Hva er det som er så tiltrekkende med "drittsekken"?

[Gjest Kinga]

Heisann allesammen; dere kloke hoder der ute. Jeg sitter og lurer litt og vil ha noen til å lure litt sammen med meg. Hva sier dere til dette:

Mange av oss har vel en venn eller venninne som dater en "drittsekk". "Drittsekken" er igrunnen en ganske ålreit person som imidlertid har etpar skikkelig dårlige egenskaper, og andre mer eller mindre lite tiltalende trekk. Eller så finner vi kanskje oss selv tiltrukket av dem. Hva er det med disse menneskene, "drittsekkene", som gjør oss (som kjenner seg igjen) så fascinert?

- Han som manipulerer deg og utfordrer selvbildet ditt på den negative måten, for i neste øyeblikk å fortelle deg at du har en sexy kropp og et godt hode. Det er etter at han har fortalt deg at han foretrekker smale piker, mens du selv er bred over baken. Bemerker du dette, er det "kvinnelogikk".

- Han bruker gjerne liknende utsagn om du ikke kan svare telefonen pga. et møte, ringer deg ned i ettertid og spør hvorfor du i alle dager ikke ville snakke med han. Får derimot du ikke tak i han og presterer å bli litt engstelig; da er det "blondt" å sammenligne disse situasjonene; har du ikke annet å bekymre deg over?

- Han som stadig flørter med andre piker, deretter synker han hen i dine øyne. Og på neste fest sjekker han opp venninnen din.

- Han som kommer med unnskyldninger du vet er "hvite" løgner, men som selv skal teste sannhetsgehalten i det du nettopp fortalte han.

- Han som spør deg ut om dine tidligere partnere; men blir sjalu og mener du har ansvaret for at det blir vanskelig å takle din fortid.

- Han som forteller deg at "jeg visste det - jeg er ikke bra nok for deg".

- Hun som herser med deg for å få deg til å gjøre henne fornøyd, men absolutt ingenting er godt nok. For i neste øyeblikk fortelle deg at du må være det beste som har hendt henne og at du er ALTFOR snill.

- Hun som er "dønn ulykkelig" uansett hva du gir henne av gode råd for å komme ut av deppingen. For så å stråle som en sol når venninnen ringer, og legger ut om hvor mange telefoner hun har fått fra kisen hun møtte forrige helg da det var jentekveld på byen.

- Hun som overfor deg som kjæresten bare er sliten og krevende, viser ingen tegn til å ta tak i egen situasjon og vil ikke lytte til dine råd; for så å råde sin egen venninne i samme situasjon - med dine ord.

- Hun som har 5 andre menn stadig på telefonen, men vier kvelden og oppmerksomheten til deg. Legger ut om hvor plagsomme disse 5 mennene er; for så å gå i forsvar når du ymter frampå om å "la være å respondere" for henne. "La være å svare? Dette er MIN business, ikke din".

- Hun som spør deg hva som var bra med den forrige damen; og når du nevner noe det skulle vise seg at hun selv har komplekser for, beskylder hun deg for å rive ned selvtilliten hennes.

- Hun som forteller deg "jeg fortjener deg ikke".

Noen som gjør seg noen tanker? Er det utfordringen med sånne mennesker vi liker? Eller er det en form for speilbilde vi ser i dem?12

[OppNed]

Heia Bergensjenta

Den største faren med slike mennesker, er å være for ung når du møter dem.

Fordi man, enkelt og greit, ved hjelp av erfaring og tillært meneskekunnskap, på et tidspunkt finner ut at man er verd noe mer enn å bli fortalt hvem man er av et fremmed menneske.

Det som er enda skumlere, er når voksne, ellers oppegående mennesker, faller for slike partnere. Da begynner dette å lukte av psykologmat.

Min teori er at man kan være moden som 20-åring. Eller som 80-åring. Noen mennesker vil forbli evige naive. For dette har med naivitet å gjøre. Eller en indre usikkerhet (eller latskap) som resulterer i at man lar andre ta kontroll på tilværelsen.

Du nevner ordete speilbilde. Egentlig så er det er grei beskrivelse, fordi jeg tror at enkelte mennesker er blottet for evnen til å UTAD markere seg selv for hvem de er. Hvilket gir et enklere spillerom for mer markeringssyke mennesker i samspill med de samme menneskene.

Det som er virkelig interressant er jo hva som trigger disse såkalte "drittsekkene". Jeg tror det bunner ut i usikkerhet. Som i sin tur kan gi et sterkt markeringsbehov; primært spilt ut via "svakere" mennesker.

Sånn sett så kan vel et slikt parforhold i grunnen bestå av TO usikre mennesker.

Dette går, helt klart, på tvers av kjønnsgrensene.

I bunn og grunn så tror jeg at enkelte lar seg "herse" med på grunnlag av ENTEN en disiplinert og "god" oppdragelse, eller en oppvekst preget av ustabilitet og usikkerhet som har plantet et behov i dem for å bli tatt kontroll over. En siste variant kan være at vedkommede ikke har måttet stå for egne avgjørelser evt at samme person aldri har blitt tillagt evnen til å ta selvstendige avgjørelser.

Oioioi, masse babbel. Trykker allikevel "send"

Har selv vært sammen med et par "drittsekker", og ser ganske klart i ettertid at høflighet og naivitet var en stor faktor i dette samspillet.

Har derfor blitt mindre høflig, og mer direkte Naiv? Nææh. Ikke i forhold til drittsekk-menn og -kvinner, ihvertfall Det var før, det!

Maiken

[Cassandra]

Hei Vibeke

Jeg kjenner en flott jente med tre vidunderlige barn. Det siste barnet fikk hun en "snåling". Hun er fantastisk vakker både i kropp og sinn, men når det gjelder denne mannen som tyranniserer henne på det verste, klarer hun ikke sette grenser for seg selv. Hun mister evnen til å beskytte barna. Mener jeg. Han bedriver psykisk terror både mot henne og barna. Han mener selv at han alltid har rett og spasserer lett ut døren hvis hun prøver å si seg uenig. Hvis hun vil ta opp et tema, så lager hun trøbbel. Han går fra henne med jevne mellom rom, hun bestemmer seg for at hun og barna har fått nok og står mot hans bønn og trygling en stund, men med samme resultet hver gang. Han får komme tilbake igjen.

Og jeg sitter på side linjen og lurer på hva i alle dager hun holder på med. Og denne mannen er den andre "slemmingen" hun er sammen med. Forrige gang gikk hun for godt da gubben truet henne med et skytevåpen!! Selv sier hun at "han har jo noen gode sider også", "han sier han er forandret" "jeg elsker ham". Og jeg skjelver innvendig når jeg tenker mulige konsekvenser...

Jeg tror at for henne så er redselen for å være alene så stor at hun er villig til å gjøre hva det måtte være for å ha et parforhold. Hun er naiv og leter alltid etter det gode i mennesker. Hun eier ikke kritisk sans. Hun sier selv at hun ikke vil la noen tråkke på henne, men vi som står rundt ser jo at det er nettopp det hun blir. Men hun ser det ikke!! Hvilke dyriske egenskaper er det denne mannen har? Han trollbinder henne jo...

Jeg tror at mange kvinner har en overdreven omsorgsfølelse. De skal "redde" mannen. Noen tror kanskje at TRO HAR flyttet fjell.. *ler litt for meg selv* Du skrev jo i ditt innlegg at "venninnen bruker dine argumenter", og jeg ser hvor jeg ender hvis jeg fortsetter å skrive. Nemlig det DU skrev til meg i PM. Om ansvarsfølelser og så videre... Derfor avslutter jeg nå *ler litt mer*12

[Sølvpila]

Man sier at menn gifter seg med den kvinner de ser foran seg, kvinner gifter seg med den mannen de tror han kan bli....

Jenter har en overdreven tiltro til hvor mye man kan forandre et annet menneske. Tenk på hvor vanskelig det er å forandre seg selv, til og med bittesmå ting! Det er jo utrolig naivt å tro at man kan endre et annet menneske i noen særlig grad!

Det handler kanskje om umodenhet, men for mange av disse kjede-drittsekk-daterne tror jeg også det handler om dårlig selvtillit - jentene tror faktisk ikke de fortjener bedre. Utrolig trist! I tillegg er det noe med at det som er vanskeligst å få er det man allerhelst vil ha.... En mann som leker "jeg elsker deg HVIS"-leken vil ofte klare å holde den mest selvsikre jenta på pinebenken, hvis han er flink til å balansere voldsom oppmerksomhet og sjarm med passe doser usikkerhet.

12

[Rita]

Interessant tema.

Bakgrunnen min er egentlig ikke relatert til sånne drittsekkmenn. I alle fall ikke drittsekker i størrelsesorden STORE drittsekker. Små drittsekker kjenner vi jo alle som har levd noen år.

En vakker dag for noen år siden, traff jeg imidlertid en drittsekkmann. I utgangspunktet var han ment som en elsker. Alle trenger vi jo en elsker i ny og ne. Som elsker var han den beste. JO, han var den beste!!!Han luktet så utrolig godt, hadde en varm og gylden kropp, sterk, maskulin og muskuløs. Han var i tillegg akkurat sånn passe frekk, og han ga meg en følelse av å være i litt ukjent og spennende terreng. Han elsket også med en selvtillitt som absolutt var et kick.

Ohhh...jeg fikk fullstendig hang up på hele fyren. Han fikk meg til å gå rundt og tenke sex og lidenskap hele dagen. Jeg ble faktisk dønn forelsket.

De intellektuelle samtalene kunne vi ikke ha. Den åndelige kontakten var helt fraværende. Jeg elsker jo åndelig nærhet og jeg elsker filosofiske samtaler. Men han hadde rett og slett ikke kapasitet. Tanken slo meg mer enn en gang, men den dyttet jeg i bakgrunnen.

Ingen av mine venninner kunne fordra fyren. De orket simpelthen ikke å være i nærheten av ham. Ei heller min familie. Han var ikke engang høflig!!!

Så levde jeg livet med ham som kjæreste etterhvert. Det var ikke enkelt. Telefoner som ringte til alle døgnets tider med stadig søken etter kontroll. Hvor er du, hva gjør du, hvem er du sammen med? Hadde jeg venninner på besøk var jeg sikkert lesbisk som ikke hadde tid til ham. Dro jeg ut, så ville han så gjeeerne hente meg. For at jeg skulle slippe bryderiet med å ta taxi!!!

En stadig søken etter bekreftelse. Elsker du meg ikke lenger? Er jeg ikke bra nok for deg? Det hendte jeg sa til ham: "På seg selv kjenner man andre". Han tok ikke den.

Ørten episoder som burde ha vært nok til å skremme vannet av meg.

I hans øyne drakk jeg for mye, jeg var for sosial, jeg var for ustrukturert, jeg var ikke til å stole på, jeg var for hard mot ham, jeg satt for lenge oppe om kveldene, i det hele tatt, jeg hadde egentlig ikke så mange gode egenskaper. Var jeg hyggelig mot kameratene hans, var det så galt at han kunne finne på å forlate midt i en samtale. Jeg ble stående med kameraten!!

Hele situasjonen var absurd. Likevel hang jeg fast i lang tid. Jeg holdt meg borte, men tok i mot ham når han "bare" ville ha en liten samtale. Den lille samtalen endte som regel i et nummer. Så var det på'n igjen.

Nå er det ganske nøyaktig et år siden jeg innså at nok var nok. Han sto så sabla i veien for meg. Jeg måtte brøle ham vekk. Jeg hadde faktisk en gedigen kjærlighetssorg. Han forsøker å ta kontakt fremdeles, men det blir mindre og mindre av det nå. Jeg er ganske tydelig på at jeg overhodet ikke er klart for et nytt show.

Hva gjorde at jeg hang så fast? Det har jeg fundert mye over. Svarene er (trolig): Vanvittig god sex, en suveren tiltrekning, muligheten til å utøve en "farlig" lidenskap samt en fascinasjon av noe som var litt skremmende og farlig. Fremdeles kommer han mentalt i veien når jeg skal forsøke å etablere ett eller annet.

Rart kanskje. Men jeg har da lært noe av det. Kanskje har jeg blitt litt mer ydmyk. Kanskje er jeg ikke lenger så skråsikker når jeg skal forsøke å forstå kvinner (menn?!!!)som lever i vanskelige forhold. Dessuten er jeg egentlig litt glad for å ha fått lov til å virkelig kjenne at sansene fikk et kick.

Ingenting er så galt at det ikke kommer noe godt ut av det....eller?? (---kanskje er det bare en floskel??)12

[Gjest Janna]

Ho hooooo Rita! Wow, som jeg kjente meg igjen.

Iallefall i noe av det du skriver.

Fraværet av åndelige samtaler kjenner jeg så til, og det er litt sårt. Men ellers er dette forholdet akkurat det jeg vil ha.

Trygghet, tiltrekning, bli satt klare grenser overfor, knallgod sex, osv osv.

Alle forsøk på åndfull samtale ender med et kyss på munnen og påfølgende nummer...

Noe av det samme?

Jeg trives jeg. For now.

Burde jeg tenke litt mer? Han er kanskje en typisk "drittsekk", i manges øyne. Men familien min elsker ham og jeg elsker ham så han kan da ikke være så ille

Jeg tror kvinner tiltrekkes av "drittsekken2 fordi vi er eventyrlystne skapninger. Vi liker å leve "on the edge".

Eller tar jeg helt feil??12

[waco]

Vinga jeg tror du har mye rett i det. Det er svært mange jenter som tiltrekkes av drittsekktyper, rett og slett for å få noe å bryne seg på. Kvinner er kloke, beviset for det er at dem har så lett for å kjede seg.

Det er svært få ting som er så spennende som å være sammen med en person du ikke kjenner hele psyken til...

Ingen kjenner seg så godt som kona til en dranker har jeg skrevet her før.

Når man er sammen med en drittsekk tester man samtidig sin egen psyke, jeg vet om jenter som ikke gjør noe annet enn å sprenge grenser for sitt eget følelseliv, for det er det eneste liv dem kjenner.

Amundsen gikk til sydpolen i 1912, men jeg må si det står mer respekt av en dame som har vært gift med en psykopat i femti år.

Waco hadde selv aldri klart å vært sammen med en pyskopatbitch, er nok for feig til sånn type opplevelser, men det er også slitsomt da, når spetakkelet drar deg slik at du kjører på felgen eller få blomstervasen i bakhue...

W

Waco

[Yatzy]

Jøss waco - jeg tar utskrift at dette for å kunne dokumentere at vi kvinner faktisk har EN god egenskap - vi er kloke!

Jeg vil ellers si at du hadde noen gode poenger der. Samliv med en psykopat som ekstremsport? Veldig interessant teori. Og det er ikke ironisk ment.

[OppNed]

Helt klart at dette har med eventyrlyst å gjøre

Tror jeg, da. Nå kan jeg kun snakke for meg selv, men de "drittsekkene" jeg har hatt med å gjøre, har utelukkende vært kjekke menn, med brukbar muskulatur, vante til å få kvinners oppmerksomhet, dyrket for sin kropp og sitt utseende...you name it.

Litt av min motivasjon for å henge sammen med disse mennene har jo vært at jeg ble smigret. Over at de ønsket å tilbringe litt mer tid med meg enn bare disse uendelige massene av andre kvinnfolk som de bare hadde "tømt seg i". Derfor tror jeg at det for min del har hengt sammen med min egen usikkerhet rundt dette med å bli begjært og avholdt. Det rare er at det utelukkende har vært meg som avsluttet forholdene. Kanskje fordi en indre stemme har advart mot følgene.

Når en omsvermet kjekkas falt for moi så måtte jeg jo bare si ooh lala, som jeg skal vise ham hva jeg er god for. Ubalanserte, utslettende forhold som ikke bar noe sted. Men som helt klart bidro til å definere hva jeg EGENTLIG setter pris på og har behov for.

De åndelige samtalene, ja. Hvor viktige disse har blitt etterhvert. Nå i ettertid, så er det helt ubegripelig å tenke på at det er mulig å falle for et fotografi. Uten de antennene som jeg forutsetter at en mann skal ha.

Men det er interressant, dette at voksne kvinner faller for denne typen menn. Det henger nok også sammen med seksuell fascinasjon, ja. I så måte så er vi vel ikke så helt ulike den målestokken som vi kvinner liker å sette på menn...at de innleder et forhold med en kvinne basert på hvilke kvaliteter kroppen hennes har å by på.

Men i lengden? Så tomt!!

Det tok ihvertfall laaang tid før jeg tok sjansen på å slippe min nåværende elskling inn på skinnet. Selv om jeg falt pladask for personligheten hans. Men med tilleggskompetanse i form av flott utseende, dametekke, spennende jobb med spisskompetanse, erfaring med utroskapshistorier...blålys - blålys!!!

Men med en høy grad av vilje og evne til å gå i dybden i seg selv. Til å tilbringe timer på god og dyptpløyende dialog, til å slå av TV'en, til å besvare alle mine intrikate spørsmål, til å være tolerant ovenfor andre. Men viktigst av alt: evnen til å innrømme feil, innrømme svakheter og til å backe opp de han er glad i. Også vet han ikke selv hvor kjekk han er. Det kommer til stadighet frem.

hehe, unnskyld avsporingen. Jeg elsker en mann, og det skinner vel klart gjennom. Unn meg, unn meg

Så noe mer drittsekk for min del er utelukket. De kan se så flashy ut som de bare vil, rotere på hoftene så godt de bare kan, være så velutstyrte som helst, de skal få ha musklene sine i fred.

Det tenner enkelt og greit ikke. Det blir overfladiske kvaliteter som sier nada om indre styrke. Skmpf! Irriterende moment at ikke han tenker helt likt med meg på akkurat dette *liker damekropp som flasher hud og selvsikker kropp*...har innsett at vi er forskjellige på dette, og at visualitet er hans greie. Det dreier seg om små fragmenter av visuelle kick's som ikke går dypere enn som så. Har fått noe mer utfordrende enn en biceps å bryne meg på der...Men det som er viktigst for meg er hva jeg kan stå for. Og den dagen prisen blir for høy, så er det bare pent og pyntelig å trekke seg tilbake til en tilværelse som mestres helt greit på egenhånd.

Hurraheioghopp: jeg har blitt en drittkjerring som ignorerer overfladiskhet og irriterer flashy mannfolk ved å servere nedlatende "du har niks å tilby-blikk". Egentlig en deilig følelse. Det vil så uansett bestandig finnes andre kvinner som er mottakelige for slike signal Det allermest avskrekkende med dette er at slike menn, ved en slik reaksjon fra en kvinne, blir PÅGÅENDE!! Som om jeg bedriver sjekketriks. Du snakker om å bite seg selv i den berømte halen.

Vibeke, beklager litt avsporing. Må erkjenne at det er litt av min stil; ethvert tema trigger andre innfallsvinkler og fører lett til avsporing Synes bare dette er interresant!

NBNB: Waco - man "bryner" seg ikke på en drittsekk. Man blir "tatt" av dem.

Klem fra vimse-Maiken

[Gjest Janna]

Vær så snill å fortsette denne tråden dere damer med erfaring!!!! *begging, begging*

Tråder som denne printer jeg nemlig ut om kvelden etter at de er ferdig utdiskutert og leser dem grundig og analyserende.

Jeg lærer så mye av det!

Jeg elsker dere damer 12

[waco]

Maiken, hva mener du med at det ikke heter å bryne seg på drittsekker?

Man bryner sin egen personlighet mot psykopatens.

Jeg vil kalle det å sette seg selv på prøve.

At det finnes mange psykopater og da særlig av kvinnekjønn må vel være hevet over enhver tvil. Når man ikke vet hva slags humør partneren er i om fem minutter, hun bruker straff/belønning, driter deg ut foran vennene dine, setter andre gutter opp mot deg, starter allslags intriger og konfrontasjoner.

Waco

[Rita]

Neida Vinga. Du tar nok sannsynligvis ikke feil. Eller kanskje er det personen du eller jeg som liker å leve on the edge. Det hender i alle fall jeg gjør det, dersom tilværelsen blir konform.

Det jeg i alle fall ser, er at de åndelige samtalene, evnen til mentale utvekslinger, er mer enn viktig. Lidenskap og god sex er nydelig, men jeg vet at tomheten etterhvert siger inn. Jeg glemte å nevne at jeg oppdaget det i mitt drittsekkforhold. Intuellektuell ubalanse merkes etterhvert.

Maiken. Du er så absolutt i en heldig situasjon. Jeg vil ikke si at DU er heldig, men situasjonen rundt forholdet ditt virker heldig.

Det er rart med det rare du. På de fleste områder er man så moden og fornuftsstyrt. På andre områder, styres man (jeg) så utrolig av mer eller mindre hensiktsmessige følelser.

Jeg klarer meg i forhold til det meste. Altså jeg kan fikse bilen min, jeg kan pusse opp huset mitt, jeg kan klatre på taket og måke snø eller fjerne mose, jeg kan plante, vaske, stryke klær, vise omsorg og ta ansvar for barn og familie, jeg kan inneha en krevende jobb, rægge rundt på motorsykkel rundt om i verden, klatre i fjell, ta ordet i forsamlinger, velge som jeg velger fordi jeg så absolutt har valg.

Likevel, jeg kan også komme i en situasjon hvor jeg ikke er herre over meg selv. Hvor jeg forholder til ren og skjær lidenskap og at akkurat DET styrer. Hvor jeg også virkelig kan føle meg forent med å bli litt styrt og kontrollert. Hvor jeg virkelig må bruke alt av ressurser på å trekke meg unna noe jeg (heldigvis!!) fornuftsmessig ser er destruktivt. Fordi jeg innser at dette gagner ikke meg i forhold til mitt familieliv.

Kanskje dreier dette også seg om å ha et mer eller mindre ubevisst ønske om å slippe kontrollen?? 12

[OppNed]

Poenget er vel at du HAR kontrollen, Rita. Selv om du opplever pulserende følelseskick's, så har du noe å falle tilbake på. Så sånn sett, så kan man vel lene seg tilbake og nyte livet, å kjenne på utfordringene rundt dette med å leve litt på kanten, i gitte situasjoner.

Hvis du skjønner hva jeg mener, så kan dette enkelte ganger føles som om du står utefor og SER på hva du selv bedriver. Helt greit, igrunnen, fordi du kan trykke på AV-knappen hvis alt blir for heftig.

Den ble litt sånn vag og smådyp, men de som skjønner dette, skjønner også at dette dreier seg om deler av ens personlighet. Ikke helheten. Et kakestykke, kanskje (...som vi trimmer av dagen etter...)

Waco - jeg har aldri "brynet" meg på drittsekker. Helt sant. For MIN del så går dette med "bryning" ut på mentale og i den grad man kan kalle dette "intellektuelle" utfordringer. Aldri har jeg opplevd at jeg'et mitt har gått i tufs på grunn av en manns herskesyke. Tvert imot. De har lært meg hva likegyldighet betyr

Maiken

[Gjest Kinga]

Aaah, bra innlegg fra alle sammen her! Mye å ta fatt i for en som sitter og lurer

Forøvrig synes jeg det er litt viktig å skille mellom psykopaten og vanlige mennesker større eller mindre andel av psykopatiske trekk; eller mennesker som er psykotiske til tider. Derfor "drittsekk" i hermetegn; for den vanlige mann eller kvinne som ikke er psykopat; men absolutt har litt av h*n boende i seg. Blir disse egenskapene for overskyggende og dominerende, begynner det å bli farlig, farlig...

Og du Maiken; avsporinger er helt fint, sånt gjør innleggene og tråden levende

Takker og neier til alle sammen; håper dere og andre har flere erfaringer og synspunkter å dele.12

[Gjest Kinga]

Fant igjen denne tråden, jeg. Synes den er så steike bra!

Dessuten føler jeg meg litt "drittsekk" for tiden. En kjempeegoist som bare tenker på meg selv...

Vibeke

[Madison]

Må bare legge til at denne tråden er lærerik.

(og at Waco ikke bare hadde teite innlegg. Bare se på det første innlegget hans i denne tråden. )

[Gjest Kinga]

Det er mange som har mye å fare med her inne på forumet; det er helt sikkert.

Selv har jeg plukket opp mye her!

[Gjest dr. ian]

Jeg fikk helt hakaslepp, for her var det mange jeg ikke hadde sett på LENGE her.

Snufs...også viser det seg at det var en gammel tråd

Men temaet er jo alltid like aktuelt :blunke:

dorian