Flere her med to språklige barn?

[Samine89]

Mitt barn snakker to språk, iom BF familie ikke er norske.

Jeg forstår ikke det andre språket, men jeg syns det er helt fantastisk at barnet mitt allerede kan to språk + litt engelsk før h*n begynner på skolen.

Hvor tidlig lærte deres barn å snakke begge språkene?

Hva synes du om at barnet ditt snakker et språk du ikke forstår?

Hvilke språk snakker dine barn?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke egne barn, men de fleste jeg kjenner hvor den ene av foreldrene er norsk og den andre er utenlandsk, så virker det som at de får begge språk "inn med morsmelka". Noe som sikkert er veldig positivt for barnets del! Har du vurdert å prøve å lære deg det andre språket? Det vil sikkert være en fordel for deg også om du kan det

Anonym poster: 95f09feaeac93f21e6b10f67f43ddefc

[AnonymBruker]

"to språklige barn" - virkelig? -.-

Anonym poster: 0d3e639115f71f98c0d69f38f84d35a7

[Samine89]

"to språklige barn" - virkelig? -.-

Anonym poster: 0d3e639115f71f98c0d69f38f84d35a7

skaff deg et liv

[Samine89]

Jeg har ikke egne barn, men de fleste jeg kjenner hvor den ene av foreldrene er norsk og den andre er utenlandsk, så virker det som at de får begge språk "inn med morsmelka". Noe som sikkert er veldig positivt for barnets del! Har du vurdert å prøve å lære deg det andre språket? Det vil sikkert være en fordel for deg også om du kan det

Anonym poster: 95f09feaeac93f21e6b10f67f43ddefc

Joda hadde jo vært gøy å lært det, men da må jeg ta et kurs eller noe i språket. Har ikke tid til det atm. Tror ikke akkurat at BF vil lære meg det for å si det sånn :gjeiper:

[AnonymBruker]

Mitt barn snakker to språk, iom BF familie ikke er norske.

Jeg forstår ikke det andre språket, men jeg syns det er helt fantastisk at barnet mitt allerede kan to språk + litt engelsk før h*n begynner på skolen.

Hvor tidlig lærte deres barn å snakke begge språkene?

Hva synes du om at barnet ditt snakker et språk du ikke forstår?

Hvilke språk snakker dine barn?

Mine er tospråklige og det ene språket er mer dominerende enn det andre, Jeg har lært at det er ikke et mål at barnet må kunne begge språkene like mye for at man skal kunne kalle det tospråklig. Barna lærte begge språkene paralellt, med prinsippet en person- ett språk. Man kan også praktisere etter prinsippet: en situasjon -ett språk.

Det finnes MASSSE litteratur om temaet. Og du lærer nok plutselig det andre språket du også, i allefall å forstå det.

Anonym poster: 3ef252cfee53be6a169cd2d50724eefb

[Samine89]

Mine er tospråklige og det ene språket er mer dominerende enn det andre, Jeg har lært at det er ikke et mål at barnet må kunne begge språkene like mye for at man skal kunne kalle det tospråklig. Barna lærte begge språkene paralellt, med prinsippet en person- ett språk. Man kan også praktisere etter prinsippet: en situasjon -ett språk.

Det finnes MASSSE litteratur om temaet. Og du lærer nok plutselig det andre språket du også, i allefall å forstå det.

Anonym poster: 3ef252cfee53be6a169cd2d50724eefb

Jaja det er jo klart. Her blir jo norsk brukt desidert mest, h*n bruker bare det andre språket når h*n er hos faren og hans familie. Hvor mye jeg kommer til å forstå språket tror jeg blir veldig begrenset iom at de snakker ikke så mye av språket når jeg er tilstede. Det lille jeg kan får jeg ikke lov av barnet mitt å snakke (kan bare telle til 10 og enkelte ord)Da blir h*n bare sur å sier at jeg skal ikke prate sånn. :gjeiper: Men skulle gjerne kunne litt mer.

[Gjest Gjest]

Så tøft!

[AnonymBruker]

Joda hadde jo vært gøy å lært det, men da må jeg ta et kurs eller noe i språket. Har ikke tid til det atm. Tror ikke akkurat at BF vil lære meg det for å si det sånn :gjeiper:

Hvorfor vil han ikke lære deg det? Er vel bare koselig for han at du kan det.

Anonym poster: af8d521457ee32a5d9091b475282ba7d

[Muscae]

Hvorfor vil han ikke lære deg det? Er vel bare koselig for han at du kan det.

Anonym poster: af8d521457ee32a5d9091b475282ba7d

For mange barn er det mamma-språk og pappa-språk. Da blir det feil for barnet om mamma snakker pappa-språket. Det kan også skape forvirring om begge foreldrene snakker begge språk, dersom kun den ene har det som sitt morsmål, fordi barnet har lært å skille mellom hvilket språk den kan snakke til hver forelder. Man kan også komme i den situasjonen at barnet begynner å snakke pappa-språk til mamma, som ikke har god nok språkkompetanse i det språket. Og da kan det bli misforståelser, dårlig kommunikasjon og barnet kan også ende opp med å legge til seg dårlig uttale osv på det språket. Man bør derfor snakke sitt eget morsmål, eller det språket man kan best til sine barn. Ingenting i veien for å lære det andre språket, men bruk ditt eget språk i all kommunikasjon med barnet. Da blir kommunikasjonen best.

[Gjest Gjest]

Bra hvis man faktisk behersker begge språk. Også skriftlig. To språklige barn? Que..?

Orddeling finnes ikke i norsk, tospråklige barn derimot..

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men jeg har to fargede katter.

Anonym poster: 73d08c779e7ed32624a33098df66cc51

[AnonymBruker]

For mange barn er det mamma-språk og pappa-språk. Da blir det feil for barnet om mamma snakker pappa-språket. Det kan også skape forvirring om begge foreldrene snakker begge språk, dersom kun den ene har det som sitt morsmål, fordi barnet har lært å skille mellom hvilket språk den kan snakke til hver forelder. Man kan også komme i den situasjonen at barnet begynner å snakke pappa-språk til mamma, som ikke har god nok språkkompetanse i det språket. Og da kan det bli misforståelser, dårlig kommunikasjon og barnet kan også ende opp med å legge til seg dårlig uttale osv på det språket. Man bør derfor snakke sitt eget morsmål, eller det språket man kan best til sine barn. Ingenting i veien for å lære det andre språket, men bruk ditt eget språk i all kommunikasjon med barnet. Da blir kommunikasjonen best.

Moren MÅ jo ikke snakke det. Bare forstå det.

Anonym poster: af8d521457ee32a5d9091b475282ba7d

[Binta Ba]

Jepp,det har jeg.

Farens morsmål er stamme-språk fra Vest-Afrika, mitt er norsk.

Nå skjønner faktisk ungen mer av hans språk enn norsk, og det er fordi hun er mer med ham enn meg om dagen pga jobb. Vi følger derimot ikke "reglene" om mamma-språk og pappa-språk, rett og slett fordi enkelte ting skjønner hun bedre, og hører bedre etter, på hans språk. Jeg prøver på norsk først, men når hun ikke hører etter, switcher jeg. ( Ja, jeg snakker en del av hans språk selv, hvertfall nok til at en unge under 3år greier å forstå meg helt fint..)

Jeg ønsker selv å lære meg hans språk, og jeg ser at jeg lærer mer av at han snakker til henne, og samme med han og norsk når han hører meg snakke til barnet. Til unger er man gjerne mer kort og presis i ord/setninger enn ellers..

Endret 18. juni 2012 av Binta Ba

[sofie777]

Jeg har et barn i min vennekrets som har alle muligheter til å bli trespråklig (eller mer...). Han er nå 2-3 år og foreldrene er tyske. De bor her i Norge og snakker til ham på tysk og engelsk. Han går i norsk barnehage og hun som passer barnet mest er fra USA. Og så kommer jeg inn og prøver å gjøre forvirringen total med å snakke til ham på skikkelig bergensk med veldig tydelige r-er og slikt. Vi bor alle i Trøndelag, så en annen av våre felles venner prøver å lære ham skikkelig trøndersk. Skikkelig "herrrrlig" blanding, altså.

Gutten bruker det språket som passer ham best for øyeblikket, men jeg tror han har funnet ut at mange ord er felles/ligner på alle språkene.

[Gjest NozMonster]

hvilket andrespråk snakker vi om TS?

[Samine89]

Hvorfor vil han ikke lære deg det? Er vel bare koselig for han at du kan det.

Anonym poster: af8d521457ee32a5d9091b475282ba7d

Vi er ikke venner for å si det slik. Selvsagt er vi "venner" ovenfor barnet og vi har alt på stell på den fronten. Men nei trukke det du.

[Samine89]

hvilket andrespråk snakker vi om TS?

Hva som helst? eller tenkte du hva mitt barns andrespråk er? skjønte ikke helt spm

[AnonymBruker]

barnet kan norsk,samisk,engelsk,spansk og fransk.

jeg kan kun norsk,samisk,engelsk og litt av de to andre:) synes det er fantastisk:)

Anonym poster: 4f4e1cba30b606e6237a5634ffc596b8

[Arlea]

Mitt barn er også tospråklig. BFs foreldre er franske, og han er selv vokst opp som tospråklig. Hjemme hos hans familie snakker de alltid fransk, mens han og datteren vår veksler mellom hvilket språk de bruker. Jeg synes det er kjempekjekt, og har oppfordret BF og hans familie til å snakke mye fransk med henne. Først og fremst synes jeg det er fint at hun er i stand til å kommunisere godt med besteforeldrene. De snakker norsk, men det er noe gebrokkent, pluss at de har en stor familie i frankrike som overhodet ikke snakker norsk, så det føles litt "tryggere" å sende henne på ferie med dem til hjemlandet.

Hun begynte å prate fransk senere enn norsk, sikkert fordi hun har blitt mindre eksponert for det. Men jeg troor hun var i stand til å forstå det før hun begynte å snakke. Hun har også hatt små perioder (når det har vært lenge siden sist) hvor hun blir flau av å prate på fransk og prøver å unngå det, mens andre ganger får jeg henne nesten ikke til å snakke norsk igjen.

Nå er hun også snart ferdig med sitt første skoleår og gjør det veldig bra, og særlig i språkfagene.

Ulempen? Av og til når hun er sur kommer det noen franske gloser jeg er usikker på hva betyr. I det hele tatt risi Jeg har prøvd å henge litt med, men jeg har aldri gitt fransk et skikkelig forsøk. Fordelen med at hun har blitt eldre, er at hun har fått et med bevisst forhold til sine to språk, og klarer å oversette litt fransk til meg. Før koblet hun på en måte ikke "linken" mellom de to.