Gå i begravelse til ekssvigerfar

[AnonymBruker]

Min ekssvigerfar er nå død, og begravelsen nærmer seg. Barna mine (tenåringer) skal gå sammen med sin far og hans nye familie.

Under normale omstendigheter hadde jeg soleklart gått, både fordi dette er mine barns bestefar, og fordi jeg har delt også mange gode minner gjennom årene med min ekssvigerfar.

Så kommer dette: Vi hadde de siste årene et veldig, veldig anstrengt forhold. Han har beskyldt meg for mye, og det gikk så langt at han ikke hilse når han traff meg/oss på gata. Jeg tror faktisk at han ikke hadde ønsket at jeg kom i begravelsen hans. For han var jeg ironisk nok død og begravet for lengst.

Jeg er veldig usikker på om jeg skal gå, og da blir det mest for mine barn, selv om jeg sikkert ikke ser de på den dagen. (Kun gå i kirke)

Hva hadde du gjort?

Anonym poster: d061d6a5e1722b5753dfb88fb31e69cb

[Gjest fr21_5ffdsa]

Jeg hadde ikke gått.

[Gjest Tine]

Dersom det hadde vært ok for barna at jeg ble hjemme, hadde heller ikke jeg gått.

[Mafalda]

Jeg tror jeg hadde latt far ta seg av barna, og blitt hjemme.

[pressplay]

Hva tror du barna dine føler om dette? Du ser gjerne på ham som far til din tidligere mann og inngift familie, mens barna ser på ham som bestefar og en naturlig del av sin familie.

Jeg ville synes at det var rart om min mor ikke var med når min farfar døde, men så hadde jeg heller ikke levd så lenge med skilte foreldre. Som barn føler man veldig bestemt hva som er familie selv om familien ikke holder sammen lengre.

[kamela]

Hvis barna vet hvor dårlig forhold dere hadde, kan du jo bare si at du ikke kommer, nettopp fordi du tror at han selv ikke hadde ønsket å ha deg der.

[AnonymBruker]

Jeg hadde spurt barna mine om de ville at jeg skulle være der, hvis det var det samme for dem hadde jeg blitt hjemme.

Anonym poster: 84de65fc26e2e5a940c95c526cc7cc60

[Arlea]

Jeg hadde gått for å støtte opp barna, men ikke for noe annet.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde gått. Ikke bare for barnas skyld, men for min egen.

Jeg har vært i begravelser etter mennesker som på ulike måter har gjort meg veldig vondt, og da har jeg følt en slags god ro inni meg etterpå. Begravelsesseremonien har bidratt til at jeg innser at et endelig punktum er satt. Intet kan lenger sies eller gjøres overfor personen, og ærlig talt er det også en lettelse å vite at en aldri mer kommer til å treffe vedkommende på gata.

Kan selvsagt ikke garantere at alle opplever det på samme måte som meg, men jeg har hatt gode erfaringer med å gå i slike tilfeller.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gått.

Anonym poster: e2f7eb739ca950566069b148f971f037

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått. Ikke bare for barnas skyld, men for min egen.

Jeg har vært i begravelser etter mennesker som på ulike måter har gjort meg veldig vondt, og da har jeg følt en slags god ro inni meg etterpå. Begravelsesseremonien har bidratt til at jeg innser at et endelig punktum er satt. Intet kan lenger sies eller gjøres overfor personen, og ærlig talt er det også en lettelse å vite at en aldri mer kommer til å treffe vedkommende på gata.

Kan selvsagt ikke garantere at alle opplever det på samme måte som meg, men jeg har hatt gode erfaringer med å gå i slike tilfeller.

Jeg hadde tenkt å råde deg til ikke å gå, men så leste jeg dette innlegget. Vet ikke hva du velger å gjøre, men jeg skal ha dette innlegget i minnet den dagen min "kjære" far dør...

Anonym poster: 9152c2e409922c4e8f9a883b32cbee57

[org]

Jeg hadde nok ikke gått.

Hvis ikke barna hadde bedt meg om det.