Sarkastisk lillebror

[Gjest Meg]

To tomter skulle fordeles blant de to søsknene. En i innlandet med innlandsvann 5 minutter unna og en sjønær med strandlinje. Lillebror fikk velge. Han valgte den sjønære. Vel og greit. Nei forresten ikke greit men holder fred for saken var ifølge min far ikke noe å diskutere. Så til saken jeg finner mest smakløst. Min lillebror er så sarkastisk. Han kan finne på i sarkastisk tone omtale plassen vår som jeg fikk kjøpt som "langt oppi gokk" og vannet som "den lille plaskedammen der" for å gjøre seg interresann i familieselskaper mm. Jeg hadde i sin tid et sterkt ønske om å få kjøpe den sjønære tomten da jeg leide stedet i 4 år slik at datteren min skulle slippe bytte skole. Bodde der med min aspergerdatter fra hun var 2 til hun var seks år. Men flyttet fordi det var utedo og jeg fryktet hun av den grunn skulle bli mobbet på skolen. Jeg spurte flere ganger om å få kjøpt stedet. Gikk til og med på kommunen for å få fortgang i å legge kloakk til stedet med begrunnelse i at min datter skulle begynne på skolen. Et halvt år etter at jeg flyttet får min lillebror kjøpe drømmeplassen billig. Kloakk og alt går i orden og det er jo bra for han. Jeg har svelget litt mange kameler. Og jeg gråt mine tårer da min drøm gikk i knas. Det som er idag er at min lillebror i påsyn av sin sønn gjør det til en stor morsomhet at vi bodde der med utedo. Han gjør seg morsom på vår bekostning . Dette er to eksempler. Giftpilene kommer ofte og når man minst venter det.Hva hadde andre gjort i denne situasjonen? Jeg har trukket meg unna ham idag og ser ham minst mulig for jeg føler han suger alle kreftene ut av meg. Noen med lignende erfaringer?

[charactouy]

Har du forsøkt å svare igjen med "ja, hadde ikke jeg sørget for fortgang i kommunen så hadde du vel hatt utedo ennå så bare slapp av" eller noe i de baner?

[Gjest Gjest]

Det er ingenting annet enn å ta det opp med ham som kan løse saken. Evnt spørre ham der og da hva han vil frem til. Og be ham holde kjeften sin og være glad for at han kom så godt ut av det selv.

Det ligger mer under dette enn denne saken. Kanskje du bør snakke med de som bestemte at det skulle bli slik og?

[Gjest Meg]

Ja det kunne jeg sagt hadde jeg vært snarrådig. Men rart å komme med det nå i ettertid. Vet aldri hva neste spydighet består i. Så tenker hvorfor skal jeg spekulere og herde meg grønn når jeg slipper ta farge av han, slippe å bli litt slik selv.. Slitsom hele tiden være på "alerten".. På fritiden trives jeg ilag med dem jeg kan senke skuldrene med.. Så hvis han har behov for giftpiler må han rette de i en annen retning fordi jeg ved å unngå han ikke lenger står lagelig for "hogg"

[Gjest lilly]

Dette hadde jeg gjort: Sagt til broren min på en slags måte at det sårer deg med slike kommentarer. EVT knuse morsomhetene hans med din historie forran ham og familien, slik at han ser ut som en ufølsom dritt i selskapet - og da etterhvert slutter. (men om han er som min bror, så kan jeg se for meg at han uansett ikke slutter...jeg også har en liten egoist lillebror som har et behov for å virke bedre enn sin storesøster, meg. Og han har en flau evne til å si veldig mye upassende tull. )

Om han fortsetter uten å bli påvirket, så er det om å gjøre at du gjør noe med hvordan saken påvirker deg. Altså at du setter saken på avstand og bearbeider at dere ikke vil få dette stedet og bli lykkelig med dette, slik at kommentarene hans ikke sårer.

Og med det holde deg unna ham i selskaper. Og videre få det nydelig flott på tomten der dere nå holder til.

[Frøken eple]

Jeg ville ha tatt det opp med ham på en ordentlig måte, i stedet for å vært sarkastisk/spydig tilbake.

Kanskje han ikke forstår at det sårer deg, av en eller annen merkelig grunn.

[Gjest Meg]

Jeg har det utmerket bare jeg slipper å omgås ham. Faktisk. Å ta opp problemene med han som bestemte er utenkelig for da blir han sint. Vår far altså. Og det skinner på en måte gjennom i familiesammenkomster at min bror gjennom sine spydige utspill ,fisker etter bekreftelse og anerkjennelse. Fordi han vet at jeg er konfliktsky. At jeg resignerer når min far blir sint. At litt slik "ha ha så jeg fikk viljen min" "nå skal jeg bore på det til det utrettelige" familiehierakiet på sitt beste. Trenger jeg dem? Nei aldeles ikke. Jeg tror det som ergrer broren min er det at jeg våger trekke meg unna dem og har det så godt med meg selv og mitt. For det var når jeg startet denne endringen til det bedre for meg selv det var da giftpilene tiltok. Jeg måtte bare ,selv om jeg har jobbet meg utav det, lufte tankene mine på et fora . Kan jo være fint å ha noen giftpiler i reserve om han skulle dukke opp. For midt oppi dette maser han om å treffes titt og ofte. Jeg er visst "mat" for han. Dere tog den?

[charactouy]

Er ikke slike folk morsomme?

Du kan jo alltids finne et par almenngyldige piler du kan sende tilbake om det faller seg slik...

- Har du det ikke helt bra i dag du, stakar?

- Akkurat hva er det du misunner meg i dag, da?

Og når han snakker nedsettende om eiendommen din:

- Hvis du angrer deg, så kan vi godt bytte altså. Det skal ikke stå på meg *søtt smil*.

[Gjest Meg]

Jeg har tatt det opp med han på en ordentlig måte. Men himling med øynene, oppgitte stønn over hvor åpenbart skjør jeg synes å være gjør at jeg mister lysten på enhver konstruktiv diskusjon med ham. På tross av det fortsetter han i samme bane. Og ingen av foreldrene mine gjør noe for å stoppe han. Sjefen himself må vite. Er jeg bleik og tafatt? Da vil jeg heller være en skjør markblomst på landet enn en prydrose i de kosteliges hage. ; )

[Raven Emerald]

Neste gang han åpner kjeften, ser du medfølende på ham, rister på hodet og sier "det må være skrekkelig vondt å måtte prøve å tråkke andre lengst mulig ned for å bli synlig selv".

Andre ting du kan si:

- Har du virkelig så liten evne til å komme opp med noen nye samtale-emner, at du må gjenta deg selv? Det er ikke noe nytt du kommer med, nemlig, det er bare det samme rælet i ny innpakning.

- Du vet at å prøve å fremheve seg og sitt på den måten der, bare bidrar til at man oppfatter deg som en ussel liten mann?

- Er det virkelig denne oppførselen du ønsker å videreføre til dine barn??

- Jeg er ikke skjør fordi jeg ikke gidder å høre på mølet ditt, vet du. Men du må jo være ganske så skrøpelig til sinns selv, som gjemmer deg bak en fjortis-bølle-oppførsel. Trenger du å snakke om det, kanskje? Lille vennen til storesøster... *babystemme*

Kjenner jeg blir rimelig furten av å lese hvordan han holder på...

[AnonymBruker]

Det er jo veldig barnslig av ham å drive på slik, så jeg tror jeg hadde behandlet ham på høyde med det - altså snakket tilbake til ham som om han var et barn.

Er det noen grunn til at han kan være misunnelig på deg? Kansje dere har høyere inntekt eller noe sånt, som du kan ta igjen på?

Virker som han er misunnelig og bruker tomta for å "ta" deg eller noe sånt. Personlig så tror jeg at jeg hadde ledd med, og ikke tatt meg nær av tullet hans, rett og slett fordi det plager ham nok mest. OG så er det sjarm om man kan le av seg selv - kansje du har noen spøker du kan dra på han, også? Dumme ham ut litt?

Og så hadde jeg nok laget en herlig terasse, og kansje tilogmed brukt litt penger på et deilig basseng, om dere har råd.. Skikkelig pen grill og gjøre det staselig hos dere, ja om dere har anledning da.

Og så kan han bare ha det så godt.

Anonym poster: 1a55462f0039e59d482bf7f4db8ad0d6

[Gjest Ts]

Nei basseng og fin grill har vi ikke behov for selv om vi sikkert kunne ta oss råd til det. Men føler ikke behov for å stadig oppgradere"fasaden" . Og ja han tjener tredobbelt av hva jeg gjør. Kanskje han misunner meg min velsigna gode ro som ikke higer etter å holde tritt med andre. Noe må det være. Men jeg har det best uten å ha så mye med han pga det jeg innledningsvis åpnet mitt innlegg med. Ilag med mine andre venner kommer min selvironi fra hjertet. Jeg kan le høyt og hjertelig sammen med dem. Jeg tenker jeg trenger ikke ha noe særlig med han å gjøre.