Overreagerte jeg?

[metempsychosis]

Etter å ha lest en annen tråd (her), så har jeg begynt å fundere på min egen reaksjon...

For noen uker siden kom jeg litt tidligere en forventet til henting ved BHG, og jeg kunne se inn til aktivitetsrommet.

Det jeg ser/hører er følgende: Min sønn putter en plast-skje i en leke (han er 2 1/2) hvorpå en ansatt "skriker" til ham, "Nei, nei, nei!" (jeg oppfattet det ihvertfall som skriking, eller ihvertfall alt annet en rolig toneleie...). Han ser da på henne, og fortsetter som før. Den ansatte reagerer med å heve hånden (?!), og min sønn repliserer ved å slå fruen.

Hun får vite at jeg er der og kommer bort.

Akkurat der og da sa jeg ingenting. Jeg er av den oppfatningen at slikt skal ikke diskuteres foran barna, spesielt små barn, da dette muligens kan gi dem feil signal...

Jeg tok hendelsen opp med den ansatte dagen derpå, mens sønnen ikke kunne overhøre det som ble sagt, og jeg spurte om hva som hadde skjedd dagen i forveien.

Forklaringen hun kom med var denne:

Sønnen min hadde oppført seg litt vanskelig, dyttet på andre barn, dratt leker ut av hendene på andre... Og hun mente da at dette var en metode(?!) for å vise ham at nok er nok. Hun sa hun hadde hevet hånden (i advarsel) og gitt ham en dask på hånden "for å vise ham hva man ikke skal gjøre". Det var da han hadde svart med å slå henne tilbake.

Det kan nok sies at dette ikke skjedde i Norge, og at ett av argumentene hennes (for hun var ganske så overbevist om "metodene" sine) var at man støtt og stadig så foreldre som gjorde slikt i butikkene.

Dette ble tatt opp men BHG-Lederen, som syntes det var synd at dette hendte, mente at dette såvisst ikke var "deres" metoder, men at det dessverre ikke var mulig å overvåke de ansatte til enhver tid.

Jeg tok min sønn ut av BHG.

Endel av de jeg kjenner her nede mener at jeg overreagerer, og nå, etter å ha lest den andre tråden, så begynner jeg å lure... Har jeg virkelig overreagert? Var jeg bare en hårsår småbarnsmamma?

[Løvetanten]

Nei, jeg synes din reaksjon var helt på sin plass. Og det styreren "unnskyldte" seg med var ren ansvarsfraskrivelse, og jeg ville ikke hatt tillit til stedet lengre.

[Gjest pysepusen]

Jeg hadde ikke tatt barnet ut av barnehagen, men handlingen var jo ikke riktig. Jeg hadde nok tatt det opp med styrer og sagt at dette ikke skulle skje flere ganger, evnt. at det kunne vært nok til å gi den ansatte en advarsel. Men ta barnet ut av barnehagen? Nei.

[Gjest Gjest]

Tok du barnet ut av barnehagen for dette??

Wow, og så klager dere på at det ikke er nok barnehageplasser??

Jeg er rystet, og vet ikke helt om jeg skal le eller gråte.

Hva har skjedd med dagens foreldre. Er det helt ut å oppdra barna sine nå?

[metempsychosis]

Pysepusen: Dette ble tatt opp med Styreren/Lederen, men jeg kan ikke si at det svaret jeg fikk var særlig tillitvekkende...

Gjest_Gjest_*: Jeg er ikke av de som klager på barnehageplasser og ei heller av de som mener at oppdragelse er "ut". Jeg er nok mere av den autoritære typen, men etter mitt syn så har autoritet og oppdragelse ikke så mye til felles med "jeg gir en dask for å vise at man ikke må gi en dask".

Jeg kan jo legge til at jeg er hjemmemamma (har også en yngre sønn) og har dermed fullt ut muligheten til å ha begge hjemme. BHG var mest for at eldstemann skulle kunne leke med jevnaldrende noen timer i uken.

Men som sagt, det er godt mulig at jeg overreagerte... Selv om jeg ikke klarer å ha tillit til stedet lenger.

[Harlekin]

Tok du barnet ut av barnehagen for dette??

Wow, og så klager dere på at det ikke er nok barnehageplasser??

Jeg er rystet, og vet ikke helt om jeg skal le eller gråte.

Hva har skjedd med dagens foreldre. Er det helt ut å oppdra barna sine nå?

Nå må du lese da. Dette skjedde ikke i Norge, så mangel på barnehageplasser i Norge har ingenting med denne saken å gjøre.

Og ja, det er fullstendig ut å oppdra barn ved å daske til dem. Jeg hadde ikke akseptert at noen dasket til meg, så hvorfor skulle et barn synes det?

[Gjest Maruwan]

Jeg hadde ikke akseptert at noen dasket til meg, så hvorfor skulle et barn synes det?

Hadde du akseptert at noen ga deg innetider? Dersom ikke, hvorfor skal da et barn akseptere det?

[Harlekin]

Hadde du akseptert at noen ga deg innetider? Dersom ikke, hvorfor skal da et barn akseptere det?

Kjære deg, det er stor forskjell på hva voksne og barn kan bestemme. Det forandrer ikke det faktum at det er uakseptabelt å daske eller slå noen selv om man mener vedkommende har gjort noe galt.

[Gjest Maruwan]

Kjære deg, det er stor forskjell på hva voksne og barn kan bestemme. Det forandrer ikke det faktum at det er uakseptabelt å daske eller slå noen selv om man mener vedkommende har gjort noe galt.

Nettopp! Med andre ord er ikke "jeg hadde ikke akseptert det selv" et godt argument mot å slå barn.

[metempsychosis]

Nettopp! Med andre ord er ikke "jeg hadde ikke akseptert det selv" et godt argument mot å slå barn.

Men er det noen gode argumenter for å slå barn da?

Vi vil jo ikke at poden skal slå andre (det være seg barn eller voksene), hvor blir det da ok å slå dem?

"Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør". Etter min mening faller dette på sin egen urimelighet...

[Harlekin]

Nettopp! Med andre ord er ikke "jeg hadde ikke akseptert det selv" et godt argument mot å slå barn.

Det finnes ingen gode argumenter for å slå barn.

[Gjest Maruwan]

Men er det noen gode argumenter for å slå barn da?

De er barnslige og irriterende (spøk).

Vi vil jo ikke at poden skal slå andre (det være seg barn eller voksene), hvor blir det da ok å slå dem?

"Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør". Etter min mening faller dette på sin egen urimelighet...

Igjen, en lærer også gjerne opp ungene til ikke å ta lekene fra andre barn. Men som forelder tillater en seg fortsatt å ta lekene fra sine egne barn dersom de f.eks. ikke oppfører seg.

Jeg er forresten ikke uenig i at en ikke skal slå barn. Men argumentet du bruker ser jeg her ofte, og hver gang reagerer jeg på at argumentet ikke funker (ettersom det også er mye annet en forventer at ungene skal finne seg i som voksne ikke finner seg i).

Jeg vet faktisk ikke hvorfor en ikke skal slå barn, vet bare at en ikke skal gjøre det.

[charactouy]

Nei, jeg synes ikke du overreagerte da du gikk til leder etter å ha fått høre hele historien.

Jeg vet ikke om jeg ville tatt barnet ut av barnehagen etter én slik hendelse, men jeg ville nok gitt leder beskjed om at hennes reaksjon ikke akkurat styrket min tillit til barnehagen, og at jeg ønsket at en slik hendelse i det aller minste skulle føre til samtaler med den aktuelle ansatte.

(Det finnes mange grunner for å ikke slå barn; det gjør vondt for barnet, det er ikke greit å skade andre, man er barnet fysisk overlegen (i motsetning til en slåsskamp mellom gjevnbyrdige voksne), man kan svekke barnets tillit til voksenpersoner slik at det ikke tør be om hjelp om nødvendig, det kan føre til at barnet ikke stoler på noen som voksen, utløse senskader i form av angst og/eller depresjon i voksen alder, svekker barnets selvtillit og selvfølelse (det må være noe galt med meg som fortjener å få vondt) og så videre.)

[Gjest pysepusen]

Pysepusen: Dette ble tatt opp med Styreren/Lederen, men jeg kan ikke si at det svaret jeg fikk var særlig tillitvekkende...

Da ber du om et nytt møte da. Eller tar det høyere opp.

[AnonymBruker]

Jeg syntes du er i din fulle rett til å si ifra når noen gjør noe mot ditt barn, som du ikke liker.

Anonym poster: 7e019c2bbd0bc51c4a7a3fe8f07aa174

[AnonymBruker]

Høres ut som dette kunne ha skjedd spesielt i UK eller irland - de har sånn "slap" kultur der.

Anonym poster: 1a756395af41d947b8797b7a7a8542f2

[kubrak]

BHG? Finnes det en sms-forkortelse for barnehage også nå

[charactouy]

BHG? Finnes det en sms-forkortelse for barnehage også nå

Den er temmelig gammel.

[Teriyaki]

Jeg hadde heller ikke tolerert om noen hadde dasket til sønnen min. Det er ikke greit i mine øyne. Uansett om det ikke gjør vondt, så sender det ut dårlige signaler, pluss at det kan føre til mindreverdighetskomplekser.

Jeg ble forøvrig også tatt ut av barnehagen da jeg var ca 3 år. Jeg hadde sovnet under "kanten" på en sandkasse (sovnet OVER ALT da jeg var lita), men ingen av de ansatte hadde oversikten over meg, og de fant meg ikke. Lette ganske lenge etter meg. Dette svekket tillitten til barnehagen såppass, at mamma tok meg ut på dagen.

Blir på en måte litt av det samme, altså, man må jo nesten ha tillitt til barnehagen/de som skal ta vare på barnet sitt mens man selv er på jobb?

[AnonymBruker]

Etter måten styreren reagerte på så hadde jeg nok tatt ut barnet selv også. Hun sa jo indirekte at det var greit?

Hvis hun hadde sagt noe sånt som "dette skal ikke forekomme og vi må nå se på rutinene våre" så hadde det vært noe annet.

Anonym poster: 413e602de5314c2bb5e86438ef75b44c