Gjest Trine line Skrevet 7. februar 2004 #1 Skrevet 7. februar 2004 Vi leter jo alle etter den spesielle dama som skal være den perfekte partner for oss, men det er ikke alltid så lett . Hvem her føler at de har funnet sin spesielle dame og hvordan møttes dere?
*Lene* Skrevet 7. februar 2004 #3 Skrevet 7. februar 2004 Samme her..Etter mye famling, og feilskudd, fant jeg tilslutt drømmemannen :-) Hilsen penelen 31 år, gifter seg 29. mai 2004
Noorgie Skrevet 7. februar 2004 #4 Skrevet 7. februar 2004 Fant henne for lenge, lenge siden. Har ikke angret et sekund på det!!
Arkana Skrevet 7. februar 2004 #5 Skrevet 7. februar 2004 Nope... Men har funnet MANNEN Jeg også, og trengte heldigvis ikke lete for lenge.
finnslarken Skrevet 8. februar 2004 #6 Skrevet 8. februar 2004 Har ikke leita så veldig mye jeg da - men traff min Trille på nettet *hehe*... En felles venn av oss kobla oss sammen på MSN når hun hadde problemer med PC'en sin. Det var ikke fullstendig rivende lykke umiddelbart, men det tok ikke så veldig lang tid før jeg innså at HUN var kvinnen i mitt liv. Jeg tror egentlig den beste kommer når man minst venter det - og når man er minst innstilt på at så vil skje.
Gjest Moonshadow Skrevet 8. februar 2004 #7 Skrevet 8. februar 2004 Kvinnen i mitt liv finnes nok ikke Men mannen i mitt har jeg funnet og mistet :-? Har ikke leita noe etter han og kommer nok ikke til å gjøre det heller. For meg er det bare han, selv om han har gått videre. Men det kan jo hende noen finner meg en dag da Får håpe på det
Gjest Anonymous Skrevet 8. februar 2004 #8 Skrevet 8. februar 2004 La meg heller si det slik; nå tar jeg ikke "nest-best" (mere). Da heller et liv som singel forever...
Gjest Moonshadow Skrevet 8. februar 2004 #9 Skrevet 8. februar 2004 La meg heller si det slik; nå tar jeg ikke "nest-best" (mere). Da heller et liv som singel forever... Jeg er ganske bestemt på åssn han skal være. Det kan vel være noe av grunnen til at jeg er singel i dag også. Ingen av de jeg har blitt forelsket i, har vært noe intresant når jeg har blitt godt kjent med de.
Gjest sexysadie Skrevet 8. februar 2004 #11 Skrevet 8. februar 2004 Vi leter jo alle etter den spesielle dama som skal være den perfekte partner for oss, men det er ikke alltid så lett . Hvem her føler at de har funnet sin spesielle dame og hvordan møttes dere? Jeg har flere damer i mitt liv, men da som venninner.
Gjest Anonymous Skrevet 8. februar 2004 #12 Skrevet 8. februar 2004 Jeg er ganske bestemt på åssn han skal være. Det kan vel være noe av grunnen til at jeg er singel i dag også. Ingen av de jeg har blitt forelsket i, har vært noe intresant når jeg har blitt godt kjent med de. Ja, slik kan det nok være...For meg handler det også om å få akkurat DEN følelsen i hjertet som ikke levner tvil. Vi trenger egentlig ikke ha - ihvertfall ikke alle - de samme interesser, eller politiske oppfatning for den saks skyld. For jeg forelsker meg lett og kunne sikkert fått det bra med mange...
Gjest Moonshadow Skrevet 8. februar 2004 #13 Skrevet 8. februar 2004 Ja, slik kan det nok være...For meg handler det også om å få akkurat DEN følelsen i hjertet som ikke levner tvil. Vi trenger egentlig ikke ha - ihvertfall ikke alle - de samme interesser, eller politiske oppfatning for den saks skyld. For jeg forelsker meg lett og kunne sikkert fått det bra med mange... Jeg også forelsker meg lett men det går fort over om jeg får respons. Forelsker meg som regel i folk jeg er nesten sikker på at jeg aldri kan få. Liker jakten jeg så når de viser interesse for meg så mister jeg min for dem :-? Men den rette er vel der ute en plass.
Gjest Melankolsk historiker Skrevet 14. februar 2004 #14 Skrevet 14. februar 2004 Jeg har lett mang en gang, men det er når man ikke leter at det dukker opp ifra tomme intet. De (les : to) som har har "dukket", har ikke akkurat gjort meg vel over tid. De har frarøvet meg troen på at kjærligheten er noe å satse på hvis man bare venter. Så nå tar jeg skjeen i den andre hånden og TAR for meg når noen dukker opp, så før "ting" skjærer eller blir litt vel personlig stikker jeg av. Da tar jeg hensyn til meg, da det ellers har pleid å være den annens privilegium og stjele og plyndre mine eiendeler. Sorry folks, kvinner sier en ting og mener noe helt annet når feiltolkning og sjalusi får styre. Og det er ikke sjelden det gjør det. Så hvis jeg skulle velge,så lever jeg alene, noe som jeg har allerede gjort i en viss tid. Min beste partner er å ha kontroll over min egen skjebne til den grad det er mulig.
Gjest gotthard Skrevet 14. februar 2004 #15 Skrevet 14. februar 2004 jeg har truffet noen som påstår de er det (var jeg kvalmende nå?)men hun jeg mente var kvinnen med stor K var tydeligvis ikke helt enig med meg etter noen år så hun forsvant. kvinnen i mit liv ja.....trur vel hun er et sted der ute men har ikke peiling på hvor. det er sant at noen av de jeg har truffet sier de er det , men det er liksom noe som mangler , det er liksom noe som sier at dette ikke er rett , så jeg må vel si nei til det du spurte om og om det finnes noen som er ment bare for deg resten av livet osv ,,,,,,,, det er jeg ikke sikker på
Gjest Vega Skrevet 14. februar 2004 #16 Skrevet 14. februar 2004 Ja da. (Ikke lesbisk) Blir det slutt med meg og samboer og en av dem også er single, er planene klare, og vi skal danne kvinnekollektiv - med boenhet både i by og på landet. En litt betryggende tanke. Synd alle har draget på menn - så det kollektivet henger i en tynn tråd... Men tanken er god. :-)
Gjest Embla s Skrevet 14. februar 2004 #17 Skrevet 14. februar 2004 Ja da. (Ikke lesbisk) Blir det slutt med meg og samboer og en av dem også er single, er planene klare, og vi skal danne kvinnekollektiv - med boenhet både i by og på landet. En litt betryggende tanke. Synd alle har draget på menn - så det kollektivet henger i en tynn tråd... Men tanken er god. :-) Den tanken (kvinnekollektiv) har jeg vært inne på og. Absolutt en god tanke!!
Gjest Rune Skrevet 14. februar 2004 #18 Skrevet 14. februar 2004 Kvinnen i mitt liv.. hmm! Har dessverre ikke vært helt heldig der. Etter et havarert ekteskap og et samboerforhold har jeg vært singel i flere år nå. Har en tendens til å bli forelsket med feilt hode. Dvs at min fasinasjon hovedsaklig er erotisk. Har i løpet av noen år hatt fire kortvarige forhold. Oppdaget i tre av tilfellene at det kun var det erotiske som var interessant (og følte meg smigret over å "ha draget"). De tre jentene ble etterhvert alle "klare" til noe mer alvorlig. Det har ikke vært noe særlig stas å måtte si at mine følelser ikke strakk til og avslutte forholdene. I det fjerde tilfellet var det hun som trakk seg og da var jeg selvfølgelig forelsket på riktig måte. :veldigsur: Tror ikke det ligger for meg å bli forelsket i tide og utide. Men shit. Får vente og se (vil helst ikke lete....). Kanskje "lykken" kommer ramlende over meg en vakker dag
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå