Når lese og "kjefte"..

[Meg88]

Hei :-) Min sønn er nå 11 mnd og jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg har lest så lite med ham. Første gangen vi satte oss ordentlig ned med ei bok var i går. Virket ikke som det var så spennende dog. Kom derfor til å lure på når det er vanlig å begynne å lese bøker med barna sine. Når begynte dere? Var også på barseltreff i går, hvor jeg kom til å tenke på en helt annen sak... om det er ok å "kjefte" på barna. Sønnen min skulle stadig vekk ha tak i ting som lå på bordet til hun som hadde treff. Jeg hevet stemmen, sa nei, tok tak i armen til sønnen min og satte ham vekk fra bordet. Det kan hebde det bare er meg, men jeg følte de andre så dumt på meg. Er ikke sønnen min stor nok til å bli satt på plass litt nå og lære hva som er greit og ikke greit?

[AnonymBruker]

Du må ikke heve stemmen for å disiplinere ungen din. Kjefting er en uting. Disiplin er ikke.

Anonym poster: b5a5c670742e9f431d203b471c1e6642

[Mafalda]

Det er stor forskjell på å kjefte og det å være kontant.

Kjefting er en uting, som man ofte tyr til når man er frustrert. "Herregud, må det være så rotete her!" "Du plukker jo aldri opp etter deg!" "Er det ingen som gidder å ta ut av den forbaska oppvaskmaskinen!"- det er bare enveisbeskjeder uten svar.

Det du beskriver, opplever jeg som om du er kontakt- eller direkte, om du vil. "Du kan ikke gjøre det, fordi...", og så bare fjerne gutten fra situasjonen. Ikke være sint eller noe, men bare forklare ham hvor grensene går, og hvis han ikke forstår- vise ham hvordan det skal være.

Det er faktisk verre med de overpedagogiske mødrene som på død og liv skal forklare en halvannet år gammel baby hvorfor de ikke skal gå i blomsterbedet. "Neimen, kan du vææære så snill og ikke tråkke på blomstene, Peder August, de blir så leeei seg. Vær så snill? Kan du slutte? Hør på mamma nå, blomstene får vondt. Ikke gjøre det, kan du høre på meg nå?" i fem minutter. Like greit å løfte ungen ut av bedet og la det bli med det

Angående lesing, synes jeg ikke du trenger å ha dårlig samvittighet. Men fint å sette seg ned med barnet og en billedbok, etterhvert andre bøker. At han ikke er så interessert nå, kommer nok av at han er så liten. MEn det er greit å gjøre det innimellom likevel, så kommer interessen etterhvert. De lærer masse, og så er det jo en kosestund

[Ripsy]

Vi begynte så vidt med bøker 4-5 mnd alder. Nå leser vi minst en bok hver kveld før hun legger seg og kanskje noe i løpet av dagen også (8,5mnd nå).

Har du ikke startet enda så er det sikkert helt greit, og det er ikke for sent! Prøv daglig å finne frem en bok. Kanskje den første du fant frem ikke var så spennende, det er ikke alle bøkene som er like fengende, her har lillemor noen favoritter som er mer stas. Å lese bøker er en fin måte å roe ned på, utvikle språket og snakke om situasjoner

Angående kjefting, så er jeg enig med hun over som sier at man kan jo irettesette uten å heve stemmen. Vanskelig for oss å vurdere situasjonen du beskriver. Men er enig i at de i denne alderen må kunne lære seg hva som er greit og ikke. Jeg har begynt å bruke nei nå, avleder eller fjerner henne fra situasjonen, men jeg hever ikke stemmen og snakker rolig.

[Muscae]

Lesing er veldig positivt for språkstimuleringen, i tillegg til at det er nyttig å kunne roe seg ned med en bok, og det skaper nærhet mellom den som leser og den som blir lest for. Så det er ikke for tidlig å prøve å lese bøker. I den alderen er det gjerne dyr, biler og maskiner som fenger mest. Du kan jo forsøke å lære ham hva dyrene heter, og hvilke lyder de lager, for da kan han etterhvert være med å lese selv. Du kan også be ham peke ut feks "pusen/katten" på bildet, og fylle på med setninger "se der, ja, der ligger pusen i gresset og koser seg." el.l. Det er ofte morsommere å kunne være med litt selv, og ikke bare sitte passiv og se på at mor leser.

Det som er positivt med at du stadig viser ham bøker er at det skaper gjenkjennelse hos ham, og da kan han etterhvert bli mer interessert i bøkene.

Et 11 måneder gammelt barn er gammelt nok til å få beskjed om det han ikke skal gjøre, og at de voksne mener alvor når de gir en beskjed (tar ham bort fra situasjonen). Kjeft er derimot et veldig negativt ladet ord, og man bør ikke kjefte på barn for å få dem til å høre. I stedenfor å si "NEI! Du får ikke røre koppen, den er varm, du kan brenne deg! Slutt med koppen sier jeg! Nei, nå hører du ikke, så da får du gå vekk!" osv osv (Litt satt på spissen, men noen kommer virkelig med sånne lange tirader til barn som kanskje bare oppfatter en liten del av det de sier), så kan du si "koppen må få stå på bordet." og så avleder du ham med noe annet.

Det er viktig å huske at når små barn gjerne vil ta på ting er det fordi de er nysgjerrige - og deres nysgjerrighet er årsaken til at de lærer så mye i løpet av de første leveårene. Du kan si "vil du gjerne se på koppen du, se her, mamma kan holde, så kan du få se på den. Koppen er varm, kjenn (hold barnet hånd inntil koppen uten at det brenner seg) auau, kjenner du den er varm? Den må få stå på bordet den" osv osv. Da har barnet fått nye opplevelser knyttet til ordet "kopp" og ordet "varm". Slik lærer han at koppen må få stå på bordet, og ikke lekes med. Det samme kan knyttes til mange andre ting som ligger på bordet, uten at det nødvendigvis trenger å være en kopp som er varm..

[charactouy]

Det var vel ca på den alderen vi begynte for alvor å lese for barnet vårt også. Nå er hun 13mnd og vi leser favorittboken fast "på sengekanten" hver kveld. Jeg vil anbefale Beibi-serien av Ann Forslind, vi har flere bøker og barnet synes de er topp!

Ellers så er det ved 11mnd helt på sin plass å begynne å lære barnet rett og galt. Det er mer effektivt å senke toneleiet og gjøre stemmen grovere, enn å heve røsten, og et enkelt "nei", "ikke røre" eller "la stå" kombinert med at du tar barnet bort fra det "ulovlige" holder i massevis i første omgang