Sliter DU med treningsmotivasjonen?

[AnonymBruker]

Hva er mest fristende etter en lang arbeidsdag? Sofaen? dra på trening? Hva får deg til å velge tredemølla framfor sofan??

Jeg som mange andre kunne gjerne tenkt meg å hatt mer selvdiseplin til å kommet meg på trening etter jobb, men så er det alltid et men...... må spise middag først.. så blir man trøtt.. slappe av "bare 10 min"?? Noen som kjenner seg igjen? men så er det andre igjen så biter i det sure eplet å kommer seg på trening, flinke dere

Hva motiverer DEG??

Anonym poster: b4d2f71bfd15a6d36327f529a82ce02a

[Strikkesokken]

Litt klisjè, I know, men jeg blir inspirert og motivert av bilder som dette:

og dette:

Og andre bilder på sider som denne

[SolLove]

Jeg pleier bare å bite det i meg.. Noen ganger er det vanskelig, men har jeg bestemt meg så tenker jeg at jeg skal på den treningen uansett hva!! Så føles det mye bedre etterpå

[Timseh]

Jeg teller dager/uker Nå er det 45 dager jeg reiser til Tyrkia, så jeg tenker at det er "kun" 6 uker igjen til jeg skal ha treningsfri i 2 uker.

[Gjest Candy Pie]

Jeg er kjempe flink til å trene i perioder, blir det et lite opphold har jeg ødelagt ALT

Dessverre, er jeg en person som skal ha resultater med en eneste en gang, er det noe jeg vil, skal det skje NÅ osv. En vannvittig dårlig egenskap for den som allerede HAR gått ned i vekt, men vil "stramme opp" og kvitte seg med det ekstra fettet som ikke ser så bra ut i stramme klær...

Nå må jeg begynne å spise enda mindre ser det ut som, vekten har stablisert seg og ja..har ikke noe annet valg enn å bli flinkere til å telle kalorier.

Bare et lite spørsmål, beklager for at jeg "sporer av"

Jeg har hatt så kalte "sultekurer" men det gikk aldri så langt til at jeg mistet kontroll. Jeg hadde kontroll og det var bevisst sulting og et eget ønske. Der i mot, har jeg ofte dager hvor jeg er litt FOR glad i mat nå. Jeg vil jo ned noen kg til, men jeg har gått inn i meg selv, og innsett at grunnen til at jeg ikke får det til, er fordi at jeg egentlig ikke ønsker å gå ned på den vanlige måten. Jeg har to alternativer, og det er å fortsette som jeg gjør nå, eller sulte igjen. Siste nevnte er dømt til å feile i lengden, så ja...

Hvordan i huleste få meg selv til å innse at jeg ALDRI vil komme noen vei, med mindre jeg er åpen for å prøve noe nytt?

Jeg har nemlig hjernen og ambisjonene til det, men ikke nok viljestyrke. Ja vist vil jeg både banne, skrike og gråte den første uken, men det er vel verdt det? Fra og med i morgen, skal jeg spise frokost, lunsje, middag og kveld. Ikke lure meg selv til å tro at om jeg dropper alt annet bortsett fra middag så er det heeeeelt ok å spise masse sjokolade på kvelden.

Kanskje jeg skal opprette en blogg eller dagbok eller noe for å holde mer kontroll :gjeiper: