Asperger Syndrom

[Gjest Yellow Taxi]

(eks: så empatisk at det er slitsomt og trenger ikke så mye rutiner så lenge jeg er i mitt eget hjem)

Er det medisiner eller behandliger som kan gjøre livet enklere?

Anonym poster: 0b8deb5a77b3dce3015b10b8b52247fc

Mange Aspergere som opplever en overdreven sympati, og å føle seg komfortabel i eget hjem er heller ikke i nærheten av et godt mot-argument for diagnose.

I forhold til medisiner og behandlinger så er det korte svaret nei. Det litt lenger svaret innbærer at det finnes terapi, med hovedaklig fokus og lære deg og legge opp hverdagen slik at du trives best etc, men at det er en nevrologisk forskjells-tilstand og at du alltid kommer til å ha det. Også noen som går på angstdempende eller anti-deppresiva, men dette er jo mer på grunn av følgetilstander enn Asperger i seg selv. Fordelen med diagnose er at du har rett på tilrettelegging om du er en eller annen plass i utdanningsystemet. Også høyere utdanning. Og at du blir bedre kjent med deg selv, potensielt.

[AnonymBruker]

Mange Aspergere som opplever en overdreven sympati, og å føle seg komfortabel i eget hjem er heller ikke i nærheten av et godt mot-argument for diagnose.

I forhold til medisiner og behandlinger så er det korte svaret nei. Det litt lenger svaret innbærer at det finnes terapi, med hovedaklig fokus og lære deg og legge opp hverdagen slik at du trives best etc, men at det er en nevrologisk forskjells-tilstand og at du alltid kommer til å ha det. Også noen som går på angstdempende eller anti-deppresiva, men dette er jo mer på grunn av følgetilstander enn Asperger i seg selv. Fordelen med diagnose er at du har rett på tilrettelegging om du er en eller annen plass i utdanningsystemet. Også høyere utdanning. Og at du blir bedre kjent med deg selv, potensielt.

Ok, tusen takk for svar!

Anonym poster: 0b8deb5a77b3dce3015b10b8b52247fc

[AnonymBruker]

Fordelen med diagnose er at du har rett på tilrettelegging om du er en eller annen plass i utdanningsystemet. Også høyere utdanning. Og at du blir bedre kjent med deg selv, potensielt.

Min sønn på 27 er til utredning for Asperger syndrom. Han bor hjemme og har vært ut og inn av skole i "alle" år, og holder fremeles på med studiekompetanse på videregående mellom år 1 og 2. (fagene går litt på tvers)

Har du noe idè om hvordan det å få en asperger diagnose vil påvirke hans rettigheter i forhold til det offentlige?

Anonym poster: 6ffd054adbd0f9b1364c74000951f4d2

[Gjest Mildrid]

Her kan jeg nok bidra

Er gift med en mann med Asperger på 4. året(vært sammen i snart 6 år).

Det er en del ting en må venne seg til med. Som at de ser verden på en svart/hvitt måte, at de er ekstremt opptatt av fakta(en liten vik fra fakta og de henger seg helt opp i det), alle avgjørelser tar veldig lang tid(å planlegge ferie med Asperger gjør at en trenger en ekstra ferie etter selve planleggingen, da det blir stresset av at rutinene deres skal blir brutt, men når han først er på ferien er alt OK)

De skjønner ikke ironi og de har en tendens til å le når en snakker om alvorlige ting eller når en person som er nær dem snakker om ting som gjør dem lei seg, fordi de går inn i en selvforvarsmekanisme(bare så det er sagt; de ler ikke av deg, men fordi de sliter med å vite at noen har det vondt, så hjernen gjør at de kan le av det istedenfor fordi det innerst inne gjør så vondt at den de er glad i har det vondt).

De er ofte klossete(snubler i sine egne bein, river ned glass etc) men ekstremt flinke på det de har interesse for. (Kan som sagt snuble i egne bein på gata, men kan være verdens flinkeste danser).

De sliter ofte i sosiale sammenhenger, men dette kan trenes opp. Mannen min var veldig islolert da han traff meg(hadde ingen venner) Etter vi ble sammen oppfordret jeg ham til mer sosale settings og i dag har han masse venner og liker seg godt ute blandt folk.

De er veldig glad i å lære og lese. Han kan sitte i timesvis med bøker og han kan utrolig mye histore og det han ikke kan det MÅ han finne ut av. Om jeg lurer på noe og han ikke vet svaret så blir han besatt av å finne det ut med en gang. Han suger til seg informasjon som en svamp.

Å krangle med Asperger er en utfordring. De tar til ting seg på en helt annen måte en "vanlige" mennesker. Om de føler seg angrepet så går de rett i forsvar og de henger seg helt opp. Det er som om det er hakk i en plate. Om du derimot setter deg ned og prater på em fornuftig måte så er de veldig villig til å prate om problemene. Men hva du enn gjør; ikke kom med usaklige beskyldninger fordi de tar det ekstremt personlig.

De liker ikke å bli kommandert, så om du vil at noe skal bli gjort så er det lurt å spørre på en hyggelig måte. Om du sier"Ta oppvasken" så skjer det kanskje om en uke. Om du spør: "Kunne du være snill og ta oppvasken?" så blir det gjort, men de har en tendens til å ikke like å gjøre sånne husting på sparket. Sier de; gi meg 10 minutter, så gi dem 10 minutter(de trenger tid til å innstille seg på at det skal gjøre en oppgave)

Kan være lurt å avtale på forhånd om dere f.eks skal vaske leiligheten sammen. Avtal en dag noen dager på forhånd ellers har de en tendens til å bli stresset.

Aspebergere trenger MYE søvn. Minst 7-8 timer, helst 10. Om ikke så blir de sløve og grinete.

Å være sammen med Asperger kan være litt utfordrende, men når du først vet hva Aspberger er og du klarer å forholde deg til rarietene med det, så er det verdens beste menneker. De er utrolig trofaste og aldri har en mann vist med så mye kjærlighet hvor mye han elsker meg og viser hvor mye han setter pris på meg. Han er villig til å flytte fjell for meg; det er absolutt ingenting han ikke ville gjort for meg.

Men glem alt som har med ryddighet å gjøre. HAHA! Aspebergere er rotekopper(men i deres hode har rotet deres et system).

Haha, du beskriver meg. Mulig jeg burde ta en tur til legen

[Gjest Fersk Asberger]

Kognitiv terapi eller meditasjon kan være veldig nyttig. Da slipper du å bruke masse energi på tankene, og kan føle mer trygghet selv i situasjoner hvor du ikke vet helt hvordan du skal oppføre deg.

Anonym poster: 89c8cf768949933f5af3604c1fa985a4

Jeg prøver å få til en viss form for tanketømming hver kveld. Enten med kryssord, sudoku eller lignende. Ulempen er at hvis jeg ikke klarer å gjøre det ferdig så MÅ jeg få gjort det ferdig for å greie å slappe av... Noe sier meg at jeg må prøve noe annet snart.

[Gjest Fersk Asperger]

Hei kjære deg TS. Takk for at du har startet denne tråden . Den traff meg midt i ansiktet.

Jeg er en kvinne på 36 som går til utredning selv for tiden. Akkurat som deg, har jeg også alltid følt at det er noe med meg, at jeg ikke er som alle andre. Og jo eldre jeg har blitt, desto sterkere har den følelsen blitt. Jeg har hele tiden hatt mistanke om ADD, men etter å ha lest om forskjellige typer diagnoser, har jeg i stedet begynt å lure på om jeg kan ha Asperger. (Hadde knapt hørt om det før jeg begynte å gå mer bevisst inn for å sjekke andre muligheter.) For NOE er det. Jeg har lest gjennom innleggene dine her, og det er akkurat som å lese om meg selv (bortsett fra det med å undervise i stedet for læreren).

Jeg føler at det er så utrolig mye som ikke stemmer, og det er rett og slett forferdelig slitsomt å være meg. Ikke det at jeg har så mye å gjøre (jeg går på AAP), men bare det å være til krever mye krefter. Inni hodet er det som om det er en motor som bare går og går... Ikke rart jeg aldri greier å slappe helt av. Får heller ikke sove uten å ta piller.

Nok en gang takk til deg, TS, som startet denne tråden! Jeg håper vi klarer å holde liv i den lenge. Jeg kommer til å følge spent med her fremover .

Anonym poster: 7e92c2c4d93fb2506b06133871f4d113

Du, ditt gode vesen. Jeg aner ikke hvordan jeg får til klemmesmileyer på tlf, men KLEM til deg! Jeg kjenner så godt igjen det du skriver med at det er slitsomt å bare være til. Jeg kan sove hele natten, men våkner dønn utslitt. Du må bare ta kontakt med fastlegen eller ppt-tjenesten, og KREV utredning. Protesterer de, så si at det er ditt liv, og dette vil du ha. Skulle det ikke være Asperger, så vet du ihvertfall dét! Det er som du sier: Man bare VET at det er noe... Kanskje du skal sette deg ned og skrive ned historien din? Alle tanker, følelser og opplevelser du har rundt dette. Så kan jo legen eller ppt lese det?

[Gjest Fersk Asperger]

Du, ditt gode vesen. Jeg aner ikke hvordan jeg får til klemmesmileyer på tlf, men KLEM til deg! Jeg kjenner så godt igjen det du skriver med at det er slitsomt å bare være til. Jeg kan sove hele natten, men våkner dønn utslitt. Du må bare ta kontakt med fastlegen eller ppt-tjenesten, og KREV utredning. Protesterer de, så si at det er ditt liv, og dette vil du ha. Skulle det ikke være Asperger, så vet du ihvertfall dét! Det er som du sier: Man bare VET at det er noe... Kanskje du skal sette deg ned og skrive ned historien din? Alle tanker, følelser og opplevelser du har rundt dette. Så kan jo legen eller ppt lese det?

Ser nå at du er til utredning allerede. Jeg vil gjerne få vite hvordan det går med deg!

[Gjest Fersk Asperger]

Spørsmålet er: Hvordan går jeg fram for å bli utreda? Jeg spør både deg som skrev innlegget og TS.

Jeg tok direkte kontakt med ppt-tjenesten i min kommune, og startet utredningen der. De resultatene som kom frem på testene der indikerte sterkt at det kunne være Asperger, og jeg ble henvist videre via fastlegen til Habiliteringstjenesten. Nå vet jeg ikke hvordan dette fungerer fra kommune til kommune, men start med fastlege eller ppt.

[Gjest Fersk Asperger]

Meg igjen, kvinne på 36. Kom bare på en ting: hva skjer når man har fått diagnosen? Må man bare godta det og gjøre det beste ut av det? (Tung "løsning" i så fall...) Finnes det medikamenter man kan ta som gjør det bedre?

Anonym poster: 7e92c2c4d93fb2506b06133871f4d113

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har gått på Efexor i lang tid før jeg fikk diagnosen, og det har hjulpet endel. For min del føler jeg jo at jeg har noe konkret å slå tilbake med når spørsmålene og kritikken kommer. 'Jeg har Asperger, beklager at jeg glemmer å smile hele døgnet'. Uff nei, det skal jo ikke brukes som en unnskyldning for dårlig oppførsel, men etter så mange år med kritikk, beskyldninger og spekuleringer, uten å kunne ta igjen eller forsvare seg... Man blir sliten. Og lei. Og ikke rent så lite hevnlysten...

Men jeg tenker som så... Jeg har fått nye ark. (En hel blokk, faktisk). Jeg har fått nye fargestifter. (Jæv... mange av dem også!). Nå kan jeg finne meg en deltidsjobb der arbeidsgiver VET at jeg er Asperger. Jeg kan si til folk at grunnen til at jeg ringer en gang i halvåret er ikke fordi jeg ikke liker dem, jeg har bare ikke behov for å ringe folk hele tiden, jeg savner ikke folk hele tiden selv om jeg er glad i dem.

Jeg kan lage en bruksanvisning og dele ut, kanskje? 'Gratulerer, du er venn med en Asperger. Her er brukermanualen!'

[Gjest Gjest]

Kjempebra tråd!

Finner mer informasjon her enn ved nitidig leting på nettet forøvrig.

[Gjest Fersk Asperger]

jeg har det siste året tenkt en del på om at jeg kan ha diagnosen asbergers selv.

her er noen av mine merkligheter:

- ikke flink i fag på skolen, alltid dårlige karakterer

- spesielt dårlig med tall, jeg har hatt misstanke om dyskalkuli siden jeg gikk på ungdomsskolen.

- utrolig flink til å snappe opp ting på ting jeg interesserer meg for, jeg kan mer enn de fleste på ting jeg har lest om og interesserer meg for og blir ofte litt sånn "hvorfor vet ikke alle dette?"

- jeg føler meg utilpass i sosiale begivenheter, føler jeg må ta meg sammen for å virke normal, dette er noe jeg har gjort siden jeg kan huske!

- jeg hopper gjerne over og stokker om ord, blir klumsete og føler meg utrolig liten og rar når jeg er med folk som jeg har stor respekt for eller ikke kjenner så godt.

- veldig flink med IT og datating, jeg har satt meg inn i det meste

- som sagt setter jeg meg veldig inn i enkelte ting, også jobben min som jeg elsker, jeg kan mer enn kollegaene mine som har jobbet mye lengre enn meg og må ofte hjelpe de.

- sitter ofte i min egen verden på dataen og bare leser og leser og setter meg inn i ting i tiiiimesvis

- blir ofte usikker på enkelte personer når de fleiper, jeg vet ikke om de bare tuller eller om de mener det.

- jeg gråter aldri av at noen gråter, veldig lite påvirker meg følelsesmessig, men har enkelte ting som jeg har VELDIG svake punkter for som feks dyr, jeg blir veldig emosjonell om jeg ser dyr skader seg, men ikke mennesker, det synes jeg er utrolig rart!

hva tenker dere om disse tingene?

jeg vet at ALLE har mange kjennetegn på asbergerssymptomer, det er normalt, men jeg lurer på om jeg har flere kjennetegn enn de fleste..

jeg sliter ikke i hverdagen da jeg er en veldig åpen og sosial person og trenger ikke noe hjelp, men det hadde jo vært spennende å sett hva en proffesjonell ville sagt om mine symptomer...

hvordan får man sjekket dette?hva gjør de for og teste deg og gi deg diagnose?

Seriøst, vil du være bestevennen min? Dette var nesten som å lese om meg selv. Jeg har vært god faglig bortsett fra matte og mye i naturfag, og muntlige prøver var terror... I gym var jeg håpløs. Jeg sliter litt motorisk! Jeg ser for meg hvordan jeg skal hoppe over bukken, men det stokker seg i gjennomføringen. Jeg slår meg nesten hver eneste dag, jeg. Går på vegger har jeg gjort, og...

Dette med følelser for dyr og barn er også helt ekstremt. Jeg har alltid lurt på om jeg kunne være litt ond, siden jeg ikke ble påvirket av grusomme handliger i verden. Da 9/11 skjedde, var det ikke det at tusenvis av mennesker som gjorde meg opprørt. Det var det at noen kunne stjele mange fly i et land som USA som sjokkerte meg. Men jeg begynner å gråte når jeg hører om mishandling og drap på dyr og barn, det kan slå meg helt ut. Jeg forstår at folk blir lei seg for ting, men jeg klarer ikke å føle det!

[Gjest Fersk Asperger]

Min bror har AS og fikk diagnosen for 3 år siden da han var 30. Dette løste opp så mye for ham. Han fikk diagnosen via en spesialist som var tilknyttet NAV. Etter mange år med en evig kamp med NAV om hjelp til arbeidstrening etc så åpnet mange dører seg så fort diagnosen var på plass. Nå jobber han og er et mye lykkligere menneske. Han får også ufattelig mye skryt for jobben da han gjør den svært bra, som andre skriver her så går han 110% inn i sitt arbeide.

Han har en relativ mild utgave av AS. De som ikke vet at han har det tenker ikke over at det er noe spesielt med ham dersom de ikke går dypt inn i samtaleemnet som intrs han eller motsatt, da blir han helt stille og folk tror han er sjenert.

Hans særpreg er:

Må ha faste rutiner, blir det endring må det snakkes om og løses i fellesskap med for eks meg og da er det helt greit så lenge andre kan være med å finne løsning sammen med ham.

Han har mange intrs som kunst, historie, antikviteter, dyr, Disney og gårdsbruk,- disse tingene kan han ekstremt mye om. Leser han bok om en av evnene som han finner intrs kan han sitere den til meg etterpå helt korrekt.

Ting han ikke har intr for, for eks mat, har han null peiling. Kan sikkert fortelle han 100 ganger hvordan man lager grøt uten at han får det til med mindre han skrivet det ned i minste detalj på sin måte og prøver selv.

Han forstår ikke alltid ironi eller spøk og tar ting bokstavlig fra folk han ikke kjenner så godt. Men han har selv evnen til å være ironisk og har god humor.

Han er svært hygenisk og missliker folk som ikke er det.

Han ble heldigvis ikke mobbet på skolen, men de som innimellom kunne si stygge ting til ham, sånn som unger gjør innimellom, har han virkelig lagt for hat, og forstår ikke helt at det er sånn barn kan gjøre, så de personene liker han ikke den dag i dag.

Han har stor empati for alle han kjenner og er glad i, for alle dyr og dersom han ser/vet om noen som har det vondt som ikke kan for det selv. For eks alkoholikere synes han er tragisk og trist, men de kan jo for det selv sier han, og så er det ikke noe mer enn det.

Han blir sliten etter han har vært sosial og trenger hvile og tid for seg selv.

Han har ikke mange venner, men de han har er svært nære og han deler alt med oss. Han har heller ikke vanskligheter med å dele følelseslivet sitt til sine nærmeste.

Han kan mye om diagnosen sin og evner å ha forstålse for at han kan gå for langt i for eks en diskusjon i noe som intrs ham. Da sier han at han ikke greier å se andre synspunkter enn sine egne pga han har AS men respekterer de andres synspunkter for det, vi får bytte evne for jeg kommer ikke til å rikke meg på dette sier han da.

Er nok flere ting og men disse som er mest utprega hos ham. Og ja, han er svært ærlig. Han greier ikke å lyve om ting. Det kunne være fustrerende når vi var små og jeg fortalte hemmligheter som for eks foreldrene våre ikke skulle vite. Ble det generel snakk rundt evnet med dem sa han det alltid.. Hehe:)

Hans store sorg i livet er at han har vanskelig for å møte en evnt partner. Det er vel det han ønsker mest, men han er dessverre av den opofattning at han er for komplisert i rutiner, intrs etc at ingen fortjener å bli kjærste med en som er så firkanta innenfor sine ting pleier han å si. Det synes jeg er trist for han er så snill og god, så prøver å si det til ham, men på det området har han ingen selvtillitt..

Jeg og broren min har alltid vært bestevenner og han er den fineste og beste vennen jeg har. Vi kan snakke om alt og hans særheter som følge av AS synes jeg bare er sjarmerende.

Tror også andre som han møter og blir kjent med fort "faller" for han og det tror jeg har mye med det at han fort forteller at han har diagnosen og ber om forståelse dersom han skulle falle ut litt eller missoppfatte noe.

Så mitt tips er å ikke være redd for å fortelle folk at du har det:)

Masse lykke til i livet, håper det går bra for deg og at du ser på diagnosen som noe positivt og ikke negativt:)

Tusen takk for gode ord! Han høres ut som et utrolig snilt og godt menneske! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver om ham. Blant annet blir jeg fortsatt frustrert nÅr jeg skal koke ris, jeg glemmer det jo for hver gang. Nileser på pakka, og måler opp annenhver gang med ris og vann!

[Gjest Gjest]

Dette med følelser for dyr og barn er også helt ekstremt. Jeg har alltid lurt på om jeg kunne være litt ond, siden jeg ikke ble påvirket av grusomme handliger i verden. Da 9/11 skjedde, var det ikke det at tusenvis av mennesker som gjorde meg opprørt. Det var det at noen kunne stjele mange fly i et land som USA som sjokkerte meg. Men jeg begynner å gråte når jeg hører om mishandling og drap på dyr og barn, det kan slå meg helt ut. Jeg forstår at folk blir lei seg for ting, men jeg klarer ikke å føle det!

Hvordan fungerer følelseslivet ditt når det gjelder forelskelse og kjærlighet? Får du så sterke følelser for noen at du kjenner du ikke kan leve livet uten den personen, eller har du det fint alene og et forhold er mest for trygghet og sex?

[Gjest Fersk Asperger]

Akkurat den sårbarheten gjør meg litt usikker, fordi hun ser så "normal" ut og oppfører seg helt vanlig, men jeg vet at hun ofte anstrenger seg. Jeg kjenner igjen mye av det du forteller her.

Noe jeg også finner vanskelig, er at hun kan si til meg at vi treffes om x antall dager/timer, og så avlyser hun plutselig minutter før, med en besynderlig unnskyldning, som jeg ikke klarer å ta helt seriøst. Jeg kan høre fra felles bekjente at hun har hatt en rolig dag, kun vært på trening m.m., men så sier hun til meg at hun ikke har noe overskudd til å treffe meg. Jeg stoler ikke på alt hun sier.. Jeg vet at hun liker meg, og jeg føler ofte at hun snakker meg etter munnen, sier ting hun tenker jeg gjerne vil høre. Hun trenger mye tid for seg selv, er veldig uavhengig. Det kan gå lenge (i hvert fall for meg som er så interessert i henne..) uten at hun tar kontakt, noe som er utrolig frustrerende.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har avlyst i siste liten, fordi jeg har blitt redd, eller jeg har blitt kjempesliten av å tenke på at jeg har en avtale. Tenkt på hva som dkal bli gjort, hva som skal bli sagt, hvordan er omgivelsene, osv osv... Vi tenker oss ihjel, vet du! Har du spurt henne om dette? Du må for guds skyld ikke høres anklagende ut, bare si at du synes det er trist om hun avlyser fordi hun blir redd? Kanskje dere kan avtale på forhånd hvor dere skal være, evt hvem som skal være der, slike ting. På meg er det veldig betryggende at mannen min sier til meg: 'Jeg vet at du er engstelig og frustrert, men jeg skal passe på deg.'

Det at hun ikke kontakter deg, kan være så enkelt som at hun kanskje tenker at så lenge hun tenker på deg så trenger hun faktisk ikke å kontakte deg. Igjen: Spør henne. Bare si at du gjerne vil forstå henne best mulig, og gi henne tid til å svare. Men spør ikke om mye på en gang, da kan hun føle seg pressa, stressa og går i forsvarsposisjon. Det er ikke lett for noen!

[Noteknekk]

Viktig å huske på at det finnes ulike grader av Aspberger. Og at folk med aspberger har like forskjellige personligheter som alle andre folk.

Og ikke minst forskjellige andre autistiske tilstander enn asbergers, både i sterkere og mildere autistisk grad. Man kan for eksempel ha det som kalles høyfunksjonell autisme, som er noe mildere enn aspergers men har mye likhetstrekk. Så til noen av dere som har skrevet her tidligere og føler dere kan ha aspergers (da spesielt de av dere som føler dere ikke helt fyller "kravene") så kan det jo hende at det ikke er aspergers men likevel innenfor autismespekteret . Autisme er så komplekst, spekteret er stort, og det er ingen trekk som går igjen hos absolutt alle, men mange typiske .

[Gjest Fersk Asperger]

Hvordan fungerer følelseslivet ditt når det gjelder forelskelse og kjærlighet? Får du så sterke følelser for noen at du kjenner du ikke kan leve livet uten den personen, eller har du det fint alene og et forhold er mest for trygghet og sex?

Jeg kan, ovenfor enkelte, føle en sterk form for kjærlighet. Jeg trenger mye tid for meg selv, men kan heller ikke leve alene. Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull mann som tar med seg barna på tur av og til så jeg får puste. Den sex-delen klarer jeg ikke å snakke om. Det er pinlig!

[Gjest WendyClear]

Og ikke minst forskjellige andre autistiske tilstander enn asbergers, både i sterkere og mildere autistisk grad. Man kan for eksempel ha det som kalles høyfunksjonell autisme, som er noe mildere enn aspergers men har mye likhetstrekk. Så til noen av dere som har skrevet her tidligere og føler dere kan ha aspergers (da spesielt de av dere som føler dere ikke helt fyller "kravene") så kan det jo hende at det ikke er aspergers men likevel innenfor autismespekteret . Autisme er så komplekst, spekteret er stort, og det er ingen trekk som går igjen hos absolutt alle, men mange typiske .

Høytfungerende autisme og Aspergers er så og si det samme, men noen klinikere velger å bruke termen høytfungerende autisme framfor Aspergers. To presoner med samme symptomer kan altså ha to forskjellige "diagnoser". Dette kan komme av at Aspergers ikke vil være en diagnose i den nye utgaven av den amerikanske diagnosemanualen (DSM V), I denne manualen vil det komme tydeligere fram at Aspergers er en del av autsimespekteret.

[Gjest Yellow Taxi]

Og ikke minst forskjellige andre autistiske tilstander enn asbergers, både i sterkere og mildere autistisk grad. Man kan for eksempel ha det som kalles høyfunksjonell autisme, som er noe mildere enn aspergers men har mye likhetstrekk.

Nei.

[Noteknekk]

Tja, jeg vet ikke helt. Jeg har en bror som har diagnose høyfunksjonell autisme og selv om det er likhetstrekk med det som beskrives her ser jeg også veldig mye som er ulikt - i den forstand at han sliter i mindre grad med ting som beskrives av folk her med aspergers. Vanskelig å si, og som du sier så er det vel gjerne noe de lærde strides med også. Jeg er ingen ekspert, jeg kan bare uttale meg på grunnlag av hvordan jeg kjenner broren min, den utredningen han har fått, og det jeg har lest og blitt fortalt gjennom f.eks søskenkurs.

[Gjest WendyClear]

Tja, jeg vet ikke helt. Jeg har en bror som har diagnose høyfunksjonell autisme og selv om det er likhetstrekk med det som beskrives her ser jeg også veldig mye som er ulikt - i den forstand at han sliter i mindre grad med ting som beskrives av folk her med aspergers. Vanskelig å si, og som du sier så er det vel gjerne noe de lærde strides med også. Jeg er ingen ekspert, jeg kan bare uttale meg på grunnlag av hvordan jeg kjenner broren min, den utredningen han har fått, og det jeg har lest og blitt fortalt gjennom f.eks søskenkurs.

Mulig han er veldig høytfungerende, men Aspergers og høytfungerende autisme går om hverandre. Aspergers er en diagnose helt i enden av spekteret, og har derfor fått sitt eget navn da det ble oppdaget at autsime hadde forskjellige grader. Høytfungerende autisme vil være nærmere klassisk autisme, men i og med at den kognitive utviklingen ikke er forsinket så kaller man personen høytfungerende. Det kunne altså like så godt se ut som Aspergers. En kan altså si at Aspergers er mildere enn høytfungerende autisme.

Temple Grandin er en kjent kvinne med høytfungerende autisme, jeg vil si at hun er noe "hardere rammet" enn det jeg er. Hun begynte ikke å snakke før hun var 4 år, og ble diagnostisert med autisme da. Idag har hun en dr.grad.

Endret 16. juni 2012 av WendyClear