Deprimert fordi jeg tapte budrunden...

[AnonymBruker]

Jeg må bare få ut noen tanker. Jeg har et slags luksusproblem som jeg synes det er flaut å fortelle noen om, så jeg gjør det anonymt her

I over et halvt år har jeg vært på boligjakt i Oslo. Jeg har vært på utallige visninger, deltatt i en del budrunder og sittet på Finn omtrent hele dagen hver dag for å finne leilighet. De fleste som har vært/er på boligjakt i Oslo vet hvor vanskelig og tidkrevende dette er.

Så til luksusproblemet mitt. For ca to måneder siden fant jeg drømmeleiligheten. En fantastisk leilighet på alle måter. Jeg kunne ikke tro at jeg fant den. Den var alt jeg kunne drømme om. Utrolig nok var det bare meg og en annen person på visningen og det var bare oss to i budrunden. Det var en heftig budrunde, og jeg ble slått helt på slutten. Grunnen til at jeg ikke fikk leiligheten er at jeg er ganske forsiktig med pengene mine, og jeg turte ikke slå til 100%, selv om jeg virkelig ville ha leiligheten.

Det var et massivt slag i trynet. Jeg gråt i flere timer den dagen... Satt på jobb med tårer i øynene og gråt skikkelig da jeg kom hjem. Følte meg helt tom og utmattet i flere dager etterpå. Jeg sitter fortsatt med denne følelsen og kan gjenskape situasjonen og budrunden i hodet mitt flere ganger. Blir veldig stressa av det.

Det verste er at jeg faktisk hadde råd til å gå høyere i budrunden. Nå skylder jeg heftig på meg selv for at jeg ikke gjorde det. For jeg hadde råd og det har jeg fortsatt i dag. Da hadde jeg antageligvis fått leiligheten.

Man kan lett si at det kommer flere leiligheter fine til salgs. Ja, det gjør jo det, men jeg er helt overbevist om at ingen leiligheter i Oslo slår akkurat denne innenfor min prisklasse (det er ikke bolig til 10 millioner altså, det er et helt normalt beløp for en singel dame jeg snakker om).

Føler meg dum for å tenke disse tankene, føler meg dum som ikke satset mer i budrunden, og føler meg dum fordi dette er et tåpelig luksusproblem. Føler meg også dum for at jeg ikke klarer å akseptere fakta og gå videre. Blir så sliten av dette!

Håper noen kan gi meg noen gode råd her før jeg flyr på veggen

Anonym poster: 1ea7f48299a6ff4f9965924d3274d5e6

[helenaa]

For det første: Ja, det er et luksusproblem, men bolig er likevel en viktig del av livet, og det er ikke rart at man blir lei seg. Særlig når man er alene om det, og ikke føler at man kan dele "sorgen" med noen.

For det andre: Du har gjort noe dumt. Så enkelt er det. Det var dumt å ikke gå høyere. Har du sagt det helt tydelig til deg selv?

Etter at du har sett helt ærlig på situasjonen, og beskyldt deg selv for det du (ikke) gjorde, er det på tide å gå videre. Du kan f.eks. bestemme deg for en sørgeperiode, kanskje en dag eller to fra nå, og etter det skal du gå videre. Gjør noe du liker å gjøre, og øv deg på å tenke på noe annet. Du vil ikke få den leilighetene uansett, så det er faktisk ingen grunn til å tenke mer på akkurat den. MEN husk til neste gang hvor langt du kan gå i budrunden, men ikke så for langt heller

[AnonymBruker]

Vet du hva? Jeg opplevde noe veldig lignende tidligere i vår. Jeg kom over Den Perfekte Leiligheten, både når det gjaldt beliggenhet, pris pluss at den faktisk var større enn jeg hadde behov for! Og med flottere utemuligheter enn jeg kunne drømt om!

Så surret jeg litt for lenge og greide å sose den bort; noen andre snappet den rett foran nesen på meg. Depresjon!!!

Så stablet jeg meg på beina og kikket halvhjertet videre, da. Jeg VISSTE jo at drømmeleiligheten hadde glippet, men jeg må jo bo et sted, liksom.

Iallefall, nå har jeg funnet et helt fantastisk sted å bo! Jeg tok feil, det fantes noe flottere og jeg fant det. Jeg flytter inn i sommer.

Tror du meg ikke? Drømmeleiligheten (den første altså) kom utrolig nok tilbake på markedet igjen (samlivsbrudd), og jeg takket nei! Fordi jeg hadde funnet noe enda bedre :)

Jeg håper historien min kan gi deg litt motet tilbake

Anonym poster: c89c6b9699d5528221c1b7b230be422d

[Zoë Castillo]

Jeg har også mistet drømmehuset i budrunde, men vips så dukket det opp et nytt! Her trives jeg såå godt, og jeg er glad jeg ikke fikk det andre.

[AnonymBruker]

Tusen takk for de fine svarene deres Det hjelper virkelig på humøret!

Man vet jo aldri hva som dukker opp rundt neste sving. Kanskje finner jeg en enda bedre leilighet i morgen? Jeg har funnet en ganske fin leilighet allerede og skal på visning til helgen (fin, men ikke sååå fin som den andre hehe). Må jo ha et sted å bo, og det er ikke som om jeg skal bo i neste leilighet resten av livet. Tror nok jeg legger litt for mye i boligjakten.

Bra det løste seg for dere!

Anonym poster: 1ea7f48299a6ff4f9965924d3274d5e6

[KatteLatte]

Husk at selv om leiligheten ikke er så fin når du kjøper den, så kan du jo gjøre den fin? Tenk også på det negative med den du ikke fikk - noe må det være, og det må være fokuset ditt hvis du i det hele tatt må tenke på den.

[Gjest "gjest"]

Det kommer en ny sjanse. klem.

[AnonymBruker]

Hei anonymbruker! Kom over denne posten da jeg nå er i samme situasjon selv, utrolig deprimert fordi jeg tapte en budrunde. Lurer på hvordan det løste seg for deg, og hvor lang tid det gikk før du kom over det?:)

Anonymkode: 56dea...9f4

[AnonymBruker]

Her tapte jeg også en budrunde nettopp. Her kunne jeg også ha økt budet, men på grunn av at leiligheten måtte pusses opp ville jeg ikke gå høyere.

Her vet jeg at det kommer flere sjanser. Den helt rette leiligheten vil dukke opp tilslutt.

Anonymkode: 85687...f45

[AnonymBruker]

Budrunder i Oslo er helt crazy. Skjønner ikke at folk gidder. Eller....jeg skjønner at folk vil bo i Oslo, men å betale 500-700 tusen over takst? 

Anonymkode: 5b5a6...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2012 den 16.16):

Jeg må bare få ut noen tanker. Jeg har et slags luksusproblem som jeg synes det er flaut å fortelle noen om, så jeg gjør det anonymt her

 

I over et halvt år har jeg vært på boligjakt i Oslo. Jeg har vært på utallige visninger, deltatt i en del budrunder og sittet på Finn omtrent hele dagen hver dag for å finne leilighet. De fleste som har vært/er på boligjakt i Oslo vet hvor vanskelig og tidkrevende dette er.

 

Så til luksusproblemet mitt. For ca to måneder siden fant jeg drømmeleiligheten. En fantastisk leilighet på alle måter. Jeg kunne ikke tro at jeg fant den. Den var alt jeg kunne drømme om. Utrolig nok var det bare meg og en annen person på visningen og det var bare oss to i budrunden. Det var en heftig budrunde, og jeg ble slått helt på slutten. Grunnen til at jeg ikke fikk leiligheten er at jeg er ganske forsiktig med pengene mine, og jeg turte ikke slå til 100%, selv om jeg virkelig ville ha leiligheten.

 

Det var et massivt slag i trynet. Jeg gråt i flere timer den dagen... Satt på jobb med tårer i øynene og gråt skikkelig da jeg kom hjem. Følte meg helt tom og utmattet i flere dager etterpå. Jeg sitter fortsatt med denne følelsen og kan gjenskape situasjonen og budrunden i hodet mitt flere ganger. Blir veldig stressa av det.

 

Det verste er at jeg faktisk hadde råd til å gå høyere i budrunden. Nå skylder jeg heftig på meg selv for at jeg ikke gjorde det. For jeg hadde råd og det har jeg fortsatt i dag. Da hadde jeg antageligvis fått leiligheten.

 

Man kan lett si at det kommer flere leiligheter fine til salgs. Ja, det gjør jo det, men jeg er helt overbevist om at ingen leiligheter i Oslo slår akkurat denne innenfor min prisklasse (det er ikke bolig til 10 millioner altså, det er et helt normalt beløp for en singel dame jeg snakker om).

 

Føler meg dum for å tenke disse tankene, føler meg dum som ikke satset mer i budrunden, og føler meg dum fordi dette er et tåpelig luksusproblem. Føler meg også dum for at jeg ikke klarer å akseptere fakta og gå videre. Blir så sliten av dette!

 

Håper noen kan gi meg noen gode råd her før jeg flyr på veggen

 

Anonym poster: 1ea7f48299a6ff4f9965924d3274d5e6

Dette! Når du er på utkikk etter noe så enkelt som leilighet i Oslo så må du faktisk innse at det er masse muligheter! Det er ikke unikt som du aldri finner igjen. Enebolig hadde jeg mer skjønt, men en leilighet du liker greier du å finne! 

Anonymkode: 42713...3cc