Når slutter barn å grine for alt mulig?:)

[AnonymBruker]

Har en 1,5 åring, og hun griner og hyler for den minste ting. Ruller en av lekene hennes under sofaen så setter a på sirena;) Og å få nei takler hun ikke. Da er det å legge seg på gulvet og vræle. Generelt så begynner hun å grine for veldig mye. Det tror jeg er vanlig for det ser jeg veninnene mine sine småttiser gjør også. Men når slutter de med det? Å grine 10+ ganger til dagen liksom?

Anonym poster: bfb75bea257f96ec87670bcee3b0d748

[Gjest BettyBoop]

Har en 1,5 åring, og hun griner og hyler for den minste ting. Ruller en av lekene hennes under sofaen så setter a på sirena;) Og å få nei takler hun ikke. Da er det å legge seg på gulvet og vræle. Generelt så begynner hun å grine for veldig mye. Det tror jeg er vanlig for det ser jeg veninnene mine sine småttiser gjør også. Men når slutter de med det? Å grine 10+ ganger til dagen liksom?

Anonym poster: bfb75bea257f96ec87670bcee3b0d748

Når de finner en mer hensiktsmessig måte å uttrykke seg på kanskje??

[Binta Ba]

Min gjør ikke det, og er på samme alder..

Vil tro dette varierer fra barn til barn. Og da tar jeg utgangspunkt i at dere er konsekvent med at nei er et nei, og ikke et nei som blir til ja senere;)

[AnonymBruker]

det varierer veldig! en jente(3år) som jeg pleier å sitte barnevakt for hun griner av alt! hun har vært sånn siden hun var liten.(morra hennes var samme da hun var liten har hun fortalt meg).

så er det en annen jente jeg passer(samme alder) griner ikke av noe nesten(uten om vis hun slår seg.)

Anonym poster: ca019c067ce3c722cc875d03c05b6fb6

[Gjest Gjest]

Det varierer veldig,noen er veldig følsomme, mens andre ikke er det, som alle andre mennesker, men det blir bedre med årene, i 4-5 års alderen roer de aller fleste seg

[AnonymBruker]

Jenter er verre til å grine for alt mulig enn gutter.

Anonym poster: 1355e3db8e3393a26d906580c4400793

[SummerJoy]

Det bedrer seg for de aller fleste når barnet runder 3 år! Da er den værste trassen over. De har også fått et språk så det er lettere for dem å uttrykke seg på andre måter.

[Gjest Marmot]

Min var sånn en periode, og jeg opplevde at det ble bedre da han fikk bare bittelitt mer språk. Noen få ord hjalp, spesielt når han fikk kontrollen på forskjellen mellom ja og nei. En annen ting som hjalp var at jeg begynte å forklare og snakke mer, i stedet for å bare si nei eller ta fra ham det han ikke skulle ha.

[AnonymBruker]

Aldri. Etter å ha lest x-antall tråder her inne skrevet av godt voksne damer, har jeg konkludert med at grining for alt mulig ikke gir seg før man iallefall runder 50!

Anonym poster: 1554c4a18bf3f1893ad1048091cb4745

[AnonymBruker]

Ofte er grining et rent uttrykk for frustrasjonen barnet opplever ved å ikke kunne uttrykke seg ordentlig. Dermed vil slike gråteanfall gjerne avta ved 3-4 års alder, når ordforrådet har tatt seg opp. Dette avhenger selvfølgelig også av hvordan foreldrene har oppdratt ungen så langt.

Anonym poster: c3b9f3b21ac8d5d9b73bc44737f4049c

[AnonymBruker]

Hun vil jo gjerne gjøre ulovlige ting som å grave i bosset, kaste ting i do og rasere yttergangen, og når jeg tar henne vekk eller lukker skapet for henne så klikker det og hun setter seg ned og vræler. Tiden vår går myyye med til å få henne bort ifra ulovlige ting.. vi tenker på barn nr 2 til neste sommer så bare lurte på om hun skal være like umulig da:P

TS

Anonym poster: bfb75bea257f96ec87670bcee3b0d748

[Gjest Marmot]

Da lukker dere døren til badet, setter barnesikring på døren til skapet og fikser dere en en grind mellom stuen og gangen om det er mulig.

[Gjest BM2]

Har en 1,5 åring, og hun griner og hyler for den minste ting. Ruller en av lekene hennes under sofaen så setter a på sirena;) Og å få nei takler hun ikke. Da er det å legge seg på gulvet og vræle. Generelt så begynner hun å grine for veldig mye. Det tror jeg er vanlig for det ser jeg veninnene mine sine småttiser gjør også. Men når slutter de med det? Å grine 10+ ganger til dagen liksom?

Anonym poster: bfb75bea257f96ec87670bcee3b0d748

Jenter? Aldri...

[Binta Ba]

Vi tar ikke ungen vekk før "nei" ikke fungerer. Og jeg sier f.eks alltid "nei, du kan IKKE kaste ting i do, de blir ødelagte." Fremfor bare neineineineineineinei...

Gjort dette siden hun var rundt 8mnd og begynte med ødeleggelses-tull.

[AnonymBruker]

Hun vil jo gjerne gjøre ulovlige ting som å grave i bosset, kaste ting i do og rasere yttergangen, og når jeg tar henne vekk eller lukker skapet for henne så klikker det og hun setter seg ned og vræler. Tiden vår går myyye med til å få henne bort ifra ulovlige ting.. vi tenker på barn nr 2 til neste sommer så bare lurte på om hun skal være like umulig da:P

TS

Å utforske er jobben hennes. Om ikke lenge vil hun finne ut at det faktisk kan være lønnsomt å uttrykke seg på en annen måte, men det er akkurat en av de tingene hun forsker på nå... Alle barn er forskjellig, utvikler seg forskjellig og gjennom mange faser. Min gutt på snart tre kom hjem fra barnehagen her en dag og sa "du er så dum du, mamma!!!". Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine: på en måte var jeg kjempe glad for at han har sluttet å slå, på den andre siden syns jeg ikke det er så greit at han kaller folk dumme... Når det er sagt vil jeg nok savne det når han om ti år himler meg øya og smeller igjen døra for meg...

Anonym poster: de03297cff936eb3c99290921881b288

[SummerJoy]

Hun vil jo gjerne gjøre ulovlige ting som å grave i bosset, kaste ting i do og rasere yttergangen, og når jeg tar henne vekk eller lukker skapet for henne så klikker det og hun setter seg ned og vræler. Tiden vår går myyye med til å få henne bort ifra ulovlige ting.. vi tenker på barn nr 2 til neste sommer så bare lurte på om hun skal være like umulig da:P

TS

Anonym poster: bfb75bea257f96ec87670bcee3b0d748

Noen barn er mer "dramatiske" enn andre. Vår minste er lik som din. Klikker fullstendig når det er noe han ikke får lov til. Men de må bare tåle å høre nei, og man får bare så langt det lar seg gjøre ignorere griningen. Men trøste de må man, og forsøke å finne alternative ting som de FÅR lov å rote med.

Første min ble aldri sint på samme måte i så tidlig alder, men i trassalderen var det temmelig ille. Men da var det andre ting det gikk i, ikke pilling i bosspann og sånn, men "klikkebyger" om jeg for eksempel tok av henne skoene når hun egentlig ville gjøre det selv. Slike ting er det vanlig at 2 åringer syns er verdens undergang. Det går over det også Med henne fikk vi "sjokk" da hun kom i trassalderen, for hun var jo så medgjørlig tidligere. Minsten har alltid hatt veldig temperament, så overgangen vil nok ikke bli så stor med han når han kommer for fullt i trassalderen

Uansett, 1-3 års alder kan være en svært tøff tid. Men de fleste roer seg veldig i 3-4 årsalder - så det er håp i det fjerne

[AnonymBruker]

Ja heldigvis flytter vi til eget hus nå straks, så vi endelig kan skru barnesikringer inn både her og der!

Takk for svar alle sammen:)

TS

Anonym poster: bfb75bea257f96ec87670bcee3b0d748

[Gjest Trøffel]

Hun vil jo gjerne gjøre ulovlige ting som å grave i bosset, kaste ting i do og rasere yttergangen, og når jeg tar henne vekk eller lukker skapet for henne så klikker det og hun setter seg ned og vræler. Tiden vår går myyye med til å få henne bort ifra ulovlige ting.. vi tenker på barn nr 2 til neste sommer så bare lurte på om hun skal være like umulig da:P

TS

Anonym poster: bfb75bea257f96ec87670bcee3b0d748

Du skriver at mye av tiden deres går med til å få henne bort fra ulovlige ting. Jeg tror ikke det er sunt for barnet å få så mye negativ feedback på utforskertrangen og nysgjerrigheten sin; det kan nok føre til et passivt og usikkert barn senere. Lukk igjen døra til badet, bruk hårstrikker til å sikre skapdører mens dere venter på det nye huset.

Når hun setter seg ned og vræler så la være å gi henne oppmerksomhet. Det jeg gjør når jenta på 14 mnd slår seg vrang, er at jeg setter meg ned i nærheten med noe spennende hun får lov til å leke med (f eks kan jeg begynne å dra kjeler ut av skapet og leke med lokk/sleiver oppi kjelene); da leker og pusler jeg, og i løpet av et minutt eller to har hun glemt "trassingen" sin, og kommer for å være med i leken

Jeg tror det er viktig å ikke dvele ved forbudte ting så lenge når de er så små og uansett ikke har forutsetninger for å skjønne HVORFOR de ikke får lov. Velg dine slag, og dropp unødvendige konfrontasjoner/maktdemonstrasjoner, for det kommer til å bli nok av dem når barnet blir større (og når de blir større så begynner de også å skjønne HVORFOR de ikke får lov til enkelte ting, etterhvert som de utvikler språksenteret). Mye bedre å avlede de minste over på noe annet. Ser mange som dveler LENGE ved ting små barn ikke får lov til; f eks fjerne en ett-åring fra en pyntegjenstand 50 ganger. Noen barn skjønner fort "nei" og er enkle å oppdra slik, mens mange andre barn bruker lang tid (min jente syns foreløpig at "nei!" er en ustyrtelig morsom lek, for da får hun jo masse oppmerksomhet ). Da er det jo mye bedre å bare henlede oppmerksomheten over på noe som er lov å leke med, slik at alle kan ha det hyggelig. Ettervert glemmer de hele pyntegjenstanden, og lar den stå i fred.

[AnonymBruker]

Ja, jeg skjønner deg. Jeg overdrev kanskje litt også, hun gjør jo mange lovlige ting også og både jeg og far gir henne positiv tilbakemelding på det med ros og klapping osv:) Å bruke hårstrikk eller andre sånne ting på skuffer hjelper ikke, det får hun lett av. Men vi flytter ganske snart så det ordner seg.

TS

Anonym poster: bfb75bea257f96ec87670bcee3b0d748