tankelufting..

[Gjest Anonymous]

må få dette ut, har lite lyst å snakke om det med venninene mine og å snakke med han det gjelder er å snakke til veggen!.....

jeg er sammen en kjempe fin gutt, han har alt det jeg ønsker meg hos en gutt, og jeg vet at det kan være vanskelig å finne en slik gutt som jeg har funnet for mange år tilbake og som fortsatt er hps meg. Men... ingen i hele verden gjør meg så sint som denne gutten, jeg kan tenne på alle pluggene når det gjelder han, for den minste ting... men ved siden av dette, en bitte liten kritisering av ett eller annet ved meg får meg til å brekke sammen i tårer og vonde tanker" er det virkelig sånn jeg er, ser ut" osv... han får følelsenen i sving hos meg!

ved siden av dette, vi har mange meninger, og han mener sitt, og hevder at slik og slik skal han ha det når han får barn. hvilket normalt barn får kjeft av foreldrene sine uten å spørre om hvorfor, hvilket barn får beskjed om å sitte stille i 3 timer uten å spørre om hvorfor?

kranglingen med denne gutten gjør meg så i tvil, jeg er et fremover rettet menneske og liker å tenke langt og planlegge, og jeg har planlagt tiden min med han. men hans meninger støter meg! men innerst inne vet jeg ogaså at det er faktisk meg som har kontrollen når det kommer et stykke. jeg får det som jeg vil etter litt krangling.

en annen ting ved det hele er all den dritten han slenger når vi krangler, da får jeg høre det ene og det andre med meg selv både psykisk og fysisk. kritisering av kroppen min, hvor dum jeg er, hvor idiot jeg er, hvor barnslig jeg er osv.... så skværer vi opp og bamsen er tilbake, med unnskyldninger for det han sa. han mente det jo ikke!

på den positive siden er han kosete søt og snill og virkelig en jeg vil klemme i flere timer jeg kan tenke på hvor deilig det ville vært å sitte hos han nå. men så har jeg han forann meg og jeg orker lissom ikke i lengden å kose og kose og kose.... så slitsomt.

så tenke rjeg, skal jeg dumpe han..... nei jeg elsker han! det er sikkert og visst og jeg ser en fremtid med han, en fremtid som jeg bestemmer og styrerer, men han er med! 0g jeg ser han i alle de fine jentedrømmene om de romantiske tingene, som da sjeldent skjer i det daglige liv.. er det for mye drøm!???

jeg vet da søren, i minuttet hvor vi krangler er han bare så blåst i huet og jeg vil bare la han gå.... går han så knekker jeg sammen og gråter og roper han tilbake. i det minuttetr vi er venner så er han gutten for meg og en jeg ikke kan tenke meg å slå opp med, men å leve livet med..

det skal jammen meg ikke være lett....

måtte få lufte det litt.. få satt det ned på et ark. det hjalp litt, men ble ikke no smartere :blunke:

[Joplaya]

Hvordan kan ha alt du ser etter hos en gutt når hans tanker og meninger støter deg? Når han slenger dritt i krangelens hete?

Der finnes nok andre der ute som også kan ha de egenskaper du søker, men da uten disse tankene og meningene som støter deg. Noen som i krangler kan holde seg på et saklig nivå uten å måtte psyke deg ned med vonde ord.