Asperger Syndrom

[Gjest Gjest]

Du, ditt gode vesen. Jeg aner ikke hvordan jeg får til klemmesmileyer på tlf, men KLEM til deg! Jeg kjenner så godt igjen det du skriver med at det er slitsomt å bare være til. Jeg kan sove hele natten, men våkner dønn utslitt. Du må bare ta kontakt med fastlegen eller ppt-tjenesten, og KREV utredning. Protesterer de, så si at det er ditt liv, og dette vil du ha. Skulle det ikke være Asperger, så vet du ihvertfall dét! Det er som du sier: Man bare VET at det er noe... Kanskje du skal sette deg ned og skrive ned historien din? Alle tanker, følelser og opplevelser du har rundt dette. Så kan jo legen eller ppt lese det?

for å få til klemmer kan du skrive klem eller kos mellom to kolon

[Gjest Gjest]

Jeg tok direkte kontakt med ppt-tjenesten i min kommune, og startet utredningen der. De resultatene som kom frem på testene der indikerte sterkt at det kunne være Asperger, og jeg ble henvist videre via fastlegen til Habiliteringstjenesten. Nå vet jeg ikke hvordan dette fungerer fra kommune til kommune, men start med fastlege eller ppt.

Takk for svaret snille du :kos:

Grunnen til at jeg TROR at jeg har aspberger, er at jeg er rimelig klønete av meg, er reineste hovmesteren i edru tilstand Verre er d når jeg i perioder kan bombadere folk med telefoner og sms, til jeg av de som kjenner meg godt sier at alt er greit nå og at nå kan jeg godt slappe av med sms/tlfbruken.. Ellers har jeg empati i den forstand at jeg både ler og gråter med mine nære og kjære alt etter sinnsstemning.

Elsker som sagt håndarbeid, der får jeg til alt jeg vil, deriblant strikking og brodering + litt hekling! D er mitt "geni"felt.

[Gjest Gjest]

Takk for svaret snille du

Grunnen til at jeg TROR at jeg har aspberger, er at jeg er rimelig klønete av meg, er reineste hovmesteren i edru tilstand Verre er d når jeg i perioder kan bombadere folk med telefoner og sms, til jeg av de som kjenner meg godt sier at alt er greit nå og at nå kan jeg godt slappe av med sms/tlfbruken.. Ellers har jeg empati i den forstand at jeg både ler og gråter med mine nære og kjære alt etter sinnsstemning.

Elsker som sagt håndarbeid, der får jeg til alt jeg vil, deriblant strikking og brodering + litt hekling! D er mitt "geni"felt.

Kan forresten en med aspberger ha rett på støttekontakt?

[Gjest WendyClear]

Mange med Aspergers får innvilget støttekontakt ja

[Millimani]

Jepp....jeg har støttekontakt

[AnonymBruker]

jeg har det siste året tenkt en del på om at jeg kan ha diagnosen asbergers selv.

her er noen av mine merkligheter:

- ikke flink i fag på skolen, alltid dårlige karakterer

- spesielt dårlig med tall, jeg har hatt misstanke om dyskalkuli siden jeg gikk på ungdomsskolen.

- utrolig flink til å snappe opp ting på ting jeg interesserer meg for, jeg kan mer enn de fleste på ting jeg har lest om og interesserer meg for og blir ofte litt sånn "hvorfor vet ikke alle dette?"

- jeg føler meg utilpass i sosiale begivenheter, føler jeg må ta meg sammen for å virke normal, dette er noe jeg har gjort siden jeg kan huske!

- jeg hopper gjerne over og stokker om ord, blir klumsete og føler meg utrolig liten og rar når jeg er med folk som jeg har stor respekt for eller ikke kjenner så godt.

- veldig flink med IT og datating, jeg har satt meg inn i det meste

- som sagt setter jeg meg veldig inn i enkelte ting, også jobben min som jeg elsker, jeg kan mer enn kollegaene mine som har jobbet mye lengre enn meg og må ofte hjelpe de.

- sitter ofte i min egen verden på dataen og bare leser og leser og setter meg inn i ting i tiiiimesvis

- blir ofte usikker på enkelte personer når de fleiper, jeg vet ikke om de bare tuller eller om de mener det.

- jeg gråter aldri av at noen gråter, veldig lite påvirker meg følelsesmessig, men har enkelte ting som jeg har VELDIG svake punkter for som feks dyr, jeg blir veldig emosjonell om jeg ser dyr skader seg, men ikke mennesker, det synes jeg er utrolig rart!

Det jeg har markert er akkurat som meg selv. Jeg tviler på at jeg er Asperger, jeg er veldig introvert. Jeg tror det kan være mye overlapping her og at det ofte kan være samme karakteristikk

Anonym poster: 9d9d696dfbe62d4662dd14eb94a44eb3

[Gjest Gjest]

Mange med Aspergers får innvilget støttekontakt ja

Slik jeg er nå kunne jeg trengt en, kan jo ikke støtte meg til kun et par fortrolige resten av mitt liv..

[Gjest E.]

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har avlyst i siste liten, fordi jeg har blitt redd, eller jeg har blitt kjempesliten av å tenke på at jeg har en avtale. Tenkt på hva som dkal bli gjort, hva som skal bli sagt, hvordan er omgivelsene, osv osv... Vi tenker oss ihjel, vet du! Har du spurt henne om dette? Du må for guds skyld ikke høres anklagende ut, bare si at du synes det er trist om hun avlyser fordi hun blir redd? Kanskje dere kan avtale på forhånd hvor dere skal være, evt hvem som skal være der, slike ting. På meg er det veldig betryggende at mannen min sier til meg: 'Jeg vet at du er engstelig og frustrert, men jeg skal passe på deg.'

Det at hun ikke kontakter deg, kan være så enkelt som at hun kanskje tenker at så lenge hun tenker på deg så trenger hun faktisk ikke å kontakte deg. Igjen: Spør henne. Bare si at du gjerne vil forstå henne best mulig, og gi henne tid til å svare. Men spør ikke om mye på en gang, da kan hun føle seg pressa, stressa og går i forsvarsposisjon. Det er ikke lett for noen!

Jeg kunne bare ønsket at hun var så ærlig at hun sa det rett frem, heller enn å komme med disse unnskyldningene hun har for ikke å møte opp. Vi er i en startfase, og derfor er jeg noe tilbakeholden med å konfrontere henne for mye, har ikke lyst til å si at jeg gjennomskuer unnskyldningene. Vil at hun skal kunne ta det med ro, og ikke foretrekke å heller være alene enn å være med meg..

Dette forskjellige behovet for å ha kontakt er også noe jeg sliter med. Hun viser meg tydelig at hun er interessert, men det er nok som du sier at hun ikke har det samme behovet som meg for å være mye sammen. Det er noe av det tøffeste å akseptere, og får meg til å tenke at det kan bli frustrerende om vi flytter sammen.

Ble også litt forbauset over å se at noen skrev at Aspergere kunne foretrekke å feks. sove alene/ha separate soverom når de er i samboerforhold/ekteskap. Er dette noe dere som har Asperger kjenner dere igjen i?

[Gjest *Maja*]

Jeg kunne bare ønsket at hun var så ærlig at hun sa det rett frem, heller enn å komme med disse unnskyldningene hun har for ikke å møte opp. Vi er i en startfase, og derfor er jeg noe tilbakeholden med å konfrontere henne for mye, har ikke lyst til å si at jeg gjennomskuer unnskyldningene. Vil at hun skal kunne ta det med ro, og ikke foretrekke å heller være alene enn å være med meg..

Dette forskjellige behovet for å ha kontakt er også noe jeg sliter med. Hun viser meg tydelig at hun er interessert, men det er nok som du sier at hun ikke har det samme behovet som meg for å være mye sammen. Det er noe av det tøffeste å akseptere, og får meg til å tenke at det kan bli frustrerende om vi flytter sammen.

Ble også litt forbauset over å se at noen skrev at Aspergere kunne foretrekke å feks. sove alene/ha separate soverom når de er i samboerforhold/ekteskap. Er dette noe dere som har Asperger kjenner dere igjen i?

Min mann er så Aspberger som det går an å bli og han sliter med å sove UTEN meg. Helst skal jeg sovne inni armkroken hans. Tror nok det er like individuelt som med mennesker uten Aspberger.

[Chloe-]

Hvordan går man frem hvis man har et familiemedlem man mistenker har Asbergers? Vedkommende har det så vondt med seg selv, men jeg er steike redd for at det gjør vondt verre med en diagnosering... Kanskje det ville vært dråpen som fikk begeret til å renne over?

Som dere sier finnes det jo hverken behandling eller medisinering, kun terapi...

Gode råd mottas med takk!

[Millimani]

Slik jeg er nå kunne jeg trengt en, kan jo ikke støtte meg til kun et par fortrolige resten av mitt liv..

Tror det er kultur-kontoret som fikser det, om du ikke må via fastlegen eller noe

[Gjest Fersk Asperger]

Jeg kunne bare ønsket at hun var så ærlig at hun sa det rett frem, heller enn å komme med disse unnskyldningene hun har for ikke å møte opp. Vi er i en startfase, og derfor er jeg noe tilbakeholden med å konfrontere henne for mye, har ikke lyst til å si at jeg gjennomskuer unnskyldningene. Vil at hun skal kunne ta det med ro, og ikke foretrekke å heller være alene enn å være med meg..

Dette forskjellige behovet for å ha kontakt er også noe jeg sliter med. Hun viser meg tydelig at hun er interessert, men det er nok som du sier at hun ikke har det samme behovet som meg for å være mye sammen. Det er noe av det tøffeste å akseptere, og får meg til å tenke at det kan bli frustrerende om vi flytter sammen.

Ble også litt forbauset over å se at noen skrev at Aspergere kunne foretrekke å feks. sove alene/ha separate soverom når de er i samboerforhold/ekteskap. Er dette noe dere som har Asperger kjenner dere igjen i?

Dette høres nokså slitsomt ut. Det er så mye jeg ikke vet om Asperger ennå, jeg kan jo bare snakke for hvordan jeg selv fungerer. Du sier at dere fortsatt er i startfasen. Kan det være slik at hun fortsatt må venne seg til at hun er i et forhold? Kan det være at tanken på å flytte sammen med deg er litt 'skremmende' fordi det da vil bli nye rutiner og lignende?

Når det gjelder soverom: Jeg sliter med å sove alene. Så et menneske eller dyr ved siden av meg er beroligende. Men ikke snorkelyder. Det er terror. Eller når overmadrassen blir snudd. Det er også ille.

[Lilac]

Min bestevenninne har aspergers og hun er en sykt herlig person!

Veldig smart og snill og har utrolig mye å by på når man blir ordentlig kjent med henne.

Desverre så ser mange på henne som en raring og dømmer henne litt fort fordi hun ikke er helt som alle andre folk....

[Gjest Gjest]

Min bestevenninne har aspergers og hun er en sykt herlig person!

Veldig smart og snill og har utrolig mye å by på når man blir ordentlig kjent med henne.

Desverre så ser mange på henne som en raring og dømmer henne litt fort fordi hun ikke er helt som alle andre folk....

Hva er det ved oppførselen hennes som gjør at andre dømmer henne?

[Lilac]

Hva er det ved oppførselen hennes som gjør at andre dømmer henne?

Føler ikke jeg kan svare på dette uten å være frekk mot henne.

[Gjest Fersk Asperger]

Føler ikke jeg kan svare på dette uten å være frekk mot henne.

Men kjære deg, du må ikke føle deg frekk selv om du forteller oss om oppførselen hennes. Du forteller jo bare fakta, og dette er vel ting hun ikke gjør med vilje? Hvis noen hadde fortalt om min oppførsel og ting jeg gjør fordi jeg har Asperger ville jeg ikke sett på det som frekt.

[Gjest Fersk Asperger]

Føler ikke jeg kan svare på dette uten å være frekk mot henne.

Men kjære deg, du må ikke føle deg frekk selv om du forteller oss om oppførselen hennes. Du forteller jo bare fakta, og dette er vel ting hun ikke gjør med vilje? Hvis noen hadde fortalt om min oppførsel og ting jeg gjør fordi jeg har Asperger ville jeg ikke sett på det som frekt.

[Gjest Fersk Asperger]

Føler ikke jeg kan svare på dette uten å være frekk mot henne.

Men kjære deg, du må ikke føle deg frekk selv om du forteller oss om oppførselen hennes. Du forteller jo bare fakta, og dette er vel ting hun ikke gjør med vilje? Hvis noen hadde fortalt om min oppførsel og ting jeg gjør fordi jeg har Asperger ville jeg ikke sett på det som frekt.

[Gjest WendyClear]

Hvordan går man frem hvis man har et familiemedlem man mistenker har Asbergers? Vedkommende har det så vondt med seg selv, men jeg er steike redd for at det gjør vondt verre med en diagnosering... Kanskje det ville vært dråpen som fikk begeret til å renne over?

Som dere sier finnes det jo hverken behandling eller medisinering, kun terapi...

Gode råd mottas med takk!

Jeg ville latt være å fortelle personen at han/hun har Aspergers når personen ikke har kunnskap om det. Det kan jo som du sier gjøre vondt verre. Dessuten kan ikke du være sikker på om det stemmer at han/hun har Aspergers heller.

Du sier at personen har det vondt med seg selv? Er personen deprimert? Sosial angst? Tvangstanker? I så fall er det jo god grunn til at personen trenger å oppsøke profesjonelle. En psykolog vil da kunne avdekke om personen har Aspergers. Det finnes behandling for depresjoner, angst eller tvangstanker som kommer som tilleggsproblematikk ved Aspergers.

Jeg vet ikke hvor godt du kjenner personen, og om denne personen er fortrolig med å snakke om følelser med deg. Dersom dere er på et stadium der personen har fortalt om sine vansker vil jeg tro det går greit at du foreslår at han/hun oppsøker psykolog. Og for all del; ha et fokus på at ikke bare "gærninger" går til psykolog. Jeg vet desverre ikke hva som er den beste måten å ta dette opp på, der må du nok spørre en NT (neurotypical).

[Celtic Heart]

Legger denne under mine innlegg.

Det er interessant å finne ut hvordan voksne mennesker med diagnosen fungerer. Jeg har en sønn med diagnosen ad/hd og asperger syndrom.

Jeg fikk tidlig mistanke om at ting ikke var helt som de skulle med ham, allerede rundt 1-årsalderen. Jeg kunne ikke sette fingeren på noe som helst konkret før han var 2.

Han fikk ad/hd diagnosen da han var 4. De tingene som jeg før kalte autistiske trekk ble tydligere etter at vi medisinerte for ad/hd. Han fikk as diagnosen da han var 9.

Hans kjennetegn er:

Han er ekstremt bokstavelig.

Leser ikke kroppsspråk, ansiktsuttrykk eller stemninger.

Har ikke begrep om tid.

I store forsamlinger trekker han seg inn i sin egen boble.

Han er enormt detaljorientert.

God langtidsminne, men null kortidsminne.

Han er pedantisk til 1000.

Må gjøre ting i en hvis rekkefølge.

Veldig avhengig av rutiner.

Blir utrygg ved forandringer, da trekker han seg inn i seg selv.

Han MÅ fiple med noe hele tiden (hyperaktiviteten)

Han har en særinteresse han er ekstremt opphengt i.

Har ikke humor.

Dårlig motorikk, er litt keitete.

Veldig direkte og ærlig.

Han er jo i stand til å forklare mer og mer hvordan han føler og tenker, og da blir det litt lettere.

Vi syntes hverdagen ble mye lettere etter å ha fått diagnosene, fordi ting endelig kunne forklares. Nå visste vi hva det var og hvordan vi skulle/ikke skulle forholde oss til det.