjempetøft å drikke sprit, for eksempel... De to søstrene hans likeså, de er i slutten av tyveårene men er veldig barnslige. Og da mener jeg ikke på en sånn "fjortis"-måte. Men at de faktisk er som barn i tankegangen, de har utrolig lite kunnskap og er ekstremt lite reflektert. Alle tre har kun grunnskoleutdanning og får hjelp hjemmefra/NAV.

Men de er snille mennesker, og vi har et greit forhold. Jeg føler meg veldig slem som skriver dette, det er noe jeg aldri har nevnt til noen, men det er godt å få det ut... Samboeren min passer ikke inn i familien i det hele tatt. Han er intelligent, oppegående, sosial og utadvendt. Han uttrykker ofte misnøye over hvordan familien oppfører seg, krever mye rart og har en helt merkelig tankegang. De hyler og skriker til hverandre og krangler om de dummeste ting. Så det jeg har tenkt litt på, er hvis jeg og sambo får barn... kan de bli sånn som sine onkler og tanter? Kan barnet arve andre ting fra farssiden enn hvordan sambo faktisk er, hvis dere forstår? Kan de være klin lik sin onkel, for eksempel?

Anonym poster: cb30c4a47f9d4a5a98c93ddd7bcdcc35

[liv]

ja de kan bli like sine onkler. Onkelene har jo fått sine trekk fra sine foreldre, og dermed deler de jo genpol ADHD og Dysleksi er arvelig, og kan like gjerne stamme fra mannens besteforeldre eller noe sånt. Det er også vist at autisme ofte følger adhd, i familier med adhd er det også ofte autisme i en eller annen grad hos noen. (Oftest asperger)

Endret 23. juni 2012 av liv

[Gjest _Blomsten_]

Ja, så klart kan de det. Man har ingen garanti for å få bare 100 prosent friske og oppegående barn, så hvis man ikke takler å få feilfrie barn må man rett og slett la være å få barn. Utrolig mange mennesker blir født med fysiske eller psykiske handikap av mer eller mindre alvorlig grad.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Ja, det er klart man ikke har noen garanti på å få friske barn. Som sagt er vi bare i en fase hvor vi bare snakker om det, og tenker rundt temaet. Det er jammen mye å tenke på...

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har lyst at barnet mitt skal arve noe fra dem. Jeg føler meg fæl som sier det, men sånn føler jeg det. Selvfølgelig er det ikke verdens undergang om barnet har ADHD eller liknende. Men det er bare det generelle nivået disse menneskene er på... det er så fremmed for meg. Min familie er helt annerledes. Så jeg er kanskje litt redd for å få et barn som jeg ikke "kjenner igjen" eller har noe til felles med... Jeg er redd for å få et barn som er som broren hans, for eksempel: som alltid har ligget langt utviklingsmessig under jevnaldrede, har hatt store problemer på skolen (jeg elsket skolen når jeg var ung), store problemer med det sosiale... problemer med det meste, egentlig.

Anonym poster: cb30c4a47f9d4a5a98c93ddd7bcdcc35

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig er det vel at barnet deres vil bli som dere, vil jeg vel anta? Om du har "gode" gener fra din familie så vil jo det love bra. Det er jo også heldig at mannen din også ikke har så mange problemer. Kansje du skal snakke med legen din om dette for å få noen skikkelige råd.

Anonym poster: dd27003b05837538ca5d4b8e88ff74e3

[Armitage]

Jeg og samboeren min snakker litt om barn for tiden. I anledning det, har jeg begynt å tenke mye på det jeg skal skrive om nå. Sambo har en ganske spesiell familie, de ligner ikke på ham på noen måte. Broren hans er veldig spesiell, har alvorlig adhd, alvorlig dysleksi, og er veldig umoden. Han oppfører seg som en tenåring selv om han snart er tretti. Får nye nett-kjærester på 16 hver uke, synes det er kjempetøft å drikke sprit, for eksempel... De to søstrene hans likeså, de er i slutten av tyveårene men er veldig barnslige. Og da mener jeg ikke på en sånn "fjortis"-måte. Men at de faktisk er som barn i tankegangen, de har utrolig lite kunnskap og er ekstremt lite reflektert. Alle tre har kun grunnskoleutdanning og får hjelp hjemmefra/NAV.

Men de er snille mennesker, og vi har et greit forhold. Jeg føler meg veldig slem som skriver dette, det er noe jeg aldri har nevnt til noen, men det er godt å få det ut... Samboeren min passer ikke inn i familien i det hele tatt. Han er intelligent, oppegående, sosial og utadvendt. Han uttrykker ofte misnøye over hvordan familien oppfører seg, krever mye rart og har en helt merkelig tankegang. De hyler og skriker til hverandre og krangler om de dummeste ting. Så det jeg har tenkt litt på, er hvis jeg og sambo får barn... kan de bli sånn som sine onkler og tanter? Kan barnet arve andre ting fra farssiden enn hvordan sambo faktisk er, hvis dere forstår? Kan de være klin lik sin onkel, for eksempel?

Anonym poster: cb30c4a47f9d4a5a98c93ddd7bcdcc35

Barn med ADHD og dysleksi kan ha like godt grunnlag for å klare seg like bra som andre barn så lenge de får oppfølgning. Bare fordi samboeren din er helt annerledes enn sine søsken så betyr jo ikke dette automatisk at søsknene hans er født slik og at deres oppførsel er arvelig. Oppførselen er vel heller en konsekvens ved at de ikke får god nok hjelp med problemene sine. Det er mange faktorer som spiller inn for hvordan mennesker ender opp.

Istedenfor å bekymre deg for hvordan barna dine blir født, så tenk heller over hvordan du som forelder kan best takle det om du skulle få et krevende barn.

[AnonymBruker]

Barn med ADHD og dysleksi kan ha like godt grunnlag for å klare seg like bra som andre barn så lenge de får oppfølgning. Bare fordi samboeren din er helt annerledes enn sine søsken så betyr jo ikke dette automatisk at søsknene hans er født slik og at deres oppførsel er arvelig. Oppførselen er vel heller en konsekvens ved at de ikke får god nok hjelp med problemene sine. Det er mange faktorer som spiller inn for hvordan mennesker ender opp.

Istedenfor å bekymre deg for hvordan barna dine blir født, så tenk heller over hvordan du som forelder kan best takle det om du skulle få et krevende barn.

Bra innlegg, men nå skal vi ikke se bort ifra at det er helt normalt å bekymre seg om barnet arver adhd/dysleksi. At TS tenker på dette forstår jeg veldig godt.

Jeg har flere brødre med dysleksi, som også har barn med dysleksi - så jeg ser helt klart at det er store utfordringer der og det er jo ikke en dans på roser selv om det er masse hjelp å få. Disse barna i familien min orker ikke mye skolegang. Det er utmattende for en mor og far å ha barn som strever i så stor grad. Lesing av lekser er et evig mas og tar lang tid..

Må bare legge til at disse guttene og jenta som det er snakk om er skikkelig flotte snille barn ellers til tross for at de har lesevansker..De er flotte barn som oppfører seg bra! Så at de blir snille gode barn som oppfører seg godt, det er som du sier opp til foreldrene. Men at det er utfordrende, det er nok riktig det og!

Anonym poster: dd27003b05837538ca5d4b8e88ff74e3

[Zoë Castillo]

Jeg var også redd for at barna skulle arve enkelte uheldige trekk fra familiene våre. Sånt vet man aldri, så det som er avgjørende er jo bare om du vil ha barn med samboeren din. Mine tre jenter ser forøvrig ut til å ha arvet min "gale" svigerinnes flotte hår, men det kunne jo likesågodt ha vært, og kan jo fortsatt være, de psykopatiske trekkene hennes også.

[Gjest _Blomsten_]

Søsken blir ofte veldig forskjellige så i en familie med f. Eks 3 barn ser man ofte at en av dem skiller seg ut som mye mer problematiske.

[Gjest Caroline55]

Jepp, gener går i arv. Og ikke bare fra foreldrene, men fra hele slektstreet.

Alt fra øynefarge, hårfarge, kroppstype, høyde, personlighetstrekk, at man er disponert for visse psykiske sykdommer og fysiske sykdommer.

For å ta et "lett" eksempel fra min slekt: alle pappas brødre, inkludert ham selv har svart hår og brune øyne. Mamma og broren hennes har mørkebrunt hår og mørkebrune øyne. Likevel fikk jeg rødt hår. Dette på grunn av noen tippoldemødre. Genet kan ligge der latent, men slår ikke ut hos alle. Jeg kan ha genet for asperger i meg fra slekten min, uten at det slår ut på meg, men det kan slå ut på mitt barn. Dessverre.

Som andre har sagt; Det å få barn er i seg selv en risikosport- både svangerskapet, fødselen og selve barnet skapt av kjemiske prosesser du ikke har kontroll over selv. Derfor må du nesten senke forventningene og tenke at du på sett og vis kan få "hva som helst". Dersom du ikke føler at du kan takle dette - la vær Barn fortjener ubetinget kjærlighet uansett hvilken utgave de kommer i.

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min snakker litt om barn for tiden. I anledning det, har jeg begynt å tenke mye på det jeg skal skrive om nå. Sambo har en ganske spesiell familie, de ligner ikke på ham på noen måte. Broren hans er veldig spesiell, har alvorlig adhd, alvorlig dysleksi, og er veldig umoden. Han oppfører seg som en tenåring selv om han snart er tretti. Får nye nett-kjærester på 16 hver uke, synes det er kjempetøft å drikke sprit, for eksempel... De to søstrene hans likeså, de er i slutten av tyveårene men er veldig barnslige. Og da mener jeg ikke på en sånn "fjortis"-måte. Men at de faktisk er som barn i tankegangen, de har utrolig lite kunnskap og er ekstremt lite reflektert. Alle tre har kun grunnskoleutdanning og får hjelp hjemmefra/NAV.

Men de er snille mennesker, og vi har et greit forhold. Jeg føler meg veldig slem som skriver dette, det er noe jeg aldri har nevnt til noen, men det er godt å få det ut... Samboeren min passer ikke inn i familien i det hele tatt. Han er intelligent, oppegående, sosial og utadvendt. Han uttrykker ofte misnøye over hvordan familien oppfører seg, krever mye rart og har en helt merkelig tankegang. De hyler og skriker til hverandre og krangler om de dummeste ting. Så det jeg har tenkt litt på, er hvis jeg og sambo får barn... kan de bli sånn som sine onkler og tanter? Kan barnet arve andre ting fra farssiden enn hvordan sambo faktisk er, hvis dere forstår? Kan de være klin lik sin onkel, for eksempel?

Anonym poster: cb30c4a47f9d4a5a98c93ddd7bcdcc35

Dine foreldre kan ha noen genfeiler, som ikke er oppdaget ennå, som kan komme til ditt barn.

Jeg har en sykdom,som er arvelig. Arvelig? Alle undret seg. Ingen i fam. hadde den sykdommen som ble oppdaget da jeg var 15, så fikk jeg en annen da jeg var 26,den også arvelig.

Den hadde hoppet over to ledd. En biobestemor, som det ikke var kontakt med i fam...viste lang etterforskning, og en tippoldemor.

At en fam. er annerledes enn deg elv, ser jeg på som kritikk. Kansje har de evd med adhd i fam. lenge, og det er gått litt over stokk og stein. De kjefter osv...en vane for de.

Du fremstiller det litt som....din fam. er mere dannet?

Adhd kan gå i arv, ikke verdens undergang,men kan være slitsomt.

Ungen behøver ikke få det heller.

Vi har et barn med adhd i fam, men ingen andre kjente i fam.

Anonym poster: 7c0f615ff770036577b4404c0eca1ef9

[kokkosmamma]

Jeg og samboeren min snakker litt om barn for tiden. I anledning det, har jeg begynt å tenke mye på det jeg skal skrive om nå. Sambo har en ganske spesiell familie, de ligner ikke på ham på noen måte. Broren hans er veldig spesiell, har alvorlig adhd, alvorlig dysleksi, og er veldig umoden. Han oppfører seg som en tenåring selv om han snart er tretti. Får nye nett-kjærester på 16 hver uke, synes det er kjempetøft å drikke sprit, for eksempel... De to søstrene hans likeså, de er i slutten av tyveårene men er veldig barnslige. Og da mener jeg ikke på en sånn "fjortis"-måte. Men at de faktisk er som barn i tankegangen, de har utrolig lite kunnskap og er ekstremt lite reflektert. Alle tre har kun grunnskoleutdanning og får hjelp hjemmefra/NAV.

Men de er snille mennesker, og vi har et greit forhold. Jeg føler meg veldig slem som skriver dette, det er noe jeg aldri har nevnt til noen, men det er godt å få det ut... Samboeren min passer ikke inn i familien i det hele tatt. Han er intelligent, oppegående, sosial og utadvendt. Han uttrykker ofte misnøye over hvordan familien oppfører seg, krever mye rart og har en helt merkelig tankegang. De hyler og skriker til hverandre og krangler om de dummeste ting. Så det jeg har tenkt litt på, er hvis jeg og sambo får barn... kan de bli sånn som sine onkler og tanter? Kan barnet arve andre ting fra farssiden enn hvordan sambo faktisk er, hvis dere forstår? Kan de være klin lik sin onkel, for eksempel?

Anonym poster: cb30c4a47f9d4a5a98c93ddd7bcdcc35

Det kommer mye and på hvordan oppvekst og oppfølging barna får på skolen og i hjemmet. Har selv AD/HD... symptomende har prellet av med alderen, men selve diagnosen er kjempe arvelig. men selve det og takle AD/HD eller uansett hvem problemer man har kommer mye and på hvordan hjelp og få¨rståelse barn og ungdommer får uten fra og hvordan man tar det innover seg da selvfølgelig... men ja, dem kan arve mye fra andre i slekten, så da gjelder det og få mest mulig kunnskap om og hjelpe barna så fort som mulig! jeg trodde også at jeg hadde dysteleksi frem til nylig (sto i mine papirer) frem til nylig som det kun viser seg at jeg har hatt dårlig lærer. det gjelder og være våken for barn, og det har mye og si hvordan dem blir formet, og tar ting innover seg...

[AnonymBruker]

Hei

Selv om barna dine kan arve både det ene og det andre så må du huske på at de er dine barn, med dine gener også. Og den oppdragelsen dere gir barna vil ha mye å si også.

Syns det er vanskelig å forklare hva jeg mener så jeg skal komme med et eksempel. Min svoger har asberger, dette visste vi ikke på det tidspunktet vi fikk barn. Han var bare rar og irriterende. Å tilbringe 14 dager sammen med en asberger uten å ha noen form for erfaring eller kunnskap er et sannt helvete.

Så fikk vi en sønn, han snakket ikke og det var en del vansker med han. Da jeg og svigermor sammenlignet notater på kamerset fant vi ut at de hadde en del påfallene likheter. Det var i forbinnelse med jakten på hva som kunne feile vår sønn at vi fikk utredet min svoger for asberger. I dag er han ikke så irriterene, vi har lært oss hvordan han tenker. Orker fremdeles ikke å være sammen med han mer enn 3-4 dager om ganga fordi han er "slitsom". Han får i dag hjelp til å styre økonomi, dusje osv. Ting han ikke synes er viktig.

Svigermor har gjort en kjempe jobb med å oppdra han, men hun kunne ingenting om asberger. Han var bare litt annerledes. Men vi har lært masse av det hun gjorde og ikke gjorde. F.eks ser vi at ting som hygene kan være et problem fordi de tenker litt annerledes. Derfor har vi innført veldig streng rutine på dusjing. Asbergere er gode på rutiner. Vi har mulighet til å gjøre en mye bedre jobb fordi vi ser hva som har fungert og ikke. Og jeg sier ikke at alt vi gjør er perfekt, men hadde svigermor vist det vi vet i dag hadde resultatet blitt annerledes. Men hun er en fantastisk kvinne som gjorde så godt hun kunne med den kunnskapen hun hadde.

Selv om svogeren min er slitsom så er ikke sønnen min det. Andre oppfatter han kanskje sånn, men han er smart og vittig. Og det jeg prøver å si er at selv om barnet ditt arver f.eks ADHD så er det ikke sikkert dem blir som sine slekninger. Og det vil være enklere dere å oppdra dem fordi du er klar over en del ting som dine svigerforeldre ikke visste. Og de har sikkert prøvet og feilet en del som dere kan få erfaring fra.

Ønsker deg lykke til!

Anonym poster: 12bdae18bf51f3c7015fac26247694d5