hvordan trøste et skilsmissebarn

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnehage men er ikke utdannet pedagog. For noen dager siden kom en gutt bort til meg og sa han ikke fikk snakke med pappan sin. Jeg satte meg ned med han og etter en stund kom tårene og han fortalte om pappa som hadde flyttet langt vekk og at det var så lenge til at han kunne se han igjen. Jeg prøvde å trøste så godt jeg kunne, men hva sier man til en liten gutt som savner pappan sin, og som sier at han ikke kan ringe for det får han ikke av mamma....

Anonym poster: db24b38f211792fc4800ddc143d35c65

[Løvetanten]

Du forteller det til pappa sånn at han vet hva som skjer, og du følger litt ekstra med på denne gutten. Moren setter han i en situasjon ingen barn skal måtte behøve å komme i (hvis det han sier er sant)

[Gjest jomfrua]

Nei man ringer ikke til faren om han ikke har hovedomsorgen.

Man forholder seg om disse daglige tingene med den som har hovedomsorgen - i dette tilfellet moren. Skulle bare mangle om dere ikke skulle underrette moren om denne situasjonen.

[Løvetanten]

Hvorfor ikke? Far har like mye rett til innsyn i barnets hverdag som mor har.

[LukaFrost]

Det riktige må vel bli å snakke med begge foreldrene.

[Gjest jomfrua]

Barnehagen/skole har plikt til å opplyse omsorgshavende i det daglige.

De har ingen plikt til å opplyse den andre foreldre.

Barnehagen skal ikke gå inn i en eventuell konflikt mellom foreldre .........de skal forholde seg til sin plikt.

[Gjest jomfrua]

Og det synes jeg ikke er så rart........allverden "forstå-seg-påere" skal da ikke inn og forkludre ting.

Ingen vet hva konflikten går i og hvorfor ting er som de er og ikke er de fagfolk på det området - så gjør plikten.......dere vet ikke hva dere kan avstedkomme med eskalering av konflikter.

[Løvetanten]

...eller hvilken konflikt man kan la vokse seg stor uten å gripe inn...

Heri ligger problemet; at det er lettere å lukke øynene enn å handle.

[Gjest Violetta]

Du tar det opp med avdelingsleder eller styrer, som tar kontakten videre med foreldrene..For alt vi vet er det en grunn til at barnet ikke har kontakt med far.

[AnonymBruker]

Du tar det opp med avdelingsleder eller styrer, som tar kontakten videre med foreldrene..For alt vi vet er det en grunn til at barnet ikke har kontakt med far.

TS her. Jeg tok det opp med ped.leder på barnets avdeling. Det blir opp til henne å snakke med foreldrene. Jeg lurer mer på hva jeg faktisk kan si til et barn i en slik situasjon for å trøste... Hvordan de voksne løser saken blir opp til de voksne, men hva sier jeg til barnet når barnet kommer til meg for trøst?

Anonym poster: db24b38f211792fc4800ddc143d35c65

[Gjest Violetta]

TS her. Jeg tok det opp med ped.leder på barnets avdeling. Det blir opp til henne å snakke med foreldrene. Jeg lurer mer på hva jeg faktisk kan si til et barn i en slik situasjon for å trøste... Hvordan de voksne løser saken blir opp til de voksne, men hva sier jeg til barnet når barnet kommer til meg for trøst?

Anonym poster: db24b38f211792fc4800ddc143d35c65

Jeg tror at jeg ville prøvd å ikke ta parti, men heller prøve å støtte barnet, la det "få lov til" å være lei seg, og si at du forstår. Det er ikke sikkert at det skal så mye mer til enn det.

[makkapakka]

Jeg jobber i barnehage men er ikke utdannet pedagog. For noen dager siden kom en gutt bort til meg og sa han ikke fikk snakke med pappan sin. Jeg satte meg ned med han og etter en stund kom tårene og han fortalte om pappa som hadde flyttet langt vekk og at det var så lenge til at han kunne se han igjen. Jeg prøvde å trøste så godt jeg kunne, men hva sier man til en liten gutt som savner pappan sin, og som sier at han ikke kan ringe for det får han ikke av mamma....

Anonym poster: db24b38f211792fc4800ddc143d35c65

Det der skjer ofte når et skillsmissebarn ser andre foreldre henter og bringer i barnehagen og ser andre foreldre er sammen med barnet begge to. Ville sagt at jeg selv ikke får se pappaen min så ofte selv om jeg er voksen, og at du savner han masse og at pappaen må jobbe og reise mye, som gjør at man må være mye med mammaen. (da er han ikke alene) Selv om meg og mitt barn har det topp på tur og hygger oss, så sier han også ofte sånne ting til fremmede. Forteller at faren bor langt unna og kan ikke bo med oss. Så mammaen til denne gutten har det nok like tøft. Det er ikke noe foreldre vil dette at barna skal være adskilt fra ene forelderen, men i noen tilfelle så går det ikka an å være to uansett hva man prøver.

[Gjest Gjest]

TS her. Jeg tok det opp med ped.leder på barnets avdeling. Det blir opp til henne å snakke med foreldrene. Jeg lurer mer på hva jeg faktisk kan si til et barn i en slik situasjon for å trøste... Hvordan de voksne løser saken blir opp til de voksne, men hva sier jeg til barnet når barnet kommer til meg for trøst?

Klart barnet må trøstes. Da barnemor nekter barnet å snakke med faren på telefon, er det beste å spørre mor om hva hun vil dere skal si når barnet kommer med slike spørsmål. Da unngår dere at barnet får forskjellige forklaringer hjemme og i barnehagen. Dette vil gjøre at barnet føler seg tryggere.