Kravstore barn

[Gjest Ts]

To barn på 16 og 17 som bor vekselvis hos sin far og meg. Far og jeg er gode venner og har ikke fast samvær men kommer og går siden de er blitt såpass store fungererer ikke fastlåste tider. Så de kommer og går som det passer dem hos oss begge. Men de gjør ingenting hjemme. Og visst de skal gjøre noe er det store spørsmålet. "hvor mye får jeg for det?" og de krever ublu betalt for den minste lille ting som skal gjøres. Og settes hardt mot hardt drar de til den andre forelderen, to forskjellige tanter, to sett alt for snille besteforeldre,dvs de gjemmer seg der til jobben er gjort og ting har roet seg. Så er det ny runde. Familien gir dem penger og de spiller på det at de ikke har kontakt med hverandre. Ikke gidder de ha sommerjobb. Jeg vil ikke mere. Jeg har sagt til min ex at han må slutte gi dem penger. De får barnetrygden uten å ha noen som helst faste plikter. Så blir jeg den vanskelige som krever noe av dem og da reiser de når jeg setter krav. Ingen plikter ingen penger er hva jeg sier mens de andre er snille. Å snakke med familiemedlemmene er som å snakke til veggen. Jeg har lyst til å gå drastisk til verks ved å skjære ned på noe som smerter nemlig julegavene mine som har vært generøse for jeg mener julen er unik for å vise kjærlighet til de man er glad i og to tre tusen har det blitt på hver av dem hver jul i gaver. Hvor mye må jeg skjære ned på julegavene uten at jeg blir ond?(siste utvei for å få dem til å forstå)

[AnonymBruker]

du må jo snakke med familie medlemmer å be de slutte å gi penger! det er noe som må respekteres!

og så lenge de kan dra frem og tilbake mellom foreldre og familie medlemmer som dem vil. så blir det veldig enkelt å stikke av.

jeg hadde kutta ned julegavene til kun et par hundre hver max 500. sagt i fra på forhånd at om det ike skjedde noen forandring ble det forandring på gave str.

Anonym poster: 41310d64a8c31d110fb3f444a623fca2

[Gjest gjest]

Ikke la de få barnetrygden uten å gjøre noen plikter. Det er for lenge til jul at de kommer til å bry seg eller se konsekvensene av mindre julegaver nå.

[AnonymBruker]

Neste gang de spør om å bli kjørt et sted så spør du bare hvor mye de betaler for det.

Gi tilbake med samme mynt. Ikke la dem utnytte deg selv om det er ungene dine.

De kan bidra i huset de også. De spiser der og bruker huset like mye som deg.

Anonym poster: 58f79a81a3d7b7b1787f4043bbed8d80

[Løvetanten]

Du kommer ingen vei alene her, så du må forsøke å få resten av familien med.

Uten de på ditt lag vil du bli den store, stygge ulven (desverre).

[Dragonfly84]

En 16- og en 17-åring er jo ganske voksne, går det ikke an å sette seg ned og prate med dem? Si noe a la "jeg blir lei meg når dere aldri gidder å gjøre noen ting, og se hvordan det ser ut her, jeg orker ikke å gjøre alt dette alene, jeg er så sliten... Kan dere ikke være så snille og hjelpe moren deres litt? Jeg må jobbe for å ha penger til mat, tv-kanaler, internett, varme osv, det koster ganske mye å fø på tre stykker, og jeg har ikke tid til å ta ALT husarbeidet helt alene når jeg jobber i tillegg. Jeg blir så sliten og lei meg av at dere aldri gjør noe uten å få noe for det". Eier de skam i livet så blir de flaue over at de har gjort så lite at de har gjort moren deres både sliten og lei seg.

Endret 19. juni 2012 av Dragonfly84

[Gjest oppdragelse]

Dette er de voksnes feil, hadde foreldrene ønsket at barna skulle deltatt mer så hadde de startet med det fra barna var små. Nytter ikke å starte med det når de er 16 og 17 år, da har de vennet seg til å få penger for ingenting. Men det er lov å gå i seg selv og prøve å endre på det. Da ville jeg tatt et møte og sagt at dere som voksne rollepersoner har gjort en feil, at dere har skjemt dem bortog at dere nå innser at dette blir feil og vil endre på det. Protester vil det bli men det er opp til dere voksne å snu trenden.

Hvorfor skal de bli flaue over hvor lite de har deltatt når det tydeligvis har vært helt greit fram til nå å la de bo på hotell med lommepenger? I de fleste tilfeller er det vi foreldre som er skyldige i at barna blir bortskjemte og kravstore.

[Mafalda]

Dette er de voksnes feil, hadde foreldrene ønsket at barna skulle deltatt mer så hadde de startet med det fra barna var små. Nytter ikke å starte med det når de er 16 og 17 år, da har de vennet seg til å få penger for ingenting. Men det er lov å gå i seg selv og prøve å endre på det. Da ville jeg tatt et møte og sagt at dere som voksne rollepersoner har gjort en feil, at dere har skjemt dem bortog at dere nå innser at dette blir feil og vil endre på det. Protester vil det bli men det er opp til dere voksne å snu trenden.

Jeg er forsåvidt enig i at slike mønstre dannes tidlig, og når de har fått ture frem til nesten voksen-alder er det tøffere å snu inngrodde vaner. Samtidig er de jo voksne i hodet til å forstå mer og tenke sjæl- og jeg tror det beste TS kan gjøre er å appellere nettopp til den voksne delen av dem. Selv om det er i seneste laget, så må noe gjøres.

Neste gang de spør om å bli kjørt et sted så spør du bare hvor mye de betaler for det.

Gi tilbake med samme mynt. Ikke la dem utnytte deg selv om det er ungene dine.

De kan bidra i huset de også. De spiser der og bruker huset like mye som deg.

Gode råd for hva som kan gjøres konkret. Men du MÅ få resten av familien med på laget! Snakk med far og besteforeldre og si at du ikke bare er sliten, men også bekymret for hvordan de skal klare seg når de må stå på egne ben. For det er jeg, bare av å lese om dette! Hvordan i all verden skal det gå når de må gå på skole, holde hybel i orden, vaske klær, OG ha økonomisk styring og ansvar?

Et spørsmål: bruker de ofte som argument at de er "store nok" eller "voksne nok"? Til å feste sent, til å dra på turer, til å gjøre som de vil? I så fall er de også voksne nok til å ta ansvar, få seg en jobb og hjelpe til hjemme. Det går ikke an å bare plukke de bitene av voksen-rollen som man liker best...

[Gjest jomfrua]

Jeg ble litt rystet jeg nå.

Får ungene barnetrygden til disposisjon?

Da mener jeg dere legger opp til løpet selv - ved å tilgodese dem med null ansvar og null læring av økonomi.

Greit nok at barnetrygden kan tilfalle barna, om det er økonomi til det, men da burde dere som voksne sette det på sperret konto til bruk når de er eldre. Det er i mine øyne mye mer ansvarsfull av dere som foreldre.

Lommepenger kan man jobbe for å få tak i - det er en ganske grunnleggende erfaring som barn trenger.

[Majott]

Hvordan skal det gå om 3-4 år når disse to skal ut i verden, og møte de krav samfunnet stiller? Hvordan skal de klare seg alene når de flytter for seg selv?

Det er deres oppgave som foreldre å forberede dem til voksenlivet, slik at de blir selvstendige, velfungerende voksne.

De trenger å bli stilt krav til, at de må bidra osv. Ikke bare få.

Du får få de andre voksne med på en alvorsprat, og fremheve akkurat dette. Så får dere begynne å stille krav til de unge. Får dere ikke gjort noe med det nå, vil de få verden midt i fleisen om bare noen få år.

[Gjest nøkkelhull]

De høres HELT like ut som meg og søskenflokken min da vi var på den alderen, som bare var for noen år siden.

Vi orket ikke å hjelpe til fordi vi vokste opp i et hus der husarbeid var et ORK OG BLÆ, både mor og far hatet det og søyt gjennom hele vasken. Etterpå var de slitne av det og kranglet om hvem som skulle gjøre hva. Det skaper ikke motivasjon, så vi nektet å hjelpe til, orket ikke, sa ja for å slutte maset og stakk ut istedet for å gjøre det. Huset vårt var også et rotehus og man visste ofte ikke hvor en skulle begynne.

Vi fikk aldri konsekvenser, selv om de gjerne truet med at vi ikke fikk ukelønn eller penger til ting vi ville på(kino etc.), så visste vi at vi fikk penger uansett, for trusselen var glemt om en time eller en dag. Vi fikk late oss foran pc eller tv og være ute med venner så lenge vi ville, mor "hadde ikke tro på husarrest", så det har vi aldri fått. Detskaper heller ikke motivasjon til å hjelpe til.

Nå vet jeg ikke om deres situasjon er i nærheten, for jeg orket ikke å lese alt du skrev, men håper det var til hjelp på noen måte.

[Gjest Miranda2011]

To barn på 16 og 17 som bor vekselvis hos sin far og meg. Far og jeg er gode venner og har ikke fast samvær men kommer og går siden de er blitt såpass store fungererer ikke fastlåste tider. Så de kommer og går som det passer dem hos oss begge. Men de gjør ingenting hjemme. Og visst de skal gjøre noe er det store spørsmålet. "hvor mye får jeg for det?" og de krever ublu betalt for den minste lille ting som skal gjøres. Og settes hardt mot hardt drar de til den andre forelderen, to forskjellige tanter, to sett alt for snille besteforeldre,dvs de gjemmer seg der til jobben er gjort og ting har roet seg. Så er det ny runde. Familien gir dem penger og de spiller på det at de ikke har kontakt med hverandre. Ikke gidder de ha sommerjobb. Jeg vil ikke mere. Jeg har sagt til min ex at han må slutte gi dem penger. De får barnetrygden uten å ha noen som helst faste plikter. Så blir jeg den vanskelige som krever noe av dem og da reiser de når jeg setter krav. Ingen plikter ingen penger er hva jeg sier mens de andre er snille. Å snakke med familiemedlemmene er som å snakke til veggen. Jeg har lyst til å gå drastisk til verks ved å skjære ned på noe som smerter nemlig julegavene mine som har vært generøse for jeg mener julen er unik for å vise kjærlighet til de man er glad i og to tre tusen har det blitt på hver av dem hver jul i gaver. Hvor mye må jeg skjære ned på julegavene uten at jeg blir ond?(siste utvei for å få dem til å forstå)

Du må ta en alvorsprat med familien og kreve at de respekterer dine regler.

[AnonymBruker]

Iblant står man bom fast når andre i familien gjør andre valg enn en selv, og man kan ikke endre andre enn seg selv. Hvis du har prøvd å snakke med familien om dette og forklart dem at det faktisk er barna det går utover i det lange løp (de blir ufordragelige egoister, det er det vel ingen som ønsker for dem man er glad i?), uten at de responderer, så er det ikke så mye mer du kan gjøre med dem.

Det du kan gjøre er å endre din egen rolle overfor barna. Hva gjør du for dem? Husk at du ikke har plikt til mer enn å gi dem tak over hodet og mat i magen, sånn grovt sett. Det er ingen menneskerett å ha internettilgang eller kabel-tv. Eller telefon. Jeg ville kuttet internettilgangen hjemme hos deg, kuttet tv-kanaler osv. Sørget for at de alltid hadde brød og enkelt pålegg tilgjengelig men ellers ingenting snacks eller bedre mat. Vil de ha middag er de gamle nok til å lage det selv av enkle og sunner råvarer som du velger å ha i hus (fisk, grønnsaker etc). Ikke kjør dem noe sted, og ikke gi dem ei eneste krone. Trenger de nye klær tilbyr du dem å ta dem med på Fretex. Rett og slett skjær inn til beinet sånn at de kun får de absolutt viktigste materielle godene de trenger for at det ikke skal kunne kalles omsorgssvikt.

Sett deg rolig ned med dem og forklar hva du gjør og hvorfor.

Egoister forstår ikke noe annet språk enn det de opplever når de mister godene sine. Antakelig blir de rasende på deg, men forhåpentligvis har de nok mellom ørene til at de forstår etter hvert.

Anonym poster: 1ac81ebf9ec19212941ae105f82545ed