Blitt veldig tynn av forelskelse!

[AnonymBruker]

Jeg er så vilt forelska i en mann for tiden (dessverre ikke gjengjeldt virker det som). Tenker på han hele tiden, selv om jeg prøver hardt å gjøre andre ting. Går med en konstant rar følelse i kroppen, og klarer ikke spise ordentlig! Spiser bittelitt, så sier det helt stopp og jeg får ikke ned mer mat. Traff moren og søsteren min i går, de synes jeg har blitt utrolig tynn, er vanligvis veldig slank men har gått ned flere kilo av denne forelskelsen. Synes det er helt merkelig at jeg skal bli så preget av forelskelse. Noen andre som har hatt det sånn?

Anonym poster: ec8fb28594e2c237452db98832057340

[AnonymBruker]

Jeg mister også matlysten enten nyforelsket eller ved et brudd. Og særlig når jeg har mensen. De jeg har vært sammen med har lagt merke til det og jeg har fått kommentarer; hva har du spist i dag Alvina. Jo, svaret blir ofte et knekkebrød, eller par egg og kanskje noe frøblanding.

Det har ført til at kjæresten (e) lager mat til meg, men det er flaut å slite med mat, siden jeg kan lage mat. Jeg kan være sulten, men har ikke lyst på noe og ofte hater jeg å spise alene. Jeg opplever ikke det samme hvis jeg har venninner på besøk eller er hos en venninne. Da spiser vi som regel sammen og dekker på bordet og opplevelsen av mat blir en annen og i postiv retning. Jeg vet alt om at man ikke skal slanke seg ved å sulte, men jeg har ikke apetitt når det står på som verst.

Men jeg er blitt bevisst på det og er blitt flinkere til å lage mat til meg selv, men da må jeg huske på å handle inn råvarer. Nå er jeg i en forelsket situasjon og fokusere på å lage litt mat.

Hvorfor jeg får det på den måten vet jeg ikke, men jeg har fem kilo å gå på så jeg er ikke direkte tynn, men jeg mister jo energien og føler meg slapp uten dager med annet enn kanskje ett knekkebrød, par egg eller litt frøblanding og litt frukt eller en gulrot. Men ellers spiser jeg sunt, dette er noe som følger med menstruasjonen min har jeg oppdaget og hvorfor vet jeg ikke. Straks jeg får mensen, har jeg null apetitt. Men selvfølgelig, når jeg ikke er alene hjemme spiser jeg, da er det mer sosialt og jeg vil ikke bli lagt merke til som en som er litt spiseforstyrret.

Følelser har ofte sterk tilknytning til mat, så jeg vet ikke om noe inni meg sier at jeg ikke fortjener mat. Men er jeg stresset i tillegg klarer jeg knapt spise noenting. Helt til jeg tvinger meg selv og alltid er det i tilknytning til mensen, følelser rundt menn og forelskelse eller brudd.

For meg varer dette bare noen dager, så det er ingen fare for liv eller helse, men jeg må tvinge i meg mat og b-vitaminer for å øke matlysten igjen.

Anonym poster: 7d194085fb205ba0397db8c3a1f72ffe