asbergers

[Gjest Gjest]

hei er det noen som kan forklare hva asbergers er? enkelt.

mine barn skal nemlig sendes til ett hjem der en jente har denne diargnosen. faren til barna mine opplyser ingenting og jeg er bekymret for at barna skal vere i ett hjem der jeg ikke vet hva diargnosen er eller om det har betydning for hva mine barn opplever der.hjelp noen??

[TheHairyToothfairy]

for enkelhets skyld, siterer jeg wikipedia.

Aspergers syndrom er en diagnose innen autismespekteret preget av store vansker med sosialt samspill. Personer med Aspergers syndrom har ofte snevre, stereotype atferdsmønstre og interesser. Diagnosen skiller seg fra andre autismespekterforstyrrelser ved relativt god språklig og kognitiv utvikling.

Jeg har selv en yngre bror med diagnosen. Han er ikke noe ekstremt mer annerledes enn de andre gutta på sin alder, annet enn at han er litt mer fokusert på hvordan han tilegner seg informasjon, og også hvordan han velger å uttrykke seg.

Det nytter ikke å snakke i abstrakter til ham. Forteller du at du feks er "trøtt som en strømpe", så vil ikke han forstå hva du mener - men henge seg opp i hva denne strømpen har med søvn å gjøre, og hvor trøtt man er da. Han sliter gjerne også litt med forståelse av tid, og andre enkelte helt naturlige relative mengdemålinger som du og jeg tar helt glatt. Han er også, som stereotypt er, veldig engasjert i tema som interesserer ham. I hans tilfelle er det foto og datamaskiner; foto er for øvrig et helt naturlig medium for ham å formidle hva han oppfatter og ser.

Ellers er han en helt tilregnelig og stort sett normalt fungerende ung mann som i disse dager fullfører en bachelor som ingeniør.

[Gjest jomfrua]

Til TS

Du må skaffe deg informasjon på annet sted enn i ett forum hvor du ikke har noe begrep om hvem som svarer.

Godt innlegg av Gunvald...............men som de sier: Har du møtt en autist - så har du møtt en autist (Asperger er autist). De er forskjellige individer med like forskjellige interessefelt og kompetanse som alle andre.

Så det hjelper deg ikke å komme på ett forum og be om info. Bakgrunn og generelle problemstillinger kan du få litt oversikt over på nettet - men utover det må du forholde deg til personen selv.

[Celtic Heart]

Til TS

Du må skaffe deg informasjon på annet sted enn i ett forum hvor du ikke har noe begrep om hvem som svarer.

Godt innlegg av Gunvald...............men som de sier: Har du møtt en autist - så har du møtt en autist (Asperger er autist). De er forskjellige individer med like forskjellige interessefelt og kompetanse som alle andre.

Så det hjelper deg ikke å komme på ett forum og be om info. Bakgrunn og generelle problemstillinger kan du få litt oversikt over på nettet - men utover det må du forholde deg til personen selv.

Nå er det jo barna som skal ha med vedkommende med asperger å gjøre, ikke ts og da er det ikke bare bare å forholde seg til personen.

Til ts:

Innlegget til Gunvald er bra skrevet. I tillegg har mange med asperger også vansker for å lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk.

De er også gjerne rigide og pedantiske.

Men mest av alt er de personligheter som alle oss andre og en med asperger er ikke lik den andre.

Personer med asperger er ingenting å være redd for, og jeg får ikke helt tak i hvorfor du er bekymret.

Hvis du kan spesifisere bedre hva du er bekymret for blir det enklere å svare.

Edit: Vil bare si at kg egentlig ikke er det rette stedet å spørre, prøv heller bokstavbarna.

Endret 15. juni 2012 av Celtic Heart

[Gjest Gjest]

Det er jo absolutt interessant å høre hvilke erfaringer folk har med Aspergere selv om det er på et forum!

Når du leter på nettet ellers, vil du også kunne få informasjon som ikke alltid stemmer. Det står en del om barn, men lite om dagliglivet som voksen med diagnosen.

Mange sier at Aspergere er veldig ærlige, men jeg lurer litt på dette med pålitelighet. Jeg kjenner to som åpent har fortalt at de har Asperger, og har dårlige erfaringer med f.eks. at de overholder avtaler. Vet ikke om det spesifikt har med diagnosen å gjøre, men det sliter på et vennskap når du ikke kan avtale noe uten at du er usikker på om det blir gjennomført, eller om vedkommende møter til avtalt tid.

Det er helt feil at man ikke kan diskutere sånt på et forum, det er mange som har erfaringer som det Gunvald over her skriver, og sånt er nyttig informasjon. Litt kritisk til det som skrives må man alltid være, uansett hvor man leser, og huske at det er forskjellige grader av lidelsen, ikke alle er like hardt rammet, og disse fungerer da bedre i dagliglivet.

[Gjest Gjest]

takk for svar dere! vil gjerne høre mer om erfaringer og slikt i daglig livet med en med denne sykdommen. barna skal forholde seg til en ungom med denne diargnosen og jeg har søkt på dette på nett men finner ikke noe eksakt hvordan slike fungerer og hvordan man forholder seg til dem.

ts

[AnonymBruker]

Jeg syns ærlig talt ikke det er noe spesielt med det å ha aspergers syndrom. Min sønn har det, og andre barn forholder seg til han akkurat som de gjør med hvilket som helst barn. De leker sammen, prater sammen og har det gøy sammen. Vi voksne må ta litt ekstra hensyn til aspergerbarnet ved at vi passer på at han ikke blir overstimulert, dvs at vi ikke kan dra han med rundt i byen etter skolen feks. Vi voksne passer også på at rutiner blir holdt, som feks forholdsvis like kvelder hver kveld og taco til middag på fredager Andre barn som er på besøk eller med på tur med oss trenger ikke gjøre noe spesielt i sin omgang med sønnen. Han kan ha litt vanskeligheter med noe sosialt, men det er heller ikke noe å forberede seg på akkurat. Noen med aspergers er kanskje ikke så intr i å være sammen med andre, men det er jo greit nok, da går de bare unna litt liksom.. Det er ikke akkurat noe hokus pokus å omgås mennesker med aspergers syndrom. Spesielt ikke for barn!

Anonym poster: 006d383b82082351ad9bd6e8c7999268

[AnonymBruker]

takk for svar dere! vil gjerne høre mer om erfaringer og slikt i daglig livet med en med denne sykdommen. barna skal forholde seg til en ungom med denne diargnosen og jeg har søkt på dette på nett men finner ikke noe eksakt hvordan slike fungerer og hvordan man forholder seg til dem.

ts

Asperger er ingen sykdom! Det er, kort sagt, bare en litt annerledes måte for hjernen å fungere på (og hvordan dette arter seg har du nå fått et par eksempler på).

Anonym poster: 35f44e9dfae3e6556c5e0fb7266e3402

[Gjest Gjest]

Forteller du at du feks er "trøtt som en strømpe", så vil ikke han forstå hva du mener ...

Ikke jeg heller, og jeg har ikke asbergers.

[Gjest Gjest]

Asperger er ingen sykdom! Det er, kort sagt, bare en litt annerledes måte for hjernen å fungere på (og hvordan dette arter seg har du nå fått et par eksempler på).

Anonym poster: 35f44e9dfae3e6556c5e0fb7266e3402

er det en hjerneskade som er medfødd da eller evt hvordan oppstår det?

[Gjest Lille-pus]

Hva er det du er bekymret for ?

Du sier du er bekymret, og i neste åndedrag spør om det er en hjerneskade.

Aller først; nei, asperger syndrom er ingen hjerneskade.

Jeg tilbragte nærmere 7 år i samboerskap med en mann som med rimelig høg sannsynlighet har asperger syndrom. Han har også en sønn fra første eksteskap som har fått fastslått asperger syndrom.

Hvor gammel er denne piken da ?

Og igjen, hva er det du er bekymret for ?

Gunvald har gitt deg et svært godt svar som beskriver hans bror.

Asperger er ikke noe folk er, det er noe de har.

Edit: La meg presisere; Dette betyr at jeg tilegnet meg en god del egenerfaring om det å leve sammen med mennesker med asperger syndrom.

Endret 16. juni 2012 av Lille-pus

[Glorya82]

Se tråden om AS på kropp og helse formume/temaet her på KG,- der er det skrevet masse eksempler og erfaringer:)

[^me^]

bare for å understreke det de andre sier her så er folk med asbergers helt normale folk med normale liv men har en annerledes måte å reagere på enkelte ting som blir sagt eller gjort. du kan ikke se på en person at han har asbergers med mindre du tilbringer en del tid med den personen.

de med asbergers har over gjennomsnittet IQ og er veldig flink til å sette seg inn i ting de liker og har ofte gode jobber.

men de mangler litt på den sosiale antenne siden.

jeg lurer også på hva du er redd for?det er en helt vanlig person det er snakk om her, ikke en hjerneskadd person...

Endret 17. juni 2012 av ^me^

[Gjest Gjest]

ts her. det er en jente på 14 år som har denne diargonsen hun skal tilbringe tid med mine barn da mine barn sin far bør med dem.

jeg har opplevd at jenten har et konfliktfylt forhold til venner og sin mor. avogtil et ting helt topp og hun virker veldig grei. neste øyeblik vil hun anmld både sin far og sine venner for trusler og vold...kan si jeg er bekymret for hvordan hun kan vere med mine barn.

[Gjest Lille-pus]

De aller fleste jenter på 14 år har tidvis et ganske konfliktfylt forhold til sin mor.

Tenk tilbake på deg selv da du var sånn 14 - 16 år så forstår du hva jeg mener når jeg sier akkurat det.

Det er ikke umulig at hun, som Gunvald så korrekt presiserer, er veldig bokstavelig, og da trenger ikke veien være lang fra en voksen, verbal fomidling av at "nå holder det" til at dette fort forstås som en "trussel" om en konsekvens.

Mange med asperger syndrom er ekstra fysisk følsomme på hudoverflaten (reagerer bl.a. på enkelte tekstiler), og i slike tilfeller har jeg opplev at noe så enkelt som å legge en hånd på ungdommens skulder oppfattes som smerte.

Ergo; vold.

Klarer du å se for deg et elektrisk koblingsskap hvor noen av ledningene er koblet 'feil' slik at signalene går til 'feil' mottager ?

- eller ikke er koblet i det hele tatt ? f. eks. at signalet 'kaldt' fra huden ikke er koblet til mottager og dermed ikke kommer frem. Da vil ikke opplevelsen av kulde (at man fryser) oppfattes, og aspergerbarnet går gjerne ut midtvinters med t-skjorte og en tynn jakke. På spørsmål om ikke barnet fryser når det er så kaldt vil du få beskjed om at "Nei. Det er ikke kaldt."

Disse konfliktene du forteller om, jeg forstår det som om dette er konflikter mellom 14-åringen og jevnaldrende eller voksne.

Er dine barn yngre eller eldre enn 14-åringen ?

Uansett burde du jo snakke med 14-åringens mor om den uroen du går og kjenner på her.

La meg spørre deg rett ut om en ting; Har det at Anders Bering Breivik av en psykiater ble 'fjerndiagnostiset' med asperger syndrom vært en av grunnene til at du nå er bekymret ? Jeg oppfatter deg som nærmest redd for at denne piken på 14 år skal være farlig for dine barns helse.

[Gjest Gjest]

De aller fleste jenter på 14 år har tidvis et ganske konfliktfylt forhold til sin mor.

Tenk tilbake på deg selv da du var sånn 14 - 16 år så forstår du hva jeg mener når jeg sier akkurat det.

Det er ikke umulig at hun, som Gunvald så korrekt presiserer, er veldig bokstavelig, og da trenger ikke veien være lang fra en voksen, verbal fomidling av at "nå holder det" til at dette fort forstås som en "trussel" om en konsekvens.

Mange med asperger syndrom er ekstra fysisk følsomme på hudoverflaten (reagerer bl.a. på enkelte tekstiler), og i slike tilfeller har jeg opplev at noe så enkelt som å legge en hånd på ungdommens skulder oppfattes som smerte.

Ergo; vold.

Klarer du å se for deg et elektrisk koblingsskap hvor noen av ledningene er koblet 'feil' slik at signalene går til 'feil' mottager ?

- eller ikke er koblet i det hele tatt ? f. eks. at signalet 'kaldt' fra huden ikke er koblet til mottager og dermed ikke kommer frem. Da vil ikke opplevelsen av kulde (at man fryser) oppfattes, og aspergerbarnet går gjerne ut midtvinters med t-skjorte og en tynn jakke. På spørsmål om ikke barnet fryser når det er så kaldt vil du få beskjed om at "Nei. Det er ikke kaldt."

Disse konfliktene du forteller om, jeg forstår det som om dette er konflikter mellom 14-åringen og jevnaldrende eller voksne.

Er dine barn yngre eller eldre enn 14-åringen ?

Uansett burde du jo snakke med 14-åringens mor om den uroen du går og kjenner på her.

La meg spørre deg rett ut om en ting; Har det at Anders Bering Breivik av en psykiater ble 'fjerndiagnostiset' med asperger syndrom vært en av grunnene til at du nå er bekymret ? Jeg oppfatter deg som nærmest redd for at denne piken på 14 år skal være farlig for dine barns helse.

mine barn er under skole alder og reagerer på denne jenten.faren ser ikke problemene og vi har vert i flere møter hos familievernkontoret. han har nå godtatt at bup skal skrive en henvisning til han der han får forklart hvordan barna skal forholde seg og bli informart i gitte situasjoner. Bering Breivik har ingenting i denne diskusjonen å gjøre!!ps jeg forstår at 14 åringer kan vere vanskelige.