Asperger Syndrom

[Gjest WendyClear]

Jeg går til en psykiatrisk sykepleier nå, men har bare vært der 2 ganger nå. Skal dit igjen neste uke.

Jeg oppfatter henne som avvisende og som streng. Det liker jeg ikke, for da blir jeg så usikker og redd.

Jeg føler at jeg ikke klarer å si hva som feiler meg, siden jeg ikke forstår det helt selv.

Men jeg har iallfall problem med å fungere sosialt, ikke bare med tanke på sosial angst, men også på at jeg ikke fungerer i det hele tatt.

Om jeg hadde gått på skole, og jentene hadde begynt å le og tulle med guttene, ville jeg ikke klart å gjøre det samme. Jeg ville bare trukket meg unne.

Samme når det gjelder jobb - om jentene på jobben hadde spøkt og tullet med noen menn, så ville jeg følt det vanskelig og trukket meg unna.

Jeg klarer ikke være med på sånne flørte og tulleting, fordi jeg ikke forstår hvordan jeg skal oppføre meg eller prate, på en måte ... ?

Jeg opplever veldig ofte, når jeg er med andre i alle sosiale sammenhenger, at de er usikre på meg, blir sure og gretne mot meg, at de ikke forstår meg, og at de misforstår det jeg sier og tar på opp i værste mening.

Jeg er så vant med at folk oppfører seg sånn, at jeg ikke klarer å slippe noen innpå meg lenger. Jeg gruer meg til å være sosial, fordi det gjør vondt at andre er slemme mot meg.

Jeg kunne kanskje startet min egen tråd, så kunne vi diskutert det der, men jeg tenker at det er mange som tar nytte av å lese dette også

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088

Jeg vil anbefale deg å gå til fastlegen din og be om henvisning til en psykolog for ny utredning, en psykiatrisk sykepleier kan ikke utrede og har ikke tilstrekkelig med informasjon om alle diagnoser heller. Du må nok forberede deg på lang ventetid, men kan alltids gå direkte til privat psykolog dersom du har en mer romslig økonomi.

[AnonymBruker]

fikk diagnosen i går jeg, slo ut 46 av 50 poeng

Anonym poster: 464e5de539446e5b65aed0f898c09263

[AnonymBruker]

fikk diagnosen i går jeg, slo ut 46 av 50 poeng

Anonym poster: 464e5de539446e5b65aed0f898c09263

Gratulerer, holdt jeg på å si ...

Jeg mener iallfall at det er godt å få en diagnose, for da vet man hva man sliter med, og hvordan man kan forholde seg til dette.

OG andre vet hvorfor du er som du er, og hvordan de kan forholde seg til deg.

Hvordan fikk du diagnosen? Hvordan gikk du frem første gangen?

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088

[Gjest Gjest]

Dere som har asperger, kan noen av dere beskrive hvordan følelseslivet deres fungerer med tanke på forelskelse o.l.?

Opplever dere såkalt stormende forelskelse?

Spør fordi det står en del om dette med mangel på empati mm., og da tenker jeg på hvordan dette med følelser generelt er.

[Gjest Fersk Asperger]

Må bare få blåst ut litt... Er det noen av dere som har opplevd at kroppen rett og slett skrur seg av mentalt? Jeg har så mye vondt inni meg nå, men jeg får det ikke til. Jeg har behov for å gråte meg tom og deretter sove, sove og sove... Jeg klarer nesten ikke å føle meg glad, jeg blir bare sintere for hver dag. Jeg husker at jeg for noen uker siden leste en helt forferdelig artikkel om noe i helsevesenet, det var så grusomt å lese at jeg begynte å gråte, men etter få sekunder stoppet jeg bare. Etter det har jeg bare følt meg nummen... Så fikk jeg diagnosen, og reagerte ikke så mye på det heller. Ungene har fått ufortjent mye kjeft i det siste, stakkars...

Jeg vil ikke være sånn. Hva kan jeg gjøre nå?

[Gjest Gjest]

Må bare få blåst ut litt... Er det noen av dere som har opplevd at kroppen rett og slett skrur seg av mentalt? Jeg har så mye vondt inni meg nå, men jeg får det ikke til. Jeg har behov for å gråte meg tom og deretter sove, sove og sove... Jeg klarer nesten ikke å føle meg glad, jeg blir bare sintere for hver dag. Jeg husker at jeg for noen uker siden leste en helt forferdelig artikkel om noe i helsevesenet, det var så grusomt å lese at jeg begynte å gråte, men etter få sekunder stoppet jeg bare. Etter det har jeg bare følt meg nummen... Så fikk jeg diagnosen, og reagerte ikke så mye på det heller. Ungene har fått ufortjent mye kjeft i det siste, stakkars...

Jeg vil ikke være sånn. Hva kan jeg gjøre nå?

Har du noen nære familiemedlemmer eller venner du kan støtte deg på?

Hvis du ikke synes du får nok forståelse og hjelp fra dem, ville jeg kontaktet fastlege for å få henvisning til psykolog. Det gjør alltid godt å kunne snakke om det som plager en.

Du kan også gå innom Autismesiden og der få kontakt med andre voksne som har Asperger. De vil antagelig kjenne igjen problematikken din, og kunne gi deg gode råd.

[Glorya82]

Er det noen som vet om ett nettsted der jeg kan ta kontakt med andre med asperger og psykiske lidelser? Eller skrive med noen her på pm? Jeg er så ensom og alene og savner venner...

Hei:). Jeg har ikke AS men skrev litt om min bror som har det.

Skriv gjerne til meg om du vil:)

Jeg kan jo også settedeg i kontakt med min bror, for eks gi ham/deg Mail adr el da jeg vet at han har veldig lyst til å bli kjent/dele tanker med andre med AS.

Han kjenner ingen andre som har det.

Hadde vært hyggelig:)

[Gjest jenny]

Jeg møtte en person for en stund siden, og jeg lurer på om han kanskje har Aspergers eller noe sånt. Jeg la ihvertfall merke til at han var litt spesiell nesten med en gang jeg traff han.

Det første jeg la merke til var at han så meg ikke inn i øynene eller hadde noen som helst øyekontakt med meg da vil hilste. Var liksom litt unnvikende på en måte og så bort.

* Er veldig sarkastisk og spydig når vi prater. Det virker sånn at han ikke skjønner at han har gått litt langt over streken. Jeg skjønner jo at han er sarkastisk så tar meg ikke nær av det, men i lengden så blir det litt slitsomt.

* Han er veldig negativ innstilt til seg selv og omgivelsene. Tror folk ikke liker han, stoler på han og han trenger bekreftelse hele tiden.

* Veldig opptatt og engasjert i ett spesielt tema (vil ikke nevne det her). Nesten litt besatt på en måte. Over gjennomsnittet engasjert.

* En annen ting som jeg har stusset litt på er at han prater med seg selv. Når han har vært på badet f,eks så kan jeg høre at han har lange samtaler med seg selv, og han forandrer stemmen flere ganger når han diskuterer med seg selv. Akkurat som at han snakker med flere personer.

* En gang når vi snakket om første møtet så nevnte jeg det at det første jeg la merke til var at jeg ikke fikk øyekontakt med han i det hele tatt. Etter det så har han til tider begynt med sånn intens stirring rett inn i øynene mine når vi snakker. Jeg lurer på om det kanskje er noe som han konsenterer seg om å gjøre, men ikke helt skjønner at det blir litt too much med intens stirring.

Er jeg helt på jorde her, eller kan denne mannen ha Aspergers syndrom? Eller er det noe annet som passer bedre ut fra det jeg har skrevet?

PS: En annen ting, men det er sikket ikke relevant i det hele tatt, men nevner det likevel. Han har veldig store ører. Mye større enn gjennomsnittet. Ellers så ser han normal ut.

Anonym poster: 449d630124ad1f7eecc92af9f71da8c1

tror ikke det har stort med aspergers å gjøre. heller schizofreni hvis han prater med seg selv. skummelt å diagnotisere andre i hytt å pine da (jeg gjør det jeg også), noen er jo faktisk bare litt snodige

[Gjest Serafima]

Jeg har Asperger syndrom. Jeg lider veldig mye. Jeg kan ikke finne en make. Jeg føler meg ensom og avvist. Folk avvise meg.Tenker ofte på selvmord :*(

[Gjest WendyClear]

Jeg har Asperger syndrom. Jeg lider veldig mye. Jeg kan ikke finne en make. Jeg føler meg ensom og avvist. Folk avvise meg.Tenker ofte på selvmord :*(

Jeg har gått gjennom depresjoner selv, noe som er vanlig hos oss med Aspergers. Venne- og kjærlighetsforhold kommer ikke like naturlig, og vi sliter oss fort ut når vi skal passe inn. Etterhvert har jeg lært meg til å akseptere at jeg ikke har et stort nettverk, jeg vil heller ha mer energi til å holde på med mine ting. Jeg var heldig å møte mannen min tidlig (som også har aspergers), du finner nok en som passer deg om du gir det litt tid

[Gjest Fersk Asperger]

Hvordan har dere hatt det i sommer? :-)

[Gjest Yellow Taxi]

Hvordan har dere hatt det i sommer? :-)

Fem dager etter det tapre forsøket på small-talk i Asperger tråden er det, ikke uventet, fortsatt helt stille.

[Gjest madamm mimm]

0pp med hode, alle er alene-livet har mange gleder, gjelder bare å finne dem, ikke baser alt på en partner, går an og bli lykkelig uten..har hatt hundrevis av venner og en del kjærester, er ikke så mye og trakte etter, de fleste er vinn-forsvinn opplegg uansett, nei- finn en hobby, få en hund kanskje? og nyt livet mens du lever, med eller uten diagnose

[AnonymBruker]

Jeg blir mer og mer sikker på at jeg har aspergers. Har selv diagnosen ADD. Det er jeg som skrev litt i denne tråden med WendyClear.

Jeg merker at jeg er så deprimert, og jeg bare ligger og orker ingenting. Men når vi får besøk hjemme, tar jeg meg sammen og smiler.

Jeg har iallfall funnet ut at "alle" misoppfatter meg, og jeg misoppfatter "alle", og da blir det vanskelig å være sosial.

Det eneste jeg trenger er å bli forstått og å bli tatt hensyn til. Da ville jeg fungert bedre. Om jeg kunne fortelle familie og venner og kjente hva jeg sliter med, så ville de kunne forstå meg og støtte meg.

Akkurat nå har jeg isolert meg veldig, og orker ikke kontakt med noen lenger.

Er forresten under NAV, og er 31 år, og ser ikke noe fremtid...

Går til en psykiatrisk sykepleier, og vet ikke hvordan jeg skal si til henne hva jeg sliter med. Er redd for at hun skal bli sint

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088

[Sulosi]

Til AB over her:

Sint blir hun ikke, det ville være svært uproffesjonelt av henne i så fall. Det er viktig at du forteller hva du føler, kun da kan hun gi den hjelpen du trenger for å bli frisk. Det kan jo være du har dårlig selvfølelse, høres slik ut for meg.

[AnonymBruker]

Til AB over her:

Sint blir hun ikke, det ville være svært uproffesjonelt av henne i så fall. Det er viktig at du forteller hva du føler, kun da kan hun gi den hjelpen du trenger for å bli frisk. Det kan jo være du har dårlig selvfølelse, høres slik ut for meg.

Hva er forskjell på aspergersog dårlig selvfølelse, kan det være ganske likt?

Jeg føler jeg kjenner meg igjen i det dere skriver, men når ble jeg veldig usikker på det du skrev...

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088

[AnonymBruker]

Til AB over her:

Sint blir hun ikke, det ville være svært uproffesjonelt av henne i så fall. Det er viktig at du forteller hva du føler, kun da kan hun gi den hjelpen du trenger for å bli frisk. Det kan jo være du har dårlig selvfølelse, høres slik ut for meg.

Å, jeg kjenner jeg blir skikkelig lei meg fordi du mener jeg har dårlig selvtillit, når jeg ikke fungerer sosialt i det hele tatt. Jeg har slitt hele livet, og jeg vet det er noe galt med meg. Jeg har alltid følt meg annerledes og utenfor, og andre har alltid sett rart på meg og fått meg til å føle meg rar.

Jeg har aldri kommet overens med jevnaldrende. Har alltid lekt med de yngre enn meg, eller så var jeg med de trygge, godt voksne.

Jeg blir utrygg ved store forandringer.

Jeg har store problem med lyder og lukter.

Jeg blir stadig undervurdert...

Jeg vil heller pugge leksikon enn å gå på fest og flørte med gutter.

Jeg sliter veldig med å ikke klare å sette grenser. Når jeg ikke takler en situasjon, at en person er psykisk slem mot meg, får jeg lyst til å hyle og skrike og kaste ting på personen som plager meg og gjør ting vanskelig. Da føler jeg meg trengt i et hjørne.

Jeg får sjelden med meg muntlige beskjeder, kun skriftlige.

Sliter noe grusomt med small talk - det får jeg ikke til. Vil gjerne være sosial, men får ikke til.

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088

[AnonymBruker]

OG når folk sier ting til meg, tar jeg det veldig bokstavelig eller personlig.

Om noen sier at jeg ikke er spesiell, tolker jeg det som at jeg er lite verdt...selv om personen kanskje mente at alle er like mye verdt.

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088