Problemer med å tilgi

[AnonymBruker]

Han var utro, og i ettertid oppdaget jeg flere løgner. Jeg må leve med at jeg muligens aldri får vite helt sikkert. Nå er han 110% ferdig med henne. Jeg elsker ham over alt, men sliter med bitterhet og dette med å tilgi. Rives i stykker innvendig. Går til psykolog, men det hjelpet ikke så mye. Han sier bare at jeg må velge å ha det slik eller å forlate kjæresten. Jeg vil ikke forlate ham! Men jeg klarer ikke la være å være bitter og bære nag.

Trenger et mirakel, noen som kan hjelpe?

Jeg vil ikke leve uten ham, men klarer ikke ha en normal hverdag slik tingene er nå.

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

[strawberry]

Ikke for å skuffe deg, men det er nok godt mulig at det kan skje igjen.. Orker du virkelig å leve i den usikkerheten? Kanskje det beste ville vært å være for deg selv og se hvordan du har det da, når du ikke trenger å bekymre deg.

[Vellykket_Mann]

Hvor lenge siden er det utroskapen skjedde?

[AnonymBruker]

Hvor lenge siden er det utroskapen skjedde?

a og et halvt år. Var egentlig kommet over det, men så dukket det opp noen meldinger dem i mellom.

Han har overbevist meg. Jeg klarer bare ikke gi slipp på bitterheten, sjalusien og redselen. Jeg tror ikke det har skjedd noe annet enn en melding eller to, men kontakten dem i mellom utløste alt på nytt.

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

[AnonymBruker]

a og et halvt år. Var egentlig kommet over det, men så dukket det opp noen meldinger dem i mellom.

Han har overbevist meg. Jeg klarer bare ikke gi slipp på bitterheten, sjalusien og redselen. Jeg tror ikke det har skjedd noe annet enn en melding eller to, men kontakten dem i mellom utløste alt på nytt.

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

1 og et halvt år skulle det være.

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

[Vellykket_Mann]

For å svar konkret på ditt spørsmål så tror jeg det er veldig individuelt. Utroskap er noe mange aldri kommer helt over.

[AnonymBruker]

Det er så vondt, fordi jeg er så inderlig glad i ham, og han prøver å vise meg at det er oss, samtidig har alle løgnene gjort sitt. >Jeg stoler ikke på ham. Jeg klarer ikke å la være å bite fra meg, noen dager er jeg stygg mot ham. Andre dager har vi det utrolig godt sammen. Det er så vondt å være så glad i noen, samtidig som man revner innvendig av smerte over det de har gjort. Hver gang jeg trodde at nå var det over, nå er det endelig bare oss, da eksploderte det en ny løgn.

Han forstår ikke at en liten løgn er like vond som en stor. Utroskap er ikke bare fysisk. Utroskap er å gjentatt holde tilbake informasjon, å gjentatt lyge om noe, og ikke være ærlig.

Jeg blir så sint, det er så vondt. Forstår han ikke det??

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

[Vellykket_Mann]

Jeg tror ærlighet og at du vet alt er hele essensen i saken. Løgner kan være verre en selve utroskapen når man ser tilbake. Det er ofte løgnene man bærer med seg i laaaaaang tid. For, hva annet er løgn, løgn er å spotte den man elsker, osv.

[AnonymBruker]

Det er dette jeg føler. Det å ikke vite sikkert. Fantasien min har ingen grenser. Jeg vet ikke lenger hva som er virkelig og hva som er et produkt av min egen fantasi.

Jeg vil bare ha forholdet mitt tilbake. En mann som vet hvor sårt det er og som ikke vil gjøre meg vondt lenger.

Å være glad i noen som med vitende vilje har overkjørt meg følelsesmessig. Jeg føler av og til at jeg blir sprø.

Har ingen kontroll over situasjonen. Det bare detter inn tanker hele tiden, noen ganger klarer jeg å la være å handle på dem, andre ganger ikke.

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

[Gjest Gjestemann]

Hei, jeg har vært utsatt for utroskap selv (egen tråd om det på denne siden) Jeg vil bare si at jeg føler med deg. Det er et ufattelig svik.

Det er helt avgjørende at dere kan snakke åpent om det og at han er tolmodig med deg. Det må han nødt til å være. Du må få lov til å la følelsene komme til overflaten. På den annen side så må du passe på å ikke bruke det mot han. Jeg vet, det er veldig for å gjøre det.

Her er forresten en link fra en Psykolog som skriver litt om veien videre etter utroskap.

http://www.psykologibloggen.no/?p=2948

[Samine89]

Jeg har selv opplevd det samme og tro meg det er mye bedre å være alene enn ulykkelig forelsket.

[AnonymBruker]

Det gikk bra med oss, til jeg fant disse nye meldingene. Nå går alt til helvete og jeg tror ikke han kommer til å holde ut med meg. Jeg er forferdelig. Jeg klarer ikke glemme. Jeg er frustrert og vil bare ta igjen, men så blir jeg lei meg og tenker på hvor glad jeg er i ham.

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

[AnonymBruker]

Jeg har selv opplevd det samme og tro meg det er mye bedre å være alene enn ulykkelig forelsket.

Men klarte du å glemme ham? Jeg har prøvd, vi har vært fra hverandre og gjort det slutt, vi har prøvd alt. Men vi klarere ikke å holde oss unna hverandre. Jeg har aldri hatt så sterke følelser for noen og dessverre tviler jeg på at jeg vil noensinne føle dette for noen igjen.

Jeg kan fint takle tanken å være alene resten av livet, det gjør meg ingenting. Men å være uten ham gjør så vondt i brystet, å vite at han er her og at vi vil være sammen men ikke får det til, det er det vondeste.

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

[Nusseli]

Det är upp till honom att visa att du kan lita på honom! Säg att han måste vara ärlig i ALLT gör!! Det är upp till honom att ta vara på er nu, han behöver ge dig tid. Massor av tid! Självklart ska han inte sms:a till henne. Hans uppgift är att få dig att känna dig trygg och älskad av honom.

Varför går inte han med dig till psykolog? Parterapi kan ju också vara en lösning.

[AnonymBruker]

Det är upp till honom att visa att du kan lita på honom! Säg att han måste vara ärlig i ALLT gör!! Det är upp till honom att ta vara på er nu, han behöver ge dig tid. Massor av tid! Självklart ska han inte sms:a till henne. Hans uppgift är att få dig att känna dig trygg och älskad av honom.

Varför går inte han med dig till psykolog? Parterapi kan ju också vara en lösning.

Jeg ser selv at dette ikke går slik det er nå. Jeg må snakke med ham. En løsning må det finnes. Kanskje parterapi er svaret, selv om jeg ikke helt har tro på slikt.

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

[Samine89]

Men klarte du å glemme ham? Jeg har prøvd, vi har vært fra hverandre og gjort det slutt, vi har prøvd alt. Men vi klarere ikke å holde oss unna hverandre. Jeg har aldri hatt så sterke følelser for noen og dessverre tviler jeg på at jeg vil noensinne føle dette for noen igjen.

Jeg kan fint takle tanken å være alene resten av livet, det gjør meg ingenting. Men å være uten ham gjør så vondt i brystet, å vite at han er her og at vi vil være sammen men ikke får det til, det er det vondeste.

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

Det prøvde vi også, holdt fortsatt kontakten selv om det var slutt. Det gikk ikke, vi endte opp å bli sammen, så ble det slutt. Bli sammen igjen, så slutt.

Å for tredje gang så bestemte jeg for å kutte ALL kontakt. Jeg spiste ikke, jeg sov ikke, jeg var en levende zombie i flere mnd. Det var grusomt.

Om jeg noen gang kommer til å glemme det fine vi hadde sammen? nei. Om jeg er kommet over han? nja, kommer alltid til å ha han gjemt i hjertet. Er jeg lykkelig nå? Ja. Har ikke funnet ny mann, men stresser ikke med det heller. Har det så utrolig mye bedre med meg selv, å slippe å ha den grusomme følelsen over meg at om at man aldri er trygg, at man alltid er beskymret, når vil det skje igjen, hvor er han nå, har han snakket med henne i dag? Alle disse spm i hode ditt går ikke vekk. Kanskje de gjør det til slutt, men aldri i mitt tilfelle. Selv om han ville ha meg, ville jeg ikke leve i den situasjonen lengre, jeg ble "syk" av det. Nå har jeg bare meg selv å tenke på, å det er helt nydelig for å si det mildt.

[Genay]

Å være sjalu har aldri forhindret noen i å gjøre noe de vil, men la heller partneren være bekymret for deg, det kommer du mye lengre med. Da blir han mer opptatt av deg, enn selv å rote rundt. Dette fungerer. Du trenger ingen parterapeut eller samlivsrådgiver. God gammeldags "terrorbalanse" er det eneste som virker. Er du for myk for denslagt, så avslutt forholdet før det spiser deg opp. Den store kjærligheten eksisterer bare på film.

[AnonymBruker]

Å være sjalu har aldri forhindret noen i å gjøre noe de vil, men la heller partneren være bekymret for deg, det kommer du mye lengre med. Da blir han mer opptatt av deg, enn selv å rote rundt. Dette fungerer. Du trenger ingen parterapeut eller samlivsrådgiver. God gammeldags "terrorbalanse" er det eneste som virker. Er du for myk for denslagt, så avslutt forholdet før det spiser deg opp. Den store kjærligheten eksisterer bare på film.

Dette er en sannhet. Jeg føler at det endelig er noen som tør si det slik det er. Jeg er for myk, det vet jeg selv. For usikker, for følelsesmessig knyttet til andre. Velsignet er den som blir elsket mer enn den elsker selv.

TAKK.

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd utroskap og løgnen var verst, ikke selve handlingen. Utroskapen skjedde over en tid på et halvt år og var ikke kun en ons. Jeg fikk vite det gjennom andre og tror at om han hadde fortalt det selv ville det vært lettere å tilgi og bygge opp tilliten igjen.

Hvor lenge siden er det dette skjedde? Jeg tror jeg ville gitt det tid og forholdet en sjanse.

Anonym poster: 6d45a4809bd34975e66186729e33dd11

[AnonymBruker]

Det er flere år siden den første utroskapen. Siden kontakt periode nr. 2 med den andre kvinnen er det snart ett år. Jeg fant ut for et halvt år siden. Det som plager meg er at jeg kommer meg akkurat på bena igjen før jeg får et nytt slag i Mohammed Ali-style.

Jeg makter ikke å ha full jobb og kave med dette i tillegg...

Har sagt til ham at jeg ikke tvinger ham til å være sammen med meg. Han er fri til å gå på sekundet om han vil, jeg stopper ham ikke. Ingenting gjør at vi må være sammen (barn/hus/ekteskap).

Han vil absolutt være sammen med meg, og det viser han spesielt når jeg trekker meg tilbake og begynner å vise at jeg ikke er så sikker på forholdet lenger.

Jeg kan gjerne la ham gå, men når personen jeg elsker fremdeles insiterer på å bli, hvorfor forstår han ikke at han da ikke kan drive på å holde ting fra meg? At han faktisk må kutte henne helt ut?

Anonym poster: 653ec22dff8fdd25f7ede3f44cb0d5a0