Den voksne fikk gave, mens barnet fikk et brunt papir med blad på..

[AnonymBruker]

Ja, jeg er barnet. Et barn som ble skuffa, men det er vel lov?

Jeg gikk på barneskolen. Ble 10 år det året.

Jeg skulle slutte 1 mnd før skoleslutt, fordi familien min skulle flytte.

Husker at alle barna i klassen min med foreldre, og lærerene, var tilstede. Det var kaffe, kake, boller og brus.

Jeg husker veldig godt da klasseforstanderen vår begynte å prate med EI som skulle slutte, og la ut i det vide og det breie om denne personen.

Jeg trodde hun mente meg, og jeg ble glad for gode ord.

Jeg så hun holdt på en gave, og trodde det var til meg.

Plutselig sier hun et annet navn, og det er en voksen dame hun prater om som skal slutte eller flytte(husker ikke helt).

Hun får gaven og alle klapper. Jeg kjenner det gjør vondt inni meg, men jeg smiler og klapper.

Men så sier hun noen få ord til meg, og jeg tenker at nå er det min tur.

Klasseforstanderen tar frem et stort brunt papir som det er limt brunt løv, og klassen har skrevet noe på det.

DET fikk jeg ...

Jeg gikk frem, og smilte og sa takk, men det var det styggeste jeg hadde sett. Vanskelig å holde tårene tilbake, men jeg klarte det.

Så, der satt den voksne med en fin gave, men jeg, snart 10 år, satt med et stort brunt papir ...

Jeg får vondt inni meg når jeg tenker på episoden fortsatt. Jeg følte jeg ikke ble satt pris på, og at ingen brydde seg.

Hadde det skadet å gjort seg litt flid?

Anonym poster: cdcf894886c5a345e8c925607fa3c0ed

[Gjest ¤ Pikekyss ¤]

Get over it. De tenkte vel at del ville være en fin gave og minne fra klassen med et bilde med hilsner fra klassen da.

[AnonymBruker]

det er ikke vanlig å gi gaver når en i klassen slutter.

Anonym poster: 8272e05f11ede6988513e924fe8b28b6

[AnonymBruker]

Get over it. De tenkte vel at del ville være en fin gave og minne fra klassen med et bilde med hilsner fra klassen da.

Ja, det skjønner jeg, men det var bare et tykt brunt ark med vissent, tørket og brunt løv på ... husker ikke hva som var skrevet, men det var skrevet med svart...

Jeg hadde vel heller sett for meg noe mer fargerikt?

Anonym poster: cdcf894886c5a345e8c925607fa3c0ed

[Tabris]

Jeg klarer ikke helt å se at dette er noe du tenker over enda.

[AnonymBruker]

det er ikke vanlig å gi gaver når en i klassen slutter.

Anonym poster: 8272e05f11ede6988513e924fe8b28b6

Ja, jeg skjønner at man heller pleier å lage noe fint, men dette var ikke noe fint ...

Anonym poster: cdcf894886c5a345e8c925607fa3c0ed

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke helt å se at dette er noe du tenker over enda.

Altså, jeg tenker ikke på det hver dag og går til psykolog pga dette,

men når jeg kommer på denne hendelsen, sånn som nå, gjør det veldig vondt.

Føler jeg ble veldig skuffet og at det er veldig sårt.

Anonym poster: cdcf894886c5a345e8c925607fa3c0ed

[Gjest Frk.Franzen]

Ja, jeg skjønner at man heller pleier å lage noe fint, men dette var ikke noe fint ...

Anonym poster: cdcf894886c5a345e8c925607fa3c0ed

Jeg har byttet barneskole to ganger (altså gått på tre forskjellige) og har aldri fått noen "gave".Har aldri tenkt over det heller. Syns at du isteden for å klage på det du fikk være glad for at du i det hele tatt fikk noe og for at klassen tenkte såpass på deg at de ordnet det der og skrev hilsninger. Syns det er utrolig av deg at du henger deg opp i slikt. Hvor gammel er du nå egentlig?

[Arlea]

Ja, det er helt greit.

Den voksne fikk sikkert gave sponset av at de andre voksne på skolen, dvs. kollegene hadde gått sammen og spleiset. Veldig mange arbeidsplasser har en "gavekasse" hvor de kaster en sum i en pott for å spleise på gaver til hverandre ved bursdager ect. Helt legitimt.

Læreren din kan derimot ikke kreve penger av elevene på samme måte for å spleise. Det er absolutt ikke vanlig å få en gave ut over noe symbolsk som klassen for eksempel har laget sammen hvis man bytter barneskole.

[Gjest Frk.Franzen]

Altså, jeg tenker ikke på det hver dag og går til psykolog pga dette,

men når jeg kommer på denne hendelsen, sånn som nå, gjør det veldig vondt.

Føler jeg ble veldig skuffet og at det er veldig sårt.

Anonym poster: cdcf894886c5a345e8c925607fa3c0ed

Enten så er du utrolig nærtaken eller så må det ligge noe mer bak det. Ettersom du fremdeles syns at en sånn bagatell er sårt trenger du kanskje noen å snakke med likevel.

[AnonymBruker]

Jeg har byttet barneskole to ganger (altså gått på tre forskjellige) og har aldri fått noen "gave".Har aldri tenkt over det heller. Syns at du isteden for å klage på det du fikk være glad for at du i det hele tatt fikk noe og for at klassen tenkte såpass på deg at de ordnet det der og skrev hilsninger. Syns det er utrolig av deg at du henger deg opp i slikt. Hvor gammel er du nå egentlig?

Nå er jeg 30, men jeg kunne ikke la være å tenke på dette idag. Det gjorde utrolig vondt da jeg tenkte på det, og det føltes ut som om det skjedde igår.

Jeg tror mye har med å gjøre at jeg fikk så store forventninger til å få en gave, da klasseforstanderen pratet så varmt om den personen som jeg trodde var meg, mens hun holdt gaven.

Jeg var 100% sikker på at det var meg...

Anonym poster: cdcf894886c5a345e8c925607fa3c0ed

[Vera Vinge]

Jeg kan godt skjønne at man føler seg både ganske dum og skuffet når man er helt sikker på at de fine ordene var til en selv. Og at hele opplevelsen handler om å føle seg verdsatt.

Så kan man lure på om en person som går gjennom livet (før og/eller etter hendelsen) uten for mye motgang ville kjent smerten ved dette så sterkt fortsatt. Kanskje er dette bare ett eksempel på mange skuffelser, manglende følelse av å bli satt pris på eller annet?

[Bachata]

Det eneste jeg ser kunne vært gjort annerledes sånn jeg ser det, er at de voksne hadde separert avskjeden for barna og for kollegaen.

Det ER vanlig å gi en kollega som slutter en gave, det er IKKE vanlig å kjøpe en gave til etthvert barn som bytter skole. Men kanskje de burde tatt avslutningen for kollegaen med bare de voksne og ikke barna, og tatt en egen liten avslutning for barnet.

at du ikke synes gaven du fikk fra dine andre 10 år gamle medelever var fin, det er jo egentlig bare dårlig gjort. DU mener de burde gjort mer for deg, DU mener de burde brukt farger... det er en GAVE. Det er overhode ikke alle som bytter skole som får noe som helst av sine medelever. De tenkte på deg, laget en gave til deg, og du sitter fremdeles å sutrer over det?

Grow up og innse at barnet ikke forsto hvordan verden fungerer. Idag er du kanskje blitt voksen? og burde ha lært forskjellen.

[Gjest Glenfarclas]

Problemet er jo egentlig ikke gaven, men at den som snakket skulle gjøre det så "spennende" ved å vente med navnet på den hun snakket om. Jeg synes generelt det er en uting at man liksom skal spare navnet i sånne taler, og her ble det jo kjempetrist siden det var to som skulle slutte.

[Gjest Violetta]

Jeg husker en gang en av elevene hadde med seg en hel pose med appelsiner. Alle i klassen fikk, unntatt meg. Den gangen tok jeg det som om alle hatet meg. Sannheten var at jeg gjorde så lite av meg at det var derfor jeg ble uteglemt. Ingen onde tanker bak altså.

Jeg husker følelsen fremdeles, men ser det hele i nytt lys som voksen.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke kan ha hatt mange bekymringer i livet hvis dette er noe som fortsatt plager deg

Anonym poster: ce6da8dcae21c0963fd4da8f041d671e

[Gjest _Blomsten_]

Jeg klarer ikke helt å se at dette er noe du tenker over enda.

Noen opplevelser i barneårene gjør så stort inntrykk at de rett og slett fester og er med ut i voksenlivet. Jeg husker et par episoder fra barnehagen hvor alle som skulle begynne på førskolen skulle opp på en liksom scene de hadde i barnehagen og synge en sang. Navnet på alle i min aldersgruppe ble lest opp når vi skulle opp på scenen og synge, men barnehagetanta glemte navnet mitt, ikke bare en gang, men minst to ganger ut i fra hva jeg husker. Jeg var liten av vekst og sjenert så de glemte vel at jeg var like gammel som de andre, og jeg var av den sjenerte typen som ikke turte å si i fra, husker at jeg ble helt på gråten.

[Lilla-dings]

Hadde du forventet å få en gave da du skulle slutte? Dette er jo igrunn ikke vanlig praksis. Hvor tenkte du lærerne skulle hente pengene fra? Ta av klassens oppsparte penger, kanskje?

[Gjest ¤ Pikekyss ¤]

Men kan ikke se for meg at læreren som snakket så varmt om det TS trudde var henne snakket så generellt at det like gjerne kunne vært myntet på et barn som en voksen.

Var det egentlig gaven du mislikte eller flauheten over å ta så feil?

[AnonymBruker]

Men kan ikke se for meg at læreren som snakket så varmt om det TS trudde var henne snakket så generellt at det like gjerne kunne vært myntet på et barn som en voksen.

Var det egentlig gaven du mislikte eller flauheten over å ta så feil?

Jøss, klarer du ikke lese hva TS skriver da? Hun/ham var ti år gammel og trodde gaven var til henne/ham og at læreren snakket til henne/ham og så var det noen andre som fikk gaven og oppmerksomheten. En inpakket gave. Og så når barnet på ti år får komme frem og skal få oppmerksomhet så får barnet et papir med løv og en hilsen på.

Jøsses jeg klarer ihvertfal fatte at en slik opplevelse var sår for TS, og det vil så klart ikke si at dette er noe TS går å tenker på i ett sett, men at DET KOM TIL HENNE I DAG. Som hun skriver. Så slutt å være så frekke.

Jeg vil ihvertfall gi en liten klem til TS, og så vi at det var teit av læreren å overrekke en den "fineste gaven" til den voksne, og en lapp til barnet. Teit gjort av læreren som kunne ivhertfall ha laget noe finere! Jeg har en mer kreativitet i lilletåa mi enn det der!

Anonym poster: ee6eed32acf46ceabf6a0e015e7997c6