Ferie hos svigerfamilien

[AnonymBruker]

Advarsel: Dette er en ikke-saklig rant, som er satt på litt på spissen. Min svigerfamilie er ikke fæle folk, jeg er ikke perfekt, og jeg vet at jeg i det store og hele har det veldig bra. Jeg må bare få dette ut før jeg blir sprø, og velger å gjøre det som anonym her på KG.

Min samboer og jeg er på ferie hos hans svigerfamilie. Det skal feires en 80-årsdag, så det kommer masse familie reisende langveis fra, og mange av dem bor her. Foreløbig er vi nå totalt ti voksne og to barn som sover i dette huset. Jeg har ikke truffet noen av dem før, bortsett fra mine svigerforeldre.

Jeg er ikke en spesielt sosial person, og jeg har problemer med å forholde meg til småprat. Jeg er ikke god på slikt. Her er det BARE småprat. Masse snakk om hvem som er sønn og datter til hvem, hvem som har flyttet inn i nabohuset, og hvem som har flyttet ut. Hvor de nå bor, hvem de er datter til, og hvem som er bror til bussjåføren. (Dette er ei lita bygd). Eventuelt lange utbroderinger om det siste par sko de kjøpte. Det var nok da de var i Moss sist, fordi søsteren til Birgitte - ja, hun som er datter til gamle-Henriksen, vet du - skulle gifte seg. Det var nok en fire-fem år siden, for det var den sommeren det var så varmt der borte. Vi reiste ned tidlig, fordi vi.... Også fortsetter det slik i det uendelige.

Det er også mange utbroderende historier om trivielle detaljer, og utrolig tørr humor og dårlige vitser som alle - unntatt meg - ler hjertelig av. Hele tiden. ("Det heter ikke sekretær, det heter sekretå." "Jeg husker ikke hvem bror til Marte er, for jeg har bomull i hodet, vet du"). Når det ikke småtulles eller navneprates, så går det i baksnakking av mann, datter og nabo. I det vide og det brede. Det er faktisk utrolig slitsomt å høre på i lengden.

Jeg forsøker noen ganger å være sosial og delta i samtalen. Men ofte når jeg kommer med mine innspill (som aldri er i nærheten så lange som de andres), så er det ofte jeg rett og slett ikke får noen respons. Ikke en gang en høflig anerkjennelse av at jeg har sagt noe. De er bare stille i noen sekunder, før de fortsetter, som om jeg har avbrutt dem i en monolog fremfor at vi har en gjensidig samtale. Det er lite interesse for hva andre sier generelt sett, og mange av dem fremstår som litt selvsentrerte og høyrøstede.

På toppen av dette så er det utrolig varmt i stua, fordi det her fyres i ovnen. TV-en står på fra morgen til kveld, og hvis noen av gamlekarene skal se på noe, så blir volumet altfor høyt siden de hører dårlig. For å toppe det hele av, så røyker man også inne, så stua er røykfull, varm og bråkete.

Heldigvis er det ikke bare jeg som reagerer, min samboer har også fått mer enn nok, selv om dette er hans familie. Det blir altfor intenst og tett på. Heldigvis har vi med oss laptop og bøker, og jeg har rett og slett valgt å være mindre sosial og sitte litt for meg selv med laptop eller en bok, for ikke å tørne fullstendig.

Det var ikke slik ferien skulle bli. Heldigvis er naturen vakker, og samboer og jeg reiser ut når vi kan. I dag skal vi ut og spise middag, dessverre skal vi ha med oss en av dem som er svært glad i å høre egen stemme og lite interessert i andres innspill. Hva andre sier er kun interessant hvis det kan brukes som en idè for å fortelle en egen historie som ligner.

Jeg vet jeg høres utrolig sutrete og selvgod ut, og antagelig får jeg litt kjeft i tråden også, men det får bare være. Jeg måtte bare få det ut et sted. Jeg vet ikke hva slags respons jeg ønsker, eller hva man skal debattere i denne tråden. Kanskje andre kan dele lignende frustrasjonshistorier, eventuelt komme med tips og råd om hva man kan gjøre for å gjøre ferien bedre.

Anonym poster: e3e09500d40fde1ffcc4884e4ebb6c7d

[Lotti87]

Hans svigerfamilie? Vil det si din familie eller hans?

[AnonymBruker]

TS her:

Beklager, gikk litt fort. Hans familie - min svigerfamilie.

Anonym poster: e3e09500d40fde1ffcc4884e4ebb6c7d

[Lotti87]

Ja, skjønte det når jeg leste litt grundigere Kjenner meg godt igjen her! Kjæresten min sin familie er folk jeg overhodet ikke kommer overens med, og det er en pine å være sammen med de lengere enn et middagsbesøk. Hvor lenge skal du være der da? Er vel egentlig ikke så mye annet å gjøre enn å bite tenna sammen, prøve å jatte med, og heller dra ut å gjøre ting sammen med kjæresten din. Flaks for det at han ser det fra din side da, kjæresten min synes nemlig hans masete familie er PERFEKT... ha ha. Lykke til hvertfall, snart er det over

[AnonymBruker]

TS:

Takker for forståelsen. Vi skal være her til onsdag neste uke, litt lenger enn noen av oss egentlig ønsker her og nå. Men de bor på en helt annen kant av landet, og vi er her så sjelden, så vi tenkte å være her litt lenger denne gangen. Puh!

Anonym poster: e3e09500d40fde1ffcc4884e4ebb6c7d

[strawberry]

Uff, du får bare holde ut! Nå vet du det iallefall til en eventuell neste gang. Finn på andre ting å gjøre, altså som å gå turer o.l.

[AnonymBruker]

Hva betyr a rant?

Anonym poster: c81258de9734fa59dd16c773586851da

[Belle de Jour]

Du har min medfølelse, pjatt dag inn og dag ut høres dørgende kjedelig ut. Ikke minst når ferien er etterlengtet. Men beskrivelsen din fikk meg til å trekke på smilebåndene da:)

[MiniMjau]

Du har min medfølelse. En kan ikke gå godt sammen med alle, ei heller familie. Dere får ta dere noen lufteturer, lese bok i senga, ta tidlig kveld etc.

[AnonymBruker]

TS her.

Takker for støtten, godt å høre at det er noen som forstår frustasjonen.

Jeg måtte nesten le i dag. Planen var egentlig at jeg og samboer skulle gå ut på restaurant og spise middag, kanskje med et glass vin til. Det endte opp med at en av de mest selvsentrerte og pratesyke slektningene ble med oss. Vi skulle prøve "et nytt sted", som viste seg å være et gatekjøkken. Så i stedet for middag med vin, så ble det gatekjøkkenburger med pepsi max.

Det var helt umulig å komme til. Himmel, som han pratet! Forsøkte jeg å svare med å fortelle noe relevant som jeg hadde erfart, så var det bare et kjapt "ja" og "ha", før han fortsatte med sitt. Flere ganger avbrøt han hvis jeg forsøkte å si noe. Samboer så det samme, og de endte endte med at vi ble sittende stille og bare komme med et "ja" eller et nikk her og der, mens han holdt sin monolog for seg selv. Det er akkurat som det er null innsikt i hva en samtale er, og at det er begrenset hvor mye av en monolog om trivielle ting som er interessant for andre. Jeg skjønner det ikke.

Jeg luftet en tese for min samboer, som sa seg helt enig. Dette er en liten bygd som har stagnert. Det er ikke mye som skjer her, og dermed blir hverdagene og samtaleemnene fylt av det trivielle. Og siden det som regel er samtaleemnene, så er det ikke så veldig interessant for andre hva som blir sagt, og flere legger til seg en (u)vane med å bare jatte litt og så komme til med ens egne trivielle ting. Det er jo ingen vits i å faktisk lytte ordentlig når det bare er pjatt som kommer fra de andre uansett. Det skjønner jeg. For jeg har faktisk ikke truffet noen her som faktisk lytter.

Uhorvelig slitsomt. Men nå har vi da vært ute noen timer, og nå skal vi ned på rommet med laptop og ipad siden flere her sover middag. (Gå tur er en god idè, men det er stor fare for at noen her vil ønske å bli med, og da blir det ikke den fristunden jeg hadde tenkt).

Jeg vet dette blir veldig sutrete, men jeg trenger denne tråden. Hjelper å bare skrive det ut også.

Anonym poster: e3e09500d40fde1ffcc4884e4ebb6c7d

[AnonymBruker]

Herregud... At du ikke har reist for lenge siden er for meg et mysterium.. Røyking inne hadde vært nok for å få meg langt unna... Dere må klare å få til en middag ute bare dere to i løpet av dagene som er igjen. Og aldri havne i den der situasjonen igjen.

Nå skal jeg lage taco og nyte kvelden i mi egen røykfrie sofa med kjæresten min, mohaha.

Anonym poster: 05b7d23ce6422519c469efa3ead905fc

[AnonymBruker]

TS:

Jeg foreslo å ombooke flybilletten og reise hjem tidligere, men det blir jo så dyrt. Og, ja, samboer og jeg skal ut og spise middag alene over helga.

Nå savner jeg sofaen hjemme - jeg savner faktisk å gå på jobb og ha hverdagene for meg selv!

Anonym poster: e3e09500d40fde1ffcc4884e4ebb6c7d

[AnonymBruker]

Jeg har nesten liggende hos svigerfamilien min også. Bare at her er det mer snakker om gode gamle minner (som innebærer eksen til kjæresten min noen ganger) hele tiden jeg sitter rundt middagsbordet. Og tilegg så har han et søsken som kan være helt jævlig mot meg noen ganger. Det søsknet der får det alltid som det vil kan man si.

Anonym poster: 2f221ce6b13e32059fefaa79c18d1490

[AnonymBruker]

Jeg har nesten liggende hos svigerfamilien min også. Bare at her er det mer snakker om gode gamle minner (som innebærer eksen til kjæresten min noen ganger) hele tiden jeg sitter rundt middagsbordet. Og tilegg så har han et søsken som kan være helt jævlig mot meg noen ganger. Det søsknet der får det alltid som det vil kan man si.

Anonym poster: 2f221ce6b13e32059fefaa79c18d1490

TS her:

Du har min fulle sympati! De truet med å finne frem fotoalbumene her også, men har heldigvis ikke sett så mye til dem. Og fordelen med at de er så mange her nå, er at det er mindre påfallende om jeg stikker meg bort litt. Jeg kjenner jeg har kommet til et punkt hvor jeg nå begynner å bli skikkelig sur og sliten. Nå får høflighet være høflighet, jeg trenger tid for meg selv.

Så får vi la være å nevne det for noen slektninger neste gang vi ønsker å gå ut og spise.

Anonym poster: e3e09500d40fde1ffcc4884e4ebb6c7d

[Gjest hedgepig]

Jeg hadde dratt på lange fjellturer:)

[AnonymBruker]

Må du bli med da?

Anonym poster: f6daffc3dcde8a8434a0755ebfc0e8bc

[MiniMjau]

Du kan jo snike deg ut døra for en gåtur? Du trenger vel ikke annonsere det for alle?

Bare røykingen inne hadde fått meg til å dra hjem, faktisk.

[AnonymBruker]

TS her:

Det går litt bedre nå. Samboer og jeg kjørte langtur i flere timer i går kveld, og i dag er det selve 80-årsdagen, så da blir det fest. Etter det reiser jo de fleste hjem. De har også sluttet å røyke inne siden det er to barn her, men regner med de går tilbake til å røyke inne når de reiser hjem.

Samboer og jeg snakket også om å reise en dag tidligere, og ta siste natten på hotell, men er jo dyrt det også. Får se hva vi gjør. Men kjøreturen i går kveld hvor vi fikk se noen av severdighetene her, var flott, og gjorde underverker for humøret.

Vi skal være her til onsdag/torsdag neste uke, men samboer og jeg skal ut og spise middag alene en dag neste uke, og jeg tar nok en gåtur ned til sentrum alene en av dagene også. Da begynner det å komme seg. Tusen takk for støtte i tråden, hjelper på at det ikke bare er meg som kan slite med dette.

Anonym poster: e3e09500d40fde1ffcc4884e4ebb6c7d

[Gjest Eurodice]

Jeg har ikke orket å lese alt, men jeg har et spørsmål. Jeg forstår at det kan være slitsomt å være på besøk når det er så mange personer og mye pjatt som du sier. Men hvis vi tenker fra din samboers perspektiv, om situasjonen var omvendt, er din familie og slekt alltid intellektuelt stimulerende å være sammen med, alltid med interessante samtaleemner, sett fra hans synspunkt?

Endret 23. juni 2012 av Arabella

[AnonymBruker]

Jeg har ikke orket å lese alt, men jeg har et spørsmål. Jeg forstår at det kan være slitsomt å være på besøk når det er så mange personer og mye pjatt som du sier. Men hvis vi tenker fra din samboers perspektiv, om situasjonen var omvendt, er din familie og slekt alltid intellektuelt stimulerende å være sammen med, alltid med interessante samtaleemner, sett fra hans synspunkt?

TS her.

Nei, det er de nødvendigvis ikke. Men forskjellen er at vi bor nær min familie, så vi kan ta en kaffe med dem et par timer og så reise hjem igjen.

Anonym poster: e3e09500d40fde1ffcc4884e4ebb6c7d