Asperger Syndrom

[iskaffe]

Viktig å huske på at det finnes ulike grader av Aspberger. Og at folk med aspberger har like forskjellige personligheter som alle andre folk.

[^me^]

Det er vanskelig å si om du har Aspergers eller ikke, i og med at man også må se tilbake i barndommen. Mange av trekkene du beskriver er ikke veldig uvanlige, men jeg ser jo at du har en tendens til å bli veldig opphengt i ting. Forøvrig nevner du ikke noe om rutiner, dette er veldig sentralt ved Aspergers syndrom. Er det bare slik at du hopper over og stokker om ting når du måter mennesker du ser opp til? Dette tror jeg er vanlig. Men dersom du har problemer i sosiale situasjoner også med mennesker du ikke ser opp til så kan det være et tegn på Aspergers, eller eventuelt sjenanse..

ang rutiner: jeg er ikke et rutinemenneske, heller et skippertaksmenneske

[Gjest _La Femme]

ang rutiner: jeg er ikke et rutinemenneske, heller et skippertaksmenneske

Nå skal jeg ikke uttale meg helt og holdent om en person jeg ikke kjenner, men.. jeg tror ikke du har Aspergers. Alle har noen symptomer som ligner eller er symptomer på psykiske lidelser uten at man faktisk har den psykiske lidelsen. Jeg har ett eller to symptomer på Aspergers, men jeg har ikke diagnosen for det.

[AnonymBruker]

Asperger syndrom

Oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger (1906–80).

Kjennetegnes ved alvorlige og vedvarende problemer med å omgås andre, utvikling av spesielle interesser og hobbyer, og klossethet i bevegelser uten at det foreligger språkproblemer. Forekommer hyppigst blant gutter. Årsaken er ukjent.

Personer med Aspergers syndrom kan ha én eller flere av følgende funksjonsvansker:

Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende.

Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger.

Spesielle og begrensede interesser. · Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner. Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk. Nedsatte motoriske evner.

Min sønn på 26 er nylig diagnosert med Apsperger syndrom og innehar alle nettopp nevnte fuksjonsvansker. Det som var interessant under rettsaken mot Breivik, da Ulrik Malt var inne; nestoren i norsk psykiati, gjennomgikk 2-3 forskjellige diagnoser, og sa at Asperger syndrom er genetisk. Det gav et nytt perspektiv.

Anonym poster: 6ffd054adbd0f9b1364c74000951f4d2

[Gjest Gjest]

Hei kjære deg TS. Takk for at du har startet denne tråden . Den traff meg midt i ansiktet.

Jeg er en kvinne på 36 som går til utredning selv for tiden. Akkurat som deg, har jeg også alltid følt at det er noe med meg, at jeg ikke er som alle andre. Og jo eldre jeg har blitt, desto sterkere har den følelsen blitt. Jeg har hele tiden hatt mistanke om ADD, men etter å ha lest om forskjellige typer diagnoser, har jeg i stedet begynt å lure på om jeg kan ha Asperger. (Hadde knapt hørt om det før jeg begynte å gå mer bevisst inn for å sjekke andre muligheter.) For NOE er det. Jeg har lest gjennom innleggene dine her, og det er akkurat som å lese om meg selv (bortsett fra det med å undervise i stedet for læreren).

Jeg føler at det er så utrolig mye som ikke stemmer, og det er rett og slett forferdelig slitsomt å være meg. Ikke det at jeg har så mye å gjøre (jeg går på AAP), men bare det å være til krever mye krefter. Inni hodet er det som om det er en motor som bare går og går... Ikke rart jeg aldri greier å slappe helt av. Får heller ikke sove uten å ta piller.

Nok en gang takk til deg, TS, som startet denne tråden! Jeg håper vi klarer å holde liv i den lenge. Jeg kommer til å følge spent med her fremover .

Anonym poster: 7e92c2c4d93fb2506b06133871f4d113

Du som svarte her hørtes akkurat ut som meg!! Jeg lurer på om jeg har Aspberger jeg også!

I januar 2005 bled konstatert at jeg har fødselskade av psykriatrisk fagpersonell, men h*n nevnte ingen spesiell diagnose. D førte til et liv i trygd.

Er teoretisk flink, og helt amøbe i praktiske ting, bortsett fra EN ting: HÅNDARBEID! Er til og med så heldig at jeg har fått strikkeoppdrag pga dette, AKKURAT d har gitt meg en ring av selvtillit

Spørsmålet er: Hvordan går jeg fram for å bli utreda? Jeg spør både deg som skrev innlegget og TS.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en gutt med aspergers. Her en noen ting jeg har lagt merke til med han:

- Han er vanvittig interessert i historie, og kan utrolig mye om det, langt over gjennomsnittet interessert. Har også andre små uvanlige felt han har enorm kunnskap om.

- Han er veldig smart, og er utrolig flink til å konsentrere seg om ting som interesserer ham. De fleste andre studenter jeg kjenner blir distrahert av pc, tv, venner og lignende, men han her kan sitte i ti timer og bare lese og lære.

- Han er dårlig på øyekontakt. Enten unngår han det, eller så stirrer han intenst. Det er noe unaturlig over det, ingen mellomting.

- Mangler litt empati. Dette har han sagt selv, også. Merker det når jeg eller noen andre i gjengen har dårlige dager eller noe trist har skjedd. Han bare tuller med det og det virker ikke helt som han forstår hvorfor vi er lei oss. Dette er noe som har gjort at jeg har mindre kontakt med han.

- Drar spøker for langt, klarer ikke helt å tolke situasjoner.

- Han har fortalt at han alltid har følt seg annerledes. Når han var liten likte han ikke å leke med andre barn, han ville bare sitte alene og drive på med ting som interesserte ham.

- Klønete sosialt og spesielt med det motsatte kjønn...

Anonym poster: 2d3ac4d83dc8f839ac35cfa249348029

[Millimani]

Jeg har selv Asperger, fikk diagnosen 17 år gammel. Jeg er veldig avhengig av faste rutiner, stabilitet og forutsigbarhet. Når ting sklir ut av sitt vante gjenge så blir det vanskelig. Sommerferien er et eksempel. Den normale hverdagen forandres totalt, og jeg må tenke nytt.

Jeg trenger mye tid for meg selv, og hater om folk prøver å "tvinge meg" til å være sosial.

Jeg kan reagere på lyder. Støvsuger, tørketrommel, miksmaster, hårføner..."gjentagende" lyder som plystring, "ssssccchhh", osv

Jeg har veldig god hukommelse, husker mye jeg ikke trenger å huske. Var skoleflink, men spesielt på barneskolen.

Jeg må gjøre ting i "riktig" rekkefølge. Kan vel komme med tusen eksempler...

Jeg må gjøre en ting ferdig før jeg begynner på noe nytt

Jeg har vansker med å se andre personer inn i øynene, spesielt personer jeg ikke ser så ofte eller ikke kjenner. Men jeg kan "bygge meg opp" i løpet av en samtale, fra å ikke klare å se personen i øynene i det hele tatt, - til å klare det helt uten problemer.

Mange med AS kan også være brutalt ærlige, og de kan oppfatte ting veldig bokstavelig, men jeg er ikke en av den sorten.

Det kan være f.eks. at en med AS kan si til en annen at vedkommende er tykk, har dårlig ånde, eller pen bh. Alt dette kan også være "sant", men en med AS vil ikke nødvendigvis skjønne at visse ting sier man ikke.

Hvis f.eks. du spør en med AS om han/hun kan ta ut av oppvaskmaskina, kan det spørsmålet besvares med bare "ja". Hvis du derimot spør "Kan du ta ut av oppvaskmaskina NÅ?" så får spørsmålet en helt annen betydning

Endret 15. juni 2012 av Millimani

[Gjest Fersk Asperger]

Jeg vil bare si at jeg er helt satt ut av responsen her. Det varmer så å få klemmer og støtte, jeg er glad for at vi kan dele erfaringer! Jeg skal skrive mer (forhåpentligvis i morgen), men nå må jeg sove. God natt!

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare si at jeg er helt satt ut av responsen her. Det varmer så å få klemmer og støtte, jeg er glad for at vi kan dele erfaringer! Jeg skal skrive mer (forhåpentligvis i morgen), men nå må jeg sove. God natt!

Bare hyggelig, men da må du ikke glemme å svare på d jeg spurte om i et tidligere innlegg.. Nemlig d om hvordan man går frem for å finne ut OM man har d! Jeg mistenker nemlig at jeg har d selv etter mange vonde år..

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare si at jeg er helt satt ut av responsen her. Det varmer så å få klemmer og støtte, jeg er glad for at vi kan dele erfaringer! Jeg skal skrive mer (forhåpentligvis i morgen), men nå må jeg sove. God natt!

God natt og sov godt forresten

[Glorya82]

Min bror har AS og fikk diagnosen for 3 år siden da han var 30. Dette løste opp så mye for ham. Han fikk diagnosen via en spesialist som var tilknyttet NAV. Etter mange år med en evig kamp med NAV om hjelp til arbeidstrening etc så åpnet mange dører seg så fort diagnosen var på plass. Nå jobber han og er et mye lykkligere menneske. Han får også ufattelig mye skryt for jobben da han gjør den svært bra, som andre skriver her så går han 110% inn i sitt arbeide.

Han har en relativ mild utgave av AS. De som ikke vet at han har det tenker ikke over at det er noe spesielt med ham dersom de ikke går dypt inn i samtaleemnet som intrs han eller motsatt, da blir han helt stille og folk tror han er sjenert.

Hans særpreg er:

Må ha faste rutiner, blir det endring må det snakkes om og løses i fellesskap med for eks meg og da er det helt greit så lenge andre kan være med å finne løsning sammen med ham.

Han har mange intrs som kunst, historie, antikviteter, dyr, Disney og gårdsbruk,- disse tingene kan han ekstremt mye om. Leser han bok om en av evnene som han finner intrs kan han sitere den til meg etterpå helt korrekt.

Ting han ikke har intr for, for eks mat, har han null peiling. Kan sikkert fortelle han 100 ganger hvordan man lager grøt uten at han får det til med mindre han skrivet det ned i minste detalj på sin måte og prøver selv.

Han forstår ikke alltid ironi eller spøk og tar ting bokstavlig fra folk han ikke kjenner så godt. Men han har selv evnen til å være ironisk og har god humor.

Han er svært hygenisk

[Glorya82]

Min bror har AS og fikk diagnosen for 3 år siden da han var 30. Dette løste opp så mye for ham. Han fikk diagnosen via en spesialist som var tilknyttet NAV. Etter mange år med en evig kamp med NAV om hjelp til arbeidstrening etc så åpnet mange dører seg så fort diagnosen var på plass. Nå jobber han og er et mye lykkligere menneske. Han får også ufattelig mye skryt for jobben da han gjør den svært bra, som andre skriver her så går han 110% inn i sitt arbeide.

Han har en relativ mild utgave av AS. De som ikke vet at han har det tenker ikke over at det er noe spesielt med ham dersom de ikke går dypt inn i samtaleemnet som intrs han eller motsatt, da blir han helt stille og folk tror han er sjenert.

Hans særpreg er:

Må ha faste rutiner, blir det endring må det snakkes om og løses i fellesskap med for eks meg og da er det helt greit så lenge andre kan være med å finne løsning sammen med ham.

Han har mange intrs som kunst, historie, antikviteter, dyr, Disney og gårdsbruk,- disse tingene kan han ekstremt mye om. Leser han bok om en av evnene som han finner intrs kan han sitere den til meg etterpå helt korrekt.

Ting han ikke har intr for, for eks mat, har han null peiling. Kan sikkert fortelle han 100 ganger hvordan man lager grøt uten at han får det til med mindre han skrivet det ned i minste detalj på sin måte og prøver selv.

Han forstår ikke alltid ironi eller spøk og tar ting bokstavlig fra folk han ikke kjenner så godt. Men han har selv evnen til å være ironisk og har god humor.

Han er svært hygenisk og missliker folk som ikke er det.

Han ble heldigvis ikke mobbet på skolen, men de som innimellom kunne si stygge ting til ham, sånn som unger gjør innimellom, har han virkelig lagt for hat, og forstår ikke helt at det er sånn barn kan gjøre, så de personene liker han ikke den dag i dag.

Han har stor empati for alle han kjenner og er glad i, for alle dyr og dersom han ser/vet om noen som har det vondt som ikke kan for det selv. For eks alkoholikere synes han er tragisk og trist, men de kan jo for det selv sier han, og så er det ikke noe mer enn det.

Han blir sliten etter han har vært sosial og trenger hvile og tid for seg selv.

Han har ikke mange venner, men de han har er svært nære og han deler alt med oss. Han har heller ikke vanskligheter med å dele følelseslivet sitt til sine nærmeste.

Han kan mye om diagnosen sin og evner å ha forstålse for at han kan gå for langt i for eks en diskusjon i noe som intrs ham. Da sier han at han ikke greier å se andre synspunkter enn sine egne pga han har AS men respekterer de andres synspunkter for det, vi får bytte evne for jeg kommer ikke til å rikke meg på dette sier han da.

Er nok flere ting og men disse som er mest utprega hos ham. Og ja, han er svært ærlig. Han greier ikke å lyve om ting. Det kunne være fustrerende når vi var små og jeg fortalte hemmligheter som for eks foreldrene våre ikke skulle vite. Ble det generel snakk rundt evnet med dem sa han det alltid.. Hehe:)

Hans store sorg i livet er at han har vanskelig for å møte en evnt partner. Det er vel det han ønsker mest, men han er dessverre av den opofattning at han er for komplisert i rutiner, intrs etc at ingen fortjener å bli kjærste med en som er så firkanta innenfor sine ting pleier han å si. Det synes jeg er trist for han er så snill og god, så prøver å si det til ham, men på det området har han ingen selvtillitt..

Jeg og broren min har alltid vært bestevenner og han er den fineste og beste vennen jeg har. Vi kan snakke om alt og hans særheter som følge av AS synes jeg bare er sjarmerende.

Tror også andre som han møter og blir kjent med fort "faller" for han og det tror jeg har mye med det at han fort forteller at han har diagnosen og ber om forståelse dersom han skulle falle ut litt eller missoppfatte noe.

Så mitt tips er å ikke være redd for å fortelle folk at du har det:)

Masse lykke til i livet, håper det går bra for deg og at du ser på diagnosen som noe positivt og ikke negativt:)

[Glorya82]

Sorry for dobbeltpost..

[AnonymBruker]

Dere som er utredet / diagnosert, er asperger syndrom genetisk?

En av psykiaterene i rettsaken mot Breivik sa at asperger syndrom er genetisk. Det har jeg ikke hørt før. Non som vet?

Anonym poster: 6ffd054adbd0f9b1364c74000951f4d2

[Gjest *Maja*]

Her kan jeg nok bidra

Er gift med en mann med Asperger på 4. året(vært sammen i snart 6 år).

Det er en del ting en må venne seg til med. Som at de ser verden på en svart/hvitt måte, at de er ekstremt opptatt av fakta(en liten vik fra fakta og de henger seg helt opp i det), alle avgjørelser tar veldig lang tid(å planlegge ferie med Asperger gjør at en trenger en ekstra ferie etter selve planleggingen, da det blir stresset av at rutinene deres skal blir brutt, men når han først er på ferien er alt OK)

De skjønner ikke ironi og de har en tendens til å le når en snakker om alvorlige ting eller når en person som er nær dem snakker om ting som gjør dem lei seg, fordi de går inn i en selvforvarsmekanisme(bare så det er sagt; de ler ikke av deg, men fordi de sliter med å vite at noen har det vondt, så hjernen gjør at de kan le av det istedenfor fordi det innerst inne gjør så vondt at den de er glad i har det vondt).

De er ofte klossete(snubler i sine egne bein, river ned glass etc) men ekstremt flinke på det de har interesse for. (Kan som sagt snuble i egne bein på gata, men kan være verdens flinkeste danser).

De sliter ofte i sosiale sammenhenger, men dette kan trenes opp. Mannen min var veldig islolert da han traff meg(hadde ingen venner) Etter vi ble sammen oppfordret jeg ham til mer sosale settings og i dag har han masse venner og liker seg godt ute blandt folk.

De er veldig glad i å lære og lese. Han kan sitte i timesvis med bøker og han kan utrolig mye histore og det han ikke kan det MÅ han finne ut av. Om jeg lurer på noe og han ikke vet svaret så blir han besatt av å finne det ut med en gang. Han suger til seg informasjon som en svamp.

Å krangle med Asperger er en utfordring. De tar til ting seg på en helt annen måte en "vanlige" mennesker. Om de føler seg angrepet så går de rett i forsvar og de henger seg helt opp. Det er som om det er hakk i en plate. Om du derimot setter deg ned og prater på em fornuftig måte så er de veldig villig til å prate om problemene. Men hva du enn gjør; ikke kom med usaklige beskyldninger fordi de tar det ekstremt personlig.

De liker ikke å bli kommandert, så om du vil at noe skal bli gjort så er det lurt å spørre på en hyggelig måte. Om du sier"Ta oppvasken" så skjer det kanskje om en uke. Om du spør: "Kunne du være snill og ta oppvasken?" så blir det gjort, men de har en tendens til å ikke like å gjøre sånne husting på sparket. Sier de; gi meg 10 minutter, så gi dem 10 minutter(de trenger tid til å innstille seg på at det skal gjøre en oppgave)

Kan være lurt å avtale på forhånd om dere f.eks skal vaske leiligheten sammen. Avtal en dag noen dager på forhånd ellers har de en tendens til å bli stresset.

Aspebergere trenger MYE søvn. Minst 7-8 timer, helst 10. Om ikke så blir de sløve og grinete.

Å være sammen med Asperger kan være litt utfordrende, men når du først vet hva Aspberger er og du klarer å forholde deg til rarietene med det, så er det verdens beste menneker. De er utrolig trofaste og aldri har en mann vist med så mye kjærlighet hvor mye han elsker meg og viser hvor mye han setter pris på meg. Han er villig til å flytte fjell for meg; det er absolutt ingenting han ikke ville gjort for meg.

Men glem alt som har med ryddighet å gjøre. HAHA! Aspebergere er rotekopper(men i deres hode har rotet deres et system).

Endret 16. juni 2012 av *Maja*

[Gjest _La Femme]

Dere som er utredet / diagnosert, er asperger syndrom genetisk?

En av psykiaterene i rettsaken mot Breivik sa at asperger syndrom er genetisk. Det har jeg ikke hørt før. Non som vet?

Anonym poster: 6ffd054adbd0f9b1364c74000951f4d2

Ja, det kan være genetisk.

[Gjest *Maja*]

Dere som er utredet / diagnosert, er asperger syndrom genetisk?

En av psykiaterene i rettsaken mot Breivik sa at asperger syndrom er genetisk. Det har jeg ikke hørt før. Non som vet?

Anonym poster: 6ffd054adbd0f9b1364c74000951f4d2

Ja, faren til mannen min har det også.

[Gjest Yellow Taxi]

Anbefaler wrongplanet.net. Hilsen Asperger gift med Asperger

[AnonymBruker]

Hvordan kan en diagnose hjelpe i hverdagen?

Jeg får fra tid til annen spørsmål om jeg har aspergers, da oftest fra de med en med diagnosen i nær familie. Jeg inndrømmer glatt at jeg har mange symtomer, og de symtomene jeg har er svært sterke, men det er og så 2-3 av de vanlige tingene som mangler(eks: så empatisk at det er slitsomt og trenger ikke så mye rutiner så lenge jeg er i mitt eget hjem)

Siden jeg så ofte får høre dette kunne jeg tenkt meg og bli utredet, men kun om jeg kan "få noe godt" ut av det.

Når jeg fikk ADD-diagnosen fikk jeg jo et nytt liv av, siden jeg fant medisiner med svært god effekt, men sosialangstdiagnosen har liksom ikke hjulpet meg mer enn at leger og nav har bedre forståelse og en enkel forklaring og bås å plassere meg i(som forsåvidt gjør til enklere da).

Er det medisiner eller behandliger som kan gjøre livet enklere?

Anonym poster: 0b8deb5a77b3dce3015b10b8b52247fc

[Gjest E.]

Jeg er også veldig i sårbar i forhold andre mennesker. Det er så vanskelig å forstå når de fleiper, om de mener noe annet enn det de sier, jeg engster meg for å si noe dumt, gjøre noe dumt... Det blir veldig mye tanker rundt dette, jeg bruker mye energi på å 'være sammen med mennesker', hvis du forstår hva jeg mener? Jeg tror det beste du kan gjøre er å snakke med henne, og fortelle henne at det du sier er det du virkelig mener.

Jeg blir ofte veldig sliten av denne tankevirksomheten. Det krever så enormt mye å opptre 'normalt' i sosiale settinger, så det å la en Asperger få hvile ut har jeg forstått er viktig. Jeg har i alle år fått høre at jeg er lat og giddalaus, men jeg har jo aldri fått hvilt nok... Er ikke så greit å forklare hvorfor man er så sliten når man tilsynelatende ikke har gjort noe mer enn de andre...

Akkurat den sårbarheten gjør meg litt usikker, fordi hun ser så "normal" ut og oppfører seg helt vanlig, men jeg vet at hun ofte anstrenger seg. Jeg kjenner igjen mye av det du forteller her.

Noe jeg også finner vanskelig, er at hun kan si til meg at vi treffes om x antall dager/timer, og så avlyser hun plutselig minutter før, med en besynderlig unnskyldning, som jeg ikke klarer å ta helt seriøst. Jeg kan høre fra felles bekjente at hun har hatt en rolig dag, kun vært på trening m.m., men så sier hun til meg at hun ikke har noe overskudd til å treffe meg. Jeg stoler ikke på alt hun sier.. Jeg vet at hun liker meg, og jeg føler ofte at hun snakker meg etter munnen, sier ting hun tenker jeg gjerne vil høre. Hun trenger mye tid for seg selv, er veldig uavhengig. Det kan gå lenge (i hvert fall for meg som er så interessert i henne..) uten at hun tar kontakt, noe som er utrolig frustrerende.