Hvordan oppdrar du barna dine?

[Lucid]

Jeg har ved fler anledninger lagt merke til at mange barn i dag bli opdratt etter helt andre prinsipper enn hvordan jeg ble opdratt. Det er milevid forskjell! (Det er snakk om knappe 20 år her)

Når jeg var barn ble jeg lært opp til å spise grønnsakene mine, si takk for mat når jeg var ferdig, og å spørre om lov til å gå i fra bordet.

I dag ser jeg at mange barn lager helvete ved middagsbordet. "Nei, jeg liker ikke det der" "Nei, jeg vil ikke ha sånn, jeg vil ha noe annet" osv. Nå vet jeg ikke hvordan disse familiene takler dette når de er alene med barnet, men det jeg har sett er at barnet får viljen sin (som f.eks ved å bare spise mais, og ingenting annet, og får annen mat senere når det passer bedre for barnet)

Når jeg var barn var jeg ute året rundt. Storm, sol, snø, regn, vind. Så lenge jeg hadde godt med klær på kunne jeg være ute helt til mor nesten måtte dra meg inn etter ørene.

I dag sitter ungene inne i det nydelige sommerværet og ser tv eller spiller dataspill i stedet for å dra ut og leke. Jeg var barnevakt for en 5 år gammel jente og nabojenta. Vi spiste middag ute på verandaen fordi det var nydelig vær. Jenta prøvde seg på det sedvanlige tullet med "liker ikke" og så skulle hun ha is etterpå. Jeg ga beskjed om at de som ikke spiste opp middagen fikk ikke is. Enkel sak. Begge spiste middagen sin. Etterpå gikk de for å se tv, noe jeg mener er tull. TV'en er ikke barnevakta di, så jeg "kasta" dem ut av huset. Hehe..

For ikke å snakke om det med å være høfflig mot andre mennesker. Spesielt de som er eldre enn deg selv. Jeg har den høffligheten så godt grodd inn at jeg spontant ber om unnskyldning hvis noen skumper borti meg på gata. I dag reiser ikke folk seg for eldre på bussen en gang..

Så spørsmålet mitt her er; Hvordan oppdrar du barna dine? Hva mener du er riktig? Hva gjør du forskjellig i forhold til hvordan du selv ble opdratt?

[Binta Ba]

Jeg er veldig, veldig enig med deg..

Jentungen er 1,5år, men jeg lærer henne allerede å si takk når hun får noe fra noen, si hei tilbake når folk sier hei, si hade, og at ting som ikke er hennes, skal hun ikke løpe bort og bare ta, uten at det er lek mellom barna.

TV får hun se på på kvelden en times tid, og middag er middag. Vil hun ikke ha, så er det greit, men jeg leter ikke frem noe annet for å lure i henne mat. Er hun sulten, så spiser hun:)

Og jeg er ikke engang 30 ennå.

Jeg reiser meg for eldre og gravide, jeg sier unnskyld når jeg bumper i noen, jeg sier unnskyld når jeg skal frem med vogna, og prøver alltid å gå slik at andre kommer seg forbi når jeg har vogna også. Jeg ber jentungen se hvor hun går når hun går rett i folk, og jeg lar henne ikke leke med matvarer i butikken med mindre det er noe vi skal kjøpe.

[Anciol]

Lærer de alminnelig høflighet, slik jeg lærte av mine foreldre.

Tv får de se 15 min om morgenen før de skal i bhg, så når de kommer hjem spiser vi middag så går vi tur visst det er fint vær men er det regn så leser vi en god bok og så får de se tv fra 18.00-19.00 og oppfører de seg dårlig så blir de sendt på rommet sitt en stund. Og visst de ikke vil spise middagen så får de spise den til kvelds,

Når de legger seg 19.15 så får de 30 min til å leke seg ferdig mens jeg leser og 19.45 er de i seng!

Endret 22. juni 2012 av Anciol

[Bernardette]

I Norge 2012 er trenden at barna bestemmer alt.

Hvis de skriker høyt nok i matbutikken får de ikke en halvtime på rommet sitt for å tenke seg om, neida, de får en pose potetgull for å være stille.

Det er forkastelig.

[Gjest]

Tror ikke det vil bli mange andre type svar enn de første her - ingen liker vel å innrømme at de ikke gir ungene sine grunnleggende oppdragelse og innføring i folkeskikk.

"Joda, barna mine blir oppdratt de"... Men ute i den virkelige verden er det overrepresentert av storforlangende,sutrete,bortskjemte og uhøflige unger som bare ser sin egen nese, og knapt nok den.

Og et sted har de det fra.

[Lucid]

sitter med en følelse av at det er ungene som oppdrar foreldrene nå for tiden..

[Gjest Purple Haze]

Dessverre er det blitt sånn at mange foreldre nok har en misforstått snillhet overfor barna sine. De tror de er snille når de lar barna gjøre som de vil, og de er redde for at barna skal bli sure på dem! Mange foreldre jobber mye, er slitne, og har ikke overskudd til å ta kampene med ungene sine når det trengs. Da er det enklere å gi etter for å få fred.

Vel, det kommer til å bli tøft den dagen en får en aldeles uhåndterlig tenåring i hus, og man DA skal prøve å oppdra ungen. Da er det for sent. De tenker heller ikke på at det som kan være søtt når ungen er 2 år, slett ikke er så søtt lenger når de er 7-8.

Jeg er førskolelærer og ser veldig mange eksempler på disse curlingforeldrene. Minste motstandsvei og ettergivenhet. Skremmende er det. Vi har heller aldri hatt så mange atferdsvanskelige barn som vi har i dag. Det er ikke mye å lure på hvorfor det er blitt sånn.

Mine barn er unge voksne nå, men det hender de forteller meg om episoder de har hatt med uoppdragne barn, og de er sjokkert. Sier selv at sånn hadde de aldri kunnet oppføre seg da de var små.

[Binta Ba]

Purple Haze; Og jeg kan forstå det også.

I ukedagene ser jeg jo bare jentungen rundt 3-4timer før hun skal sove, og før var det opptil 14 timer om dagen..man merker det selvsagt, at man har LYST å være mer ettergivende, men så er det det med å ikke gi etter for lysten.

Jeg får mye kompliment på at hun allerede er "veldig godt oppdratt", og jeg velger å ta det som et kompliment. Noen mener jeg er for streng, mens andre er fullstendig enig med meg. Jeg lar henne løpe rundt og utforske veldig mye på egenhånd, og hun tester grenser som alle andre..men nei betyr faktisk nei, raserianfall eller grining hjelper ikke her i gården. Pappan, derimot, får fnatt om hun gråter, og det vet hun..

Og jeg ser også oppførsel på barn som ikke kunne FALLE meg inn da jeg var på den alderen. Som en liten gjeng med jenter her om dagen..først kom de gående og pekte på ungen min mens de gikk over gata "er det DIn baby? Nei, det tror jeg ikke på!" Begynte å ta på henne, kjenne på håret hennes, pirke på klærne osv, uten å se om det var greit..ungen ble jo livredd!

Rett etterpå gikk e helt opp til ei jente som hørte på musikk og prøvde å fikle med mobilen hennes, tok ene pluggen for å høre hva hun hørte på, stilte spørsmål og eide generelt ingen intimgrense. Usj.

[Timseh]

Nå er min gutt bare 8 mnd, men er helt enig med deg. Han får grønnsaker hver eneste dag(hjemmelaget middag) samt tran og får ikke lov å se tv. Jeg er den eneste personen i min venninnekrets som gjør det slik og venninnene mine har barn fra nyfødt til 6 år. Har også en venninne som setter babyen sin i gåstol 0,5 meter fra tven - noe jeg mener er HELT feil.

Det er veldig viktig for meg at guttungen ikke får det livet jeg levde; mye stillesittende "lek"(tv, data, tvspill) og mye drittmat som resulterte i overvekt.

[Lucid]

Nå er min gutt bare 8 mnd, men er helt enig med deg. Han får grønnsaker hver eneste dag(hjemmelaget middag) samt tran og får ikke lov å se tv. Jeg er den eneste personen i min venninnekrets som gjør det slik og venninnene mine har barn fra nyfødt til 6 år. Har også en venninne som setter babyen sin i gåstol 0,5 meter fra tven - noe jeg mener er HELT feil.

Det er veldig viktig for meg at guttungen ikke får det livet jeg levde; mye stillesittende "lek"(tv, data, tvspill) og mye drittmat som resulterte i overvekt.

Dette med tran er ganske spennende. Jeg fikk tran inn med morsmelka (bokstavelig talt! Pupp - litt tran - pupp) og har ingen problemer med å ta det nå i voksen alder. Mange av mine jevnaldrende, for ikke å snakke om barna deres, vil ikke en gang spise fisk! Men det er ganske forståelig, hvis mamma griner på nesa når hun må spise brokkoli, så kommer jo selvfølgelig barnet til å gjøre det samme!

[AnonymBruker]

Nå er barnet mitt bare knappe året, men håpet og målet mitt er å lære henne å vere takknemlig, oppmerksom, empatisk, oppvakt og høflig!

De uvanene jeg misliker mest på barn (og voksne for den saks skyld!!)

er når man ikke klarer å sette seg inn i andre mennesker sin situasjon, man ser rett og slett ikke lenger enn sin egen nesetipp.

Anonym poster: e085e3e437f6c57bcd01bb636773e916

[Gjest Gjest]

Føler dere har litt dårlig hukommelse.

Jeg husker nå godt at det blant mine jevnaldrende var mange små jævelunger når jeg var liten, og det er noen år siden jeg var barn.

En klassekamerat av min far slo ned rektor. Dette var på barneskolen, for over 50 år siden.

[Binta Ba]

Føler dere har litt dårlig hukommelse.

Jeg husker nå godt at det blant mine jevnaldrende var mange små jævelunger når jeg var liten, og det er noen år siden jeg var barn.

En klassekamerat av min far slo ned rektor. Dette var på barneskolen, for over 50 år siden.

Jævelunger, ja, men de jævelungene jeg kjente til sa faktisk takk, hei og hade, og ga seg meg et nei når foreldrene sa nei, selv om de slåss på skolen fire ganger i uka;)

[Gjest Gjest]

Jævelunger, ja, men de jævelungene jeg kjente til sa faktisk takk, hei og hade, og ga seg meg et nei når foreldrene sa nei, selv om de slåss på skolen fire ganger i uka;)

Da vokste vi ikke opp på samme plass. I min bydel tok vi bussen til byen og spyttet i håret på voksne som satt foran oss.

Så jeg har vanskelig for å gå rundt og si at "alt var mye bedre før".

[Arlea]

Jeg forventer at min datter (6 år):

- Smake litt på all mat hun blir tilbydt, og ikke sitte å si "æsj" ol. om vi er borte på middag.

- TV på hverdager kun rett før leggetid, også bruker vi å se en film enten hjemme eller på kino i helgene, hvis vi ikke er opptatt med noe annet.

- Hilse skikkelig hvis vi møter på noen hun/jeg/vi kjenner.

- Ringe og si skikkelig takk til slektninger når hun får tilsendt bursdagsgaver ol. i posten. Og selvfølgelig ellers hvis hun får noe.

- Oppfører seg fint når hun er på besøk hos venner (her har jo ikke jeg noe kontroll hvis jeg ikke er der selv, men jeg gir henne beskjed, og har ikke hørt noe om at det ikke går bra).

Osv. Vet ikke helt hvor flink jeg er totalt sett. Som nevnt er det fristende å være ettergivende noen ganger. Jeg tror jeg duller litt mye med henne av og til, spesielt når hun er syk (hun er ØNH-barn) og har fått høre av andre at hun har veldig mange ting (men vi har stramt budsjett, så mye er gaver også), men jeg lar henne ikke herse med meg. Har heldigvis hatt få scener i butikker ect. fordi hun tidlig har skjønt at hun ikke kommer noen vei med det.

Det er også viktig for meg å ikke trøste henne når hun er uoppdragen. Av og til kan hun bli litt furt når jeg irettesetter, men jeg tror bare det vil oppmuntre hele greia mer om jeg får sympati.

Aaah. Though love er ikke lett!

[AnonymBruker]

Jeg tror det værste jeg gjør er at jeg lar sønnen min se alt for mye på tv og film (altså det er ikke sånn at vi sitter å ser på hele dagen liksom, men på morgenen og på kvelden, på dagen så er det jo enten barnehage eller en eller annen aktivitet). Så har ikke hatt noen regel med 30 min tv-titting for eksempel, men det er sikkert fordi jeg er litt tv-slave selv..

I forhold til mat og bordskikk så prøver vi å lære han normale manerer (ikke alltid så lett i trassalderen).. Nå er han bare 3,5 år så det er jo jeg som forsyner han med mat på tallerkenen og da tvinger jeg han ikke til å spise opp hvis han ikke orker, men han må smake på all maten. Vil han ikke ha så får han ikke noe annet, jeg lager kun en middagsrett om dagen, men som sagt han må smake på uansett.

Generelt sett så lærer vi han å oppføre seg mot andre mennesker, si takk, unnskyld, se seg for osv. Rett og slett oppføre seg ordentlig!

Anonym poster: 5af13d6b0a7789b4fc7caad189474563

[Miah]

Har ikke barn selv, men har mange venner som har og har også nevøer. Ofte ser jeg at foreldrene prøver å disiplinere ungene sine, men de gjennomfører det aldri. Foreldrene prøver seg alltid på ting som "Om du ikke spiser maten din, får du ikke se på barnetv" (som står på døgnet rundt uansett), eller "om du ikke er snill nå, drar vi hjem." Tingen er at de aldri gjennomfører det, og det vet ungene. De er ikke dumme. De legger mer merke til hva du gjør enn hva du sier.

Samtidig er det mange som skylder på SELVE ungen. "Han er så vilter, så sta, så bråkete, det er ikke noe vi gjør." Søsteren min har null styr på barnet sitt, med engang jeg passer han hører han etter. Og jeg er 19! Han smiler også mer, spiser maten sin, oppfører seg. Jeg er ikke særlig streng, men gjennomfører det jeg sier, og han vet hva jeg forventer av han. Han er så vilter når foreldrene hans har styringen. Han hører ikke etter, løper rundt, bråker og er frekk. Med meg så sitter han helt stille, helt oppslukt, og hører på når jeg forteller han at solen egentlig er en stjerne... og denne gutten er 3. Tror dere ikke ungene i barnehagen var uenige med han eller? Høhøhø...

Ser også ofte eksempler på foreldre som gir ungene sine mat som rett og slett er rævva. Lite grønnsaker, sjokolade hver dag, brus i tåteflasken istedenfor vann, smågodt på butikken for at de skal ti stille. Det er ikke RART unger blir viltre når de er stappfulle av sukker og lite skikkelig næring!

Jeg synes rett og slett det er skremmende. Når jeg engang finner meg en eller annen som av en eller annen merkelig grunn vil ha en unge med meg, så skal vi ha ca. samme syn på oppdragelse, eller i alle fall være enig om det meste. Unger er slitsomme, men noen foreldre gjør de mer slitsomme enn de trenger å være.

Endret 23. juni 2012 av Miah

[Lucid]

[..]Samtidig er det mange som skylder på SELVE ungen. "Han er så vilter, så sta, så bråkete, det er ikke noe vi gjør." Søsteren min har null styr på barnet sitt, med engang jeg passer han hører han etter. Og jeg er 19! Han smiler også mer, spiser maten sin, oppfører seg. Jeg er ikke særlig streng, men gjennomfører det jeg sier, og han vet hva jeg forventer av han. Han er så vilter når foreldrene hans har styringen. Han hører ikke etter, løper rundt, bråker og er frekk. Med meg så sitter han helt stille, helt oppslukt, og hører på når jeg forteller han at solen egentlig er en stjerne... og denne gutten er 3. Tror dere ikke ungene i barnehagen var uenige med han eller? Høhøhø...

Ser også ofte eksempler på foreldre som gir ungene sine mat som rett og slett er rævva. Lite grønnsaker, sjokolade hver dag, brus i tåteflasken istedenfor vann, smågodt på butikken for at de skal ti stille. Det er ikke RART unger blir viltre når de er stappfulle av sukker og lite skikkelig næring!

[..]

Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Har lagt merke til at det største problemet i mange familier er dette med middag. Ungen jeg nevnte i starten her gjør nøyaktig det samme som du beskriver. Når foreldrene er til stede oppfører ungen seg som en bortskjemt prinsesse. Når hun er bare med meg, så er ungen en engel. Men det har kanskje noe å gjøre med at jeg ikke har gitt opp kampen enda, og at jeg er relativt flink med kompromisser. "Kan jeg få mer mat? Kan jeg få være oppe lengre?" "Du får se ferdig tom og jerry, men da er det rett i seng uansett om du har spist opp maten eller ikke etterpå. Ok?" "greit" sier jenta. Og når jeg sier i fra, prøver hun seg naturligvis med at scooby doo starter, eller at hun vil ha mere mat. Men når jeg ikke gir meg må hun gi seg.

Nå pleier jeg som oftest å passe henner etter at middagsrutinen er ferdig dramatisert, men når jeg spiser middag med familien så pleier jeg alltid å overbevise jenta om å smake. De sedvanlige kommentarene går på "jeg har smakt det før, og likte det ikke" - men smake skal hun. Jenta spytter det naturlig nok ut fordi hun på forhånd har bestemt seg for at det der smaker bæsj, og fordi hu veit at hu får noe annet hvis hu holder på lenge nok, men det er alltid verdt et forsøk. Fra tid til annen så hender det at jeg får i henne noe hun liker.

Nå prøver ikke jeg å si at jeg kan alt om barneoppdragelse, skal jeg være ærlig så har jeg ikke peiling - har ingen barn selv, men jeg husker veldig mye fra når jeg var på samme alder, derfor kan jeg enkelt relatere til hva hun tenker.. Og det er også derfor jeg opprettet denne tråden, fordi jeg lurer veldig på hva dere som er i den situasjonen tenker, og hva dere gjør for å oppdra ungene deres. Hvilke krav dere stiller, etc.

[Lucid]

Jeg tror det værste jeg gjør er at jeg lar sønnen min se alt for mye på tv og film (altså det er ikke sånn at vi sitter å ser på hele dagen liksom, men på morgenen og på kvelden, på dagen så er det jo enten barnehage eller en eller annen aktivitet). Så har ikke hatt noen regel med 30 min tv-titting for eksempel, men det er sikkert fordi jeg er litt tv-slave selv..

[..]

Anonym poster: 5af13d6b0a7789b4fc7caad189474563

Det er jo ikke noe problem i å la barnet se tv eller film! Det jeg har reagert på er at barn sitter inne når det er fint vær, eller generelt hele tiden.. Å se barnetv når man spiser kveldsmat, eller frokost er det jo ingenting galt i. Eller før sengetid, det er jo en fin måte å få barnet til å bli rolig på.. Tror jeg.. Er det?

[Que]

Jeg er selv oppdratt på en litt sløv måte.. Sa aldri takk for maten f.eks (følte meg bare dum hvis jeg gjorde det, for jeg hadde aldri lært at det var noe man skulle gjøre). Jeg var ikke ufin og sånt, men kunne kanskje oppfattes som utakknemlig fordi jeg aldri sa takk osv. Heldigvis har jeg skjønt alt det nå i voksen alder da;P

Mine barn (eldste er 3 år) sier "takk for maten", "Kan jeg få?" (glemmer seg jo innimellom, men blir alltid minnet på at man må spørre og ikke kreve). Han sitter pent ved bordet og spiser når vi er ute og spiser eller på besøk. Han spiser ikke nødvendigvis opp all maten og det mye han ikke "liker", men hvis han bare spiser en av tingene på tallerken, får han ikke mer av det, før han i det minste har smakt på det andre som ligger der.

Har fått en del kommentarer fra andre om at han er så flink og rolig, men han kan helt klart slå seg vrang han også, sånn er det med barn. De tester grenser, men så lenge man ikke gir etter og ungen vet det, så går det som regel fort over...