Hvordan få bedre kontakt med foreldrene mine?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en jente på snart 17 år, blir 18 i novemvber, bor hjemme med foreldrene mine. Jeg har et helt greit forhold til dem, fester ikke, har greie karakter, er som regel ikke sent hjemme osv.. Jeg kan snakke med foreldrene mine om helt hverdagslige ting som skole, diskutere ting osv.. og jeg og moren min drar ofte på shopping sammen osv.

Likevel føler jeg at jeg ikke kan snakke om ting som følelser osv med mamma, eller jeg vet jeg kan, fordi om jeg er lei meg for et eller annet så merker mamma det alltid på meg, og spør hva som er galt, og at jeg må fortelle henne det. Problemet mitt er vel at jeg ikke klarer å åpne meg for foreldrene mine, spesielt mamma. (Pappa kunne jeg aldri ha prata med om følelser osv ) Har egentlig veldig lyst å ha et åpent forhold med foreldrene mine, men om mamma spør meg om kjæresten min osv, eller spør om ting så svarer jeg henne bare kort, og vil nesten ikke fortelle ting, vet ikke helt hvorfor det blir sånn en gang.

Har alltid vært slik at jeg er redd for å "skuffe" foreldrene mine, selv om jeg ikke har noen grunn til det. Dette begynner å plage meg egentlig. Jeg møtte kjæresten min på nettet, og gikk i flere uker uten å tørre å spørre om han kunne få komme på besøk i noen dager, var så redd for reaksjonen. De tok det helt fint og rolig, og spurte meg bare om han, og ble ikke sinte eller skuffa eller noe. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke bare kan være som andre tenåringer, som gjør alt uten å tenke på hva foreldrene skulle tenke og mene.. Om klokka begynner å bli sent, så tenker jeg på foreldrene mine, og at de kanskje sitter oppe og venter på meg, og ender med å dra hjem fra jentekvelder tidlig, fordi jeg rett og slett har dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine, selv om de ikke har gitt meg noen beskjed om at jeg skal være hjemme engang. Jeg prøver å unngå samtaler som handler om følelser osv, og om mamma spør meg svarer jeg bare kort og begynner å snakke om noe annet.

Spørsmålet mitt er vel da helst til dere som har døtre på samme alder som meg, om hvordan deres barn er mot dere når det kommer til åpenhet osv? Har så lyst å bare kunne snakke om alt, ikke ha dårlig samvittighet osv..

Og en ting til, jeg har begynt å snuse nå i det siste, men tørr heller ikke si eller vise det til foreldrene mine. Jeg tenker sånn "Herregud, dette er det fjortissene som prøver å skjule.." men får meg liksom ikke til å si det. Jeg har aldri drukket meg full, eller gjort noe som helst for at de skal ha dårlig tillit til meg. Vet ikke hvorfor alt er slik.

Noen tips til meg?

Anonym poster: 1a761761a9ea852762b6b6b1a76b079d

[Gjest Solstråla88]

Jeg er ikke mor, men datter som har hatt det på samme måte.

Jeg tror dette er noemalt, jeg begynte ikke og åpne meg ordentlig for mamma før jeg rundet 20. Per dags dato så kan vi snakke om alt mellom himmel og jord. La det komme naturlig, kansje du ikke er klar for og åpne deg helt for henne enda? For meg handlet alt om tillit til mamma, følte ikke at jeg kunne stole helt på henne før jeg var kommet i den alderen, men mamma hadde aldri gjort noe for at jeg ikke skulle stole på henne. Tror også dette handler om endel av ungdomstiden, at man gjærne vil, men man klarer ikke helt og få ut ordene og ordlegge seg riktig.

Dette med og komme tidlig hjem fra jentekvelder gjorde også jeg. Hvis jeg ikke kom hjem gør 23.30 sendte jeg altid en sms eller ringte mamma og ga beskjed, dette gikk som regel greit. Prøv og slapp av litt rundt dette, ikke tenkt så mye på det, men la det komme naturlig for deg.

I bunn og grunn tror jeg alle ungdommer og voksne er veldig forskjellige, noen liker og åpne seg helt, mens andre ikke helt klarer det og må jobbe med det, og noen liker det ikke i det heletatt.

Du begynner og bli voksen nå, det er nå du begynner og lære om livet!

[Gjest Gjest]

Jeg nærmer meg 40 og har det fortsatt slik!!

Jo nærmere forhold, jo vanskeligere har jeg for å åpne meg. Er spent på om mine barn blir slik. Aner ikke hvorfor det er blitt slik. Mannen min fostår det ikke når jeg prøver å forklare at jeg egentlig ikke tør å vise følelser overfor mine foreldre. Jeg klarer det bare ikke. Når jeg er på besøk hos de, er det skuespill fra ende til annen. Jeg klarer ikke å slappe av. Jeg bekymrer meg masse for de hele tiden, og drar dit ganske ofte, for å sjekke at alt er bra. Men jeg klarer ikke å si at jeg er bekymret heller. Vi snakker bare om jobbeting og naboting og vær og vind...

[Lammelåret]

Teoretisk kunne jeg hatt en datter på din alder.

Du sier at du vil være mer åpen enn du klarer, men hva holder deg tilbake? Jeg tror at det noen ganger er slik at man må kaste seg ut i det, rett og slett ta sjansen. Hva er det verste som kan skjer, tror du?

Som mor kjenner jeg at det største jeg kan oppleve, foruten at barna mine har det bra, er at de deler ting med meg og ikke sensurerer seg selv når vi prater sammen. Jeg tror nok moren din ønsker det samme av deg.

Du kan også tenke på om det er en fornuftig grunn til at du ikke klarer åpne deg. I løsrivelsesfasen (som er individuell når kommer) kan tilbakeholdelse av informasjon eller følelser/betroelser være en måte å skape skiller mellom deg som barn og deg som voksen. Kanskje dette er en del av det?

[Zoë Castillo]

Jeg hadde også et sånt forhold til min mor. Jeg turte ikke å åpne meg, og ble lett flau. Mensen-samtalen var GRUSOM! Nå er jeg 26, og forholdet vårt er mye nærere. Jeg kan snakke med henne om kjærlighet, sorg og glede. Sex osv er et ikke-tema, men jeg ser heller ingen grunn til å skulle snakke med mamma om det.

Ikke press deg til åpenhet du ikke er klar for, for dette kommer nok av seg selv!

[AnonymBruker]

Hva er det du savner åpenhet om? Jeg syns noen har et litt for åpent forhold til døtrene sine. Noen ting prater man med moren om og noen ting med venninner om.

Det blir for drøyt når mor og datter minner mer om venninner enn mor og datter. Morsrollen blir litt visket ut og det samme blir respekten.

Har vært vitne til at mor og datter har blitt uvenner som om de skulle vært to søstre. Hyler og skriker til hverandre som fjortiser.

Fint med åpenhet, men behold rollene.

Anonym poster: 052f1a2000a678891c2ca01d14cf427a