Asperger Syndrom

[Gjest Fersk Asperger]

Føler ikke jeg kan svare på dette uten å være frekk mot henne.

Men kjære deg, du må ikke føle deg frekk selv om du forteller oss om oppførselen hennes. Du forteller jo bare fakta, og dette er vel ting hun ikke gjør med vilje? Hvis noen hadde fortalt om min oppførsel og ting jeg gjør fordi jeg har Asperger ville jeg ikke sett på det som frekt.

[Millimani]

Hvordan går man frem hvis man har et familiemedlem man mistenker har Asbergers? Vedkommende har det så vondt med seg selv, men jeg er steike redd for at det gjør vondt verre med en diagnosering... Kanskje det ville vært dråpen som fikk begeret til å renne over?

Som dere sier finnes det jo hverken behandling eller medisinering, kun terapi...

Gode råd mottas med takk!

Tror personen selv at det er Asperger? Jo tidligere diagnose jo bedre er det, men vedkommende er kanskje godt voksen? Uansett; har man mistanke om en diagnose er det bedre å få den stilt, enn å ikke få den stilt. Det vil sannsynligvis heller være en lettelse, det var det iallfall for meg!!!

Udiagnostiserte med Asperger går gjerne inn i en dyp depresjon, noe som ikke er så positivt. Enkelte kommuner/fylker har støttegrupper hvor personer med AS kan samles, og snakke om ting de føler er for utfordrende og vanskelig. Dette kan for noen være en god terapi, mens for andre er det ikke nødvendigvis det. Man vet ikke før man har forsøkt!

Ta kontakt med fastlegen, be om henvisning til utredning. Det er bedre å få en sikker diagnose, enn å føle at en har det vondt med seg selv, - uten å vite om det er noen grunn til det. Samtale-terapi kan være en veldig god løsning for de fleste med AS. Brikker kan falle på plass i puslespillet dersom en får en diagnose, og/eller et svar på om det er en spesiell årsak til vedkommendes problemer.

[Gjest Fersk Asperger]

Men kjære deg, du må ikke føle deg frekk selv om du forteller oss om oppførselen hennes. Du forteller jo bare fakta, og dette er vel ting hun ikke gjør med vilje? Hvis noen hadde fortalt om min oppførsel og ting jeg gjør fordi jeg har Asperger ville jeg ikke sett på det som frekt.

Beklager mange like poster, jeg fikk bare opp feilmeldinger da jeg skulle svare, og trodde dermed at de ikke ble registrert. Kan moderator fjerne de overflødige? Takk.

[elwira]

Jeg har asperger pluss mye angst og er deprimert. Jeg ønsker jeg hadde noen venninner og jeg er veldig ensom og isolerer meg. Men problemet er at jeg ikke klarer å få meg noen venner pga. sterk angst og jeg er lukka og knytta og trekker meg unna. Men grunnen til jeg trekker meg unna er ikke fordi jeg ikke vil ha kontakt eller vennskap men jeg synes bare hele det sosiale setningen med "smalltalk" og å vite hva jeg skal si til enhver tid. Jeg ønsker at ikke livet skal være så ensomt og dagene er så lange når jeg sitter her ensom og forlatt og tenker mange dumme tanker helt alene. Siden jeg ikke klarer å bli kjent med andre føler jeg at jeg er misslykka og udugelig siden jeg ikke får til ting andre får til som venner ol. Jeg synes det er mye lettere med dyr og jeg har mange dyr her og det hjelper på ensomheten å vite at noen trenger meg og er glad i meg akkurat som jeg er.

[Gjest Gjest]

Jeg har asperger pluss mye angst og er deprimert. Jeg ønsker jeg hadde noen venninner og jeg er veldig ensom og isolerer meg. Men problemet er at jeg ikke klarer å få meg noen venner pga. sterk angst og jeg er lukka og knytta og trekker meg unna. Men grunnen til jeg trekker meg unna er ikke fordi jeg ikke vil ha kontakt eller vennskap men jeg synes bare hele det sosiale setningen med "smalltalk" og å vite hva jeg skal si til enhver tid. Jeg ønsker at ikke livet skal være så ensomt og dagene er så lange når jeg sitter her ensom og forlatt og tenker mange dumme tanker helt alene. Siden jeg ikke klarer å bli kjent med andre føler jeg at jeg er misslykka og udugelig siden jeg ikke får til ting andre får til som venner ol. Jeg synes det er mye lettere med dyr og jeg har mange dyr her og det hjelper på ensomheten å vite at noen trenger meg og er glad i meg akkurat som jeg er.

Enig med deg om dyr, og er du så heldig at du har dyr i din umiddelbare nærhet er d godt å se at de viser ekte glede når du kommer etter å ha vært borte fra dem ei stund

[Gjest Gjest]

Men kjære deg, du må ikke føle deg frekk selv om du forteller oss om oppførselen hennes. Du forteller jo bare fakta, og dette er vel ting hun ikke gjør med vilje? Hvis noen hadde fortalt om min oppførsel og ting jeg gjør fordi jeg har Asperger ville jeg ikke sett på det som frekt.

Jeg er gjesten den brukeren svarte, og jeg mente selvfølgelig ikke at hun skulle gå detaljert inn i enkelthendelser og utlevere denne personen. Det jeg tenkte på, var å få et mer generelt inntrykk av hva som gjør at mennesker med Asperger kan bli dømt og avvist av omgivelsene.

Enig med deg i at åpenhet er det beste, det er slik vi lærer å forholde oss til dette, og får kunnskap om det som gjør oss forskjellige.

[Gjest WendyClear]

Jeg er gjesten den brukeren svarte, og jeg mente selvfølgelig ikke at hun skulle gå detaljert inn i enkelthendelser og utlevere denne personen. Det jeg tenkte på, var å få et mer generelt inntrykk av hva som gjør at mennesker med Asperger kan bli dømt og avvist av omgivelsene.

Enig med deg i at åpenhet er det beste, det er slik vi lærer å forholde oss til dette, og får kunnskap om det som gjør oss forskjellige.

Jeg kan kanskje bidra; Ting jeg har fått direkte kommentarer på er at jeg er "rar", "en skrue" eller "eksentrisk", uten at folk går noe særlig inn på hva de mener med det. Har fått høre noe baksnakk som gikk da jeg gikk på ungdomsskolen der en mente at jeg var sjefete, veslevoksen og nerdete. Dette til sammen har nok gjort at mange fordømmer meg eller ikke orker å omgås meg. Jeg er veldig sjenert rundt folk jeg akkurat har møtt, så det er ikke før jeg blir godt kjent med dem at de merker disse "sidene" ved meg

[elwira]

Enig med deg om dyr, og er du så heldig at du har dyr i din umiddelbare nærhet er d godt å se at de viser ekte glede når du kommer etter å ha vært borte fra dem ei stund

Ja dyr er alltid glade i en uansett og de svikter deg aldri. Jeg hadde ikke klart meg uten mange dyr

[elwira]

Er det noen som vet om ett nettsted der jeg kan ta kontakt med andre med asperger og psykiske lidelser? Eller skrive med noen her på pm? Jeg er så ensom og alene og savner venner...

[Gjest Fersk Asperger]

http://www.nettavisen.no/m/?articleId=3421146

En gladhistorie om en ung mann med Asperger!

[Gjest Fersk Asperger]

Er det noen som vet om ett nettsted der jeg kan ta kontakt med andre med asperger og psykiske lidelser? Eller skrive med noen her på pm? Jeg er så ensom og alene og savner venner...

Jeg vet ikke. Men jeg vil gjerne være vennen din. Jeg må bare få opprettet en ordentelig profil først... :klemme:

[Gjest WendyClear]

Er det noen som vet om ett nettsted der jeg kan ta kontakt med andre med asperger og psykiske lidelser? Eller skrive med noen her på pm? Jeg er så ensom og alene og savner venner...

Wrongplanet er et nettsamfunn for folk på autismespekteret. Det er riktignok mest Amerikanere der. Du må gjerne sende meg en PM, jeg skulle gjerne blitt kjent med noen norske aspergere på nettet

[AnonymBruker]

Er det noen som vet om ett nettsted der jeg kan ta kontakt med andre med asperger og psykiske lidelser? Eller skrive med noen her på pm? Jeg er så ensom og alene og savner venner...

Autismesiden sitt forum

Anonym poster: 6e48e81771953b360891fd549c56f67f

[Gjest Fersk Asperger]

Men jeg lurer på om noen vet noe om arbeid og NAV hvis man har Asperger? Jeg kunne tenke meg å jobbe rundt 60 % fremover (har jobbet 100 % tidligere, det slet meg helt ut), men hvordan kan jeg få dekket opp de siste 40%? Kan man søke om en uføretrygd på de siste prosentene man ikke jobber?

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen på ADD og aspergers?

Selv har jeg diagnosen ADD, men de var litt usikker på det virket det som. Diagnosen står iallfall, men iblant har jeg lurt på om jeg kanskje heller ha aspregers? Eller begge deler?

Er 31 år, og er veldig forvirret over alt!

-Vilde.

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088

[Gjest Gjest]

Men jeg lurer på om noen vet noe om arbeid og NAV hvis man har Asperger? Jeg kunne tenke meg å jobbe rundt 60 % fremover (har jobbet 100 % tidligere, det slet meg helt ut), men hvordan kan jeg få dekket opp de siste 40%? Kan man søke om en uføretrygd på de siste prosentene man ikke jobber?

Blant de som har Asperger er det alt fra dem som ikke fungerer i arbeidslivet i det hele tatt, til de som jobber fullt og fungerer bra.

Du bør samordne deg med legen din, spesialister på området og NAV, og finne ut en stillingsprosent som passer best for deg, slik at du kan jobbe samtidig som du ikke må "gi alt" i den forstand at du blir så utslitt at du ikke fungerer etter arbeidstid. Alternativet er at du blir så sliten og utbrent at du ikke klarer å jobbe i det hele tatt.

Fin tråd du har laget!

[Gjest WendyClear]

Hva er forskjellen på ADD og aspergers?

Selv har jeg diagnosen ADD, men de var litt usikker på det virket det som. Diagnosen står iallfall, men iblant har jeg lurt på om jeg kanskje heller ha aspregers? Eller begge deler?

Er 31 år, og er veldig forvirret over alt!

-Vilde.

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088

Jeg har selv mange symptomer på oppmerksomhetssvikt, og er under utredning for å avdekke om jeg har ADD i tillegg eller om det bare kommer av Aspergers. Det er ikke uvanlig at folk har begge diagnoser.

ADD handler i og for seg bare om oppmerksomhetssvikt. Samme som ADHD, men uten hyperaktiviteten (men dette vet du jo kanskje siden du har det.) Aspergers derimot innebærer problematikk på det sosiale feltet, et behov for rutiner og spesielle interesser (pluss andre tillegssymptomer, men disse er ikke krav etter diagnosemanualer). Aspergers er et syndrom som går over flere områder på et vis.

Noen med ADD kan ha problemer i sosiale situasjoner, da det kreves oppmerksomhet. Folk med Aspergers kan også ha vanskelig i sosiale situasjoner, men hos Aspergers ligger problemet i at det tar lang tid å tolke alle signaler (noen klarer ikke å tolke signaler i det hele tatt). Her er det altså veldig små forskjeller, og siden en ikke bare kan ta en blodprøve når det kommer til psykiske lidelser kan det være vanskelig å skille disse når problematikken er identisk.

Mange med Aspergers har også "poor executive functioning" - eks. problemer med å sette igang med oppgaver, å se hva som trengs å bli gjort, å følge muntlige instruksjoner etc. Tidligere viste vi bare at dette var tegn på oppmerksomhetsvansker, men nyere forskning viser at dette også er et problem hos de med Aspergers.

Litt kronglete kanskje, men jeg prøver å få fram at mye problematikk er den samme hos ADD og Aspergers, men de kommer av forskjellige vansker (og mest sannsynlig forskjellig nevrologisk tilstand, men dette forskes det fortsatt på om stemmer).

Dersom du føler at du har mange problemer som går utenfor ADD diagnosen så er det jo ikke noe i veien for å be om ny utredning, men "behandlingen" for Aspergers og ADD er veldig lik.

[AnonymBruker]

Takk WendyClear!

Jeg fikk diagnosen ADD når jeg var 26, og det var fordi jeg er så utrolig sårbar og følsom. Jeg klarer ikke glemme ting som har skjedd, og sitter å maler på det.

Jeg sliter veldig med å sette grenser, og å si nei. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit og selvbilde, og har følt meg så lite verdt at jeg nesten utslettet meg selv. Jeg syns synd på alle som måtte være med meg, og som måtte spise det jeg hadde lagd, osv ...

Jeg ga alltid det beste til alle andre, og satte meg alltid sist. Jeg følte meg alltid lite verdt hele tiden.

Også fordi jeg sliter med sosial angst og depresjon.

Jeg sliter noe helt forferdelig sosialt, mye fordi jeg alltid har blitt sett rart på og blitt gjort narr av, eller ledd bak ryggen på meg.

Folk har rett og slett vært slemme mot meg, så jeg har utviklet sosial angst.

Ofte har folk sett rart på meg, og jeg har følt meg rarere og rarer for hvert år.

Jeg har også slitt med at jeg er så umoden. Mens jentene i tenårene sminket seg og ville være pene og ble interessert i gutter, satt jeg å gjemte meg i det lange håret mitt og følte meg stygg og fæl, og turte ikke se på gutter.

Når gutter og jenter skulle tøffe seg og være kule, og vise seg og å hevde seg på andre, ble jeg redd og trakk meg unna. Jeg skjønte ikke hvorfor de måtte oppføre seg slik. Selv hadde har jeg alltid vært veldig snill mot alle. Ville ikke såre noen eller hevde meg på noen. Skjønte ikke hvorfor folk måtte være så usikre. Hvorfor kunne de ikke bare være seg selv?

Satt bare stille og så ned i pulten gjennom hele ungdomsskolen og vgs.

Klarte aldri å prate med gutter, noe jeg fremdeles ikke gjør.

Fungerte ikke sammen med jenter, fordi de alltid pratet om ting som ikke interesserte meg da, som gutter og sånt.

Idag føler jeg meg bare så forferdelig stygg og lite verdt, at jeg duger ikke til annet enn å være fotvarmer eller fillerye på gulvet.

Jeg tenker også at jeg ikke er verdig noen gutt. Finner det rart at folk kan si at "neste gang jeg møter noen, så skal det bli bra"

Jeg tenkte ikke tanken en gang, fordi jeg mente at ingen gutter kunne bli interessert eller se meg. Og folk ville le om de så meg sammen med noen.

Jeg er veldig musikalsk - spiller flere intrumener, og jeg er veldig kunsterisk og kreativ. Elsker å tegne, og å lage ting, og å skrive.

Føler jeg er en veldig kreativ og musikalsk sjel. Der har jeg talenter og null problem med å fungere.

Liker ikke så godt mennesker, fordi de alltid blir så slemme mot meg. På hver eneste jobb jeg har hatt siden vgs, har jeg ikke fungert så bra. Jeg faller lett utenfor, fordi jeg ikke klarer de sosiale kodene.

Skolemessig hang jeg med, og gjorde det bra når jeg leste, om jeg ikke leste fikk jeg middels karakterer.

Jeg har selv lurt på om jeg kan ha aspergers, bortsett fra at jeg ikke helt forstår hva aspergers er.

Kanskje du klarer å lese det jeg har skrevet, og kan si hva du mener?

Kanskje jeg også har ADD og aspergers?

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088

[Gjest WendyClear]

Takk WendyClear!

...

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088

Nå blir kanskje dette litt sidespor fra tråden, men jeg svarer alikevel siden det kanskje er andre som lurer på det samme For å få korrekt svar på dette må du gå til en psykolog.

Ut ifra det du skriver ser jeg at du har et veldig dårlig selvbilde og en sterk sosial angst. Er du også inne i en depresjon nå? Gjør du noe for å komme deg ut av denne tankegangen? Muligens kan all denne tileggsproblematikken komme av depresjon og sosial angst, så det er viktig at du oppsøker en psykolog for å få orden på dette Muligens kan også en Aspergers ligge til grunn og være årsak til sosial angst og depresjon (dette er veldig vanlig).

[AnonymBruker]

Nå blir kanskje dette litt sidespor fra tråden, men jeg svarer alikevel siden det kanskje er andre som lurer på det samme For å få korrekt svar på dette må du gå til en psykolog.

Ut ifra det du skriver ser jeg at du har et veldig dårlig selvbilde og en sterk sosial angst. Er du også inne i en depresjon nå? Gjør du noe for å komme deg ut av denne tankegangen? Muligens kan all denne tileggsproblematikken komme av depresjon og sosial angst, så det er viktig at du oppsøker en psykolog for å få orden på dette Muligens kan også en Aspergers ligge til grunn og være årsak til sosial angst og depresjon (dette er veldig vanlig).

Jeg går til en psykiatrisk sykepleier nå, men har bare vært der 2 ganger nå. Skal dit igjen neste uke.

Jeg oppfatter henne som avvisende og som streng. Det liker jeg ikke, for da blir jeg så usikker og redd.

Jeg føler at jeg ikke klarer å si hva som feiler meg, siden jeg ikke forstår det helt selv.

Men jeg har iallfall problem med å fungere sosialt, ikke bare med tanke på sosial angst, men også på at jeg ikke fungerer i det hele tatt.

Om jeg hadde gått på skole, og jentene hadde begynt å le og tulle med guttene, ville jeg ikke klart å gjøre det samme. Jeg ville bare trukket meg unne.

Samme når det gjelder jobb - om jentene på jobben hadde spøkt og tullet med noen menn, så ville jeg følt det vanskelig og trukket meg unna.

Jeg klarer ikke være med på sånne flørte og tulleting, fordi jeg ikke forstår hvordan jeg skal oppføre meg eller prate, på en måte ... ?

Jeg opplever veldig ofte, når jeg er med andre i alle sosiale sammenhenger, at de er usikre på meg, blir sure og gretne mot meg, at de ikke forstår meg, og at de misforstår det jeg sier og tar på opp i værste mening.

Jeg er så vant med at folk oppfører seg sånn, at jeg ikke klarer å slippe noen innpå meg lenger. Jeg gruer meg til å være sosial, fordi det gjør vondt at andre er slemme mot meg.

Jeg kunne kanskje startet min egen tråd, så kunne vi diskutert det der, men jeg tenker at det er mange som tar nytte av å lese dette også

Anonym poster: f6ad98c0c9ef07d2585636d55d671088