Vanskelig avgjørelse

[Gjest Adriane]

Min kjære og jeg har hele tiden tenkt at vi vil ha et lite, intimt bryllup, gjerne i utlandet - uten masse "styr og ståk" - med kun forlovere og barn. Vi vet at mange vil bli skuffet over å bli "snytt" for bryllupsfest, og har derfor tenkt at vi i etterkant kan holde en uformell bryllupsfest med familie og venner - uten taler og alt det "styret".

Men så har det seg sånn at det har skjedd en del dramatiske ting i familiene våre det siste året. Vi har mistet flere nære familiemedlemmer, andre har vært svært syke, og det har i det hele tatt vært et særdeles turbulent år. Med dette i tankene, blir vi brått mer usikre på om det er riktig avgjørelse å ikke la familien være en del av selve bryllupsdagen vår. Det føles plutselig så mye mer egoistisk, enn det gjorde tidligere. Derfor er vi nå veldig usikre på om vårt eget ønske om å unngå et "stort og ståkete bryllup" er et ønske vi må legge til side, for familiens skyld.

Vi har vurdert konseptet "ta med foreldre og søsken", men pga en smule kopmliserte familieforhold på begge sider, så er dette ingen enkel sak. Derfor står det mellom vårt drømmebryllup, som er en intim seanse uten flust av gjester - og det som er våre familiers og venners drømmebryllup, med "drøssevis" av gjester, middag med taler og sang og brudeparet som midtpunkt, bryllupskake og brudevals, og alt som hører en "skikkelig" bryllupsfest til.

Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte å få ut av å skrive dette her inne, men... Jeg antar at jeg trenger å lufte tankene litt, og kanskje få noen innspill fra sidelinjen, av mennesker som ikke har noe personlig forhold til akkurat vårt bryllup

[Amens]

Jeg tror ingen vil tenke på deg som egoistisk som har lyst å følge drømmen din om ett intimt bryllup^_^

Men jeg skjønner litt tanken din om at det sikkert kan være hyggelig for familien med ett bryllup, det er jo som ofteste en veldig hyggelig tradisjon. Må det absolutt bety den store tradisjonelle festen? Vi skal ha semi tradisjonell, bare uten sanger og taler. Vi har mest lyst på en fest der alle får god mat og drikke og alle har det hyggelig, ikke at vi er midtpunktet.

Dere må gjøre som dere vil. Noen kommer til å klage uansett hva som blir sagt eller gjort...

[katt1]

Hei dette er helt og holdent dere som bestemmer.

regner med at dere har luftet er nok har snakket med deres nærmeste om dette så de er nok klar over hva dere ønsker i utgangspungtet . Gjør det på deres måte de vil glede seg på deres vegne uansett. Ofte er dette litt vanskelig , se rundt deg..... det er noe i alle familier .

Dette er deres dag og dere bestemmer. Om du og mannen er enig så gjør dere det som er riktig for dere.

[Portvinpiken]

Jeg forstår veldig godt hvilket dilemma TS er i. Vi er/har vært i nøyaktig samme dilemma. Har brukt endel tid og frem og tilbake for å finne ut hvordan vi gjør det, og har endt opp med en ting midt i mellom.

Hehe i fare for å få endel tilbakemeldinger og "tyn" her på KG lar jeg det stå til og innrømmer glatt at vi har blåst en lang marsj i tradisjonene og til og med splittet familien. For oss så er dette beste løsning til tross for valgets kvaler og at vi vet noen blir skuffet, men pga familiesituasjonen så har vi bestemt at det blir slik.

Vi gifter oss i utlandet og har invitert en forelder hver av oss samt kun en av mine søsken og ingen av hans, til å være med på bryllupet, samt venner. Vi får derfor et litt større bryllup i utlandet enn vi først hadde tenkt. Når vi kommer hjem inviterer vi resten av aller nærmeste familie ut på en finere restaurant og har en hyggelig, men uformell middag. Vi blir ca 20 i selve bryllupet, og 20 når vi kommer hjem.

Jeg leser stadig at det er brudeparet som bestemmer hvordan de vil gjøre det, og selvom dette jo stemmer, så vil vi som gifter oss helst ikke skuffe folk heller, så det er ikke bestandig så lett å ta disse valgene.

Vi har nå fått planlagt bryllupet nesten som vi ønsker, og gått på noen kompromisser, men ikke alle. Altså en mellomting for oss og familien.

Endret 20. juni 2012 av Portvinpiken

[Gjest Adriane]

Jeg tror ingen vil tenke på deg som egoistisk som har lyst å følge drømmen din om ett intimt bryllup^_^

Men jeg skjønner litt tanken din om at det sikkert kan være hyggelig for familien med ett bryllup, det er jo som ofteste en veldig hyggelig tradisjon. Må det absolutt bety den store tradisjonelle festen? Vi skal ha semi tradisjonell, bare uten sanger og taler. Vi har mest lyst på en fest der alle får god mat og drikke og alle har det hyggelig, ikke at vi er midtpunktet.

Dere må gjøre som dere vil. Noen kommer til å klage uansett hva som blir sagt eller gjort...

Jeg er redd at det i vår situasjon er litt sånn enten/eller. En mellomting vil nesten være enda verre. Hvis alle blir "utelatt", så blir alle skuffet, men kan nok til en viss grad forstå greia tross alt. Mens hvis bare noen blir utelatt, vil det skape gnisninger, dessverre Så selv om en mellomting er en god idé i utgangspunktet, så vil det dessverre ikke fungere for oss

Ja, det er vel det som er faren - at uansett hva man gjør eller ikke gjør vil det alltids være noen som finner noe å klage på (iallfall etter en del innlegg her på forumet å dømme)

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt hvilket dilemma TS er i. Vi er/har vært i nøyaktig samme dilemma. Har brukt endel tid og frem og tilbake for å finne ut hvordan vi gjør det, og har endt opp med en ting midt i mellom.

Hehe i fare for å få endel tilbakemeldinger og "tyn" her på KG lar jeg det stå til og innrømmer glatt at vi har blåst en lang marsj i tradisjonene og til og med splittet familien. For oss så er dette beste løsning til tross for valgets kvaler og at vi vet noen blir skuffet, men pga familiesituasjonen så har vi bestemt at det blir slik.

Vi gifter oss i utlandet og har invitert en forelder hver av oss samt kun en av mine søsken og ingen av hans, til å være med på bryllupet, samt venner. Vi får derfor et litt større bryllup i utlandet enn vi først hadde tenkt. Når vi kommer hjem inviterer vi resten av aller nærmeste familie ut på en finere restaurant og har en hyggelig, men uformell middag. Vi blir ca 20 i selve bryllupet, og 20 når vi kommer hjem.

Jeg leser stadig at det er brudeparet som bestemmer hvordan de vil gjøre det, og selvom dette jo stemmer, så vil vi som gifter oss helst ikke skuffe folk heller, så det er ikke bestandig så lett å ta disse valgene.

Vi har nå fått planlagt bryllupet nesten som vi ønsker, og gått på noen kompromisser, men ikke alle. Altså en mellomting for oss og familien.

Hvordan tok de nærmeste som ikke er invitert dette?

Anonym poster: c48dffe1aeac7e4f556eeaf1bea4a147

[Gjest Adriane]

Hei dette er helt og holdent dere som bestemmer.

regner med at dere har luftet er nok har snakket med deres nærmeste om dette så de er nok klar over hva dere ønsker i utgangspungtet . Gjør det på deres måte de vil glede seg på deres vegne uansett. Ofte er dette litt vanskelig , se rundt deg..... det er noe i alle familier .

Dette er deres dag og dere bestemmer. Om du og mannen er enig så gjør dere det som er riktig for dere.

Hei Joda, det er jo forsåvidt vi som bestemmer, men vi ønsker jo ikke å såre familie og venner heller - da får vi kanskje dagen vi ønsker oss, men med en ekkel bismak vil jeg si.

Ja, vi har definitivt luftet dette med våre nærmeste, og de har vel nesten alle som en gitt uttrykk for at de blir skuffet om de ikke får delta i bryllupet vårt... De to eneste som hadde full forståelse for valget vårt, de er ikke lenger blant oss dessverre

De vil nok glede seg på våre vegne, men noe sier meg at vi alltid vil få sånne små "stikk" fra iallfall et par-tre familiemedlemmer om dette, i alle år fremover. Og det store spørsmålet er jo, om vi vil klare å nyte vårt "egoistiske bryllup" når vi vet at flere av de vi er glad i blir såret. Spesielt etter at vi har mistet flere av våre nære, og vært svært nær å miste enda fler. Da føles det litt som at vi bør prøve å unngå de vi har igjen, om du forstår hva jeg mener. Det er det som gjør det hele så vanskelig. For inntil alt dette skjedde, var vi også veldig klare på at det er vår dag, vi gifter oss for vår egen del - ikke andres, og gjør derfor det vi selv vil. Men nå er vi ikke fullt så sikre i vår sak, kan du si

[Gjest Adriane]

Jeg forstår veldig godt hvilket dilemma TS er i. Vi er/har vært i nøyaktig samme dilemma. Har brukt endel tid og frem og tilbake for å finne ut hvordan vi gjør det, og har endt opp med en ting midt i mellom.

Hehe i fare for å få endel tilbakemeldinger og "tyn" her på KG lar jeg det stå til og innrømmer glatt at vi har blåst en lang marsj i tradisjonene og til og med splittet familien. For oss så er dette beste løsning til tross for valgets kvaler og at vi vet noen blir skuffet, men pga familiesituasjonen så har vi bestemt at det blir slik.

Vi gifter oss i utlandet og har invitert en forelder hver av oss samt kun en av mine søsken og ingen av hans, til å være med på bryllupet, samt venner. Vi får derfor et litt større bryllup i utlandet enn vi først hadde tenkt. Når vi kommer hjem inviterer vi resten av aller nærmeste familie ut på en finere restaurant og har en hyggelig, men uformell middag. Vi blir ca 20 i selve bryllupet, og 20 når vi kommer hjem.

Jeg leser stadig at det er brudeparet som bestemmer hvordan de vil gjøre det, og selvom dette jo stemmer, så vil vi som gifter oss helst ikke skuffe folk heller, så det er ikke bestandig så lett å ta disse valgene.

Vi har nå fått planlagt bryllupet nesten som vi ønsker, og gått på noen kompromisser, men ikke alle. Altså en mellomting for oss og familien.

Så bra at dere har klart å komme frem til en mellomting som dere kjenner er riktig for dere! Det skal visst ikke være lett dette med å gifte seg Som jeg har svart over her, så er det dessverre ikke en løsning for oss å gå for en mellomting. Det er liksom enten eller. Vi får bare veie for og i mot, snakke litt oss imellom og evt med deler av familien, og så får vi se hva vi ender opp med til slutt. Kjenner jeg begynner å angre på at vi nevnte noe for familiene i det hele tatt - vi skulle gjort som vi opprinnelig tenkte, bare reist avgårde og giftet oss, og ikke informert noen før det var gjort :gjeiper:

[Portvinpiken]

Hvordan tok de nærmeste som ikke er invitert dette?

Anonym poster: c48dffe1aeac7e4f556eeaf1bea4a147

De tok det fint. Vi er voksne. De er voksne. Som sagt så blir de nærmeste invitert på en hyggelig felles middag når vi kommer hjem. Det er ikke sånn at det er like nødvendig for alle å absolutt må være med på en vielse heldigvis.

[AnonymBruker]

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor noen blir skuffet over at andre ikke holder tradisjonelle bryllup.

Den dagen er kun noen få timer - og det er faktisk bare en fest, som de jo får delta på? De får jo truffet alle disse familiemedlemmene, holdt taler og spist middag og kaffe avec?

Det er snakk om at de går glipp av 30 skarve minutter. En halvtime, av hele deres liv.

Vi unnslapp tilbakemeldinger om skuffelse eller ikke ved å dra uten å si noe til noen - bortsett fra mødrene våre - og stilte aldri spørsmål om det var OK, vi gjorde det bare klart fra første stund at vi kom til å dra alene sted X.

Jeg tror både dere og de overanalyserer hva de minuttene har av betydning.

Det er en betydningsfull dag, men det er faktisk bare èn enkelt dag(i dette tilfelle 30 minutter), hvor en prest/dommer sier noen ord.

Vi fikk forresten ingen negative kommentarer eller reaksjoner, egentlig har bare mange sagt at de synes det virker veldig fristende.

Det er faktisk bare et bryllup, intet mer. Det er livet deres sammen som virkelig betyr noe.

Dere kan jo ikke inngå kompromiss på hva dere ønsker i deres liv fordi noen synes det er fælt å gå glipp av 30 minutter.

Anonym poster: dc80bfe7d133e90e1832dd509f13add9

[C-Pow]

Bryllupet er for dere og ikke for noen andre. Når det er sagt, så er det jo også en familieting. Familien vil nok sette stor pris på å få være med. Jeg for min del får glede selv av å glede familien min, og vil at bryllupet skal først og fremst være en stor fest hvor alle koser seg.

Et bryllup trenger jo heller ikke være så masete og styrete. Du bestemmer jo selv akkurat hvordan du vil ha det, så om du foretrekker mindre formelt og uten taler så er det jo absolutt ikke noe i veien med det, er nok mange som gjør det sånn. Og om du har tenkt å ha fest etterpå for familien uansett, så kan du jo like gjerne gjøre den festen om til bryllup. Ha en buffet eller grillfest eller noe, så blir det litt mer avslappet liksom.

Men for all del, det er ditt bryllup så gr det du vil. Jeg tenkte tidligere at jeg ville bare ha oss to tilstede og ikke noe mer enn det, men nå er jeg jo noen år eldre og tenker at jeg vil ha et ordentlig bryllup. Har vært i noen veldig fine bryllupet som gjest, og det er virkelig fint når alle sammen, familie og venner er happy og har det gøy og er der for å feire deg. Og så er det jo once in s life time da, mens en romantisk ferietur med kjæresten kan man jo ha andre ganger.

Lykke til

[C-Pow]

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor noen blir skuffet over at andre ikke holder tradisjonelle bryllup.

Den dagen er kun noen få timer - og det er faktisk bare en fest, som de jo får delta på? De får jo truffet alle disse familiemedlemmene, holdt taler og spist middag og kaffe avec?

Vi unnslapp tilbakemeldinger om skuffelse eller ikke ved å dra uten å si noe til noen - bortsett fra mødrene våre - og stilte aldri spørsmål om det var OK, vi gjorde det bare klart fra første stund at vi kom til å dra alene sted X.

Jeg tror både dere og de overanalyserer hva de minuttene har av betydning.

Det er en betydningsfull dag, men det er faktisk bare èn enkelt dag(i dette tilfelle 30 minutter), hvor en prest/dommer sier noen ord.

Vi fikk forresten ingen negative kommentarer eller reaksjoner, egentlig har bare mange sagt at de synes det virker veldig fristende.

Det er faktisk bare et bryllup, intet mer. Det er livet deres sammen som virkelig betyr noe.

Dere kan jo ikke inngå kompromiss på hva dere ønsker i deres liv fordi noen synes det er fælt å gå glipp av 30 minutter.

Anonym poster: dc80bfe7d133e90e1832dd509f13add9

For de fleste så er nok et bryllup litt mer enn dette. Det er ikke bare en dag, eller en fest, eller 30 minutter, det er et bryllup! Om man ikke gjør noe ut av det så er det jo bare en dag, men om man har et ordentlig/tradisjonelt bryllup så er det mye mer enn det. Og om man er en person som liker å være sammen med og setter pris på samvær med familie og venner så er jo dette en viktig dag og noe helt spesielt. Selvsagt er det viktigste at man faktisk blir mann og kone, men samtidig så er det jo fine studer og gode minner som er livet, uten dette har man jo bare hverdag. Og tenk også hvordan det må føles for en mor å ikke få være med i sin datters bryllup, du må jo føle deg uviktig i hennes liv, og det er jo litt trist.. Og et bryllup er også hele det året som går med på å planlegge, ideene, forvetningene, spenningen og gleden

Endret 21. juni 2012 av C-Pow

[Gjest Ellab]

Jeg synes dere skal følge planen deres å ha et lite intimt bryllup og heller en uformell fest med familien senere. Bryllupet deres skal jo være litt egoistisk, det er deres/din dag og dere skal få ha det sånn som dere vil.

Synes det er en god ide å ha en fest senere for å feire dagen. Kusinen min gjorde det på samme måte, her er det også en del konflikter, sykdom og dødsfall i familien i det siste. Så det var vanskelig for dem også, men de er veldig fornøyde med valget de tok. De skal ha en fest i sommer med en del av familien for å feire bryllupet.