Når og hvordan visste dere at dere hadde fått nok barn?

[Gjest Edda]

Jeg har brukt formiddagen på å rydde ut mammaklær av skapet. Klærne ble dyttet innerst for halvannet år siden da jeg etter to harde svangerskap på forholdsvis kort tid fikk meg til å si "Aldri mer!!!". Tanken har vært å gi bort de klærne som fortsatt ser ok ut til et veldedig formål, også hive resten, men nå kjenner jeg at jeg kvier meg veldig... Er vi virkelig ferdig med å få barn? Skal jeg aldri mer få kjenne spenningen ved å kjenne de første symptomene og den positive testen? Skal jeg aldri mer få kjenne små sommerfuglvinger i magen og etterhvert små spark? De første timene med barnet etter et langt svangerskap og fødslen...? Gleden av å se barnet vokse, samtidig som man vil at det skal være lite for alltid...?

Jeg har aldri ønsket meg mer enn to barn, mannen kommer fra en familie med seks søsken, så han vil gjerne ha fler, men har godtatt at det bare blir disse to, da svangerskapene mine har vært så tøffe. Alders- og plassmessig, samt økonomisk kan vi fint få både ett og to til.Samtidig er det jo praktisk med bare to barn siden vi er to voksne...

Når, hva og hvordan var det som avgjorde at dere hadde fått nok barn? Angrer dere innimellom på valget? Var det like stor overgang å gå fra to til tre, som fra en til to?

Setter veldig pris på deres tanker!!!

[Marsipan]

Det høres ikke ut som om du er helt ferdig, så kanskje du bare skal ta vare på dette tøyet en stund til?

Jeg trodde alltid jeg skulle ha tre, helt til jeg satt der med to og kjente veldig på at "NÅ er det nok". Ingen grunn, hadde greie svangerskap, ukompliserte fødsler, om enn noe dramatisk første gang, og har ikke hatt babyer plaget av verken kolikk eller annet. Jeg bare følte at det holdt!

Jeg syns fortsatt gravide er vakre, og at babyer er søte, men kjenner ikke antydning til kribling i eggstokkene lenger.

Nå kan jeg ikke vite det sikkert, siden jeg har kun to, men har ikke inntrykk av at folk rundt meg syns overgangen fra to til tre var like stor som fra en til to. Samtidig avhenger det vel av mange faktorer, som aldersforskjell, sjalusi, søvnløshet og hele dynamikken i familien.

Personlig syns jeg ikke det var rare overgangen fra en til to heller.

[AnonymBruker]

Søsteren min har fire, og hun sier det var overgangen fra 0 til 1, og så fra 1 til 2 som var "verst". Nr 3 var ingen stor overgang, og nr 4 bare var der helt plutselig.

Jeg har én, og jeg tenker enkelte dager at jeg er ferdig. Men jeg er alene barnet mitt og har i tillegg fått en smertesykdom etter at jeg ble mamma, hadde dessuten et veldig tøft svangerskap fysisk sett. Jeg har en kjæreste, og vi snakker av og til om få barn sammen, men det ligger i så fall veldig langt frem i tid. Jeg tror at hvis jeg fikk vite i dag at jeg ikke kunne få flere barn, hadde det vært helt greit.

Anonym poster: d803033a0d149c851587baf3576e70e0

[Mafalda]

Det avhenger som noen over her sier av mange faktorer. Men min opplevelse er kliss lik dette:

Søsteren min har fire, og hun sier det var overgangen fra 0 til 1, og så fra 1 til 2 som var "verst". Nr 3 var ingen stor overgang, og nr 4 bare var der helt plutselig.

Første var et (gledelig!) sjokk på alle måter, deretter har det blitt mindre og mindre overgang. Fjerdemann var bare kos og gøy.

[Anciol]

klar beskjed fra legen at jeg ikke brude få flere barn etter de 2 som jeg har, siden jeg har svakt bekken som ikke tåler mer og kan få varige skader ved evnt ny fødsel.

Men jeg klager ikke, har 2 friske barn på 4 og 5, en jente og en gutt:)

[lille katt]

Jeg følte meg ikke ferdig etter 2... Så vi gikk for en til. To år mellom hvert av barna, så det er ganske tett.

Nå føler jeg meg ferdig. Veldig ferdig . Har ikke lyst å være gravid, ikke lyst til å føde, og ikke amme eller ha liten baby. Synes det er deilig at minsten begynner å bli "toddler" i stedet for baby.

Det var tungt å gå gravid med to små, og jeg har også vært kronisk syk (ikke invalidiserende, men slitsomt) nesten helt siden fødselen. Det lønner seg å ha to friske foreldre hvis man skal ha mange barn .

Jeg syntes overgangen var stor fra 1 til 2, og hadde egentlig forventet at tredjemann bare skulle puttes i lomma og være med på det meste, liksom. Men overgangen var egentlig ganske stor der også. Tror nok det har å gjøre med at de to andre fortsatt var veldig små da han kom. De krever jo en del, alle sammen.

Jeg kan ikke si at jeg udelt anbefaler tre (eller flere, for den saks skyld) barn, men det er jo veldig sjelden at man angrer . De kommer til å ha mye glede av hverandre i oppveksten - håper jeg. Men det er travelt når to voksne skal administrere flere enn to barn. Det er ikke bare å ta en hver lengre. Og fremtidens fritidsaktiviteter gleder jeg meg IKKE til. Men vi har tre herlige unger . Kan ikke si annet enn at jeg er utrolig glad for at jeg har fått dem, særlig nå som det første året er vel overstått .

[flickan]

Jeg har to og har det litt som deg TS. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg vil ha flere eller ikke. Jeg tenker overraskende mye på dette hele tiden. selv om minste bare er knappe 10 mnd. Jeg har alltid sett for meg å ha mange barn, og en del av meg vil fremdeles det. Samtidig er det slitsomt med småbarnsperiode og det er ganske behagelig nå som vi har to. Men tanken på å aldri mer kjenne den fantastiske følelsen det er å vente på og få et nytt barn inn i livet klarer jeg ikke å forsones med. Og drømmen om en stor familie er der like sterkt enda, men jeg har innsett at det koster både tid og penger. Jeg er heldigvis forholdsvis ung, så jeg kan bruke litt tid på å bestemme meg.

Jeg har nettopp gitt bort gravid-klærne mine, for hvis vi skal ha flere er det 3-4 år til, og da kjøper jeg heller nytt eller låner av andre. Det samme med babytøyet, kun det peneste er tatt vare på, resten gir jeg bort til venner og familie. Regner med at hvis vi får en tredjemann er det nok av vennene våre (som begynte barneproduksjonen litt senere enn oss) som kan låne oss noe.

Og så er det jo mannen som skal være enig da. foreløpig vil han ikke ha flere, så da blir det uansett ikke noe. Men jeg håper han er åpen for å vurdere det litt om et par år.

[AnonymBruker]

Kun noen få uker (om ikke dager) etter fødselen var vi begge sikre på at vi ikke skal ha flere barn. Et slitsomt svangerskap (flytting etc.), en tøff fødsel for min del (fysisk og psykisk) pluss et jævlig første år som foreldre gjorde utslagene.

Anonym poster: 99a7cf31cda8e4c6bdb660c65758a560

[SummerJoy]

Jeg har alltid hatt tre i tankene, men jeg har hatt veldig tøffe svangerskap, og med nr 2 klarte jeg knapt å gå. Frasen "aldri mer!" ble sagt hver dag

Men slike ting glemmer man jo litt. Når det er over.

Da minsten var rundt 5-6 mnd ble jeg ekstremt babysyk igjen og var helt overbevist om at jeg ville ha en til.

Men det gikk over. Jeg orker ikke flere rett og slett. Minsten har slitt veldig med søvnen, og sover enda ikke natta gjennom i en alder av 17 mnd. I tillegg syns jeg det har vært tøft med to forholdsvis tette. De er to veldig aktive barn.

I tillegg gleder jeg meg til fremtiden. Jeg syns småbarn er litt slit, og syns det er mye kjekkere når ungene blir litt eldre og ikke krever tilsyn konstant. Det er så mye mer man kan gjøre med barn som er 3+ enn yngre. En baby begrenser veldig, jeg vil ikke starte på nytt igjen.

Jeg ser ikke bort ifra at jeg skulle bli babysyk igjen om noen år (jeg er bare 29) men samtidig vil jeg sikkert da sette stor pris på å forhåpentligvis få sove hele natta, sove litt lengre om morgenen igjen osv og ikke ha lyst til å starte helt på scratch igjen. Nr 2 har også "skremt" oss litt, for vi har skjønt hvor forskjellige barn faktisk kan være og noen er helt klart mer krevende enn andre.

Men akkurat det å få en helt ny baby, forventningene rundt svangerskapet, gleden osv vil jeg helt klart savne. Det finnes ikke noe bedre. Men jeg sier meg fornøyd med de to jeg har og er evig takknemlig for dem

[Zoë Castillo]

Jeg har to, og jeg føler også på denne vemodigheten. Mannen min vil ikke ha fler, og jeg ser hvor travelt de med mange barn har det. Jeg tror vi vil få nok med å følge opp de vi har, men trist er det. Svangerskapene og fødslene mine var flotte, men det alene er vel neppe et godt nok argument for å prøve på nr 3.

[Murmelmy]

Jeg er ikke ferdig, mannen er. Vi har to...

[Gjest Bolla piggsvin]

To svangerskap med kraftig bekkenløsning og fødsler med store rupturer gjør at jeg nå sier stopp! Jeg angrer selvfølgelig ikke, og mannen kunne godt tenkt seg en til men jeg vil ikke utsette kroppen min for det. Jeg er fremdeles dårlig i bekkenet 1 1/2 år etter siste fødsel og etter ett år med fysioterapi. I tillegg tenker jeg på det økonomiske. Vi bør ha større bosted, større bil osv.

[Gjest muff]

Jeg venter på og leter litt etter den følelsen, fordi vi bør være ferdige... Har fire barn og ønsker meg veldig en til. mannen min mener at det er helt opp til meg, så det som holder meg igjen er faktisk reaksjonene fra omgivelsene. Vi har stort hus, stor bil, kanskje ikke den beste økonomien, men vi klarer oss fint med det vi har. Jeg synes overgangen fra nr2 til 3 var størst, men det kom nok mest av at jeg var syk etter den 3.fødselen og brukte et par år på å bli frisk igjen. nr 4 er 'piece of cake', bare kos, men fødselen var tøff så jeg vet ikke om jeg frivillig vil igjennom det igjen.. Jeg tenker at så lenge jeg ikke kjenner at jeg er ferdig holder jeg mulighetene åpne for at det kan bli flere

[Gjest annemor30]

Jeg venter på og leter litt etter den følelsen, fordi vi bør være ferdige... Har fire barn og ønsker meg veldig en til. mannen min mener at det er helt opp til meg, så det som holder meg igjen er faktisk reaksjonene fra omgivelsene. Vi har stort hus, stor bil, kanskje ikke den beste økonomien, men vi klarer oss fint med det vi har. Jeg synes overgangen fra nr2 til 3 var størst, men det kom nok mest av at jeg var syk etter den 3.fødselen og brukte et par år på å bli frisk igjen. nr 4 er 'piece of cake', bare kos, men fødselen var tøff så jeg vet ikke om jeg frivillig vil igjennom det igjen.. Jeg tenker at så lenge jeg ikke kjenner at jeg er ferdig holder jeg mulighetene åpne for at det kan bli flere

Tror det er litt slik her også.. noen ganger jeg ferdig,andre dager ikke;)

[AnonymBruker]

Vi fikk først en, 12 mnd senere hadde vi plutselig tre. Den overgangen var ekstrem!

Jeg vil absolutt ha flere barn! Vil ha mange! Men vet ikke helt når;) Jeg er forøvrig så ung at jeg kan vente til disse tre har flyttet ut av huset før jeg får fler

Anonym poster: bb88579e6ffcc069e936ef7cac4cb758

[Kara W]

Dette har jeg også tenkt en del på. Vi har tre små og skal straks flytte, og det er jo en god annledning til å kvitte seg med ting. Jeg tror egentlig vi er ferdig, men klarer fortsatt ikke å kvitte meg med det, i tilfelle. Vi gleder oss til barna blir mer uavhengige og vi blir ferdig med nattevåk og bleier. Og det frister ikke å ha enda flere unger å kjøre på diverse aktiviteter heller. Men så virker det så koselig med fire også...

Jeg mistenker at noen ikke blir ferdig med å få barn før de kommer i overgangsalderen

[Gjest Gorgonzola]

Når, hva og hvordan var det som avgjorde at dere hadde fått nok barn?

Når jeg kikka på kalenderen, klokka og på meg selv i speilet.

Pluss at kona og jeg fant ut at nok er nok, i forhold til hverandre og dermed gikk fra hverandre.

Angrer dere innimellom på valget? Var det like stor overgang å gå fra to til tre, som fra en til to?

Setter veldig pris på deres tanker!!!

Aldri i verden om jeg angrer.

[AnonymBruker]

Dette har jeg også tenkt en del på. Vi har tre små og skal straks flytte, og det er jo en god annledning til å kvitte seg med ting. Jeg tror egentlig vi er ferdig, men klarer fortsatt ikke å kvitte meg med det, i tilfelle. Vi gleder oss til barna blir mer uavhengige og vi blir ferdig med nattevåk og bleier. Og det frister ikke å ha enda flere unger å kjøre på diverse aktiviteter heller. Men så virker det så koselig med fire også...

Jeg mistenker at noen ikke blir ferdig med å få barn før de kommer i overgangsalderen

Var det ikke du som fikk "full panikk" når dere uplanlagt ventet nr 3 da? Har det snudd såpass at du til og med ønskre nr 4?

Er ikke hormonene dine som snakker nå da?

Anonym poster: c132e491c961a203d3aaef188ccdd4de

[Kara W]

Var det ikke du som fikk "full panikk" når dere uplanlagt ventet nr 3 da? Har det snudd såpass at du til og med ønskre nr 4?

Er ikke hormonene dine som snakker nå da?

Anonym poster: c132e491c961a203d3aaef188ccdd4de

Stemmer, det var meg Er litt redd for å få et like slitsomt svangerskap igjen. Men fødsel og barseltid gikk så greit at jeg gjerne gjør det igjen. Synes nå at livet med tre er helt perfekt og fantastisk. Har aldri påstått at jeg alltid tenker rasjonelt, og er nok fortsatt ganske full av hormoner...

[AnonymBruker]

Stemmer, det var meg Er litt redd for å få et like slitsomt svangerskap igjen. Men fødsel og barseltid gikk så greit at jeg gjerne gjør det igjen. Synes nå at livet med tre er helt perfekt og fantastisk. Har aldri påstått at jeg alltid tenker rasjonelt, og er nok fortsatt ganske full av hormoner...

Glad på dine vegne:) Hvor gammel er den minste blitt?

Anonym poster: c132e491c961a203d3aaef188ccdd4de