Er jeg virkelig så dårlig mor..

[Gjest agurk]

Syned jeg ikke gjør annet enn å kjefte og smelle for tiden. Gutten har fått skikkelig trassalder. Blir sint og ødelegger og kaster rundt seg og roter bare for å få meg og irritert.

Kjøpte ny bil med henger til han i dag og så¨ble han trøtt og sint og kasta den i veggen og så gikk hengerfestet av. Så ble han sint for det og mente at jeg burde kjøpe ny.. Og når jeg ikke ville det kasta han kattmat rundt og alle andre lekene osv.. Så da kjefter jeg og han hyler og blir enda mer sint og jeg bærer han på rommet.. Og sånn går dagene..

Blir så lei meg, hormonell og gravid og dårlig mor. Bare lyst og grine jeg nå!

Snakka med far hans i ste om noe annet og så fortalte jeg det til han: ja her er han alltid snill og ødelegger aldri, er hans komentar (nei, men du kjenner da knapt gutten hadde jeg lyst å si)

Blir så fortvila, føler meg som den heksa jeg! Han er alltid snill andre plasser.

Moren min sier det er fordi jeg er for snill og at han er bortsjemt.. Ingenting er bra nok uansett.

Og her sitter jeg og venter en til som jeg ikke skal få til å oppdra..

Og lytt er det og så naboene må jo tro vi er gærn :oops:

Uff, ble bare dumt dette innlegget og..

men nå kom lillemann og ville bare kose

[Gjest Brunhilde]

Jeg syns det du beskriver høres ut som en normal dag med småfolk i huset. Livet går ikke på skinner, og jeg er sikker på at du er en god mor!

Prøv å få hvilt deg litt - så skal du se at alt snart føles bedre!

[Gjest Er jeg en så dårlig mor?]

Kjære deg

Du skriver ikke hvor gammelt barnet er, men det er likvel flere måter å gjøre på for at du skal få det bedre.

Men først vil jeg si at du er nok trøtt og sliten og trenger vile.

Hva med å sette av 10-15 hver dag for å leke med ham. La ham føre leken, det er det eneste han kan få lov å bestemme litt. Da vil han ha noe å se frem til, og du vil ha lettere for å nå inntil ham.

F.eks. klistremerke skjema for å fremme positiv adferd.

Velg en ting ad gangen du ønsker å forbedre, å gi et klistremerke for det, etter vel 5 klistremerker vil det være lurt å gi ham belønning for å ha oppnådd noe. F.eks. spille, leke, lese eventyr o.l. Da vil han huske på at han klarer å oppnå noe også. Det vil motivere ham.

Gi ham ros i vilden sky, men det må være konstruktiv ros i forhold til noe positivt han har gjort.

La ham være på rommet sitt til han har rast ifra seg, og be ham komme inn når han har roet seg. Etterhvert vil han få noe å forholde seg til, og vet det vil bli lettere for deg også.

Vist barnet er vel 4 år, kan det også være en idet å gi tenkepauser for en adferd du gjerne vil se mindre av.

[Leo]

Høres jo ut som en normal dag, men liten "sterk" mann! Slitsomt, men "hold frem som du stevner"!

[Gjest Helen78]

Høres ut som en normal dag ja!

Tror ikke det er nødvendig å starte med et belønnings opplegg med klistremerker å sånt.... Tror det er viktig at vi ikke viser barna at vi synes de er unormale, når trass bare er normalt!

Regner med at det er snakk om et barn mellom 3-5 år? Tøff periode å være et lite menneske i. Og når mamma er gravid og kanskje ikke helt slik hun pleier, så kan verden bli litt vanskeligere å forstå for en som tross alt ikke har vært på jorden så lenge!

Min største fyller fem om to måneder, og dette har vært det tøffeste året å være mor i så langt. Vi fikk en lillebror for fem måneder siden, og det var ikke med på å gjøre situasjonen mye bedre... Men nå har det meste gått seg til. Trassen har begynt å forsvinne, vi har alle vent oss til den nye familie situasjoen og dagene er ikke fylt med så mye frustrasjon lengre.

Det er tøft, men det går over!

[Lille Rosin]

Hvis det er noen trøst så kan jeg bare si at du er ikke alene om å ha slike dager. Ja, du er nok sliten , har du ingen som kan avlaste deg litt? Slik at du kan få slappe av litt og samle krefter? Unger merker fort at lunta er kortere enn vanlig.

Kanskje pappa`n eller besteforeldre kan ta med seg lillemann ut litt slik at du kan få helt fred i en time eller to. Vi mammaer er nok ikke flinke nok til å lytte til våre egene behov.

[Virra]

Så godt å høre at det ikke bare er hjemme hos oss det er slik galskap!! Tror faktisk det er sånn i mange småbarnsfamilier. Jeg er alene med 2 gutter på 3 og 4 1/2 år nesten 60% av året. Mannen jobber i USA. Noen ganger er jeg så fortvila at jeg setter meg ned og griner. Men når ungene har lagt seg og sover søtt er det vel ingen som er så gode som de. DA kommer den dårlige samvittigheten for all kjeften de har fått. Men neste dag er det på an igjen. Huff - hørtes ut som vi har det grusomt.

[Gjest agurk]

Bra og høre at det ikke bare er her vi er gærn! :oops: Er vel ganske sliten. Lillemann er tre om noen mnd.

Heldigvis kom mannen min hjem i dag etter en mnd på sjøen! Deilig å være to voksne, og to til å ta vare på hus og hjem!

[*Kaisa*]

Synes problemstillingen høres ganske kjent ut jeg. Sliter med dårlig samvittighet ofte. Men idag så har jeg bestemt meg for å prøve å bli mer tålmodig.Prøve å forklare ting bedre. Selv om tingen godt kan være forklart tusen ganger fra før og jeg har sagt "Nei" like mange ganger. Kanskje tilværelsen blir litt mer fredfull. Kanskje, det er lov til å håpe.

[Twigi]

...og det er dessuten en kjent sak at barn er som små engler sammen med andre (besteforelder etc) som de ikke kjenner så godt, men kan ta ut all trassen hjemme. Så at pappan hans ikke ser det, tyder vel egentlig på at gutten ikke er helt hjemme der, da.

Det er helt vanlig at mammaer får dårlig samvittighet. Prøv å velg deg hva du vil stå fast på, og hva som han kan få bestemme. Har du sagt nei, må du stå ved det uansett, derfor er det lurt å tenke gjennom hva du vil bestemme før han spør. Det er uvesentlig hvilket pålegg han får, men han kan ikke velge å gå ute i tøfler, hvis du skjønner hva jeg mener.

Hvis han maser om sjokolade i butikken og du sier nei, han maser mer, du sier nei, han skriker og legger seg ned, du blir flau og svarer ja - da har du lagt det store egget. Da vet han at det nytter å mase, og du får veldig mange slike "småkamper". Hvis du klarer å stå ved det første "net'et", blir det en stor kamp, men det gjentar seg neppe. Det er tøft, men lønner seg!

Lykke til med svangerskap og småsøsken. Det kommer til å gå fint! Du er ingen dårlig mor, du er bare sliten!

[*Kaisa*]

Twigi; veldig bra!!

Helt enig, dette stiller jeg meg 100% bak. Det kan være vanskelig å være så konsekvent til tider. Lett å bøye av å si "Ja", bare for å få fred. Men det å være konsekvent og ta en "kamp" for "Nei'et" er kjempeviktig. Og ikke minst; Det kommer til og lønne seg og bære gode frukter!

[mari]

Jeg leste engang et innlegg hvor det var tilsvarende problemstilling; slem hjemme, snill borte. Psykologen svarte at dette var et tegn på god oppdragelse, for barnet hadde lært at det skulle oppføre seg når det var sammen med andre mennesker. M.a.o du har sannsynligvis gjort en mye berdre jobb en du aner!!!!

Ellers så er det som twigi over skriver at det er viktig å besteme seg for hvilke kamper som er hvert å ta, det å være konsekvent er det beste vi kan gjære for barna våre!!!!!

Alle barn har en eller flere perioder hvor de er "ufordragelige", det er bare uheldig at den her kommer akkurat når du er gravid...

Lykke til med barn og baby!